tirsdag 22. februar 2011

Monster-vinterferie

Inspirert av noen ultravenner som hadde en monsteruke tidligere i vinter, blir det (som vanlig) en treningsuke litt over snittet nå som jeg har ferie. Her kommer det daglige oppdateringer på min egen "monsteruke" som blir gjennomført helt uten plan - og stikk i strid med kompisers råd om å ta noen fridager etter helgas fadese i Trysil Skimaraton:


               Garmin Connect
   
Dato  Sted            Økt  Aktivitet         Type      Int  Km    t.min  HF-snitt

19.02  Østby            1     Ski-klassisk    Oppv         1    2        0.10
19.02  Østby            1     Løp                 Oppv        1    2        0.10
19.02  Østby            1     Ski-klassisk     Konk        3  42        2.29     HF 140

20.02  Sjusjøen        1     Ski-fri teknikk  Lkj-r        1   20       1.15     HF 118
20.02  Sjusjøen        2     Løp                  Lkj-r        1     5       0.30     HF 112

21.02  Sjusjøen        1     Ski-fri teknikk  Lkj-r        1    20      1.25     HF120
21.02  Sjusjøen        2     Ski-klassisk      Oppv       1     5       0.24     HF 124
21.02  Sjusjøen        2     Ski-klassisk      Int-l         3     5       0.18     HF 140
21.02  Sjusjøen        2     Ski-klassisk      Nedtrapp 2     4       0.17     HF 130

22.02  Sjusjøen        1     Ski-klassisk      Lkj-r        1   31       2.20     HF 125
22.02  Sjusjøen        2     Løp                  Lkj-r        1     5       0.30     HF 110

23.02  Sjusjøen        1     Ski-klassisk      Oppv       1     5       0.20     HF 117
23.02  Sjusjøen        1     Ski-klassisk      Int-l         3     6       0.32     HF 140
23.02. Sjusjøen        1     Ski-klassisk      Nedtrapp 1     1       0.50     HF 120
23.02  Sjusjøen        2     Ski-fri teknikk  Teknikk    1    5       0.30    
23.02  Sjusjøen        3     Ski-fri teknikk   Lkj-m        2   12      0.52     HF 126
 
24.02  Sjusjøen        1     Løp                   Lkj-r        1   16       1.45
24.02  Sjusjøen        2    Ski-klassisk        Lkj-r        1   22       1.45    HF 123

25.02  Sjusjøen        1     Ski-fri teknikk    Lkj-r        1   20       1.23    HF 124
25.02  Elverum         2     Løp                   Lk-r         2     3       0.20

26.02  Elverum         1     Ski-klassisk       Lkj-m       3   10      1.00    HF 140
26.02  Budor            1     Ski-klassisk       Lkj-r        1   32      2.30    HF 118  

27.02  Elverum         1     Ski-fri teknikk   Lkj-r         1   23      1.30     HF 120             
   
Sum 9 dager:       16                                                  296     23.05
  

Melsjøsætra

 
 Gjestbuåsen
 
Sjusjøkrysset
 
Elgåsen

På topp og bunn i Trysil Skimaraton

Resultatlista i Trysil Skimaraton ble "helt feil"! Nei, det var ikke arrangørene som rotet med tidtakinga, men jeg som rotet med formen. Det som kunne blitt et makalaust skirenn, ble dessvere "magalaust". Jeg hadde mine mistanker, men du håper jo at det skal funke på konkurransdagen selv om en hangler på forhånd. Både torsdag og fredag hadde jeg skikkelig "rumlemage" og måtte unnskylde bråket på jobb beggee dager. Ikke morsomt da jeg på torsdag var på kroppsøvingskurs på Terningen Arena og vi bl.a. hadde yoga...
  
Flotte forhold på Østby.

Nok om det! Lørdagen var i kaldeste laget med under 20 fra morgenen av, men alt lå til rette for en 42 km lang og strålende opplevelse. Jeg var på dessverre på defensiven allerde før start. Selv om jeg hadde gjort klar to par ski, syntes jeg det var veldig trått under testing med begge. Paret med LF6 ble valgt, men LF4 eller CH4 ville nok vært bedre. Festet var ikke noe problem da "alt" satt. Jeg hadde klargjort med VR40, men valgte fornuftig nok å legge over et lag hvit Toko.

