Uten mål, men med mye mening i Stavåsen

I helga var det cupfinale på tv-en, og jeg fikk merkelig nok ingen assosiasjoner til egen "fotball-karriere"....... I stedet kom jeg til å tenke på en reportasje jeg skrev for akkurat 10 år siden og som stod på trykk i Kondis nr. 7 - 2004:

Skisesongstart i sukker, SOL og snøvær!

Her kommer vinterens første skirapport i form av stikkord og bilder:       Fredag: Lysløype, kunstsnø, sukkersnø, skøyting, Natrudstilen, 15 km.          Lørdag: Sol, villsnø, fjellveger, klassisk, Nordseter-Hornsjø-Pellestova-Elgåsen-Nordseter, 50 km.      Søndag: Snøvær, hytteveger, stier, staking, Trolløypa-Sjusjøvatnet, 18 km.

Fredag:

Sesongens aller første skiøkt ble gjort unna på skøyteski i sukkersnø på Natrudstilen fredag kveld.

Lørdag:

Det var overraskende gode forhold på runden min fra Nordseter om Reina, Hornsjø og Pellestova. På "oppløpsiden" mellom Elgåsen og Nysæteråsen skrubbet det nedpå grusen ved Melsjøen, men det ble det nok en orden på søndag...

Utsikt fra stuevinduet lørdag morgen.

Skyhøy "skygge-selfie" ved Snultra.

Snultra i retning Lie-Hornsjøveien

Fra Snultra "motsols".

Sol inne, sol ute, sol i sinnet....

Vendepunkt I ved Hornsjø.

Vendepunkt II ved Pellestova.

Tilbake ved krysset ved Ytra Reina

Gyldent utsyn over Reinsvatnet.

Mer action samme sted: 

Mer action samme sted:

Søndag:

Trolsk vinterstemning i utråkka Troll Ski-løype

"Ski in and ski out" fra Fjellstua søndag.

Fem år med Bakkerolfen

En ung veteran illustrerte mitt aller første blogginnlegg. 

For nøyaktig fem år siden, 14. november 2009, skrev jeg mitt aller første innlegg her på bloggen. Det har i løpet av disse fem årene blitt 306 innlegg, altså omtrent et innlegg pr. uke. For å være litt mer nøyaktig har det blitt et nytt innlegg hver 6. dag.

Temaene har til tider vært ensidige og i stor grad dreid seg om egne opplevelser, oppturer og nedturer, i forbindelse med konkurranser og trening. Det har kanskje blitt vel mye navlebeskuende skryting og sutring, men det er jo lettest å skrive om de "nære ting" siden jeg da selv sitter med "fasiten".

Ambisjonene har hele tiden vært der om å skrive om mer allmenne temaer, men tida strekker sjelden til for alle gode forsetter. Når helgas lokale - og nasjonale - kondisjonerte begivenheter er tilfredsstillende dekket på kondis.no og den kommende arbeidsuka er planlagt, blir det ofte både mandags-. og tirsdagskvelden/-natta før Bakkerolfen rekker å prestere noe digitalt.

Ser jeg på hvilke innlegg som har vært mest populære, er det helt tydelig at skader og store arrangementer som har vekket størst interesse/blitt googlet mest. Her er den interessante lista over mine fem mest leste innlegg: 

Opptrening etter meniskoperasjon - 2656 visninger
Nytt, tøft Birkebeinerløp - 2386 visninger
Fort gjort å fikse menisk - 2346 visninger
Ruptur i indre menisk - 922 visninger
Lisens null verdt - 830 visninger

Et typisk trekk for Bakkerolfen har alltid vært den mer eller mindre edruelig bruken av tall og statistikk. I dette jubileumsinnlegget må det derfor også bli noen (absolutte) tall. Med forbehold om at Google kan å telle, passerer jeg i skrivende øyeblikk 220 000 visninger. Det betyr 44 000 pr. år, 3667 pr måned, 846 pr. uke og 121 pr. dag.
   

Fra drøyt 1200 visninger de første månedene ble toppen nådd i juli 2010 med tett oppunder 12 000 visninger. Også november 2010 og april 2012 var måneder med over 10 000 visninger, alle registrert med såkalt dynamisk visning av bloggen som jeg har brukt den siste tiden. I anledning femårsjubileet har du som gammel leser sikkert registret at jeg for anledningen har lagt om igjen til "retro-visning". Gi meg gjerne tilbakemelding om hvilken lay-out du mener er mest leservennlig. Grunnen til at jeg har brukt dynamisk visning er kun relatert til at det i følge telleverket gir flere lesere. Siden jeg til dags dato ikke har tjent ei eneste krone i noen av de periodene jeg har tillatt annonser på bloggen min, er det ikke akkurat noe avgjørende argument. Motivasjonen bortsett fra det jeg skrev i mitt aller første innlegg for fem år siden, er at jeg skal formidle noe som flest mulig sammensvorne kondisjonister gidder å lese.
       

