Bakkerolfen

Ingen lykketreff i Trysil-Knut nr. 13

2012-01-29T22:35:00.002+01:00

I fjor gikk jeg et av mine beste turrenn i Trysil-Knut rennet. Etter lørdagens løp i Søre Osen får jeg håpe at det ikke blir status i år! Det var 13. gang jeg gikk rennet som i fjor ble forlenget til knappe 38 km. Da ble det pene 2.09 og 18 min. bak teten, I år ble det 2.25 og 25 min bak noen av de samme løperne. Fem - seks minutter fra å være ordentlig fornøyd, og ingen lykketreff med formen, altså.

Bortsett fra noen små endringer av startflata på Osensjøen, var løypa helt identisk og sammelikningen reell på hvordan jeg ligger an i forhold til fjoråret. Den store forskjellen ligger helt klart i formen på kvalitetstreninga. I fjor slet jeg med akilles hele vinteren og løp praktisk talt ikke noe med kvalitet etter jul. I stedet kjørte jeg da en del intervaller på ski i januar. I tillegg hadde jeg flere korte utblåsninger i klubbrenn bak meg på samme tid. I år har jeg så langt prioritert litt annerledes i og med at jeg valgte å løpe KM i Stangehallen forrige helg. Forrige uke ble jo i det hele tatt litt ekstrem med tre korte løpskonkurranser samt to økter med fartslek på tredemølla i tillegg.

Dette beviser atter en gang at kvalitetstrening på være spesifikk, og at en ikke kan regne med å få både i pose og sekk - samtidig. På sikt håper jeg imidlertid at det kan være mulig å profittere på forskjellig fokus i perioder. Nå blir det helt klart fokus på kvalitet på ski, siden det blir tre uker til neste turrenn som er Trysil Skimaraton lørdag 18. februar. Der gikk jeg mitt dårligste skirenn i hele fjor, så dermed er motivasjonen ekstra god for "å reise kjerringa".

Men tilbake til Trysil-Knut på lørdag: Pga. den kronglete startflata ble deltakerne delt i to puljer. Vi "gamlingene" over 45 år startet sammen med alle damene ti minutter etter de yngste kara. Helt greit for meg som dermed fikk følelsen av å være lagt framme i starten for en gangs skyld, men kanskje ikke for kanonene helt frammerst som hadde ambisjoner om å kjempe om seieren og seeding til elitepulja i Birken.

Osenjøen er ikke flat i år! Her er det de tre i teten (fra høyre) Tore Stengrundet, Lars Hovde Bakke og Magnus Bleken, som forserer den første dumpa.

I ettertid kan jeg si at jeg ble jeg litt ivrig i starten, selv om jeg la meg pent og pyntelig bak mine overmenn fra klubbrennet i Hernes tre dager før, Otto og Rune. Kontrollert åpning der og da, men jeg hadde håpet å se ryggen på de to litt lenger enn til toppen av stigningene etter 6 km. Med lett snøfall i forkant av rennet var det markant forskjell på de to sporene, og da jeg begynte å nå igjen folk i den første pulja ble det mange seige forbikjøringer i "venstre fil". Jeg dro kjensel på trubadur Odd Nordstoga etter 7 km men ble ellers stående å stake alene østover mot Tørberget. Da kom evigunge Finn Magnar Hagen og tilbød meg "skyss". Jeg måtte jo takke ja, men merket ganske fort at 71-åringen fortsatt er for ung for meg! Jeg kan faktisk huske å ha slått han i samløp kun et par ganger. Jammen godt vite at han er verdens klart beste skiløper over 70 år i sånne defensive stunder.

Ragnhild Bolstad er stabil i toppen i alle turrenn og en god målestokk for meg. Denne gangen for god!

Resten av turen ble kort fortalt en ensom kamp med enkelte kortvarige besøk bakfra. Da Ragnhild Bolstad og en annen kvinnelig løper kom i favorittpartiet mitt opp fra Munksjøen, skjønte jeg for alvor at mitt 13. Trysil-Knut-renn ikke ville bli noen lykkelig affære. På de siste 13 km ble jeg slått med tre minutter av Ragnhild som riktignok avslørte at hun hadde spart på kruttet og slo til mot sin argeste konkurrent akkurat da hun passerte meg.

Ingen futt verken i armer eller bein og majoriteten av de knappe fire milene ble gjenomført i det som populært blir kalt for lapskaus-sona - sone 2. Snittet var på 139 (82%) og maks-HF etter 4 km var bare 152 (89%). Begge verdiene var 5 % lavere enn i det vellykkede rennet i fjor. Nå skal jeg bruke tre uker på å heve meg tilsvarende mange prosenter. Jeg har (som vanlig) en plan!

LØPSLOGG - TRYSIL-KNUT RENNET 2012

Deltakerantallet i TK-rennet var temmelig identisk med fjorårets rekord- og jubileumsrenn (nr. 50) så plasseringen er høyst aktuell som parameter på prestasjonen. Jeg måtte faktisk se akkurat dobbelt så mange foran meg på totallista denne gang. Fra 33. plass av 271 fullførende i fjor, falt jeg bakover til 65. plass av 260 deltakere i mål. Det eneste som ikke beviste "forfallet" var plasseringen i klassen som ble en hederlig 4. plass - en plass ned fra ifjor. Dermed ble det nok en neverpokal på premiehylla.

Åtte neverpokaler fra Trysil-Knut rennet på rekke og rad bak 27 "Birken- fingerbøl".

REPORTASJE MED BILDER OG RESULTSTETER PÅ KONDIS.NO

Mye futt - men lite fart

2012-01-25T23:04:00.008+01:00

Den siste uka er blitt brukt til å prøve å få opp farten både på beina og skiene. Det har jeg ikke lykkes med, selv om jeg føler at jeg merkelig nok har hatt mer futt i beina enn på lenge. Det går fortsatt ikke an å få opp pulsen - og dermed heller ikke farten.

Forrige uke var preget av sår hals, men jeg var ikke tettere i lufteveiene enn at det ble trening hver dag. Korte og rolig økter burde utløse overskudd da whiskey-stemmen forsvant i helgesvingen? Beina har hele uka vært lette og fine så da er det "umulig" å unngå å trene. Blodpumpa vil imidlertid ikke ut av komfortsona - til tross for fire forsøk på fem dager. Lørdag og søndag klinte jeg til med både 1500 m og 800 under KM i Stangehallen, tirsdag ble det Vinterjoggen på Hamar og onsdag årets første klubbrenn på Varden i Hernes.

1500 m-feltet i KM i klasse G16, MS og MV klare til start.

To KM-gull til tross: Tidene på mellomdistansene var i underkant av hva jeg hadde håpet på, med to vidt forskjellige løpsopplegg. Etter lørdagens 1500 m følte jeg meg defensiv og følte at jeg ikke fikk tatt ut alt. Løpet viste seg i ettertid og være jevnt og veldisponert med 3.30 på 1000 m og 5.15 i mål. To sekunder svakere enn i mitt forrige forsøk for to år siden kunne jeg ikke være helt fornøyd med. På søndag bestemte jeg meg derfor for å kline litt mer til fra start for å prøve å matche tida fra KM i 2010 på 2.34. Det skar seg, gitt! Etter 1.15 på første 400, ble det hele 6 sekunder opp på andre halvdel og 2.36. Den som intet våger - intet vinner, så skitt au! Med minimal tempotrening var det vel ikke annet å vente?

Veteran-mestere på 1500 m i KM i forskjellige klasser og kretser:
Fra v: Halvor Nordby, Reinert A Rinvold, ego og Jon Olav Endrerud.

Mandag ble det en to timers helt rolig og herlig skitur i fantastisk vintervær på morgenkvisten, og jeg var på nippet til å slenge meg opp i lysløypa for blåse ut igjen i klubbrennet til Strandbygda. Litt forsinkelser med dagens gjørmål, gjorde imidlertid at jeg droppet det i siste liten. Konkurranseabstinensen meldte seg igjen på tirsdag etter en lett morgenøkt med fine bein på mølla, og den drøyt 4 km lange Vinterjoggen på Hamar ga "tempoukas" beste opplevelse. Fortsatt var det ikke samsvar mellom den gode følelsen, tida og det overraskende lave pulsnivået. Men jeg tenker som så: Hvor fort kommer ikke det til å gå, når jeg får presset opp mot det normale?

Onsdag var jeg ganske forbredt på grisebank av Otto og Rune i årets første prestisjeoppgjør i Hernes' klubbrenn. Det gikk som forventet, og jeg ble hhv 40 og 24 sekunder bak. Jeg merket godt at det har blitt lite fart på ski ennå, men helgas turrenn på den tidobbbelte distansen er nesten for en annen idrett å regne - og den idretten er jeg definitivt bedre trent til. Følelsen er også på ski at det fungerer bra teknisk, og jeg venter bare på at det skal løsne ellers. Grunnlaget er der, så det kommer - snart!

Her er for moro skyld snitt- og makspuls på mine fire "fartssprell" de siste fem dagene:

Dato	Konkurranse	Km	Tid	HF-snitt (max.)
21.01	KM 1500 m	1,5	5.15	HF 150 (max. 161)
22.01	KM 800 m	0,8	2.36	HF 144 (max. 157)
24.01	Vinterjoggen	4,1	16.40	HF 149 (max. 155)
25.01	Klubbrenn	3,5	11.31	HF 145 (max. 152)

Altså lavere og lavere intensitet for hver dag! Ikke så lurt kanskje, men moro lell!

To rolig økter nå og så er jeg klar for mitt Trysil-Knut-renn nr. 13 på lørdag.

BILDER OG RESULTATER KM 1500 M 21.01

BILDER OG RESULTATER KM 800 M 22.01
RESULTATER VINTERJOGGEN 24.01
RESULTATER KLUBBRENN 25.01

Sterke prosenter i 2011

2012-01-13T21:03:00.006+01:00

Kalenderåret 2012 var bare 10 dager gammelt før løpsesongen 2012 ble innledet med Snøkuten og den drøyt 11 km lange Houmsrunden på tirsdag. Følelsen stemte ikke helt med sluttida, men det var i alle fall et steg i riktig retning i forhold til det bedrøvelige løpet i samme løype i desember. 48.25 var omtrent to minutter raskere enn for fire uker siden, men med klart bedre forhold. Det var først og fremst mer trøkk i motbakkene på første halvdel, men jeg tapte til gjengjeld ganske akkurat et minutt på "parkamerat" Roger Olsen nedover på andre halvdel. Det mest oppsiktsvekkende var at jeg i etterkant fant ut at jeg ikke hadde greid å presse pulsen høyere enn i det blytunge løpet før jul. (Snitt HF 147 = 86 % av max. puls) Altså er overskuddet fortsatt fraværende, selv om det subjektivt føltes ok. Det rare var også at jeg kvelden i forveien sjekket hvilepulsen som stabiliserte seg på 35-37 slag pr. min., dvs. 3-5 slag under det normale. Merkelig!

Jeg holdt følge med Roger Olsen Houmsrunden, men så var det slutt på det samløpet.

Det er på høy tid å oppsummere forrige løpsseeong, siden det ikke er blitt tid til før nå. For å unngå å bli for subjektiv støtter jeg meg til de harde fakta, dvs. tider på kontrollmålte distanser. Jeg har deltatt i 22 løpskonkurranser med startnummer i 2011, og av disse er 10 på kontrollmålte distanser fra 5 km til halvmaraton. Da er det "kjekt å ha" WAVA-tabellen som regner om prestasjonene til % av verdensrekordnivå for akkurat din årgang. Det ble i 2011 en hyggelig omregning for min del. Mine to jevngode milløp i Sentrumsløpet i mai og Hytteplanmila i oktober på hhv 37.47 og 37.48 er etter aldersjustering nemlig mine to beste løp uansett distanse - EVER! Etter den nyeste utgaven av tabellen tilsvarer de to tidene 81,9% av verdensrekordnivå for 51-åringer - eller 32.46 oppnådd i senioralder (20-34 år). Hyggelig og motiverende når en innser at personlige rekorder blir umulig å jakte etter.

Jeg gjorde mitt beste relativt beste løp her på Karl Johan i mai 2011.

Som den statistikk-freak jeg er, har jeg regnet om alle mine løp på kontrollerte distanser etter WAVA-tabellen. Det mest oppsiktsvekkende i den statistikken er at jeg i mine 17 år som aktiv løper har vært best på 10 km hele 12 sesonger, og jeg scorer klart lavere på de to lengste distansene, halv- og helmaraton. Jeg har %-vis de fem beste resultatene på mila. Min beste halvmaraton var også relativt sett 2011-utgaven av Oslo Maraton som gikk unna på 1.25.20. Ja, de prosentene er jammen gode å ha!

WAVA-tabellen

Her mine løp i 2011 med score på WAVA-tabellene:

Dato	Konkurranse	Tid	Kmtid	Diststanse	Wava-94	Wava-06
12.03.2011	Vinterkarusellen	00:20:02	04:00	5 km	73,1	74,21
07.05.2011	Sentrumsløpet	00:37:47	03:47	10 km	80,11	81,91
22.05.2011	KM 5000 m	00:18:40	03:44	5000 m	78,46	77,9
18.06.2011	Sentrumsgateløpet	00:38:40	03:52	10 km	78,28	80,04
25.06.2011	Femundløpet	01:30:19	04:18	Halvmaraton	73,57	74,77
06.08.2011	Kongsvinger maraton	01:31:31	04:20	Halvmaraton	72,61	73,79
11.09.2011	Drammensmaraton	01:27:08	04:08	Halvmaraton	76,26	77,51
25.09.2011	Oslo Maraton	01:25:20	04:03	Halvmaraton	77,87	79,14
22.10.2011	Hytteplanmila	00:37:48	03:47	10 km	80,07	81,88
20.11.2011	Vintermaraton	01:25:44	04:04	Halvmaraton	77,5	78,77

Her er for sammenlikningens skyld persene mine regnet om til WAVA-tabellen (94):

Dato	Konkurranse	Distanse	Tid	Km-tid	Wava-94
26.02.2005	Veteran-NM	1,5	04:51,5	03:14	78,12
27.02.2005	Veteran-NM	3	00:10:20	03:27	78,44
23.08.2003	ØM	5	00:18:02	03:36	76,4
04.05.2003	Sentrumsløpet	10	00:36:24	03:38	78,2
04.10.1998	Drammensmaraton	21,1	01:21:01	03:50	74,4
03.10.1999	Drammensmaraton	42,2	02:57:16	04:12	72,2

I rute på Budor

2012-01-09T18:14:00.006+01:00

Så er sesongens første seedingsrenn i mål! Seedingen bryr jeg meg ikke om, men konkurransetrening over litt lengre distanser må jo til. Det fikk jeg smertelig erfare i Romjulsrennet hvor jeg var helt ferdig i armene lenge før 23 km var unnagjort.