Selve starten gikk  greit selv for en "slow starter", men så utviklet det meste seg feil. Jeg som normalt jobber meg framover i feltet, ble passert av løpere hele tiden opp til den første drikkestasjonen. Først da jeg fikk dameselskap, greide jeg å slå følge et stykke. (Ragnhild som kom første av dem måtte jeg bare glemme.) Linda, Lin Iren og Kari Mette gled også fra meg i den første slake nedkjøringen, og det ble jobbing for holde meg "i det gode selskap". Med høy frekvens måtte jeg se to av de spreke damene forsvinne ut av syne før jeg nådde toppen. Problemet var at jeg ble stiv med en gang jeg prøvde på noe annet enn helt jevnt sig. Det var ingen ting å gå med. Følte at jeg ikke fikk luft, selv om det ikke var noe merkbart som stengte i luftveiene. I ettertid tror jeg nok at det hadde med den oppblåst magen å gjøre. I alle fall så var ikke systemet i stand til å yte maks.

Jeg ble slått klart av alle disse tre spreke damene på Østby: Ragnhild, Lin Iren og Linda.
 
Vel, dette ble mye syting og bortfoklaringer, men sånn er det når en kommer til mål og egentlig ikke er sliten i det hele tatt etter to og en halv times "innsats". Armene fungerte heldigvis brukbart på slutten og jeg fikk da bokført en liten seier da jeg greide å svare på Olaf Lias seige stavtak og vant duellen med to sekunder. Som sagt så ble resultatlista helt feil for min del, derfor kan jeg her presentere den "riktige" rankingen i TSM - med Bakkerolfen på en delt 1. plass:
 
Antall Trysil Skimaraton (> 6 renn) 2000-2011
Ant.TSM Navn Klubb
11 Rolf Bakken Hernes IL
11 Trond Olsen IL Trysilgutten
11 Ove Stengrundet Nordre Trysil IL
10 Magne Martinsen IL Trysilgutten
10 Geir Øvergård Trysil SK
9   Kjetil Flenvold Nordre Trysil IL
9   Rune Gilde Hernes IL
9  Tore Stengrundet Nordre Trysil IL
8  Thomas Beck
8  Dag Nylund Nordbygda/Løten Ski
8  Geir Erik Øverby IL Trysilgutten
7  Karl Dønnum Bravida BIL
7  Bjørn Holmseth Trysil Sykkelklubb
7  Gjermund Skaaret Lørdalen Sportsklubb
6  Magnus Engehaugen
6  Nils Granrud Rendalen IL
6  Gunnar Kavli Nordbygda Løten Ski
6  Karen Nergaard Åslia
6  Nils Østerhaug Åsene og Søre Trysil IL
6  Øystein Østraat Bjørnåssetra utmarkslag

Som lista viser er det det tre mann av oss som har 11 av 12 løp på Østby. Jeg stod over det andre året, i 2001, som kanskje er den kaldeste utgaven av TSM som er blitt arrangert.

Den offisielle resultatlista i Trysil Skimaraton 2011 viste at jeg med 2.29.10 ble 13. mann av snaut 50 i klasse M51-55, og opptellinga viser at jeg kom i mål som løper nr. akkurat 100 av de 507 som fullførte. Avstanden opp  til teten ble på 32 minutter, slik at dette nok ikke hjalp særlig for startposisjonen i Sälen som nærmer seg med kjappe stavtak!

Aporopos Vasan: Team-kamerat Kjell Arild forbedret nok sin startposisjon betraktelig med 2.38 på Østby. Tipper det betyr et par skritt fram fra pulje 6. Godt jobba!

Reportasje, bilder og resultater på kondis.no

Garmin Connect
(Med en halvtimes "after-ski" inkludert)
Bakkerolfen i fjor: 10-årsjubileum i Trysil Skimaraton

torsdag 17. februar 2011

Hard Hernes-kamp i Nymorunden

For første gang stilte jeg til start med både startnummer og hodelkt da vi Hernes-veteraner hadde blitt enige om å bytte ut det vanlige 3,5 km lange lysløyperennet med en ordentlig distanse for turtravere. Nymorunden (samme løype som Hernesrunden ble arrangert i fram til 2000) lå nypreppet og klar til bruk. Vi var åtte løpere i fellesstarten som kom litt brått på for min del. Er vant til å starte helt sist og hadde ikke lagt inn nok tid til oppvarming.

