lørdag 28. mai 2011

Morsomt med multisport

Etter å ha fordøyd debuten som "multisportatlet" i Merrell Challenge et par dager, kommer her en oppdatering av mitt tidligere innlegg:


Kjell-Petter, Kjell Arild og jeg skålte med Red Bull etter fullt godkjent multisport-debut.


   
Som rapportert tidligere gjennomførte "Team KjellA" den allsidige konkurransen uten uhell, og den endelige resultatlista viser også at vi gjennomførte løypa korrekt uten tidsstraff (som hele 12 av de 72 fullførende lagene fikk). Når vi også kom gjennom uten nevneverdige uhell, kan vi vel ikke klage?

Umiddelbart var jeg litt misfornøyd med en unødvendig feil-navigering på den siste sykkeletappen, men det er nå fortrengt av alle de positive opplevelsene. Dette var tross alt vår aller første erfaring med sporten, så det å forlange et prikkfritt løp i første forsøk er egentlig utopisk. Missen på den andre sykkeletappen kostet oss ti minutter og fire plasser på resultatlista, men det er ikke mye sammenliknet med mine maratonløp med omtrent samme konkurransetid. I det gamet har jeg fortsatt noe å lære i å disponere løpet, og ti minutters negativt utslag på siste halvdel har vært mer regelen enn unntaket for min del. Forskjellen er bare at i maraton har jeg 50 forsøk bak meg!   

Multisport er utfordrende og morsomt og absloutt noe for et konkurranse-menneske som meg. I en så variert konkurranse ble den største utfordringen å holde fokus på det som er viktig til en hver tid. På vårt nivå var ikke det fysiske så tøft som jeg hadde fryktet, og etter tre timer var jeg lagt fra så mørbanket som etter noen av de mer ensidige løpene som jeg har vært med på. Det skyldes nok både den fine variasjonen mellom å løpe, sykle og padle, og de naturlige pausene mellom rundene. Altså en form for langintervall. Pulsloggen min sier at gj.snittet var 124, dvs. 73% av max. fordelt på en time både i sone 1 og 2,  en halvtime i sone 3 og den siste halvtimen lå jeg under det jeg har definert som treningspuls. Det gjelder faktisk hele padleetappen som tok ca. et kvarter. I det hele tatt følte jeg at det fløt bra rent fysisk.

Det samme kan også sies om laget som helhet. Vi løste uten problemer alle de fem "mystery events" som delvis skulle løses samlet eller ved å fordele arbeidsoppgaver. Kun en gang var vi ikke helt samstemte på hvem som skulle gjøre hva, og ute i løypa jobbet vi også samlet og bra som lag. De forhåndsdefinerte rollene fungerte helt etter intensjonene, og med ett unntak konfererte vi når usikkerhet oppstod. Akkurat da jeg følte at det fløt veldig bra, glapp det fordi fokus ble på gule bånd i stedet for på neste sjekkpunkt på kartet.

Konklusjon:
En debut i en konkurranseform som ga mersmak og som kan anbefales for alle som er opptatt av å få allsidige bevegelseserfaringer. Merrell Challenge, "light-versjonen" av mulisport, er overkommelig for folk flest som er vant til å ferdes i variert terreng. Selv opplevde jeg det utfordrende som "kontroll-freak" ikke å vite hva en går til og må ta utfordinger på stark arm - bostavelig talt. Men det har sikkert flere enn meg bare godt av?

Her kommer en del bilder tatt rett etter målgang på Bogstad:
 
              Lufting av bløte tær i team-campen: Kjell-P virker fornøyd, men hva med captain KjellA?
    
Jeg var en av ytterst få som tok en forfriskende dukkert i Bogstadvannet.

torsdag 26. mai 2011

Team KjellA klar for

Kommende helgs fysiske utskeielse blir en real utfordring, nemlig Merrell Challenge! Bakkerolfen gir seg i kast med multisport for aller første gang sammen med Team-captain Kjell A(rild) og Kjell-Petter - årets Vasa-kamerater. Konkurransen går lørdag fra Bogstad gård, og det vi vet er at vi skal løpe, sykle, padle og navigere oss rundt i Sørkedalen anslagsvis tre-fire timer lørdag formiddag.  Teamet har ikke rukket å drille samarbeidet annet enn en økt med rappellering og klatring i Haugsberget, samt en teoretisk "briefing" et par dager i forkant. I tillegg til de kjente kondisjonsøvelsene vil det også bli et ukjent antall "mystery events" underveis. Det blir garantert bruk for mer enn stor O2-kapasitet og seige muskler.