Det var ikke meningen å stille i den fjerde utgaven av Budorrennet, men litt omstokking av andre oppgaver på hjemmebane ga meg muligheten. Dermed blir det konkurransefri neste helg i stedet, og deretter er terminlista fylt opp med konkurranser og andre store begivenheter hver helg til over påske. Det er som å starte på mandag med å glede seg til neste helgs fest! Ingen sak å gjøre unna ei arbeidsuke med så mye gøy i vente. Fra ungdommen mener jeg å huske at det ofte gikk lenger ut i uka før før jeg hadde lyst på en fest igjen....

Lørdagens Budortur viste at jeg er er i rute. Det er langt igjen til toppformen, men alt fungerte som forventet. Etteranmelding og mye folk til tross: Ikke noe steress og mas med et velorganisert renn bare en halv times biltur hjemmefra. Bompenger, parkering, plassering av ski, påmelding, testing av feste, oppvarming og en siste klargjøring av utstyr. Alt gikk på skinner helt uten køståing eller andre praktiske hindringer. Ofte kan nettopp det være små irritasjonsmomenter på arrangemneter som vokser fort. Budorrennet har økt jevnt og trutt de fire årene det er blitt arrangert, hvor dette var min tredje deltakelse. Det virker som om Nordbygda/Løten Ski er godt forberdet til neste sesongs NM-arrangement.

Den eneste vesle detaljen som jeg glemte i farta, var kalibrering av min nye Cardio pulsklokke. Jeg fikk derfor ikke regisrtert belastningen på blodpumpa over Hedmarksvidda, men pytt, pytt. Den var uansett godt tilpasset lengden på rennet som er å sammenlikne med et maratonløp hva konkurransetid angår. I fjor brukte jeg litt over tre timer på de 46 kilometrene, og målsettinga lørdag var å gjøre skituren litt kortere. Det gikk greit selv om det etter hvert kom adskillig mer snø enn forventet. Likevel var 2.48 rundt 13 minutter raskere med ganske identisk plassering totalt og i klassen - selv om deltakereantallet økte med 25%.

Etter 8 km på veg opp mot Svaen.

Gjennomføringa var altså godkjent tatt i betraktning at det er tidlig januar, og geléfølelsen i skulderpartiet kom aldri selv om jeg var litt skeptisk langs "den endeløse landvei" fra Støregarden mot Gitvola. Stigningen rett etterpå ga nytt håp, og resten av turen, gikk bedre enn fryktet, snøværet i mot til tross. Riktignok måtte jeg gi opp kampen om å holde alle damene bak meg i feltet, men de tre som kom inn såvidt foran meg er alle gode skiløpere selv om de alle har kommet opp i 40-åra. Vinneren Marianne Myklebust var foran meg hele vegen, og Margrete Ellingsbø kom uimotståelig sterkt i den siste slake stigningen i retning Mållia. Vanligvis er det husbonden jeg har pretsisjefulle oppgjør med, men denne gangen måtte jeg svelge snøkjerringer og se madammen forsvinne framover i feltet. Jeg gikk temmelig jevnt med Hege Skari som ble tredje dame i mål, men endte til slutt 18 sekunder bak henne også.

Margrete imponerte i Budorrennet og var bare fire sekunder fra å vinne en halv elg.

Det er fortsatt i diagonal slakt i mot det fungerer best på ski for meg, men jeg føler at dobbeltakene med fraspark også sitter bra. Noen korte drag med ren pigging tror jeg vil gjøre susen før neste turrenn som nok blir Trysil.Knut-rennet siste helga i januar. Jeg har mange gode minner fra Søre Osen hvor jeg med noen få unntak har deltatt hvert år siden 1995. Tre uker med mer trøkk, bl.a. med et par klubbrenn, Snøkuten og kanskje også KM innendørs helga før, vil sikkert heve marsjfarten også på lengre løp. Det ligger an til flere festlige helger januar!

I mål i lett diagonalgang påBudor skistadion på Gryllingsætra. Foto: Knut Vidar Moløkken

REPORTASJE MED VIDEO, BILDER OG RESUALTATER

Midt i Romjulsrennet

2012-01-01T21:05:00.004+01:00

Fredag ble turrennsesongen staket i gang med et strålende Romjulsrenn på Sjusjøen - hvis jeg ser bort fra egen prestasjon, da. Den kan jeg enkelt karakterisere som middelmådig, men selve arrangementet stod i stil med været: Strålende! Ny og nok snø, trikkeskinner å gå/stake i, 5 minusgrader og en trekk fra nord som var moderat i Sjusjø-målestokk. Masse løpere av ulike kategorier var på plass og fylte godt opp på lengrennsarenaen som ligger midt i Birkebeinerløypa.

Jeg hadde gått gjennom løypa to ganger de to siste dagene selv om jeg egentlig ikke trengte å "rekognosere" i det hele tatt. Terrenget er velkjent og "snilt", og jeg har gått store deler av runden mange titalls ganger. Distansen på 23 km er ideell for en tidlig sesonginnledning, så jeg er ganske sikker på at Romjulsrennet kommer til å øke videre. Dette var bare andre gangen det ble arrangert og med årets nærmest prikkprie gjennomføring, vil flere få romjulsdrømmen oppfylt allerde i 2012.

For min del ble det en typisk sesongåpning. Jeg er vel i nærmest alle sportslige sammenhenger en typisk "slow starter". Jeg trenger mange renn for å komme i form, og i år blir heller ikke noe unntak. Det er nok mange grunner til at det alltid blir slik, bl.a.:

Jeg kommer sjelden igang med kvalitetstrening på ski før jul.
Sesongene mine går i ett og det er jo umulig å ha både løpeform og skiform inne samtidig.
Mange av konkurransene bryr jeg meg ikke om å lade opp til i det hele tatt.
Jeg legger ikke mye, verken penger eller jobb, i prepping av ski til de første rennene.

Romjulsrennet hadde i år en lett og fin utgang, slik at starten ikke ble så "slow" som vanlig. Med mye staking var det glid og stakestyrke som gjaldt for å finne posisjonen. Jeg kom defor brukbart ut fra mitt felt 2 (av 4) og fant meg til rette med konkurrenter som jeg fra tidligere visste jeg "hørte hjemme" med. I midtpartiet var det mer kupert, og jeg håpet på å jobbe meg framover. Det visste seg ikke særlig realistisk. Jeg var ikke på hugget i det hele tatt, og etter vel halvveis ved saftstajonen ved Midfjellkoia begynte jeg å sige bakover i den etter hvert glisne køen. Når det heller ikke var noe å stake med på den lette siste tredjedelen, ble det så MIDDELS som det kan bli: Nr. 178 av de 355 som kom til mål. Nr. 12 av 26 i klasse M51-55 år, er også midt i "den gemene hop". Nå skal det sies at nivået i rennet som helhet var uvanlig høyt. Det har nok sin naturlige forklaring i at det er de mest ivrige turløperne som bryr seg om å konkurrere så tidlig.

Det viktigste var unasett å komme i gang, og for meg ble det en påminnelse om at det må legges inn ukentlige kvalitesøkter også på ski. Jeg hadde akkurat samme følelsen som de få gangene jeg har prøvd meg i sykkelritt. Muskulaturen er ikke tilvendt og "pakker" seg. Jeg blir ikke andpusten og heller ikke ordentlig stiv. I Romjulsrennet, som kan sammenlikes med et halvmaratonløp, hadde jeg snittpuls på 143. Det er såvidt i intensitetsone 3 og akkuarat 10 slag under snittet i tre av mine halvmaratonløp i høst. Her har jeg en god del å gå på med riktig trening - selv om jeg aldri vil kunne ligge så høyt i snitt på ski som i løp pga. hvileperioder i lette partier.

Romjulsrennet var også starten på en serie med pretsisjetunge fetter-dueller på ski. Første stikk gikk, ikke uventet for meg, til Jan Erik som "knuste" meg med 2.03.

.

Jeg følte meg akkurat så slakk i armene på oppløpet som dette bildet viser.
(Foto: Kjell Arild Andersen)

REPORTASJE MED OVER 100 BILDER PÅ KONDIS.NO

ROMJULSRENNETS NETTSIDER

RESULTATLISTE

LØPSLOGG

Dobbeltest av Romjulsrennet

2011-12-29T16:40:00.006+01:00

Jan Erik på løypas høyeste punkt etter 10 km "dagen før dagen".

Det var herlig å legge de svart jordene på Hedemarken bak seg på onsdag og komme opp til vinteren på Sjusjøen. Selv om det var litt underkjølt sludd som pisket i ansiktet under prøveturen i Romjulstraseen, var det godt å komme på ski igjen etter fem dager med barmark-/holketrening.

Den 23,3 km lange løypa som skal gås i sesongens første turrenn på fredag ble gjennomført på 1.36 i jevnt rolig langturtempo. Da var det stedvis drivsnø og mye motvind fra Gjestbodåsen og inn. Det ble nok en tur dagen etter i nykjørte spor og drømmeforhold sammen med fetter Jan Erik. Det ble en helt rolig tur på 1.40, inkludert et par fotostopp. Bortsett fra tråe ski, var det bare kos.

På løpsdagen er det spådd 6 kuldegrader og sol. Dette blir topp! Så får vi se hvor mye fortere det går med startnummer. Jeg tipper et kvarter ned og rundt 1.20 på meg og en vinnertid på 1.05. Team Sport1-gutta hadde testløp 2. juledag og Geir Strandbakke vant på 1.10. Sterkt!

Løypa bør passe bra som det første rennet for sesongen, med tre reale motbakker og ellers mye staking på både de første og siste 6 kilometrene. Høydeforskjellen er 120 m og de to høyeste punktene i løypa kommer etter 10 og 16,5 km.

Arrangørene kan nok vente seg en god del etteranmeldinger i tillegg til de nesten 300 som er forhåndspåmeldt. Bl.a. er det meldt at sprinteren Maiken Caspersen Fallakommer og utfordrer fjorårsvinner Sandra Hansson i kvinneklassen. Pål Golberg er min knepen favoritt blant mennene, men her vil det nok stå det mellom flere.

Løypelogg Romjulsrennløypa 28.12

Løypelogg Romjulsrennløypa 29.12

Romjulsløp på Gjøvik

2011-12-28T00:49:00.003+01:00

Tirsdag 27.12 ble definitivt løpsåret 2011 avsluttet for min del med Dalborgløpet, et drøyt 5 km langt løp på Gjøvik i regi av Jan Olav Endrerud. Sommerlig temperatur og Dagmars herjinger gjorde det lite sannsynlig at jeg ville fått noe ut av ei kvalitetsøkt på ski i kvisthaugen i nærområdet, så jeg tok turen over Mjøsbrua for å rette opp noe av selvtilliten etter den miserable Snøkuten for 14 dager siden. Jeg har planer om å holde beina i gang med karuselløp annenhver uke denne vinteren, så dette passet som hånd i hanske. Resten av vinteren er det nemlig Vinterjogg på Hamar midt i mellom de månedlige løpene i Snøkuten, og dessuten har jeg KM i Stangehallen i slutten av januar i kikkerten.

Det ble på sett og vis både "tap og vinn med samme sinn" for meg på Vind.
(Foto: Jan Olav Endrerud)

Dalborgløpet skulle egentlig gått i en relativt lettløpt tur/retur løype fra Vind idrettsplass, men blåholke gjorde det umulig å bruke orginaltraséen som er brukt i de to foregående utgavene. Det ble derfor en ned-og-opp-rundløype med over 100 m høydeforskjell med lett første halvdel og tilsvarende hard avslutning. Med en positiv bakkeøkt i Vardåsvegen på Kongsvinger i beina fra 1. juledag, visste jeg at det i alle fall skulle være mulig å restaurere litt selvtillit etter Houmsrunden (les: Håpløsrunden) 13.12.

10 mann og ei dame var på plass i vinden på Vind midt på 3. dag jul. Jan Olav og Per var på plass og dermed var sammenlikningsgrunnlaget sikret. Her skulle forspranget fra den 11 km lange fornedrelsen mer enn halveres, og jeg la meg i rygg på Jan Olav med tre mann (Rune Kvikstad, Per Briskelund og Tor Atle Fuglerud) foran. Jeg viste at jeg kom til å komme til kort oppover igjen, men greide å rulle lett i hælene på den lommekjente makkeren så lenge det hellet merkbart nedover. Da det flatet ut ble det en liten luke som jeg i frykt for hva som ventet ikke våget å tette. Da vi etter 3 km tok fatt på den sammenhengende stigningen tilbake, var det bare å glemme det samløpet.

Jeg tok differensen til Per på løypas laveste punkt som etter 2,8 km nedoverløping var ca. 40 sekunder. På de siste 2,2 km med motbakkeløping tapte jeg til sammenlikning akkurat det dobbelte. Det ble nesten minuttet opp til Jan Olav, så jeg har fortsatt mye å hente på styrke i motbakkene. Ganske rart egentlig nå som jeg har gått såpass mye på ski! Lårene blir bare tunge. Etter at det tross alt "bare" ble henholdsvis ett og to minutter fram til Jan Olav og Per, gjorde at jeg sa meg fornøyd med Gjøvik-turen. På den drøyt doble distansen to uker tidligere var det henholdsvis fire og sju minutters fram til de to stabile målestokkene. En annen parameter er pulsnivået, som i snitt var 9 slag høyere denne gang, og jeg greide å holde meg i sone 4 i store deler av løpet.

Da har 2011 bokstavelig talt løpt fra meg, og status kan gjøres opp. Det får jeg prøve å komme tilbake til, for nå må batterienes lades med julemat og nok søvn. Godskiene må fram fra den mørke kroken i kjelleren og få seg en overhaling så de ikke tør annet enn å fyke av gårde på fredag. På årets nest siste dag skal nemlig en ny sesong stakes igang med Romjulsrennet på Sjusjøen, og så blir det harde stavtak til over påske.