Med ti minusgrader var jeg akkurat som i helgas renn, litt stiv i draget før motoren ble varm. Da var tetduoen forsvunnet ned fra Hovindberget og jeg konsentrerte meg om å komme inn i ryggen på Ingvald. Etter første vegpassering hvor vi hadde avtalt å ta av skiene, slapp Ingvald, og jeg måtte kjempe en ensom kamp i mørket. Bare enkelte lysglimt fra tetduoen ble observert i svingen ved Ørtjern, mens Ingvalds kraftige lyskaster stadig stresset meg bakfra. Håpet om å ta inn Otto og Rune var ikke reelt, men jeg holdt en bra frekvens i den lette stakinga fram til kraftlinje tilbake mot Vestre Hernes. Det lover bra i forhold til Vasan, i alle fall. Synes egentlig jeg gjennomført med stil, men pulskurven lå litt under det normale hele vegen, viste det seg. Er nok litt sliten og trenger et par rolige dager nå fram mot Trysil Skimaraton på lørdag.

Det ble dessverre igjen kluss med tidene. Godt gjort egentlig når alle startet samtidig! Med utgangspunkt i min selvmålte tid fikk trolig alle unntatt Rune G  fem minutter for god tid. Jeg kom i alle fall inn rett under 46 minutter, og avstanden fram til Rune var nok ca. to minutter, med Otto et knapt halvminutt foran der igjen. Helt greit etter følelsen den siste uka. Kommer sterkere på lørdag!

Bildet: Otto og Rune ble som ventet de hardeste på 13 km.


Her er de (antatte) resultatene fra onsdagens hodelykt-renn:

Resultater klubbrenn, Nymorunden 13 km 16.02.2011:

Kvinner 18 år

1 Marthe Kant         Hernes IL langrenn/SSG  50.29
Kvinner veteran
1 Hanna Irene Enger   Hernes IL langrenn/SSG  56.03
Menn senior
1 Tore Enger          Hernes IL langrenn/SSG  55.43
Menn veteran
1 Otto Grafsrønningen Hernes IL langrenn/SSG  43.38
2 Rune Gilde          Hernes IL langrenn/SSG  44.02   00.24
3 Rolf Bakken         Hernes IL langrenn/SSG  45.58   02.20
4 Ingvald Håberget    Hernes IL langrenn/SSG  47.18   03.40
5 Robert Køhl Berg    Hernes IL langrenn/SSG  53.31   09.53

Skryting og unnskyldninger etter kveldens test. Fra høyre: Rune, Otto, Hanna Irene, Robert, Tore, Ingvald og meg. I tillegg stilte junior Marte opp på "overdistansen" og kom inn midt i "gubbefeltet".

mandag 14. februar 2011

To rundturer og en nedtur på Liermoen

Turrennet på Liermoen ved Kongsvinger var et nytt bekjenskap for meg. Jeg er godt kjent i området på sommerstid, men har altså ikke deltatt i turrennet som absolutt fortjener større oppslutning enn de drøyt 60 deltakerne som stilte opp i den andre utgaven av rennet på lørdag. Jeg var en av 34 aktive som gikk to runder på tilsammen 22 km i praktfullt norsk vintervær. Ca. 10 minusgrader, sol og helt vindstille var rammen i tillegg til de  "hvite greenene". Løypa som snodde seg i kanten av golfbanen og innom lysløypa til Granli IL var grundig inspisert dagen i forveien, så jeg kan ike skylde på dårlige forberedelser denne gangen. Med unntak av en lang bakke i lysløypa opp igjen fra bygdehuset på Granli, var det en relativt lett løype.  Den kalde nysnøen var imidlertid trå og gjorde det hele litt mer "jobbigt" enn antatt - i alle fall for meg. I deler av lysløypa var vi nedpå gammel kuntsnø slik at det også var noe vekslende glid.

Flotte omgivelser med Flerbrukshuset som sentrum for Liermoen rundt på ski.

Jeg var absolutt ikke fornøyd verken med følelsen eller prestasjonen på lørdag. På den første runden lå jeg i en fin pulje bak de fire beste og følte at jeg fulgte helt greit. Ved runding halvveis begynte jeg imidlertid å glippe i de de små kneikene opp til Flerbrukshuset og mistet følget mitt. Sikkert mest fordi frasparkene ikke hadde samme retning og kraft, men delvis også pga. at jeg i frykt for å tape for mye glid hadde lagt vel tynt med hvit Toko. Luka vokste, og selv om viljen absolutt var til stede, funka det ikke noe særlig denne ellers så flotte februardagen. I stedet ble fokuset på litt småkalde fingre og tær, og jeg følte meg egentlig litt stiv i hele kroppen. Jeg fikk aldri den gode flyten i gåinga, og til tross for anstrengelsene for å tette luka framover, kom det et par mann til bakfra på de siste kilometrene.