TEAM KjellA - MERRELL Challenge 2011



Kjell Arild Andersen (Snekker'n) - Kjell-Petter Ellingsbø (KP) 

og
R
olf Bakken (Bakkerolfen)
             
Utfordringene vil bli mange og varierte, og  for oss er lagsamarbeidet et spenningsmoment siden vi omtrent ikke har trent sammen. Vi har alle hver våre sterke sider og har i teorien fordelt ansvar i de forskjellige grenene etter dette. Kjell Arild er best trent på sykkel og praktikeren i laget, Kjell Petter er en erfaren padler og klatrer og den beste løperen. Jeg har en viss trening med kart og kompass og den som har mest erfaring fra lange konkurranser. Det er særs viktig er alle har alt utstyret intakt underveis - og ikke minst har hue på rett plass. 80 tremannslag skal delta, og det vil helt sikkert koke litt i toppen på tre nybegynnere.

Det nærmeste Kjell Arild og jeg har vært denne typen konkurranse er to triathlon-konkurranser på Finnskogen for 16-17 år siden. Den store forskjellen er at i triathlon så vet deltakerne hva som som venter i hvilken rekkefølge. I multisport er det meste hemmelig inntil en time før start.

Et moment som jeg allerede før start vet at jeg burde vektlagt mer er overgangstrening, f.eks. fra løping til sykling. Det ble jeg hardt og brutalt minnet på nylig da jeg kastet meg på sykkelen for å rekke Jentebølgen i Elverum rett etter å ha løpt Elverumstrimmen. Det resulterte i kramper i begge leggene etter 1 km! Jeg har i det hele tatt ikke drevet annen spesialtrening med tanke på Merrell enn at jeg har passet på å sykle en kjapp tur i uka. Den siste gikk torsdag kveld, to døgn før konkurransen. Treninga den siste uka har forresten blitt uvanlig kvalitetspreget til meg å være. Det blir derfor ekstra spennende å se hvordan det slår ut på lørdag. Her er min "kvalitetsuke" før multisportdebuten:
         
  • søndag-  KM 5000 m baneløp
  • mandag- Elverumstrimmen 5,5 km
  • tirsdag-   generell styrke + 5 x 90 sek + 7 x 15 sek trappeløp i Ydalir
  • onsdag - 10 x 500 m (2 min) terskelintervaller
  • torsdag - 20 km sykling + 1 x 10 min bakkedrag
  • fredag -   8 km rolig jogg
  • lørdag-    MERRELL CHALLENGE
Jeg må ærlig innrømme at jeg er ekstra pirret av utfordringene som venter denne gang - både pga. usikkerheten rundt "Rolf-gjør-ting-han-ikke-kan" og av hensyn til laget. Desto større blir trolig tilfredsstillelsen av å fullføre med stil og som lag.  Yes, jeg gleder meg.

Vi satser på noen oppdateringer via mobil i løpet av lørdagen. Så følg med Team KjellA på Bakkerolfen!

tirsdag 24. mai 2011

Det viktigste er ikke å vinne, men..