Løpslogg

Resultater på Jan Olavs blogg: Nordsinni multisport og gym

Mat er oppskrytt!

2011-12-23T23:48:00.024+01:00

Kanskje ikke perfekt timing for et innlegg om kosthold nå rett før alle skal kose seg med god samvitighet med jula som unnskyldning, men smørkrise, lavkarbo-fokus, mat- og diettprat og avansert matdandering provoserer meg så mye jeg må få det ut.Det går ikke an å se et underholdningsprogram på TV morgen middag eller kveld eller slå opp i et blad eller en avis uten at kosthold er tema.

Det passet derfor veldig bra at siste nummer av Kondis hadde det som tema, for der fikk jeg endelig litt medhold: Mat er oppskrytt! I tillegg til en analyse av hva lav- og høykarbo-religionen går ut på, har Runar Gilberg en kronikk som tar galskapen på kornet under tittelen: "Hva slags kosthold har du?" Marius Bakken har også klare synspunkter om teamet som du her kan les en smakebit av på kondis.no.

Jeg er vel heller konservativ i matveien, og bryr meg svært lite om hva jeg putter på tanken. Den største revolusjonen i mitt 30 år lange voksne liv når det gjelder kosthold har vært endringen for x antall år siden da jeg reduserte fra fire til tre brødskiver til lunsj - pga. at jeg fikk mindre matboks. En skive med brunost måtte ofres, men som på 80-tallet ligger først en med hvitost så en skive med kjøttpålegg og til den slutt den aller beste - den med Gudbrandsdalosten - G35 - klar til å nytes kl 1130.

Nå må jeg jo følge med i tide, og for å svare direkte på Runars spørsmål, har jeg lanseret et nytt og helt problemfritt kosthold: "AGIG-kostholdet" -Alt-går-i-grisen-kostholdet! Navnet skjemmer ingen heter det, og det er svært dekkende for det som funker aller best for meg. Jeg har riktig nok ikke like mye forskning som navnebror, Marius, å slå i bordet med, men basert på diverse eksperimeneter på egen skrott er det min klare konklusjon at det har relativt liten betydning hva en putter i seg og når. Jeg kan nok se langt etter sponsorstøtte fra produsenter og forhandlere av unnværlige sportsernæring etter dette, men det går faktisk like greit å yte uten å spise i det hele tatt også!!

Fakta fra et eget fem måneders mandagfaste-prosjekt er nemlig at det også går helt greit mht. trening uten å spise noe som helst et helt døgn pr. uke. Inspirert av en artikkel i "Vasaløparen" nr. 4/2010 (se faksimiler under), satte jeg i november i fjor i gang med å faste et døgn hver uke helt fram mot Vasaloppet i mars. For å teste det også under litt andre klimatiske forhold, gjentok jeg opplegget i en to måneders periode fra påske til sommerferien. Siden jeg har fri fra kroppsøvinglærer-jobben på mandager, var det naturlig å legge fasten til ukas første dag. Jeg spiste ikke noe fast føde på 22-24 timer mellom middag på søndag og middag på mandag. Jeg drakk vann og kaffe, men ikke noe drikke med næring. Regimet ble fulgt til punkt og prikke i 20 av de til sammen forhåndsbestemte 22 ukene. De to gangene jeg "sprakk" var ved en anledning da jeg var bedt på bursdag en søndagskveld, og en mandag jeg måtte på jobb pga. en planleggingsdag hvor det unntaksvis - og uheldigvis var bevertning. Begge untakene fra regimet ble gjort for ikke å "røpe" opplegget for andre enn de hjemme.

Det mest interssante for meg selv ved ekperimentet var hvordan treningen ville gå uten noe påfyll på tanken. Siden mandag er fridagen min, hadde jeg alltid en formiddagsøkt også i fasteukene og ved enkelte anledninger også to økter det aktuelle døgnet. Som jeg allerde har avslørt gikk dette veldig greit. Jeg opplevde ikke å gå tom eller å måtte redusere planlagt trening pga. mangel på næring. Det eneste ubehaget opplevde jeg hver mandag morgen i form av romling i magen ved frokosttider, men dette gikk raskt over utover formiddagen. Teoriene til Jonas Colting som referert i Vasaløparen, stemte i det hele tatt ganske bra. Jeg som ellers har problemer med magen (pga. AGIG-kostholdet ?), følte at den var mye mer i balanse og at kroppen var renset i dagene etter fastedøgnet.

Hvorfor i alle dager pine seg med slikt når en ellers kan ete det en har lyst på og kommer over? For det første tror jeg at det kan være gunstig for å trimme fettforbrenninga som forberdelser til lange løp. For det andre hadde jeg et mål om å bli mer displinert i matfatet, og for det tredje håpet jeg på et par-tre kilo lavere matchvekt.

Det første tror jeg absolutt på fortsatt, det andre beviste jeg at jeg kan greie når jeg hadde bestemt meg for det og det siste viste deg ikke å ha noen betydning. Selv om jeg prøvde å spise helt vanlig utover i uka, tok jeg nok igjen det tapte og beholdt samme vekta etter begge forsøksperiodene.

Her er alle Jonas Coltings begrunnelser for å faste og dens positive fysiske effekter:

Jevnt energinivå hele døgnet

Økt fettforbrenning pga. fravær av insulin

Vektreduksjon

Økt utskilling av veksthormonet HGH

Bryte fikseringen på mat og spesiell ernæring

Kjenne på sult og appetitt i stedet for rutinemessig spising uavhengig av metthet

Fordøyelsen får hvile og blodtilstrømmingen kan dirigeres til andre deler av kroppen

Produktiviteten forøvrig øker når alt ikke handler om mat og spising

GOD JUL ønskes alle Bakkerolfens lesere med en kjent strofe:

Nå er det jul igjen

og nå er det jul igjen.

Og jula varer helt til påske.

Nei, det er ikke sant,

for det er ikke sant,

for derimellom kommer faste.

Fysisk adventskalender

2011-12-12T17:10:00.005+01:00

Løvbergsmorunden ble kjørt opp etter snøfallet fredag, og jeg var av de aller første i de jomfruelige og overraskende gode sporene bak Magne Kolstads scooter. Bildet er tatt søndag formiddag da det var rene køkjøringa i den fire km lange runden.

Vi er allerde midt i adventstida, og jeg har en følelse av at jeg er litt sent ute - ikke med juleforberedelsene - men med forberedelsene til skisesongen. Jeg fikk mine første skiturer på hjemmebane nå i helga, og synes at jeg har ventet uvanlig lenge på vinteren. Da er det kjekt å ha "system i skisakene" og sjekke STÅ-PÅ, min kjære digitale treningsdagbok. Den gir meg svarene om snøen som falt i fjor - og i forfjor - og året før der ......

Dagboka avslørte med et par tastetrykk at det slett ikke er unormalt med min første skitur i Elverum 9. desember. Faktum er at jeg ligger foran skjema i forhold til de to foregående årene hva hjemmelige skiturer angår. I gjor ble den første turen på Løvbergsmorunden loggført den 17. og i 2009 så sent som 19. desember. Årene før der kunne jeg imidlertid spenne på meg skiene utenfor stuedøra en av de aller siste dagene på november.

Så langt har det blitt 18 mil på ski - heller ikke det "mot normalt" i følge min tiltrodde STÅ-PÅ. Desember pleier uansett vær og føre bli rene adventskalenderen hva treningsformer angår. Også i år har jeg rukket å pakke ut noen små overraskelser. Med unntak av den månedelige Snøkuten, er det til en forandring ingen konkurranser å ta hensyn til i treninga. Da passer det å variere litt mer enn vanlig og prøve ut nye ting. Så langt har adventskalenderen inneholdt ikke mindre enn åtte forskjellige aktiviteter og tilsvarende stort spekter av treningsformer. I tillegg til veksling mellom løp, skøyting og klassisk langrenn, har det også blitt en del styrke og spenst de siste ukene etter at løpssesongen offisielt ble avsluttet medio november.

Spenst ved hjelp av hoppetau har jeg god tro på for å styrke mine mye omtalte legger og var noe jeg benyttet mer eller mindre systematisk for en del år tilbake. Nå har det blitt lagt inn både som en del av den ukentlige styrkesirkelen, og etter hvert også som egne små økter. De første gangene var det et ork å hoppe ett minutt sammenhengende (ca. 100 hopp), men med gradvis progresjon går det nå helt greit i 10 minutter. Effektiv trening på like linje med løping hva puls angår er det også, og hvis jeg får styrket leggene samtidig så slår jeg jo to fluer i en smekk.

Jeg har også så vidt kommet i gang med noen øvelser med maksimal styrke. Det har jeg aldri hatt noe regime på, men nå har jeg i alle fall begynt forsiktig med 5 x 5 reps. benpress (120 kg), "nordic hamstring" (eksentrisk m/ kroppen som belastning) og triceps nedtrekk (100 kg). Det blir spennende å se hvilke belastninger jeg greier i løpet av vinteren. Målet er i alle fall ta en tur nedom styrkerommet på jobben 2-3 ganger pr. uke utover, så får vi se om det gjør noe utslag opp Midtfjellet eller i stakinga innover mot Sjusjøen den 17. mars.

Benpress

Nordic hamstring

Vinterens første langtur

2011-12-04T15:59:00.005+01:00

10 - 15 cm nysnø, nykjørte spor,  Blå Swix, 4 - 5 kuldegrader, lite vind, 0 glipptak, 0 fiskebein, 45 km, 3,5 timers nytelse midt på en søndag - endelig en ordentlig skitur:

Turlogg: Sjusjøen - Pellestova 4. desember

Jeg møtte Arnt Nyborg mellom Reina og Pellestova og han var som vanlig rask med kamera.

De øvrige bildene tok jeg selv på returen fra Pellestova tilbake til Sjusjøen!

PELLESTOVA

REINA

REINSVATNET

ELGÅSEN

BIRKEBEINERLØYPA

HJEMME IGJEN PÅ SJUSJØEN FJELLSTUER

Med startnummer på trening

2011-11-28T18:00:00.005+01:00

I år ble det rekordtidlig debut med både ski og startnummer - på trening. Novemberhelgas tradisjonelle "høydesamling" med kollega Erling har hatt nye værmessige utfordinger hvert år, og i år var det total mangel på natursnø som møtte oss. Defor ble begge dager delvis tilbrakt med startnummer både foran og bak i den 3,5 lange World Cup-løypa på Natrudstilen. Der var jeg ikke alene - som jeg ofte er på mange av mine turer innover fjellet.

Sånn prinsippielt ser jeg nok noen bentenkeligheter med å betale for å gå på ski ute i Guds frie natur, men når det ikke er Gud (men n'Johannes) som har skapt snøen, synes jeg det er helt greit. De gutta som har drevet der de siste 14 dagene har ikke akkurat hatt noen 8 - 16-jobb! Systemet med å regulere trafikken med å selge skipass så også ut til å fungere bra. Vi var der i tida tildelt "Hvermannsen" melom 12 og 14 på lørdag, men det var ikke til hinder for at jeg fikk kjørt mine sju klassiske runder nærmest i naturlig intervall.

Jeg brukte "grusskia", men det har nok ikke vært noe problem å brukt dyrere redskap. Skiene satt bra med litt Swix grunnklister oppå teipen som var igjen etter tjuvstarten på Storåsen tidlig i oktober. Langbakken var litt i bratteste laget for å orke å gå teknisk riktig, men ellers holdt jeg et brukbart trøkk til å være første økta i sånne løyper.

Logg - Garmin Connect

Treningsliste

Søndag måtte vi vente til alle de 500 løperne i Natrudstilrennet var i mål. Klokka ble nærmere 15 før seniorene var ferdig med sine tre runder i fristil, og halvveis uti skøyteøkta mi ble påskestemningen med 2-3 varmegrader brått snudd til snøstorm. I alle fall føltes det slik da jeg prøvde å "skræva" opp hele langbakken og fikk snøbyga midt i trynet på toppen i på den 3. runden. Vi hadde satt av en times gåing før returen til lavlandet, og etter enda en runde og 15 km i treningsdagboka, hadde skøytemuskulaturen også fått sterk nok dose til å være første turen på akkurat sju måneder.

Nå er jeg i alle fall i gang med skisesongen igjen etter seks ukers "sommerpause", og det er det vel ingen grunn til å vente med vinteren? Jeg har i alle fall et naturlig håp om natursnø til kommende helg da jeg "snører min sekk og spenner mine ski" og drar til fjells igjen. Hvis ikke blir det vel nye runder med startnummer mellom slagene i nok en World Cup på Natrudstilen. Da er det nemlig kominerteliten som skal gjør opp seg imellom på Sjusjøen Skisenter. Paradoksalt nok er det snømangel som gir aller best reklame for Sjusjøen på førjuls-vinteren....

Min reportasje med bilder fra Natrudstilrennet

Simen Sveen - vinner av Natrudstilrennet på veg mot mål.

Snipp, snapp snute - løpsesongen er ute

2011-11-21T12:25:00.010+01:00

Da er en sesong på det nærmeste over - og jeg håper overgangen til den neste blir så kort som mulig.

Bildet: Rett før målgang. Foto: Olav Engen.

Søndagens halvmaraton på Jessheim ble nemlig ikke helt det eventyret jeg hadde berettiget håp om. 1.25.44 var bare 24 sekunder svakere enn i Oslo, men er ikke godt nok betalt for den jobben jeg har gjort på de to månedene. Nok en gang viste det seg at jeg ikke greide å holde distansen selv om jeg åpnet fornuftig like i underkant av 4-blank fart.

Forholdene var perfekte på Jessheim med 3 varmegrader, vindstille og tørre veger. Deltakelsen var meget god med 140 løpere i feltet og et knippe av mine "favoritt-konkurrenter" rundt meg, bl.a. Håvard, Frode, Steinar og Trond Inge. Jeg følte meg pigg, og dette var dagen jeg skulle gjøre årets beste halvmaraton. Jeg var nok litt utålmodig ved 5 km hvor jeg dro litt i fra gruppa, men heldigvis ble jeg innhentet ved den første drikkestasjonen. Fornuftig nok greide jeg å stogge lysten til å løpe litt fortere. Jeg får vente til jeg har kommet opp den eneste skikkelig motbakken, tenkte jeg. Dette var faktisk 26. og siste gang (etter 10 hel- og 6 halvmaraton) jeg løp denne runden, siden det blir helt nye løyper i en ca. 10,5 lang runde neste år.

