Ikke på topp i Karlstad Stadslopp

Ser mer lettbeint ut enn tilfellet var her!

Etter god flyt i treninga og positiv respons på kvalitetsøktene i hele mai, dro Bjørg og jeg en tur til Karlstad lørdag 16. juni. Ingen harry-tur, men for å teste løpeformen igjen etter det som føltes som en evighet siden sist som var halvmaraton på Hadeland fire uker tidligere.

Jeg har en tendens å glemme andre viktige faktorer, og denne gang ble nok ikke Merrell Challenge-deltakelsen helga før tilstrekkelig tatt hensyn til i treninga. Den teller liksom ikke med når den ikke gir meg noen absolutte svar på tingenes tilstand hva løpeform angår. Den merktes heller ikke særlig i kroppen dagene i etterkant, men en fire timer lang konkurransen ble nok likevel undervurdert fra min side. Jeg følte at jeg fortsatt løp i gjørma hele forrige uke, og jeg mistet totalt den gode følelsen jag har hatt hele våren. Elverum-trimmen på mandag var tung, og forsøket på få fart på beina igjen med ei intervalløkt på onsdag var bortkastet. Ti sekunder dårligere i snitt på 1000-meterne enn 14 dager før var nok til å ta fra meg trua på en god tid i Karlstad.

Lørdag morgen våknet jeg opp på Kongsvinger i regnvær - att på til med stiv nakke, og den vanlige spenninga i kroppen før en litt større konkurranse var nesten borte. Måtte bare gjøre det beste ut av det, og tenkte at dette måtte bli løpet hvor jeg aldri så meg tilbake. Det var nemlig umulig uten at beina fulgt med....

Jeg har deltatt i Stadsloppet bare en gang tidligere, i 2004, og da i en litt annen løype med start og mål på friidrettsstadion utenfor byen. Parkområdet ved Sundstatjärn er perfekt som sentrum for arrangementet, og hele løypa går midt i byen ved Vänern. Omgivelsene med masse publikum, musikk, parkområder, tjernet, sjøen og elva gjorde løpet til en enda finere opplevelse ytre sett enn forrige gang.

Dessverre kan jeg ikke si det samme om min "indre" opplevelse undervegs. Løypa har en del svinger som nok bremser noe, men er ellers paddeflat og kjent for å være klart raskere enn f.eks. Sentrumsløpet. Ut fra min forrige Karlstad-visitt for åtte år siden hadde jeg beregnet 37.30 som realistisk målsetting siden jeg hadde 37.57 i Oslo i vår. Årsbeste på mila var i minstekravet, selv om jeg innerst inne visste at det ville bli tøft med de beina jeg hadde til disposisjon etter Merrell.

Det var som vanlig i Karlstad mange nordmenn å hilse på før start, men jeg var ikke helt skjerpa og mangla den ordentlig konkurransemodusen. Jeg klønet det også til med klokka da starten gikk fra den andre pulja (36 - 42 min) slik at jeg ikke fikk startet den før det hadde gått ca. 25 sekunder. Jeg ble derfor ikke helt trygg på utgangsfarten før på den andre kilometeren. Den viste seg å være ganske likt med planen (3.42), men følelsen av at dette gikk for fort meldte seg straks. Det kostet uvanlig mye å holde farten, og den bittelille forhøyningen over den første brua virket som en real motbakke. Passering 5 km  ble likevel gjort på 18.54 og håpet om SB levde videre.

Etter 7,5 km var det lagt inn en 100 meter med "flying-start", og jeg benyttet anledningen til en å øke farten i håp om at det kanskje ville slå positivt ut å løse opp det monotone og stadig tyngre steget mitt. Jeg oppnådde bare å forsterke forståelsen min for at syklister og skiløpere som har ambisjoner om vinne til slutt, IKKE går for bonuspoeng og spurtpriser undervegs. Når en ligger på syregrensa og øker farten bare  noen får meter, koster det mer enn det smaker. Jeg hadde 20,5 sek. og 66. beste tid av herrene på "resultatlista" på 100 m, mens jeg fikk 85. plassen på 10 km totalt i herreklassen. Premien var selvsagt enda tyngre bein på de siste 2,5 og spurten ble utsatt og utsatt helt til det var for sent til å redde en sub-38 tid. De tre siste km gikk på 4.00 - 3.54 - 3.56 selv om jeg prøvde hele vegen. Pulsen var oppe i 161 (95%) på 100 m-spurten og på de siste meterne, men jeg hadde helt klart tjent på å "beholde cruise-kontrollen på".

Bjørg mot mål i idylliske omgivelser i Sundstaparken.

Ser mer fornøyd ut enn tilfellet var...

38.12 og 15 sekunder svakere enn i Sentrumsløpet var ikke det jeg håpet på da jeg meldte meg på, men man lærer så lenge man lever. Spurtpriser er en ting, men den viktigste lærdommen er igjen at en må trene annerledes når en har en fire timers konkurranse i beina i forhold til uker uten sånne "utskeielser" som Merrell Challenge. Andre absolutt positive ting å ta med seg fra lørdagen var været som ble langt bedre enn varslet på forhånd. Mens regnskurene pisket mot ruta begge veier, var det opphold og kanskje heller "for godt vær". Nakken var heller ikke noe problem undervegs. Jeg hadde stort sett alle aktuelle rivaler foran meg og var det var aldri behov for å sjekke bakover. Denne gangen var det de røde Oppstad-singlettene til Trond, Per Vidar og Bjørn jeg hadde som siktepunkter etter tur. Dessverre ble de borte i mengden alle sammen....

Allerede kommende helg står står en ny kontrollmålt 10 km på programmet på Kongsvinger, og da er det 38.40 som gjelder som løypepers. Da blir løpsoplegget mer forutsigbart, og jeg skal ikke legge inn noen rykk undervegs i alle fall.

RESULTATER

GARMIN-LOGG