Som leser av denne egosentriske bloggen har du sikkert skjønt at forfatteren er en mann med en del prinsipper - eller mer eller mindre seriøse mottoer. Regel nr. én i sunn idrett er som kjent: 
  • Det viktigste er ikke å vinne, men å delta.
Det vil jeg påstå at jeg greier å følge med min konkurransehyppighet på 1-2 pr. uke de siste 15 årene. Andre mottoer i samme gata som jeg flåsete (men egentlig seriøst) har slengt om meg med er:
  • Det viktigste er ikke å vinne - men å slå fetteren!
  • Det viktigste er ikke å vinne - men å slå Otto!
  • Det viktigste er ikke å vinne - men å få opp pulsen!
Men tilbake til hovedprinsippet om å vinne kontra det å delta. I helga slo jeg nemlig til med en historisk bragd som attpåtil oppfylte begge deler. Jeg deltok nemlig på KM i friidrett for Hedmark og Oppland som gikk på Romedal stadion. Søndagens 5000 m hadde en del habile løpere på startlista, men da startskuddet smalt i søndre sving var jeg den eneste fra Hedmark. (Knut Lium fra Nordre Land var forøvrig eneste deltaker fra Oppland!) Altså ved å delta kunne jeg ikke unngå å vinne KM-gull hvis jeg bare kom meg rundt banen tolv og en halv gang. Det var det vel ingen stor tvil om jeg ville greie siden jeg aldri har brutt noen av de andre 620 loggførte konkurransene (+ utallige karuselløp og klubbrenn) som jeg har deltatt i tidligere. Enda ett prinsipp altså!
     
Foto: Jo Helgestad.
     
Hva var så historisk ved å vinne helt uten konkurrenter? Det har skjedd et ukjent antall ganger tidligere på diverse distanser i veteran-KM i friidrett hvor det ofte har hatt blitt delt ut like mange medaljer som det har vært deltakere. Jo, for første gang, i en alder av 51 år, kan jeg titulere meg "ordentlig" kretsmester (dvs. i seniorklassen). Jeg som ikke en gang har greidd å bli klubbmester har fleipet i våre mesterskap i Hernes om drømmen om å nå målet i klasse 80+. Jeg kan vel ikke dra den så langt som å si at jeg er den beste 5000 m-løperen i fylket, men jeg er jo regjerende kretsmester for Hedmark et helt år. Den statusen skal utnyttes i alle passende anledninger! Det viktigste er som kjent å delta....

Moro er det å konkurrere uansett om det er med 15000 i Birken eller i ensom majestet på Romedal stadion. Jeg har uansett en å konkurrere med og kan formulere prinsippet på en sunnere måte:
  • Det viktigste er ikke å vinne, men å slå seg sjøl, dvs. nå sitt eget mål!
PS! Søndagens 5000 m ble gjort unna på 18.40, ti sekunder raskere enn i forrige forsøk under KM for tre år siden og fem sekunder foran skjemaet mitt på 90 sek./runde. Persen er på forresten på 18.02 satt på same bane i 2003.

To regjerende kretsmestere på 5000 m: Knut Lium for Oppland og ego for Hedmark.  
 

tirsdag 17. mai 2011

Opp og ned i Holmenkollen


Lørdag var jeg på eventyr i Oslo, våren vakreste sådant - altså Holmenkollstafetten. Jeg er en lidenskaplig samler - og dette var mitt sjette "eventyr på egen hånd". I 2006 var FIK Orion påmeldt i veteranklassen for første og siste (?) gang, men ble bare programhelter pga. dårlig forarbeid. Det passet derfor bra at singelløpet Holmenkollen opp & ned ble lansert, og siden har jeg bare fortsatt.

Traséen var littt forlenget i år, slik at tidene ikke er helt sammenliknbare. Tidsmessig var det uansett et av de svakeste løpene mine i den drøyt 18 km lange og kuperte runden. Stemningen med masse folk langs hele løypa og "tjukt" av kjentfolk i alle vekslingsfeltene gjorde likevel at det ble nok en vårlig opptur selv om det resultatsmessig ble en nedtur fra forrige helgs positive følelse i Sentrumsløpet.

Foto: Frode Haug.

Jeg hadde bange aneleser før start, og vet ikke helt hvor mye rumlemagen har skylda for. Så gæli som i Trysil Skimaraton da jeg hadde noe av de samme problemene før start, gikk det heldigvis ikke. Følelsen av at næringsopptaket ikke er som det skal et døgn i forveien, gjør meg i alle fall usikker. Hva som er grunnen vet jeg heller ikke. Jeg spiser og drikker helt vanlig før alle løp og passer bare på å få i meg litt ekstra væske det siste døgnet før litt lengre løp.