Jeg hang bra med opp bakken, og optimismen steg enda et hakk. Gruppa "slukte" (etter eget utsagn) Trond Inge som hadde holdt forspranget fra mitt lille rykk etter 5 km, og i det vi tok fatt på de lange strekkene retning Nord-Kisa og E6, var vi fortsatt en perfekt pulje med Steinar like foran. Det gikk dessverre ikke lenge før jeg mistet den lette og gode følelsen. Trolig kostet langbakken mer enn enn den smakte. De 3-4 slagene høyere i puls betydde at jeg lå akkurat nok over terskel til at melkesyra hopet seg opp. Eller var det de tre 1000 m-dragene i samme fart dagen i forveien som ble ett eller to for mye? Svarene får jeg aldri med sikkerhet, men begge deler spilte trolig inn.

Da Håvard dro på litt og Frode, Nina (som ble nest beste dame) og resten av pulja fulgte bra på, ble det raskt noen meter. Trond H. kom også i fint driv bakfra og var på god veg mot ny solid pers. Jeg fikk i alle fall slengt med noen oppmuntrende ord på vegen de sekundene det "samløpet" varte. Gjentatte forsøk på å tette luka lyktes ikke og, og det var bare synet av et par kjente Oppstad-rygger som holdt moralen oppe. De siste kilometerne var i år flatere enn det gamle oppløpet, men jeg greide aldri å skjerpe meg for og komme helt ajoúr med Per Vidar og Bjørn. Da Trond Inge også kom igjen, ble det veldig tydelig hvor mye 10-15 sek/km utgjør i meter. Jeg holdt jevnt over 4.10-fart på de siste 5 km, men nå var det jeg som ble "slukt" av Trond Inge.

Den planlagte fartsøkning ble utsatt og utsatt helt til det var for sent å hente noen som helst, og det primære målet om å sette årsbeste gikk også fløyten. Typisk nok for dagen var det Kurt Asle i den blå-gule Bøler-trøya som jeg hadde rett foran i flere km som tok den siste premien i klassen. Dermed ble det for 6. gang av de 16. årene jeg har deltatt en 4. plass i Vintermaraton. Det bekymrer med ikke nevneverdig, men at jeg nok en gang brukte over halvtannet minutt lenger tid på siste halvdel var jeg ikke fornøyd med. Jeg var heller ikke ordentlig sliten etter løpet og fortsatte med noen strafferunder på det mjuke nylagte tartandekke på stadion.

I etterklokskapens ånd må jeg bare skylde på at gjennomkjøringen dagen i forveien nok ble litt før tøff foran en såpass lang distanse. Aller mest lærdom bør jeg imidlertid ta av treningsopplegget denne høsten. Jeg har gjort noen habile løp på mila, men har ikke holdt helt inn på noen av de fire halvmaratonløpene etter sommerferien. Det må bety manglende distansetrening. Uansett blir det nå fokus på årets første turrenn som er seks uker unna.

5 km før mål passerer jeg et par maraton-løpere og prøver å tro på fotografens positive tilrop.

Foto: Bjørn Hytjanstorp.

Løpslogg - Garmin Connect

Reportasje på kondis.no

Lokale resultater

MINE 6 HALVMARATON PÅ JESSHEIM:

Dato - År	Tid	Plass	Delt.	Kl.pl.	Kl.delt.	Klasse
17.11.1996	1:28:58	30	128	4	20	M35-39
18.11.2001	1:22:56	11	145	2	19	M40-44
21.11.2004	1:24:45	10	80	5	14	M40-44
19.11.2006	1:26:48	15	83	1	12	M45-49
21.11.2010	1:28:02	17	92	4	10	M50-54
20.11.2011	1:25:44	21	140	4	15	M50-54

Snøkuten på bar bakke

2011-11-16T22:25:00.003+01:00

Novemberløpet i Snøkuten kan by på alle typer føreforhold, men tirsdag kveld var det bare temperaturen som hadde noe vinterlig over seg. Bare så vidt kuldegrader og bare veger gjorde at en "bare" kunne gi bånn gass. Riktig nok hadde det lagt seg rim enkelte plasser og gjorde festet litt usikkert, men i det store og hele gode føreforhold til november å være. Ulempen når fullmånen også var for sent ute til å lyse noe opp, var at det ble "mørkt som i en sekk" for oss som ikke liker å "kute" med hodelykt.

Ut av mørket og inn i mål i Snøkuten !

Jeg har proklamert at løpsformen vil komme sent i år, og det ser ut til at jeg får rett i mine antakelser. Tirsdagens løp var en real opptur for min del. Den 9,5 km (Garmin viste 9,29 km) lange Nordhagarunden gikk unna på 37.05 - den beste tiden jeg har notert på fem år. Med min manglende bakkestyrke, pleier tida i denne runden være temmelig lik det jeg er god for på en flat 10 km, så dette lover godt foran sesongens siste halvmaraton på Jessheim på søndag. I fjor hadde jeg for eks. 38.33 fem dager foran Vintermaraton, og da løp jeg 21,1 km på 1.28.02 etter et dårlig disponert løp.

Her er innlegget mitt fra Jessheim i 2010: Jubileum på Vintermaraton

Ukens Snøkut var resultatmessig mer enn godkjent - uten at jeg følte at det var noe toppløp. Jeg greide å presse jevnt hele vegen, men beina føltes ikke spesielt lett i bakkene, og aller mest savnet jeg et ekstra gir nedover på slutten. Beina ville ikke flytte seg av seg sjøl som jeg av og til kan få til nedover. Med to-tre mann å fighte med hele vegen, burde jeg avgjort de duellene og tatt 4. plassen totalt. Nå ble det 7. plass i stedet, ni sekunder bak, men i alle fall klar klasseseier i 50 +. Avstaden fram til Reinert som var andremann på totallista var heller ikke avskrekkende med 39 sekunder. Geir S var helt suveren som totalvinner med over to og et halvt minutts margin. Pulsloggen viser også at jeg har mer inne. Snittet var på 155 og jeg var ikke høyrere enn 161 på maks (166 i loggen er avgjort en feilregistrering). Tilsvarende for Hytteplanmila i oktober var hhv. 158 og 165.

Joda, det kan bli en artig avslutning av sesongen på Jessheim. Jeg er klar som bare det, bare det blir bare veger så skal jeg bare gå for sesongbeste - selv om det ikke er bare-bare i november....

Norhagarunden logget på Garmin Connect

Reportasje på kondis.no

Resultater i mine 27. løp i Nordhagarunden 1997 - 12011:

Dato	Tid	Plassering
18.11.1997	0:37:22	17
10.02.1998	0:38:14	14
17.11.1998	0:37:17	28
16.11.1999	0:36:52	18
08.02.2000	0:38:01	13
14.11.2000	0:36:04	15
06.02.2001	0:38:47	8
13.11.2001	0:37:17	14
05.02.2002	0:37:18	4
12.11.2002	0:37:06	7
04.02.2003	0:37:30	3
18.11.2003	0:36:30	13
10.02.2004	0:36:46	11
16.11.2004	0:36:19	11
08.02.2005	0:36:24	5
15.11.2005	0:36:16	22
07.02.2006	0:36:50	3
14.11.2006	0:37:00	5
06.02.2007	0:39:31	8
13.11.2007	0:38:02	8
05.02.2008	0:38:07	8
11.11.2008	0:37:38	9
10.11.2009	0:37:46	11
02.02.2010	0:38:02	4
16.11.2010	0:38:33	5
08.02.2011	0:38:09	6
15.11.2011	0:37:05	7

Helt "kanon" med World Cup

2011-11-14T17:46:00.001+01:00

Midt på dagen på mandag var det fem varmegrader og snøkanonene fikk noen timers hvile da jeg stakk en tur innom Natrudstilen for å sjekke hvordan det så ut på stadion som om fem dager kommer til å være sentrum for oppmerksomheten når World Cup-sirkuset inntar Sjusjøen til helga.

Det smalt jevnt fra skiskytterblinkene, men selve langrennstadion liknet mer på en skøytebane etter at det meste av nattens produksjon av hvitt gull var fraktet ut i traséen. Enkelte uten gevær skled også rundt på det upreppede underlaget, selv om det det av opplagte grunner stod "Arena closed" i innkjøringen. Det er nok forståelig at n'Johannes og de andre "snøtryllerne" får best mulig arbeidsforhold under denne kjempedugnaden. Det er heldigvis meldt kuldegrader helt fram til helga, så dette har de nok kontroll på. Det ble jobbet iherdig på alle kanter rundt omkring på det kompakte anlegget, og det var lett å se at det er noe stort i gjære.

Nesten litt synd at jeg har booket inn toppformen til Vintermaraton på Jessheim i helga og ikke får overvære det største som har skjedd på Sjusjøen "live", men dette blir nok helt "kanon" Sjusjøen-reklame. Her er noen bilder fra selv stadion tatt midt på mandagen.

For daglige oppdateringer på forholdene på Sjusjøen, sjekk Arnt Nyborgs blogg "Birken259"!

På naturis naturligvis

2011-11-13T13:43:00.005+01:00

Foreløpig er det ikke noe natursnø å oppdrive på Sjusjøen - bare et hvitt rimlag på bakken som likner til forveksling på det som nok en del venter på. Isen er imidlertid i ferd med å legge seg på vannene innover fjellet - og den er i all fall laget på naturmetoden etter 3 - 4 minusgrader de siste nettene. Jeg måtte naturligvis teste gliden på Melsjøen underveis på Nordseter-runden i dag.

På barmark på Sjusjøen

2011-11-12T08:47:00.005+01:00

Et tynt islag på Sjusjøvatnet før sola får overtaket.

En flott lørdagsmorgen på Fjellstua.

Idyll ved vatnet!


Soloppgang over Natrudstilen.


Birkebeinerløypa ligger nyfrisert og klar til å bli snølagt.

I gang i Stangehallen

2011-11-05T19:28:00.006+01:00

Sommerlige temperaturer til tross har jeg sammen med friidrettsutøvere i alle aldre kommet i gang med innendørstreningen i Stangehallen. To onsdagskvelder med ambivalente følelser er allerde tilbrakt i riksanlegget. Med et tosifret antall varmegrader utendørs virker det litt bakvendt for meg å krype innendørs. Som vanlig har de imidlertid blitt mer fart i sakene - eller rettere sagt i svingene - allerede. Litt motsatt det også, men faktum er at jeg år etter år har holdt en langt høyere kvalitet på løpetreninga utenfor sesongen - takket være (litt for) gode treningskompiser og ideelle treningsmuligheter i Stangehallen. Eksempelvis har jeg denne høsten kjørt en fast økt med 6 x 1000 m med 500 m joggepause på flat asfalt i 3.50 - 4.00-fart. På to tilsvarende økter innendørs har dragene gått i 3.30 - 3.40 pr. km med to minutters gåpause.

"Evighetsmaskinen" Ole Peter med cruise-kontroll på 1000 m.

Tor Eivind med ungdommelig fart på sine 300 m-drag.

Det lyser innsats når Ren-Eng-løperne Kjetil og Einar drar av gårde.

Det er alltid et temposjokk å starte opp igjen på 200 m-bane med krappe svinger. Følelsen av å suse gjennom svingen varer imidlertid bare til temposterke ungdommer kommer susende forbi på ytter'n. Det er en fast gjeng av oss som møtes hver onsdag (og av og til også på lørdager når vinteren virkelig fester grepet). Løping under sånne absolutte forhold er "nådeløs", og nivåforskjellene i forhold til treningskompisene lar seg ikke skjule.

Jeg er ikke akkurat "built for speed" og sliter med å holde den farten som hodet fortsatt tror på - men beina protesterer mot å holde. Hittil har det blitt baktropp-løping etter Rune, Reinert og Kjell-Petter som siger gradvis ifra på de fem rundene før jeg kommer ajour og stiller på lik linje klar til start på neste drag. Jeg får sånn sett trøste meg med at jeg "vinner" alle pausene! Moro og glimrende 02-trening er det "åkke som", og jeg er nesten overbevist om at sesongbeste kommer på halvmaraton på Jessheim om 14 dager. Hvis forholdene fortsatt holder seg sommerlige, kan jeg underskride 1.25.20 fra Oslo to måneder tidligere. Dermed vil denne "late løpssesongen" helt uten maraton og ultra faktisk bli den beste jeg har prestert hittil - aldersrelativt sett. Mer om det i mitt kommende innlegg.....

Flere bilder fra trening i Stangehallen 2. november

Hytteplanmila - et løp med kvalitet

2011-10-23T23:30:00.012+02:00

Alt har ikke gått helt etter planen denne sesongen, så helgas gjennomføring og resultat i Ringerike, Hytteplanmila, ble en opplevelse av høy kvalitet. Jeg har som Egon nesten alltid en plan, men nesten like ofte som for Olsenbanden er det noe som går galt! Formutviklingen har gått riktig vei i hele høst, men tirsdagens gjennomkjøring i Snøkuten gjorde meg betenkt. Det skyldtes heldigvis bare litt hard trenings-høstferie - som tidligere antatt.

Jeg har løpt Hytteplanmila i Hole på Ringerike en gang tidligere da jeg i 2008 litt skuffet kom inn på 38.25. Mitt private mål før lørdagens løp var å slå den tida, selv om jeg litt bråkjekt hadde meldt meg inn i 37-tallsklubben på facern'n sammen med Tim og Frode. Med to fridager den siste uka håpet (og visste) jeg at det skulle gjøre monn. Løypa var akkurat den samme som for tre år siden, men den store forskjellen var at deltakelsen var akkurat doblet til 670 aktive løpere.

Lang, lang rekke langs landevegen på Ringerike!

Hytteplanmila er et kvalitetsløp i mer enn en forstand. Kvantiteten har så avgjort ikke gått på bekostning av kvaliteten selv om det har vokst for hvert år det har blitt arrangert siden 2005. Trolig er Hytteplanmila det beste arrangementet jeg har deltatt i hvis en ser hva en får for pengene! Her er det rabatt for kondismedlemmer, løpertrøye og sokker til alle deltakere og så mye boller og kaffe/solbærtoddy en orker. Alt tilrettelagt i en kompakt og ryddig arrangement i idrettshallen like ved start- og målområdet.

Det aller viktigste, i alle fall for de som jakter gode tider, er den raske løypa og den høye kvaliteten på løperne i de aller fleste aldersklasser. I år var det sågar landskamp mellom Norge og Sverige innlagt i løpet som samarbeider med et liknende løp hos "söta bror". Vinnertidene ble i år på høyst respektable 28.56 og 34.00.

Det er også oppsiktsvekkende stor forskjell på nivået hvis en sammenlikner med min nesten identiske tid på samme distanse oppnådd i Sentrumsløpet i år som jo først og fremst har blitt en massemønstring av mosjonister igjen. Avstanden fram til de beste var også omtrent den samme i de to løpene, slik at sammenlikningen er helt relevant. Mens jeg på lørdag totalt hadde 128 foran meg i mål i Hole, var det under 100 flere som slo meg i Sentrumsløpet til tross for at det hadde ganske nøyaktig ti ganger så mange deltakere. Samme forhold gjelder i aldersklassen hvor jeg ble nr. 6 lørdag mot 11. plass på Karl Johan i vår med ca. åtte ganger så mange konkurrenter.

Artig bruk av statistikk som underbygger følelsen av å være rene eliteløperen i de virkelige store arrangementene. Enda mer interessant blir denne statistikken hvis en begir seg utenfor Norges grenser, og min "prosentvise statistikk" toppes typisk nok av fire svenske arrangement: Svinesundløpet, Stockholm Marathon og Borejoggen sommerstid og Vasaloppet når det gjelder turrenn.

Tilbake til planen i Hytteplanmila. Litt lett start den første km pluss min tendens til å rushe avgårde, gjorde at jeg jeg trakk meg godt bakover i under 40-pulja. Jeg hadde også en en liten baktanke med det i tilfelle spurtduell med noen kjente rivaler. Det gikk også helt etter planen. Her er loggede gj.snitt km-tider og puls:

Splitt	Tid	Avstand	Gj.sn. puls
Sammendrag	37:48.3	10,04	159
1	3:26.1	1,00	145
2	3:38.3	1,00	158
3	3:52.0	1,00	161
4	3:55.3	1,00	160
5	3:32.9	1,00	160
6	3:47.9	1,00	161
7	3:53.2	1,00	161
8	3:56.4	1,00	160
9	3:47.8	1,00	159
10	3:50.5	1,00	161
11	0:07.4	0,04	165

Alt i alt et veldisponert løp til meg å være. Den sterke 1. og 5. km skyldes løypas lengste sammenhengende hellinger, og de små pulsvariasjonene er også sammenfallende med løypeprofilen. Det var herlig å registrere at jeg hadde litt å spa på med i den avsluttende bakkespurten. Noe som også ble bekreftet av mellomtidene på resultatlista. Den gikk faktisk unna på 36 sekunder - det samme som vinneren Urige Buta!! Til tross for at jeg der og da tapte duellen med Øystein Ringnes, fikk jeg takket være senere starttid to sekunder bedre tid og kapret 6. plassen i klassen foran nettopp Øystein En aldri så liten taktisk triumf! Det ble fem plasser fram fra 2008 hvor jeg ble nr. 11 med omtrent samme antall deltakere i M 45.

Det ble prestert mange sterk milløp i Hytteplan som vil krydre årsstatistikken for 2011 i mange aldersklasser. Vinneren av min klasse, Petter Antonsen fra SK Vidar løp på fantastiske 32.14, et og et halvt minutt bedre enn noen annen 50-åring har løpt mila på i Norge i år. Ellers var det hyggelig resultater av alle de tre de andre Orion-løperne, Even og Maren, og ikke minst Bjørg som må være godt fornøyd med å gjøre unna distansen nesten halvannet minutt raskere enn i Drammen i september.

Orioner Even, har hatt fin framgang i høst og løp inn på 35.27.

Orioner Maren overasket med klasseseier i den store konkurransen selv om hun ikke var 100% fornøyd med 41.24.

Bjørg (231) i fin flyt vel halvveis i sin første Hytteplanmil.

Her har jeg akkurat passert Øystein (117) som kom sterkt tilbake på oppløpet.

2. mann i M 55-59 år, Torfinn Torp, holder unna for en vilt bakkspurtende Bakkerolf i bakgrunnen.
Foto: Tommy Støa/Arne Brådalen.

Skuffende Snøkutåpning

2011-10-19T22:41:00.005+02:00

Det var ikke bare jeg som var ivrig etter å komme i gang med Snøkuten.
Alle bilder: Stein Arne Negård.

Snøkuten ble løpt i gang av over 300 mosjonister og aktive løpere tirsdag kveld. Jeg tok turen fra "Østerdalens hovedstad" sammen med Kjell Arild til "Hedemarkens løperhovedstad" en gang hver måned hele vinteren, nemlig Byflaten i Veldre. Optimismen var stor etter en meget oppløftende trenings-/ferieuke, forholdene var nærmeste perfeket for en oktober kveld og gjensynet med mange gode løperkollegaer ga ekstra motivasjon.

Nær 50 var oppstilt i vinsdstille vær og 5 plussgrader i det høstmørket senket seg i vegkrysset rett nedenfor Kirkekretsen skole. Starten i motbakke er ikke det jeg fikser best, men fokuset var på å åpne kontrollert og henge med opp til toppen. De siste 3 km er lett og "planen" var virkelig å slippe på og knekke det som var av konkurrenter i spurten.

Det viste seg dessverre at jeg bare fikk meg selv å fighte med. Subjektivt sett føltets det ike så verst underveis, men mangel på vante konkurrenter som Kjell-Petter, Settar, Miroslaw og andre vekket mistanke at det gikk saktere enn vanlig. Noen pekepinn på tida underveis har jeg ikke - selv om jeg har løpt Kaashagrunden snart 30 ganger. Etter at jeg heller ikke greide å jobbe meg inn på en eneste rygg i den lettløpte avlutningen, kom den relativt svake tida, 26.34, ikke som noen stor overrskelse selv om jeg følte at jeg ga det jeg var god for. Likevel skuffende svakt og faktisk den dårligste tida jeg har i oktoberløpet i Snøkuten "gjennom alle tider". Hvorfor?

Miroslaw Baran var foran i hele Kaashagrunden og var veldig fornøyd med sitt løp.

At det ble et sololøp i 5 km er noe av forklaringen, men med loggført HF-snitt på 154 (91%) bekreftet pulsklokka at jeg holdt akseptabelt trøkk. Unnskyldningen, eller i beste fall forklaringen, ligger vel i at forrige ukes treningsleir på Sjusjøen satt mer i kroppen enn det som jeg er var villig å innrømme. Jeg følte egentlig at jeg trente med overskudd hele tida pga. variert og mye rolig trening. Tre kvalitetsøkter på fire dager i tøffere terreng enn vanlig i siste del av uka var kanskje i meste laget, men det er ikke lett å la være når både legger og lår fungere bedre enn på lenge. Jeg får garantert bruk for de "investeringene" senere på høsten/vinteren, tenker jeg nå. Spørsmålet blir om jeg rekker å ta ut noe overskudd til helgas 10 km på Ringerike. Planen er, den skuffende Snøkuten til tross, å se 37-tallet i Hytteplanmila. En ny spennende helg er i vente.....

Snøkuten 2011-12 er i gang:
Etter 1 km har jeg fortsatt følge av bl.a. Birger Helstad (i rødt) som vant klasse 60-69 år.

Toppers høstferie

2011-10-16T19:21:00.008+02:00

PÅ TOPP 1:
Langtur på delvis snødekte stier på toppen av Lunkefjell sammen med Håkon, Helge og fotograf Ulf Erik.

PÅ TOPP 2:
Håkon og Ulf Erik på toppen av Storåsen etter ei rulleskiøkt.

PÅ TOPP 3:
Bjørg og jeg koste oss ute med kakao og matpakke i solveggen på brannhytta på toppen av Natrudstilen.

I godt driv nedover alpinanlegget i Natrudstilen.

Det var flere som koste seg ved Sjusjøvatnet i høstferien......
(NB! Se flere bilder i albumet "Høstferien 2011 i høyremargen!)

Ni dager med høstferie på Sjusjøen ble en utbytterik treningsperiode i grenseland mellom sommer- og vintertrening. Med 15 økter på en drøy uka ble det loggført 18.45 timer og 182 km med trening godt fordelt slik på fottur, løp, klassisk langrenn og rulleski:

Aktivitet Km T Min
Beveg 0 0 30
Løp 91 9 10
Rulleski 49 3 15
Ski 28 2 5
Styrk 0 0 15
Tur 15 3 30
Sum 182 18 45
Bildet: 2011-12-sesongens aller første skitur på Sjusjøens "hvite gull" søndag 9. oktober. Rekordtidlig start, og det ble to turer til - og tre mil før rulleskiene tok over igjen!.

Min "kjære dagbok" (STÅ-PÅ) forteller om mye og sosial trening i ferieuka. I tillegg til selskap av Bjørg på fot- og løpeturer, fikk jeg tre fine og varierte økter sammen Ulf Erik Strand, Håkon Sandstad og Helge Sveen. Artig med selskap på trening som forandring fra rutinemessige egotripper, og matching på kvalitetsøkter er nøkkelen til framgang - uansett nivå. At høstsola skein sterk og klar fra mandag av gjorde sitt til at uka knapt kunne vært bedre for mitt/vårt vedkommende. Her er detaljene sakset fra treningsdagboka fom. lørdag 8. tom. søndag 16. oktober:

		Dato	Status		Sted			Økt	Akt	Type			Int	Km	T	Min		Kommentar

08/10/2011	OK	Sjusjøen	1	Løp	Lkj-r	1		10.5	0	58		Morgenøkt - HF 120	8:20:08
	OK	Sjusjøen	1	Beveg	Uspes	0		0	0	15			8:20:36
	OK	Sjusjøen	2	Løp	Int-l	3	!	6	0	24		6*1000 m (4.00) - HF 140 (max. 151)	1:01:58
	OK	Sjusjøen	2	Beveg	Uspes	0		0	0	5			1:04:40
	OK	Sjusjøen	2	Løp	Oppv	1		3	0	17		HF 108	12:46:51
	OK	Sjusjøen	2	Løp	Nedtrapp	1		2	0	12		6*330m pausejogg - HF 125	12:58:27
	OK	Sjusjøen	2	Løp	Nedtrapp	1		1.2	0	7		HF 125	12:59:57
09/10/2011	OK	Sjusjøen	1	Rulleski-klassisk	Lkj-r	1		11.5	0	47		Morgenøkt - HF 113	3:16:09
	OK	Sjusjøen	2	Løp	Lkj-r	1		13	1	25		Tur m / Bjørg - HF 110	3:18:02
	OK	Sjusjøen	3	Ski-klassisk	Lkj-r	1		4	0	25		Første tur i 15 cm løssnø - HF 112	3:21:47
10/10/2011	OK	Sjusjøen	1	Løp	Lkj-r	1		10	1	0		Morgenøkt for å sjekke skiløyper - HF 114	9:34:38
	OK	Storåsen/Melsjøen	2	Ski-klassisk	Lkj-r	1		12	0	55		Første mann i oppkjørte spor - HF 125	9:37:22
11/10/2011	OK	Sjusjøen/Natrudstilen										Tur m/ Bjørg	10:52:02
	OK	Sjusjøen	2	Styrk	Sirkel	0		0	0	15		3 runder á (4 * 20 rep + 1 min. stat.)	1:56:19
12/10/2011	OK	Storåsen/Melsjøen	1	Ski-klassisk	Lkj-r	1		12	0	48		HF 119	6:04:15
	OK	Sjusjøen	2	Løp	Oppv	1		3	0	18		HF 115	9:49:22
	OK	Sjusjøen	2	Løp	Int-l	3	!	5.5	0	35		9500 m (1.51/1.30) + 11000m (3.40) - HF 141 (max. 154)	10:04:32
	OK	Sjusjøen	2	Løp	Nedtrapp	1		2	0	12		HF 120	10:07:04
	OK	Sjusjøen	2	Beveg	Uspes	0		0	0	10			10:08:18
13/10/2011	OK	Mesnali	1	Rulleski-klassisk	Lkj-r	1		17	1	0		Tur m/ Ulf Erik og Håkon - HF 109	1:36:55
	OK	Mesnali	1	Rulleski-klassisk	Lkj-h	3	!	8	0	40		Gikk kontrollert, god følelse - HF 142 (max. 142)	1:40:48
14/10/2011	OK	Nordseter/Lunkjefjell	1	Løp	Lkj-r	1		17	2	0		Løp m/ Helge, Ulf Erik og Håkon på snødekte stier- HF 121	8:24:59
15/10/2011	OK	Sjusjøen	1	Løp	Nedtrapp	1		1	0	6	0	HF 110	7:47:32
	OK	Sjusjøen	1	Løp	Int-l	3	!	5.4	0	24	0	5+5+4+4+3+3 min. i motbakke med Helge, Ulf Erik og Håkon - HF 148 (max 157)	7:49:53
	OK	Natrudstilen	1	Løp	Lkj-r	1		10	1	0		HF 112	7:50:06
	OK	Sjusjøen	1	Løp	Nedtrapp	1		1	0	12		6 * 2 min. pausejogg - HF 125	7:50:40
16/10/2011	OK	Sjusjøen	1	Rulleski-klassisk	Oppv	1		4.5	0	12		Lett ned til Natrudstilen - HF 95	12:07:40
	OK	Sjusjøen	1	Rulleski-klassisk	Lkj-m	2		5.5	0	28		Avkj. Natrudstilen-Storåsen - HF 134 (max. 149)	12:09:36
	OK	Sjusjøen	1	Rulleski-klassisk	Nedtrapp	1		2	0	6		Nedkjøring fra Storåsen - HF 109	12:1

Høstferie med herlig variasjon

2011-10-13T21:46:00.008+02:00

Håkon Leer Sandstad, Ulf Erik Strand og undertegnede etter endt rulleskiøkt på Storåsen torsdag. Fortsatt er det mulig å gå på ski uten hjul videre innover fra asfaltkanten i bakgrunnen.

