fredag 21. juni 2013

Ruptur i indre menisk

Etter Birkebeinerløpet bestemte jeg meg for å kutte ut løping til kneet var helt bra. Klok av skade fra uka før, ble tablettkuren fullført og avsluttet seks dager etter BB-løp. Da prøvde jeg meg på o-løp som beleilig nok var første etappe i "Tour de Slit". Ideelt underlag å prøve seg på, tenkte jeg, helt til jeg listet meg av gårde på supersoft skogsbunn. Fullstendig krise! Det stakk som nåler i kneet, og tre kvarter med "off-track-jogging" førte også til stivhet i leggen helt nede i overgangen til akilles. Den følelsen kjenner jeg igjen, og jeg måtte bare nøye meg et par sykkeletapper og DNS på løping med skyting og duathlon-jaktstart. Synd siden den nye, lokale "Touren" som Amund Sigstad hadde funnet på, var morsom - og sikkert slitsom for de som var så heldig og fikk gjennomført alt.

Mandag innså jeg at kneet måtte sjekkes. Fem uker hadde gått siden det hovnet opp og ble stivt på baksiden, og det var nok bare tablettene som gjorde at det virket bedre i perioder. Fastlegen bestilte MR på dagen, og jeg fikk time på Hamar -  den 15. august! Morsomt. To måneder til uten å vite hva som var problemet - uaktuelt. Ved hjelp av noen tusenlapper ble køen redusert til noen timer, og allerede tirsdag kveld ble høyre kne utsatt for magnetisk resonans i et kvarters tid. Jeg fikk med resultatet svart på hvitt på en CD som jeg selvsagt ikke skjønte mye av. Allerede dagen etter hadde min fastdoctor (direkte oversatt: min raske lege) fattet dommen: Ruptur bakerst på den indre menisken som må behandles kirugisk.

Magne og jeg analyserer o-løpet i Tour de Slit som ble en vond opplevelse
- og det var ikke fordi jeg glemte en av de 14 postene..... 

Jeg vet ikke helt hva jeg håpet på annet en at det skulle bli befriende å få klarhet i problemet. Menisk-skader har jeg aldri hatt noe forhold til annet at jeg har hatt inntrykk av enn at de kan kureres relativt enkelt med kikkehull-operasjon, og at en raskt kan være i trening igjen. Ja, ja, vårsesongen har jeg allerede satt en tjukk, svart strek over, men høstsesongen er viktigere og skal reddes. Som den store optimist jeg er, glemte jeg nok et betydelig moment: Ventelistene i Helse-Norge. 

Så nå går jeg rundt og legger plan A, B og C i hodet mitt. Det er ingen ingen vits å brodere ut alle alternativene siden jeg regner med å få en dato for når inngrepet kan gjøre en av de første dagene. Det kommer nok også nye blogginnlegg om dette temaet. Det blir uansett ikke noe avslapping i påvente av operasjon så lenge det er uproblematisk både å sykle og gå på rulleski. Hypermosjonistens noe begrensa kreativitet kommer garantert til å få fritt utløp de neste dagene når det gjelder aktiviteter. Det føles imidlertid som en evighet siden jeg har løpt allerede, og jeg er så motivert for å komme raskt i gang igjen at jeg blir sjukelig sjalu bare jeg ser en jogger eller løper - og dem har det blitt  mange av nå! Rart hvor godt jeg legger merke til alle dere som kan kose dere med verdens herligste aktivitet akkurat nå... Evig eies kun det tapte, som Ibsen skrev.

Jeg fikk da vært med og slitt litt på sykkel i helga. Så spørs det hvor mye sustitutt-trening det blir utover sommeren?
Det er visst relativt vanlig at den indre menisken blir revet i filler ved vridning i bøyd stilling, har jeg lest meg til. Dvs. at skaden for mitt vedkommende oppstod 8. mai under hinking i trappa i Ydalir. Etter det har jeg løpt Holmenkollen Opp & ned (19 km). Elverumtrimmen (5,5 km x 2), Tinestafetten (800 m), Hamarløpet (10 km) og Birkebeinerløpet (21 km). Kanskje ikke så rart at det ikke har gått helt etter planen, men det spørs vel om det har hatt noe si fra eller til? Det som selvsagt en kan irritere seg over er at en ikke fikk sjekket det opp før. En skade kommer vel aldri beleilig, men går det som jeg håper og får operasjon før sommerferien, ser jeg fortsatt lyst på livet - på årets lyseste dag.  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar