Fra Berlin til Braskereidfoss

Et liv på (veg)kanten!

Søndag 29. september 2013 var helt siden november i fjor blinket ut i kalenderen som denne sesongens store mål med 42 195 forhåpentligvis rekordraske meter i Berlin. Det ble med 10 000 dobbeltak om Braskereidfoss søndag formiddag.

Drømmen om Berlin ble endelig knust for start to måneder siden da det ble klart at jeg måtte inn til ny meniskoperasjon 2. september. Etter at august ble en måned preget av venting på nytt inngrep, har det igjen blitt målrettet trening i september.

I skrivende stund, akkurat fire uker etter siste operasjon, har jeg med unntak av en liten "sprekk" i Oslo sist helg, ikke tatt et eneste løpesteg. Tålmodigheten er blitt satt på prøve for lysten til å begynne å løpe er absolutt på plass. Kneet har også vært meget stabilt fra dag én, men det er hevelsen som føles som et spreng inni kneet som har forhindret meg å prøve. Dessuten er det så lite igjen av sesongen at det ikke er noe å stresse med. Derfor lar jeg det gå de obligatoriske 4-6 ukene før jeg tar opp igjen verdens mest meningsfulle aktivitet.

I løpet av et kvarters effektivt inngrep i begynnelsen av måneden, ble det bare pusset litt mer av den samme menisken. Det ble imidlertid funnet "et løst beinete legeme på 7 x 7 mm" som ble fjernet, og som nok var grunnen til tilbakefallet etter den første operasjonen 4. juli. Når, hvor og hvorfor beinbiten løsnet, får jeg nok aldri noe sikkert svar på, men det var i alle fall noe som skjedde en drøy måned etter det første inngrepet.

"Racing-outfit" denne høsten. Kunne tatt med startnummer og den knallgule t-skjorte fra Oslo Maraton også - siden den passer ypperlig når en ferdes langs trafikkert veger.

September ble min beste måned på rulleski hittil, både mht. kvantitet og kvalitet. Det er blitt 11 reale økter på 18 timer og 30 mil. Den lengste turen ble som nevnt i ingressen en  ren staketur på akkurat 6 mil om Braskereidfoss. Klar pers hva lengde angår og bare kos i  det fine høstværet - selv om opplevelsen på "Fæssa" ikke helt er Berlin.... Det har også blitt hyppige kvalitetsøkter, siden rulleskikarusellen har surret og gått hver torsdag. Jeg måtte stå over den første tre dager etter operasjonen, men ellers har jeg fått blåst opp systemet jevnlig. I tillegg deltok jeg også i veteranmesterskapet i Sørkedalen hvor jeg ble nr. 4 i klassen etter en aldri så lite sprekk. Tar jeg med at det har blitt to staketester fra Grinda til Hovindberget i Hernes og ei real hardøkt fra Mesnali opp på Storåsen, tror jeg at jeg har greid å holde kapasiteten godt ved like og er bedre forberedt til vinteren enn noen gang .

Apropos å forberede vinteren: Midt i september ble det arrangert  gratis treningssamling på Sjusjøen med Hilde GP, Petter og Åge Skinstad som dyktige instruktører. Jeg kunne delta på rulleskiøktene, og fikk meget nyttige tips, ikke minst teknisk. Kommende helg er det en ny samling med et variert program, og jeg gleder meg skikkelig til å få nye impulser.

Ringen er forhåpentligvis sluttet etter akkurat et halvt år, og jeg har gjenopptatt økter i trappa i Ydalir hvor jeg ble meniskskadet i begynnelsen av mai - men hinking holder jeg meg unna!