Skirapporter er tydeligvis "hot stuff" og her kommer en oppdatering av mandagens melding om hvitt gull på Sjusjøen. Faktisk er det bare innlegget mitt fra UltraBirken i fjor som overgår denne ukas bilder av 15 cm nysnø på Storåsen når det gjelder besøk på bloggen min.

Det har blitt to turer Storåsen-Melsjøen t/r på meg i tillegg til jomfruturen søndag kveld. Knappe tre mil på snø blir nok status etter tjuvstarten på vinteren siden det ikke er utsikter til mer nedbør denne uka. Det har så langt vært en strålende høstferie værmessig, og jeg stresser ikke med å få gå mest mulig på ski etter at den barnslige nysgjerrigheten nå er tilfredsstilt.

Torsdag ble det en vel så utbytterik skiøkt - på rulleski - på tørr og fin asfalt mellom Åsmarka og Sjusjøen. De siste 8 kilometrene opp fra Mesnalia til Storåsen i lag med Ulf Erik og Håkon ble unnagjort i påskevær som et sammenhengende og kontrollert terskeldrag. Nesten 40 minutter med naturlig variasjon mellom pigging, dobbeltak med fraspark og diagonalgang med spikerfeste ga en god følelse og bekreftet at styrken foran skisesongen er bedre enn på mange år. Litt spesielt var det også å gå på svart asfalt med hvit snø i vegkanten.

Onsdagens intervalløkt på beina ble også tatt på asfalten. Forholdene på sidevegene egner seg ikke til kvalitetstrening, men snødekte vidder er for så vidt ikke noe hinder for å ta seg fotturer eller rolige løpeturer utenfor alfarvei.

Strålende start på høstferien

2011-10-10T11:50:00.005+02:00

Ti dagers høstferie på Sjusjøen er godt i gang, og jeg er forberedt på det meste. Både rulleskia og "grusskia" ble pakket for sikkerhets skyld - og jeg traff bra med den halvgarderinga. Allerede på søndag ble det bruk for begge. Morgenøkta på asfalten fram og tilbake på den slakeste delen av Nordseterveien ble forutseende tatt før frokost og det varslede snøfallet.

Mens folk sleit med snøen på vegen hjem fra fjellet søndag ettermiddag, måtte jeg med barnslig utålmodighet ut å teste før mørket falt på. Med rulleskipiggene tredd godt ned i myra fra fjellstua til campingplassen, ble det ingen langtur akkurat. Men med sesongens trolig tyngste 4 km var skisesongen i alle fall i gang!

Mandag ble jomfruelige spor testet fra Storåsen til Melsjøen. Bomvokter Jon Olav Sørlund på Storåsen kunne fortelle at jeg var førstemann, og 12 km tur-retur Melsjøen ble en passende innledning for om mulig unngå den obligatoriske gangsperra. Løypa var rett og fin inn til Elgåsen, men derfra var den delvis kjørt i filler av firehjulinger. Skiføret var greit nok, men noen bare flekker hadde allerede rukket å dukke opp i solhellingene. I følge Sørlund vil det nok bli kortvarig moro, men det var uansett flott innledning på høstferien og en liten kompensasjon for noen av skiturene som som vi ble snytt for i påsken. Og været ser lovende ut for resten av høstferien - med eller uten skiføre.

Her følger en billedlig stemningsrapport fra Sjusjøen mandag morgen:

Storåsen:

Kroksjøbrua

Sjusjøen langrennsarena:

God høstferie!

Kult med "Tour de Kut"

2011-10-03T23:37:00.006+02:00

Sesongen er på hell når der gjelder store løp, men det betyr ikke konkurransepause for min del. Jeg føler jeg er oppadgående hva form angår, og lysten til å konkurrere er det sjelden noe å si på. Fredag og lørdag passet det derfor veldig bra med en "Tour de Kut", den lokale varianten av "Tour de Ski" i regi av Amund Sigstad. Tempokjør for å smake litt på syra kan vel ikke gjøre noen skade for en seigmann? Nei, jeg tror snarere det heller kan virke formutløsende slik at det kan gi noen positive løpsopplevelser før skisesongen tar over.

Initiativtaker Amund i ferd med å avslutte historiens 2. Tour de Kut.

Opplegget til Amund var følgende:
Fredag - 1. etappe: 1300 m intervallstart
Fredag - 2. etappe: 3 x 420 m intervallstart
Lørdag - 3. etappe: 5400 m fellesstart
Lørdag - 4. etappe: 3 x 370 m intervallstart
Lørdag - 5. etappe: 2500 m jaktstart

Deltakelsen var ikke den helt store, men det viktigste er jo å ha noen å fighte med. Vi ble fem som stilte på skistadion i Stavåsen i fantastisk sommervær fredag kveld for å løpe på lommekjente stier: Løpsgeneral Amund, kameraten Karl-Åge Harviken, fjorårsvinner Marius Krokhaug, kondisfenomenet Linda Røset og gamle meg. Jeg visste jeg ville få tempoproblemer på de korte tempointervallene, men innlednings-distansen ble også litt under pari med fem blank på den kjente 1,5 kilometeren (1300 m) i Elverumstrim-løypa. Sistemann etter første dag og 38 sekunder bak Marius som ledet var litt dårligere en forventet.

Tittelforsvarer Marius så lyst på mulighetene også i årets Tour.

Lørdag ble sykkelen brukt for å komme meg på "bortebane" i Svartholtet og for å frakte og restituere meg mellom de tre slagene som stod i et like flott sensommervær. Det ble tid til en gjennomløping av Tourens lengste distanse som gikk som to runder i en 2,7 km. Dette var min største mulighet til å ta noen sekunder på "ungdommen". Det funka brukbart, men Linda var son forventet klart best og avgjorde i praksis touren med en klar seier, mens jeg slet til meg 10 sekunder på Marius. Avstandene økte bakover, og Kristin, søstera til Amund, hadde forsterket feltet til seks atleter på avslutningsdagen.

Her prater vi innsats på de siste metrene fra Karl-Åge!

Kristin er i ferd med å legge Leiret under seg på sin 3. etappe.

Fjerde etappe var mye lik fredagens andre etappe med tre mellomdistanse-intervaller på 370 m, men var mer kupert. Det ble som beregnet real juling igjen, og det gikk mot en uspennende jaktstart fra Fylken, via trappene i Ydalir og opp på toppen av Christianfjeld festning. Linda var det ingen ting å gjøre med, Marius var 34 sekunder foran og jeg hadde litt over minutt å gå på til Karl-Åge.

Linda er både kjapp og seig og ble klar Tour de Kut-vinner 2011. Gratulerer!

Jeg snek meg inn på ryggen til Marius med 20 sekunder, men jeg tror nok han hadde kontroll. Jeg kunne selvsagt sprengåpnet, men da hadde det nok blitt full stopp i trappene og i "monsterbakken" opp på festningen som ikke akkurat er min store styrke. Med en hederlig plass på pallen, styrtrik på morsomme opplevelser og melkesyre (som forsvant overraskende fort) må jeg si meg særledes fornøyd med helge-touren. Det er IKKE størrelsen det kommer an på - på arrangementene, altså. (Selv om det var morsomt med 16 000 løpere i Oslo sist helg også.)

For en gang skyld var de herlig "å møte veggen" (på vanntårnet) som var helgas tour-mål!

Ut på tour - alltid sur (men bare i muskulaturen): Kristin, Amund, Marius, Rolf, Linda og Karl-Åge.

PS! Torsdagen før "Tour de Kut" ble det klar pers i 7 km motbakkeløp på rulleski, og lørdagen ble avsluttet med en utepils i 18 grader og aftensol på Sjusjøen. Livet er kulere for oss som digger kuting!

Reportasje og resultater fredag

Bildealbum fredag

Reportasje og resultater lørdag

Bildealbum lørdag

132 bilder fra Tour de Kut 2011 på facebook

Med pseudonym i Oslo Maraton

2011-09-27T22:36:00.007+02:00

Årets Oslo Maraton ble den største løpsfesten jeg har deltatt i her til lands så langt. Jeg har aldri opplevd makan til til folkeliv, og det er bare i mine to Stockholm Maraton jeg har løpt i større felt og opplevd et enda større trøkk. Sportslig ble det også en opptur. Bare så synd at "alle" heia på Håvard - og nesten ingen på Rolf...

Startnummeret er nemlig ikke lenger en nummerlapp, men en navnelapp. Tida blir jo registrert med en chip festet i skolissa så papirlappen på magan har vel ingen praktisk betydning for andre enn fotografer og publikum. På startnummerutdelinga ble jeg gjort oppmerksom på at feil navn på lappen ikke hadde noe å si for registrering av tida, så da spilte det vel ingen rolle at jeg måtte hete "Håvard Hegre" for en dag - trodde jeg.

Aldri har jeg lagt så godt merke til heiaropene som denne dagen "under falskt flagg", men jeg tror nok at effekten ble litt redusert. "Heia Håvard, heia Håvard!" opp hele den ruglete Karl Johan fikk det ikke akkurat til å gå kaldt nedover ryggen på meg, og da det kom noen få med riktig adresse måtte jeg nesten snu meg for å se hvem det var....

Løypa var gjort om og var i all fall ikke lettere enn før. 1.25.20 og 9. plass i klassen er jeg rimelig godt fornøyd med, selv om jeg holdt meg foran skjemaet til 4 min. pr. km bare til 15 km. Konklusjonen er at jeg fikk svi for manglende distanseøkter på asfalt. Med unntak av Drammensmaraton for fjorten dager siden, har jeg ikke annet enn tre korte intervalløkter på det underlaget på denne siden av sommeren. Resultatet ble altså to minutter bedre enn i Drammen, og en lagt bedre følelse.

En km til mål og fotograf Bjørn H. står strategisk plassert i Stortingsbakken så "Håvard" må skjerpe kneløftet.

Jeg var likevel ikke optimalt restituert etter de to siste helgers halvmaratonløp, selv om det siste helt klart ble det beste. Pulsmessig var det nemlig langt under pari. Mens jeg i Drammen lå på akkurat på 90 % i snitt (HF 153 og max. HF 160), ble det rene søndagsturen i Oslo i forhold med 146 i snitt og 86% av maks. Faktum var at jeg kun var oppe i sone 4 i noen få minutter på slutten av løpet (max. 153). Underyter altså, og jeg har MYE å gå på!

Registrering av hvilepuls uka i forveien ga også signaler om det samme. Normalt skal den ned mot 35 når systemet er toppladet, mens siste sjekk dagen i forveien viste 42. Det blir vel en formtopp uti oktober i år ser det ut til, så da er planen at det skal løpes fort i Hytteplanmila 22. oktober.

Deltakerinformasjon
Start Nr	41384
Navn	Rolf Bakken
Klubb/Lag/Sponsor	FIK Orion
Land	Norway (NOR)
Alder	51
Distanse	Fokus Bank Oslo Halvmaraton
Klasse	Menn 50-54 år (M50-54)

Tidsinformasjon
Officiel starttid	13:35:00
Reel starttid	13:35:03
Nettotid	1:25:20
Bruttotid	1:25:22

Punkt	Totaltid	min/km	km/t	Splittid	min/km	km/t
5 km	0:19:52	3:59	15.11	0:19:52	3:59	15.11
14 km	0:56:14	4:01	14.94	0:36:22	4:03	14.85
18 km	1:12:38	4:03	14.87	0:16:25	4:07	14.62
19,5 km	1:18:39	4:02	14.88	0:06:01	4:01	14.98
21,097 km	1:25:20	4:03	14.84	0:06:42	4:12	14.34

Plasseringsinformasjon
Plassering klasse	9 af 261
Plassering kjønn	154 af 3462
Plassering overalt	163 af 5875

Et Birkebeinerløp i rekken

2011-09-20T00:17:00.019+02:00

Lørdagen opprant som den perfekte Birkebeinerdagen på Sjusjøen. Jeg hadde gjort unna startnummerhenting og sørget for noen obligatoriske oppgraderinger på utstyrsfronten i Håkons Hall fredag ettermiddag, og var like klar som morgensola over Snørvillen.

Årets nyhet, MotbakkeBirken, var varslet med målgang halvannen time etter starten på Stampesletta kl 7, og jeg var på plass med kamera i den siste bakken akkurat i tide til å få med meg Roger Aa Djupviks historiske triumf. 143 løp "feil" veg i debuten, et tall jeg tror vil stige drastisk de kommende årene. Det er like mange syn på hva som er det rette Birkebeinerløpet som det er styrker og svakheter blant oss løpere. Alle vil jo ha et løp som passer seg selv best! O-løpere vil ha mest mulig terreng, skiløpere og motbakke-spesialister vil at løpet skal snus og asfaltsubbere som meg vil ha mest mulig veg. Sånn sett hadde vi fått viljen vår denne gang, siden det nok en gang var gjort endringer i traséen, denne gang motivert av store nedbørsmengder i forkant.

Vinner av MotbakkeBirken Roger Aa Djupvik.

Prinsipielt er jeg erke-konsentrativ når det kommer til løype-lengder og -traséer siden jeg er over gjennomsnittet opptatt av å sammenlikne egne prestasjoner fra år til år. Med årets midlertidige (eller blir det permanente) løsning, tror jeg det er den sjette varianten jeg løper fra Sjusjøen siden jeg som birkebeiner-pioner deltok i det først løpet i 1998. Når løpet nå gledelige nok har vokst seg stort og sterkt, håper jeg "pubertets-eksperimenteringen" snart er over slik at jeg igjen får anledning til å konstatere hvor langt aldringsprosessen har kommet det siste året. Egoist? Nei da, vi som sverger til løping liker absolutte størrelser og skylder ikke på punkteringer, kjedebrudd, galt dekk-valg/trykk, feil struktur eller for billig smurning. Vi nøyer oss med å skylde på oss selv og for dårlig trening når det ikke går som planlagt!