Det ble et hyggelig gjensyn med Randi Rønneberg i skiløypa på Liermoen. Her i  i fint driv opp den siste bakken.

Resultatlista viste at jeg tapte tre minutter  i forhold til de jeg gikk sammen med på siste halvdel, og jeg ble dermed 3. mann - av 4 deltakere i klassen. Tida ble 1.16.19, temmelig nøyaktig ti minutter bak en tidligere klubbkollega i Hernes IL, Tony Bjørnbakken, som vant rennet. Han går for nå Magnor UL men bor og jobber på Skarnes.

Ut fra opplevelsen på lørdag, får jeg håpe på litt færre kuldegrader i "generalprøven" før Vasloppet på Østby kommende helg slik at jeg får maskineriet ordentlig i gang i Trysil Skimaraton. Det er nok også en lengde som passer meg bedre. Jeg har en tendens til å stresse og glemme å gå ordentlig på ski på de korte og halvlange distansene.

Men først blir det et nytt prestisjeoppgjør med Otto, Ingvald og Rune på Varden på onsdag. Da blir den vanlig runden i lysløypa byttet ut med Nymorunden med hodelykt, dvs. samme løype som ble brukt i Hernesrunden de siste årene den ble arrangert. Det blir forøvrig første gang jeg går "konkurranse" med hodelykt. Så da får jeg håpe at verken lykta eller kroppen slukner. Her er det nemlig mye  presttisje som står på spill!

Om ikke krystallklar vinner - så ble det i alle fall krystall på vinneren, Tony Bjørnbakken.

fredag 11. februar 2011

Fredagsidyll på Liermoen

Avspaserings-fredagen ble brukt på best tenkelige måte til rekognosering av løypa rundt golfbanen ved Kongsvinger før lørdagens turrenn. Det ble en sann idyll i nykjørte spor! Da er det bare å glede seg til to nye runder på tilsammen 22 km med startnummer på brystet.

Her kommer noen bilder av trikkeskinner støpt i hvitt gull badet i sol mens jeg lurte fælt på hvordan middelklassen har det en fredags formiddag.


onsdag 9. februar 2011

Snøkuting er tingen!

Egentlig er det rart at jeg ikke har tenkt på dette før nå, men løping i løssnø - eller "snøkuting" om du vil, er jo den ideelle treningsformen for meg nå. Den høyre leggen er ikke 100 % ennå, og før denne ukas løp i Veldre har jeg ikke løpt en eneste kvalitetsøkt i 2011.

Omstendighetene var at jeg måtte være litt kreativ for å finne på et alternativ til elever som ikke stiller med skøyter til gymtimene denne uka. Løsningen ble en form for løssnø-orientering på Sagtjernet som ligger i umiddelbar nærhet til skøytebanen her på Elverum. Mandag kveld var jeg derfor ute for å sette opp løypa og oppdaget at løping på is dekket med ca. 20 cm snø var bare herlig. Skånsomt underlag og passende krevende ved at en må løfte knærne litt mer enn vanlig. Genialt! Hadde jeg ikke hatt Snøkuten i tankene dagen etter, ville jeg nok fortsatt rundt på tjernet til mørket hadde senket seg. Dette skal jeg bruke bevisst framover for å bygge opp igjen løpsmuskulaturen uten å provosere leggen på harde, frosne vinterveger eller harde gulv.

 Trio klar til start: Jan Olav Endrerud, ego og Kjell-Petter Ellingsbø. Foto: Stein Arne Negård.
Tirsdag dro Kjell Arild og jeg til Veldre for å løpe den snaue mila i Nordhagarunden. Ambisjonene var nullstilt og oppdraget ville være godkjent hvis leggen holdt til mål. Starten ble et lite sjokk da jeg syntes Jan Olav, Kjell-Petter og en kvartett foran la vel friskt avgårde. Etter hvert kom jeg inn i en bra rytme, og særlig i den bratteste kneika opp til rundens høyeste punkt følte jeg meg sprek til beins og hentet inn Kjell-Petter relativt raskt. Jan Olav var ikke langt foran, og jeg holdt nok avstanden til bunnen av den bratte Meiribakken. På det lange strekket bort til kirka fikk jeg ikke beina til å gå selv om jeg hadde bestemt meg for å prøve noen nye rykk i de små kneikene. Jeg mistet øyekontakten med min faste rival, og etter målgang skjønte jeg nok at det hadde gått smått her. Jan Olav syntes også at det stoppet litt opp på slutten, og jeg kom inn nesten ett minutt bak... Kanskje ikke helt unaturlig da jeg ved nærmere ettertanke fant ut at forrige gang jeg var oppe i 4 blank fart på beina var i Stangehallen 15. desember.
I rygg på Per Briskelund og side om side med Gert Moen og vinneren, Halvor Nordby (til høyre). Foto: Stein Arne Negård.

Resultatmessig ble det likevel ikke så verst 38.09 plasserer seg på nederste halvdel på min rankingliste over de til sammen 26 løpene i samme runde, men drøyt 3 minutter etter vinneren og 6. plass av 18 på totalllista er godkjent. Når jeg nå dagen etter ikke kjenner det mer en tidligere i leggen, er det defor bare å kjøre på med snøkuting både på trening - og ikke minst i det siste løpet om en måned - to dager etter Vasaloppet. ...

mandag 7. februar 2011

Slettås-sprinten for 10. gang

I forbindelse med en helgetur hjem til Tufsingdalen, passet det bra med en stopp på Slettås på hjemturen søndag. Slettås-sprinten er enda et av mine faste innslag på terminlista. Dette var 10. gang jeg deltok i turrennet som ble startet opp i 1997. Jeg har altså sviktet det trivelige arrangementet fem ganger, men det skyldes ene og alene stevnekollisjon med Stenfjellrunden som ofte har gått samme helga.

Slettås-sprinten er som navnet sier, et relativt kort turrenn, og den 17 km lange traséen er i tillegg av det snille slaget med både slake stigninger og nedkjøringer. Den siste tredjedelen går over jorder med store krav til stakekapasiteten. Årets renn var det hittil største med 78 aktive og tilsvarende mange trimmere i aksjon under strålende forhold. Det var nok mellom 5 og 10 minusgrader, sol og verken vind eller gråbein å merke. Bygda har vært en del i media de siste ukene pga. nærgående ulv, men det skremte tydeligvis ikke turløperne.
Rett etter starten med Odd Snerthammer og Martin Lutnæs foran meg i karakteristisk bredbeint stil midt i bildet.

Jeg tok ikke forberedelsene til helgas renn så veldig nøye. For det første så ble jeg vel ivrig etter å se meg rundt på gamle trakter, og kjørte to økter på lørdag. Først en morgenøkt på bena for å se om alle hundekjørene hadde forlatt sjekkpunktet ved samfunnshuset. Deretter tok jeg og Rune noen runder i løysløypa, hvor jeg avsluttet med en kjapp runde i uoppkjørte spor.

På veg nedover dalføret søndag morgen fikk jeg mistanke om at jeg hadde slengt på for varm glider. Før helga spådde yr.no noen få kuldegrader, og jeg la på gul Toko hjemme. Heldigvis steg temperaturen til det halve av de 16 blå som ble registeret da vi svingte av nede i Jordet, men i enkelte kuldehøl langs løypa merket jeg at hardere voks nok hadde gjort seg.

Unnskyldning nummer tre er imidlerid den beste: Mine ti år gamle klassisk-sko løsnet fra såla på lørdagens økt, og jeg torde ikke ta sjansen på å bruke dem i rennet. Dermed ble det skøytesko i klasssik stil, og den stive såla ga ikke den samme følelsen i diagonalen oppover lia. Det var også der jeg, mot normalt, ble distansert. Et litt for tynt lag med VR 40 i det mildeste partiet opp mot toppen var nok også en medvirkende årsak.


Rune Gilde var hardeste hernesing og slo rett og slett knock-out på Otto, Ingvald og meg på Slettås.

Resultatlista bød ikke på de store overaskelsene ut fra mitt litt defensive utgangspunktet. Det ble prestisjetap både for Otto, Rune og et par andre jevnbyrdige som jeg tidligere i år har holdt bak meg. Men-men, på plusssiden noterte jeg at jeg holdt de beste damene bak meg denne gang. Dessuten var jeg brukbart fornøyd med stakinga. Det var litt mot normalt i løpsutviklingen sånn sett.

Som i Røssjørennet var det Bjarne Skogsholm som stakk av med 1. premien i klassen, med Otto og meg på de neste plassene. Dermed  er glasspokal nr. 8 med Slettås-logo plassert på hylla. I tillegg ble det gullmedalje for 10-års deltakelse på meg.

Jeg på bare "bøye meg i snøen" for Finn Magnar Hagen som knuste meg med halvannet minutt til tross for at han er akkurat 20 år eldre enn meg.Jeg kan ikke huske å ha slått renaingen mer enn en gang - i fristil i Budorrennet i fjor.