Hva vil skje med Bakkerolfen fram mot neste jublileum i november 2019, mon tro? En ambisjon er at meniskinnleggene mine skal bli detronisert fra fem-på-topp lista - uten å formidle erfaringer med flere allment interessante idrettskader. Tvert i mot har den tøffe perioden jeg har vært igjennom med sykdom i nærmeste familie, mer enn noe annet lært meg at man i min alder ikke skal vente med å gjennomføre drømmer. Forhåpentligvis vil noen av mine drømmer bli realisert og videreformidlet til deg de kommende fem årene. Bakkerolfen har en ambisjon om i enda større grad å bli en kanal for bevegelsesglede og livsnytelse!

Jeg ser fram til nye høydepunkter som her med seieren i Morakuten i 2010.

Snakk om å gå etter klokka!

Etter 47 år i skoleverket er vel ikke overskriften akkurat noen nyhet, men det å gå etter klokka har fått en utvidet og enda mer konkret betydning den siste tiden. Med skolen som arbeidsplass siden 1967 har livet vært konstant oppdelt i trekvarters intervaller. Tar jeg med 20 års vill jakt på lærkula periodisert i like lange tidsbolker, er det vel her snakk om en yrkesnevrose med et opplagt krav om yrkesskade-erstatning? Med minimal tro på forsikringsbransjen og egen tvil om min yrkesskade ikke er et kurrant tilfelle, har jeg unnlatt å melde fra før nå.....

Om mitt tilfelle er erstatningspliktig eller ikke, har jeg i all fall ved gjentatt anledninger fått bekreftet diagnosen fra flere hold. Først etter at jeg i høstferien gikk runde på runde på rulleski inni parkeringskjelleren vår på Sjusjøen, og de to siste ukene har mange opplagt tenkt det samme på veg til eller fra jobb langs Strandbygdvegen.

Så til selve symptomene: Jeg er i skrivende stund i ferd med å avslutte min selvpålagte tre "helvetesuker". 21 dager - 504 timer - 30 204 minutter - 1 814 400 sekunder UTEN å løpe. Nok om det prosjektet i denne omgang, men jeg kan trygt si at jeg har GÅTT inn for oppgaven. Jeg har for eksempel gått til og fra jobb, en distanse som på meteren måler 2 km,  hver morgen og ettermiddag fire dager i uka. Det har gitt 16 km helt gratis trening i uka - hvis en går på litt. Fortsatt ikke noe rart ved det akkurat, og slettes ikke så rart en titter på klokka - på veg til jobb i alle fall. Jeg har imidlertid til dags dato ikke greid å passere postkassa uten å starte stoppeklokka på min gode, gamle Timex Ironman. Jeg sjekker både mellomtider og sluttider begge veger hver eneste gang - og går for  pers hver dag!

De siste løpefrie ukene har tydeligvis beina vært lettere og kneet mjukere enn noen gang siden jeg periodevis begynte å sette bort sykkelen for et  par år siden. Idealtida på 17-18 minutter er nemlig blitt knust gang på gang, og i det siste har både 17-minuttersgrensa og "drømmegrensa" på 16 minutter blitt knust. Under 8 min/km kvalifiserer såvidt til I1-trening hvis jeg skal bruke boka

Det er mye potensiell forskning i tallene som er lagret i minnet på uret, og som i etterkant har blitt notert ned for å danne grunnlag for min doktorgradavhandling med tittelen: Hvordan unngå å gå på veggen når en ikke kan løpe?

• Er jeg mer motivert for å komme på jobb  - eller komme meg hjem?
• Er det noen ukedager som bokstavelig talt går lettere enn andre?
• Er det godvær eller dårlig vær som er raskest gåvær?

Foreløpige konklusjoner:

• Jeg er sprekest på veg fra jobb
• Ingen signifikante utslag på ukedager
• Litt småkaldt er best slik at en må gå på litt for å holde varmen.

PS! Drømmergrensa ble forresten nådd en mørk og regnfull kveld på veg hjem fra en kveldsøkt på jobben. Kan det ha noe sammenheng med at det ikke var noen som kunne se en tulling som gikk for livet i øsende regnvær? Jeg går for den teorien - og til uka går jeg inn for å løpe igjen...