Tilbake til løpet hvor jeg hadde "en rimelig god følelse" i forkant. Siste test på onsdag var meget lovende, og ryktet om lettere løype styrket selvtilliten. Jeg seedet meg likevel ned fra pulje 1 til 2 rett før fristen gikk ut av av tre gode grunner:

1. Jeg åpnet for hardt i Drammen uke i forveien og ville ikke ødelegge et løp til på samme måte.

2. Jeg tok på meg jobb for lokalavisa og trengte tid til å ta bilder av starten i begge eliteklassene.

3. Det er nettotid i pulje 2 i motsetning til pulje 1 hvor tida går for samtlige i pulja i det skuddet går.

.
Tet-trioen skilte seg ut i den første bakken i mennenes eliteklasse

Orion-damene Ragnhild Bolstad og Margrete Ellingsbø (bildet) ble begge blant de fem beste i sine klasser.

Sjusjønabo Geir Strandbakke imponerte igjen med sterk løping og seier i M45.

Kristen Aaby vant min klasse, M50, med over fire minutter på Oddmund Roaldkvam.

Det viste seg raskt at jeg ikke hørte hjemme verken i pulje 1 eller 2 i den halvannen km lange motbakken i starten. Glad var jeg også for at jeg ikke eksperimenterte med å løpe MotbakkeBirken først. Lårene var veldig tunge, og jeg forsvant bakover i feltet som en fjert i motvind før jeg hadde passerte kulen oppe i hyttefeltet og kunne ta i bruk litt andre muskler. Gradvis kunne jeg slippe mer opp utfor og følte jeg fløt bra over steinene og gjørmehullene før Nybu. På den nye og slett ikke så lette stien fra Sjøsætervegen til Mesnasaga, gikk det igjen saktere. Det var ikke lett å komme forbi uten å svi av for mye krefter "off piste" så jeg ble liggende i køen. Derfra var det lettløpt, men kanskje litt monotont til vi kom inn i kjente bakker i lysløypa som var nyasfaltert for året. Jeg trives til vanlig godt på asfalt, men beina mine merket på de få hundre meterne at det var en heller malplassert - enn kjærkommen avveksling i denne sammenheng.

Pål S, jevnbyrdig klasse-kamerat i M50, var av de få som kom bakfra på den siste mila og jeg måtte prøve å slå om. Dermed ble det nok noen hundre meter over terskel, før jeg snublet i en heller lav terskel eller noe liknende. (Jeg så den ikke en gang.) Den røde singleten ble fjern en stund, men likevel en god motivasjon på de siste 5 km. Ned ved Lysgård ga jeg som alltid jernet på den stødige grusstien og avsluttet med stil, følte jeg selv i all fall. Splittidene vil fortelle hvor mange jeg passert på andre halvdel. Etter den defensive starten ble det nok noen titalls i pulje 2 i alle fall. Helt motsatt utvikling enn i Drammen seks dager før, men ingen av de to var i nærheten av et optimalt løp. Nå må fokuset rettes mot å optimalisere forberedelsene og løpsopplegget i felt med 7500 halvmaraton-løpere i Oslo på søndag.

Målsettingen om å sette pers plasseringsmessig i mitt første ordinære Birkebeinerløp i M50 ble ikke nådd. Jeg står med tre 18. plasser fra før og nr. 26 av 400 er ikke nok til å utheve seg i rekken. Totalt ble jeg for øvrig nr. 377 av de 6129 som fullførte. Heller ikke noen årgang som bemerker seg i positiv retning, selv om jeg selvsagt vet at det blir vanskeligere å hevde seg i klassen jo større deltakerantallet blir. Her er Birkebeinerløp-historien min oppsummert med mine absolutte verdier:

Dato År Km Tid Pl.tot. %-tot.Pl.kl.%-kl. Kl.
19.09.1998 21,3 1:30:40 93 1133 8,2 20 136 14,7 M35

18.09.1999 21,3 1:29:29 152 1794 8,5 20 249 8,0 M40

15.09.2001 21,3 1:40:57 502 1716 29,3 81 236 34,3 M40

14.09.2002 21,3 1:29:25 174 1914 9,1 23 286 8,0 M40

13.09.2003 21,3 1:30:17 160 2017 7,9 26 260 10,0 M40

18.09.2004 21,3 1:31:50 182 2143 8,5 28 296 9,5 M40

10.09.2005 21,3 1:32:15 242 2555 9,5 18 285 6,3 M45

16.09.2006 22,0 1:34:25 274 2835 9,7 27 309 8,7 M45

15.09.2007 22,9 1:42:12 280 3198 8,8 29 347 8,4 M45

20.09.2008 23,5 1:40:26 175 3867 4,5 21 378 5,6 M45

19.09.2009 20,6 1:26:45 232 5024 4,6 18 455 4,0 M45

18.09.2010*73,0 8:26.03 18 89 20,2 2 8 25,0 M50

17.09.2011 23,5 1:41:07 377 6129 6,2 26 398 6,5 M50* UltraBirken

Løpslogg - Garmin Connect
Resultat Birkebeinerløpet 2011:

Startnr:	2045
Navn:	Rolf Bakken
Klubb:	FIK Orion
Klasse	Menn 50 - 54 år, M50
Plassering:	26
Tid i mål:	01:41:07
Makstid	01:55:14
Mellomtider:	Nybu	Spiten	Kanalen
	00:19:42	00:32:41	01:18:45
Antall merker:	13 ( + 1 UltraBirken)
Antall deltatt	13 ( + 1 UltraBirken)

Hodeløs - men ikke medaljeløs i Drammen

2011-09-14T19:21:00.008+02:00

Medaljehøsten fortsatte med et nødskrik i Drammen på søndag, og jeg avsluttet med det også sommersesongens nasking av gratismedaljer. Helga i forveien ble det to av billigste - og edleste sort på rulleski, og bronsen som jeg bokstavelig talt fikk i halvmaraton-NM i Drammen var heller ikke den helt store bragden. Jeg ble nemlig nr. 4 i 50-54-årsklassen og skulle strengt tatt stått utenfor "pallen" etter et hodeløst løpsoplegg som ga 1.27.08 i sluttid. Reglene i friidrettsforbundet sier imidlertid at en må være medlem av en klubb tilsluttet NFIF for å få medalje i NM. Så da 3. mann på resultatlista, Ole Kjell, var så grei å gjøre oppmerksom på at Lillomarka O-lag faktisk ikke er en friidrettsklubb, så ble det medalje på meg denne helga også. Takker og bukker for det, selv om jeg er mer opptatt av prestasjonen og tida enn "glitter og stas". Det er som kjent ikke gull alt som glitrer!

Bjørg i gang med den 10 km lange Byrunden i Drammen på søndag.

Både blidere og mindre grå-blek på Bragernes Torg enn sist Jan Olav tok bilde av meg etter Åsathlon på Toten.

Den store NM-høsten er forsåvidt avlyst etter tre nokså flatterende medaljer. Deltakelsen på NM Ultra gikk fløyten pga. "triathlon-sjuken" i august, og den mulige NM-starten på maraton i Oslo den siste helga i september har jeg nå skrinlagt. Jeg var ikke i mål i Drammen på søndag før jeg hadde bestemt meg for å gjøre et realt forsøk på samme distanse i Oslo om 14 dager. Jeg har nemlig et og annet å rette opp i løpsopplegget og vil gjerne få bokført en anstendig tid på de 21 097,5 meterne i år. Mellom der kommer Birkebeinerløpet, men det er, uansett trasé, ingen godkjent halvmaraton.

Thomas Alsgaard tar stadig nye utfordringer og skal debutere på maraton i New York i november. Søndag vant han mila i Drammen med god margin.

Tilbake til løpet i Drammen hvor jeg gikk i fella og åpnet altfor hardt. Selv om jeg visste meget godt at 4-blank fart var et edruelig mål, ble jeg ble revet med i 3.40 på de to første kilometerne. Ikke spesielt rutinert, og løpet var kjørt før jeg var halvveis. Da hadde jeg kommet opp i den km-tida som jeg hadde planlagt å starte på. Derfra ble det gradvis tyngre, og snittet endte på 4.09. Jeg tror likevel at fartsgrunnlaget og formen er god nok for sub 1.25, og vil derfor ta med meg hodet til Oslo og prøve igjen.

Reportasje med bilder og resultater

Lokale prestasjoner

Løpslogg: NM halvmaraton

På de fem dagene mellom Drammens(halv)maraton og Birkebeinerløpet blir det nå formtopping så det holder! Mandag, dagen etter NM i Drammen, valgte jeg pga. helt friske bein å kjøre igjennom 5,5 km i Elverumstrimmen som en real terskeløkt. Det gikk overraskende nok bare marginalt saktere enn da jeg prøvde for fullt en uke i forveien. Tirsdag la jeg inn den første av ukas to fridager. Onsdag morgen kom en ny bekreftelse på at formen endelig er i anmarsj. ØG-stafetten mellom de to leirene i Østerdal Garnison, Terningmoen og Rena leir, gikk av stabelen, og jeg var satt opp på den første (og lengste) løpsetappen for Elverum kommunes lag på velkjent asfalt gjennom Leiret. Klok av skade fra søndag ble det en mer kontrollert åpning, og jeg kunne avslutte med stil uten å gjøre skam på arbeidsgiveren. Det ble 4. plass både på etappen og på laget etter at sju etapper med både løping, sykling, orientering og håndgranatkasting var unnagjort. Jeg gjorde unna den ikke veldig lette 4 km lange etappen på 14.20 og følte at det fungerte bedre enn på lenge. Torsdag kliner jeg til med 7,5 km motbakkeløp i rulleskikarusellen opp til Sørskogbygda før jeg tar en fridag på fredag og setter kursen mot Sjusjøen og årets mest pretsisjetunge løp for min del, Birkebeinerløpet. Jeg sier som Harald i "Senkveld": Jeg har en rimelig god følelse denne gang!

Tommelen opp (og tunga ute) umiddelbart etter 1. etappen på ØG-stafetten onsdag morgen. Til venstre Ulf Erik Strand som også hadde generalprøve før BB-løpet og til høyre tidtaker Magne Almås. Foto: Line Rustad.

Løpslogg: ØG-stafetten 1. etappe

Apropos Birkebeinerløpet så er jeg nå glad for at jeg ikke gikk for Ultra-varianten i år. Jeg ville nok følt meg litt snytt når den utrolig nok "måtte" avlyses. Det hadde nok neppe skjedd hvis det var 15000 syklister som måtte skaffes en farbar veg over fjellet i løpet av 14 dager! Hva med å løpe sykkeltraséen i verste fall?

Det vanlige Birkebeinerløpet, eller PingleBirken som jeg kan tillate meg å kalle den etter mine Birkebeiner-stunts det siste året, er altså lagt om pga. alt regnet. Den vil bli 2 km lenger og gå mer på grusveger. Begge deler passer meg bra, og jeg både håper og tror at formen og hodet er på plass lørdag morgen. Jeg kjenner at det er i ferd med å skru seg til etter at både det ene og andre har vært "feil gjenga" siden Femundløpet ved St. Hans-tider.....

To NM-gull på en dag

2011-09-04T15:36:00.002+02:00

Lørdag var det veteran-NM på rulleski på Vålerbanen i regi av Mr. Rulleski, Kjell Nystuen og Sørskogbygda IL. Nyskapingen fortjente oppslutning, og jeg gjorde mitt for å øke deltakelsen ved å stille i begge konkurransene. I utgangspunktet var det klassisk jeg hadde i kikkerten - og hadde trent litt for gjennom hele sommeren, men jeg lot meg overtale av den samme Kjell til å stille i friteknikk uten å ha skøytet en meter på rulleski på over et år! Et interessant stunt, spesielt da det begynte å duskregne før start og sørget for at det ble ganske så glatt ......

Bakke-rolling-rolfen klar til dagens andre start. Foto: Harald Busterud.

Nå var jeg slett ikke den eneste som doblet i veteranmesterskapet. Flertallet av de18 løperne gjennomførte 9 km to ganger med en times pause i mellom. Mens fristilløpet med intervallstart ble en heller ensom affære for min del, ble det morsommere og tørrere på den klassiske fellesstarten. Deltakelsen var også noe bedre med 15 mann og en dame i feltet. Mens det i fristil var to typer ski til utlån, med raske konkurransehjul eller tregere treningshjul, stilte løperne med sine egne ski i klassisk. Det er nok store forskjeller mht. rullemotstand, så her er det vanskelig å sammenlikne prestasjonene.

Med min totale mangel på tyngdeoverføring i fristil sommerstid, valgte jeg treningsski som var helt like med de jeg er vant til - men altså ikke har rørt denne sommeren. Målet var å prøve å gå rytmisk og holde meg på beina, og det siste greide jeg i alle fall. Et annet poeng var å sammenlike tidene mine i de de to teknikkene. Jeg har ikke testet rullemotstanden, men tror ikke det var veldig stor forskjell på mine Swenor klassiske ski og de innleide fristilskiene med tilsvarende hjul og merke.

Med oppvarming ble det i alt 12 runder på Vålerbanen på lørdag. Her avsluttes den siste klassiskrunden med Halvor Svenkerud på hjul. Foto: Harald Busterud.

I etterkant ser jeg at jeg "vant" null-løpet for jevneste tider i klassisk og fristil. Forskjellen ble under ett minutt i favør fristil som også gikk først. Rundetidene på den 2,25 km lange runden viste at jeg ble litt sliten i armene på stakinga, mens jeg holdt jevn fart på fristil. Hadde rekkefølgen vært motsatt hadde det nok vært enda jevnere, selv om forholdene var tørrere og noe bedre på den avsluttende klassisk-konkurransen. På en annen side ble det merkbar vind på "vekslingssida" i klassisk. Pulsmessig var det også rimelig jevnt med bare litt høyere snitt på fristil - logisk nok.

Det ble dobbelt opp med både gull og krystall etter turen til Våler. Foto: Guro Mjønerud Solbakken.

Alt i alt en fin dag for de få som som våget å stille opp på det aller første veteranmesterskapet på rulleski. Det er nok mange som prioriterer trening og konkurranser fram mot Birkebeinerløpet og andre store mål i høsthalvåret, men det gjør da jeg også! Potensialet for arrangementet burde være stort, men det krever nok litt bedre markedsføring. Kombinert med et KM for alle klasser burde arrangementet bli langt større. Deltakelsen i Kjells rulleskikarusell på torsdagskvelder har til sammenlikning vært oppi det dobbelte de siste årene.

Mr. Rulleski: Kjell Nystuen

I år var ikke det formelle i orden slik at KM-statusen falt ut. At veteraner kom fra Telemark og Valdres for å konkurrere på rulleski betyr at interessen er til stede. Det er nok en del å hente på markedsføringen, men det kan forhåpentligvis gjøres bedre allerede neste år når "jomfru-rundene" nå er unnagjort og folk er klar over tilbudet.

Uka da alt gikk i dass

2011-08-20T18:58:00.009+02:00

Etter en uke med storbyferie i Stockholm med lite trening og 100 % konkurransefrihet, skulle abstinensen stilles med fire mer eller mindre høytidelig konkurranser påfølgende uke. Det gikk bokstavelig talt rett i dass! Det begynte med bange anelser i Elverumstrimmen mandag kveld. Det hadde høljet ned og løypa var uvanlig bløt, men forklarer likevel ikke at høstens første test gikk et helt minutt dårligere enn før ferien. Litt rusten tempoform var konklusjonen - men det skulle bli verre!

Rett før starten på Skumsjøen i min første "ordentlig" triathlon på 16 år.

Tirsdag var første dag på jobb igjen, og jeg måtte stresse for å rekke Totens triathlon-nyhet, Åsathlon med 750 m svømming, 20 km sykling og 5 km terrengløp. Med litt variert trening i bagasjen fra sommerferien var Jan Olav Enderuds invitasjon ikke til å si nei til. Jeg visste jo godt at jeg er en elendig svømmer, men ellers var selvtilliten brukbar før start. Dette skulle bli moro! Det ble meldt om 16 grader i vannet og jeg “garderte” med å stille i ei kort supertrøye på overkroppen for ikke å fryse. Det var årets tabbe. De aller fleste stilte selvsagt i våtdrakt, selv om der var enekelte i bare shortsen. Badetemperaturen som har vært meldt i Sagtjernet i sommer har definitivt vært feil! Den har i følge Østlendingen ligget på 17-18 grader og jeg syntes det har vært helt ok å svømme en knapp 1000 m i. 16 grader i Skumsjøen var definitivt mye kaldere. I ettertid kan jeg spekulere i hvor mye lenger det kunne vært før det hadde gått skikkelig galt. Jeg ble stivfrossen, og det ble bare verre særlig i utforkjøringene på slutten av syklinga. Jeg var som forventet sjanseløs på svømminga. Førstemann var til og med ferdig før jeg rundet etter en runde, og det var bare noen få av de 34 bak meg.

På syklinga som jeg trodde jeg var i habil form i, var det sugende moter i starten og uten noen konkurrenter i syne ble det en utrøstelig opplevelse. Det er de to lengste milene jeg har syklet noen gang! Jeg skalv skikkelig og måtte skjerpe meg for å å ikke miste grepet på styret. På løpsdelen nådde jeg igjen et par stykker, men tida viser at også den var elendig. Jeg måtte gå i de verste kneikene i den søkkbløte og tøffe terrengløypa. Det eneste positive var at jeg i alle fall sluttet å fryse. Ikke noe å si på forsøket, men jeg følte at jeg stod i stampe. I mål stor n’ Per (Briskelund) og triatlet og arrangør Jan Olav og gliste etter at jeg kjempet meg i mål en halvtime bak vinneren - visstnok helt grønn i trynet. Det skyldtes gjørma, tenkte jeg der og da, men trolig var det et signal på det skulle komme.

Umiddelbart fornøyd etter å ha overlevd Åsathlon med nødstartnummer!

De neste dagene skal jeg av hensyn til lesernes matlyst ikke gå i detalj på, men det ble først et døgn i pendeltrafikk mellom senga og toalettet, feber og mitt første fravær på jobb pga. sykdom på i alle fall ti år. Torsdagens planlagt rulleskikarusell ble uaktuell selv om den bare krevde fem minutters innsats. Fredag kveld måtte jeg presse meg ut for å finne ut om undrenes tid ikke var forbi likevel for å teste om løping var mulig på Fetsund. Jeg måtte umiddelbart innse at høsten første store højdare – Romerike Ultra med NM Ultra, ville gå uten meg for første gang på fem år. Da er det bare å lete etter lyspunkter å se framover. I’ll be back!

Oppsummert kan mitt triathlon-comeback etter 15 år beskrives med følgende fakta:
Svømming – 750 m    – 22.26 min – HF 125
Sykling – 20 km    – 57.45 min – HF 118
Løping   – 4,7 km   – 26.43 min – HF 129
Totalt   – 25,45 km – 1.46.53   – HF 123( max. 141)

Altså intensitet som en rolig løpetur i pratetempo selv om jeg prøvde maks. Alt var ikke som som det skulle, nei!

Reportasje med bilder og resultate på kondis.no

Video på gjovikidrett.no

Den store NM-høsten

2011-08-13T23:25:00.004+02:00

Da er leggene friskmeldt, terminlista studert, formen stigende og optimismen har nådd gamle høyder. Jeg har lagt et mildt sagt begivenhetsrik konkurranseprogram fram til 1. oktober med fire NM-deltakelser i løpet av fem uker. Ikke noe å si på allsidigheten heller med triathlon, rulleski, ultra-, terreng- gate- og motbakkeløp på menyen med distanser fra 2 til (ca.) 65 km. Hørte jeg noe om kvalitet og kvanitet? Vel, sikkert et utslag av øyeblikkets konkurranse-abstinens, men jeg tar i alle fall et visst forbehold ift. Oslo Maraton. Det er mulig det blir halv- i stedet for hel i byen i år.

Så folkens, da er det bare å å tippe hvilket NM jeg vil komme høyest opp på resultatlista i 50-54-årsklassen i høst! Premien er en gratis trenings-weekend på Sjusjøen i løpet av høsten/vinteren! Ved eventuell lik plassering vil antall deltakere i klassen bli tatt i betraktning. Det forventes en viss forskjell i så måte mellom NM på rulleski og NM Maraton. Tips må være skrevet inn i kommentarfeltet her på bloggen eller sendt meg på e-post rol-ba2@online.no innen lørdag 20. august og må inneholde alle de fire NM i rangert rekkefølge siden jeg forventer en enorm respons! :-))

Blir det noen seierspall, norske flagg og NM-medaljer på Bakkerolfen i høst, tro?

Her er den fullstendige konkurranseplanen med prioriterte konkurranser understreket:

(De andre tar jeg som trening og vil tilpasse intensiteten - eller event. kutte ut.)

KONKURRANSEPLAN HØSTEN 2011

Dato   Sted        Konkurranse                     Km   Idrett
29.07. Folldal     Malmvegen Minneløp              10,4 Løp
06.08. Kongsvinger Kongsvinger Maraton             21,1 Løp
15.08. Elverum     Elverumstrimmen              5,5 Løp
16.08. Gjøvik      Åsathlon                        25,5 Triathlon
18.08. Elverum     Kjell Nystuens rulleskikarusell 1,7  Langrenn
20.08. Fetsund     Romerike/NM 6-timers            65(?)Løp
25.08. Elverum     Kjell Nystuens rulleskikarusell 4,0 Langrenn
29.08. Elverum     Elverumstrimmen                 5,5 Løp
03.09. Våler       Veteran-NM rulleski             8,8 Langrenn
05.09. Elverum     Elverumstrimmen                 5,5 Løp
08.09. Elverum     Kjell Nystuens rulleskikarusell 20   Langrenn
11.09. Drammen     Drammen/NM Halvmaraton          21,1 Løp
15.09. Elverum     Kjell Nystuens rulleskikarusell 7,7 Langrenn
17.09. Sjusjøen    Birkebeinerløpet                21,0 Løp
22.09. Elverum     Kjell Nystuens rulleskikarusell 5,5 Langrenn
25.09. Oslo        Oslo/NM Maraton                 42,2 Løp
29.09. Elverum     Kjell Nystuens rulleskikarusell 7,7 Langrenn
01.10. Elverum     Stavåsbratta opp                2,5 Løp

Halvbra halvmaraton på Vinger

2011-08-12T21:49:00.010+02:00

På samme måten som en optimist vil si at et glass er halvfullt og en pessimist ser at samme glass er halvtomt, har jeg valget mellom å vurdere årets andre skogshalvmaraton som enten a) halvbra etter den trøblete sommeren med halvdårlige legger eller b) halvdårlig fordi det var min dårligste halvmaratontid på Kongsvinger av fem forsøk.

Start- og målområdet på den intime skistadion ved Sæter Gård.

Jeg velger som den evige optimist a) og sier dermed at det var halvbra med 23. plass totalt og 3. plass i klassen på 1.31.31. Grunnen til at jeg er "rimelig godt fornøyd" med pers feil vei, er følelsen underveis og ikke minst at leggene tålte julingen de fikk i nedoverløpingen mot slutten. Pulsen viste at jeg greide å presse bra hele vegen - løypeprofilen tatt i betraktning. Snittet i en og en halv time ble akkurat 90 % av maks., og med over en time i sone 4 må det da bli utbytte av slikt? Jeg merket også at jeg hadde mer styrke i lårene enn vanlig i de tøffe kneikene. Jeg ble liggende i ingen-manns-land fra toppen halvveis, men greide å holde stillingen og til og med plukke et par kjenninger på siste halvdel. At jeg greide å holde mine to meget pålitelige målestokker i klassen, Tore og Frode, bak meg var jo heller slett ikke halvdårlig.

John Henry Strupstad imponerte med lekende lett løping i skogen.

Likevel må jeg si meg skuffet over tiden som jeg subjektivt syntes ikke stod i stil med innsatsen jeg la ned. Det betyr kort og godt at jeg ikke er bedre akkurat nå. Km-tidene har nok til og med vært bedre på andre runden på et par av de helmaraton-løpene jeg har lyktes med på Kongsvinger. Jeg løp f.eks. de to rundene på 1.35 og 1.36 i fjor! Ikke kan jeg finne trøst i at alle andre sleit i den litt råe og varme lufta heller, siden det ble notert både rekorder og topptider av de beste. Her er sammenliknings-grunnlaget når det gjelder mine halvmaratonløp på Kongsvinger:

År Tid Pl.-totalt. Pl.-kl.
1998 1:25:58 17 av 106 3 av 11

2001 1:28:09 14 av 114 5 av 13

2004 1:27:41 10 av 91 2 av 16

2005 1:25:31 8 av 72 1 av 6

2006 1:30:46 17 av 86 3 av 5

2011 1:31:31 23 av 157 3 av 11

På pallen for 13. gang i Kongsvinger Maraton, men klart slått av suverene Wiktor Berg og Kjell Frantzbråten.

LØPSLOGG PÅ GARMIN CONNECT

Kongsvinger Maraton var helt uavhegig av egen prestasjon igjen en meget hyggelig opplevelse. Faktisk min 14. etter akkurat samme kjente og kjære mal: Koselig atmosfære, glimrende forpleining, masse kjente og kjære løps-kollegaer og -arrangører og ikke minst "godt og varmt vær".

Fordelen med å løpe halv i stedet for å hel er også at jeg får bedre tid til det sosiale før og etter løpet, og at jeg får kondis-reportasjen min litt mer interessant med mer actionbilder. Her er resultatet av den prestasjonen:

STERKE SOLOLØP I SKOGEN

Vond start på høstsesongen

2011-08-01T23:39:00.008+02:00

Siste fredagen i juli slengte jeg meg med på et løp igjen, en uke før planen. Jeg fikk et frilanser-oppdrag til Drevsjø under Femundrittet på lørdag, og fant brått ut at jeg ville teste beina i Malmvegen Minneløp i Folldal på samme turen. Løpet gikk fredag kveld helt uten forberedelser fra min side, men det ble en enda vondere opplevelse enn jeg hadde regnet med.

Juli måned var preget av mye og alternativ trening både på sykkel og rulleski, siden leggene ikke har kommet seg ordentlig igjen etter overbelastningen i juni. Jeg er fortstt usikker på hva som egentlig var grunnen til plagene, men det er vel nærliggende å tro at det var totalbelastningen som ble for tøff.

Her er juli-statusen i treningsdagboka:

Aktivitet Timer Km

Beveg 0,5 0

Løp 23,1 237

Rulleski 4,8 75

Stavgang 0,4 3

Styrk 2,2 0

Svøm 0,7 2

Sykl 13,7 313

Tur 4,0 23

Sum: 49,4 653

Det har altså blitt rundt 50 timer fordelt på 35 økter hvorav 80 % er i sone 1. Ikke så galt i juli det kanskje, men med bare 4 % i sone 3 eller 4 måtte det bli sjokk å prøve å løpe for fullt over tid.

TRENINGS-RAPPORT I STÅ-PÅ

Malmvegen er relativt kupert med en sammenhengende stigning på 170 høydemeter på første halvdel før det går 100 m ned igjen på slutten. Partiet på midten var dessuten bløtere enn jeg hadde regnet med. Rett og slettt ei løype du må være i støtet for å henge med i. Det var jeg definitivt ikke på fredag!

LØYPEKART OG HØYDEPROFIL

Vidar Åsly som fikk en saftig revansje for de 45 sekundene jeg var foran i mai.

Åpningen var ikke så verst, men sykkel-lårene ble fort tunge og på den bløte kjerrevegen ble det alt bare kjett da konkurrentene forsvant. Jeg holdt brukbar fart når det begynte å tippe nedover igjen, men begge leggene murret og jeg holdt 10. plassen av de 45 som løp denne 29. utgaven av minneløpet som. Jeg kom inn på 46.10 mens o-løperen som vant løp under 40 min.

REPORTASJE, BILDER OG RESULTATER FRA MALMVEGEN MINNELØP

Jeg varmet opp sammen med en klassekonkurrent, gudbrandsdølen Vidar Åsly, og hadde vel et lønnelig håp om å henge med han siden vi var ganske jevne i Sentrumsløpet i vår. Det ble med ganske fort bare med håpet, og i mål var han nesten tre minutter foran. Det var nok omtrent det jeg løp under pari i høstsesongens improviserte premiere. Nå kan det bare gå en vei - framover. Det betyr flere hviledager for leggene mine, og bare en kort terskeløkt for å prøve å få til noe som likner en halvmaraton på Kongsvinger på lørdag.