Vel, det ble en del negative tanker underveis: Magen var ugrei, beina var tunge, skoene for stramt knytt og fotsålene ble såre på nedturen. Typisk når en ikke har dagen! Hadde beina vært fine i Norabakken ville jeg sikkert ikke "kommet på" noe av det andre heller. Åpningen på Bislett på 4.21 på de første 1200 virket helt grei, men allerede på 2. etappe gikk det i mot - i dobbelt forstand. Kanskje har ikke de tre-fire trappeøktene i Ydalir rukket å gjøre noen virkning ennå. Skjemaet til 37 blank på toppen sprakk likevel ikke mer enn med halvminuttet, selv om det føltes mye lenger enn i fjor. Utfor gikk det greiere, men da Jan Olav og senere Kjell Petter jogget ved siden av meg merket jeg hvor sakte det gikk. Med unntak av at jeg plukket et seniordamelag på den 2800 m lang etappen før Frognerparken, og senere en singelløper, ble det en kamp mot meg selv så og si i fra maratonporten og tilbake.

Ikke helt fornøyd med klokka på Bislett i år. Foto: Kjell Vigestad.

Jeg kom inn på 1.15.38 og 8. plass av 55. singelløpere. Jeg har aldri hatt så mange foran meg på lista - men ikke bak meg heller for den saks skyld. Konkurransen var den klart hardeste både hva kvanititet og kvalitet angår i dette ferske løpet. Oppgang fra 37 til 55 løpere betyr nær 50 % økning. Vinneren fra Halden Skiklubb, Øyvind Stockseth,  var et ukjent navn for meg. Tre av de neste på resultatlista er imidlertid gamle kjenninger. Jan Billy (Aas) på 2. plass holdt bra denne gang og lurte seg også inn under timen. Bra Jan Billy! Jeg følte litt på tempoet til Egil (Skarpsno) på den første banetappen, men fant ut at han fortsatt er betydeligere mer lettbeint i motene enn undertegnede som kan endre navn på bloggen til Bakkesliter'n hvis denne trenden fortsetter! Til slutt ble det nesten fem minutter fram til Egil. Da må målet mitt bli å krympe det forspranget i Femundløpet ved St.Hans-tider.

Ellers fikk jeg også hilst på en tidligere klassekamerat fra videregående på Tynset, Johan Aasen, i det jeg tok fatt på Norabakken. Det ble ikke noe mimring underveis, for han forsvant sakte men sikkert framover i rekkene og endte på 5. plass. Johan hadde pustet ut i tre minutter før vi fikk sjansen til veksle noen ord igjen inne på Bislett. Det er vel unødvendig å si at jeg synes at du har har holdt deg bra de 32 årene siden sist, Johan! En 51-åringen som er god for 36-tallet på mila ligger som kjent en smule over snittet i befolkningen!

Her er "merittlista" mi i Holmekollen opp & ned disse seks årene:

   Dato  År     Km    Tid     Plass Delt.
13.05.2006  18,0  1:12:07   6     23
12.05.2007  18,3  1:13:17   5     25
10.05.2008  18,3  1:15:13   6     39
09.05.2009  18,3  1:13:39   6     42
08.05.2010  17,9  1:11:54   2     37
14.05.2011  18,5  1:15:38   8     55

Det har blitt seks "Helt alene"-plaketter i Kollen fra 2006-2011

Mer moro er det å sammenlikne seg med alle de 2128 som fullførte årets Holmekollstafett, dvs 2073 lag og 55 singelløpere. Deltakelsen økte betydelig også i år og nærmer seg rekordoppslutningen fra 1993 med 2289 fullførende lag. Dermed ble det også flere lag bak enn noen gang så lenge jeg holdt omtrent samme nivå. Årets nøyaktige "skrytetall" lyder på 844 lag (40 %) foran og 1283 lag (60 %) bak! (Da har jeg ikke tatt hensyn til at flertallet av lagene som startet fra St. Hanshaugen løp litt kortere enn oss.)

Flere tall:Jeg brukte i snitt 4.06 pr km i den 18,425 km lange løypa, men km-tida gikk selvsagt opp og ned i takt med løypeprofilen. Medenfor har jeg gjort om mine etappetider til min/km på de 15 strekkene:

Etp. Etp.tid Lengde Km-tid
 1    04:21   1200   03:48
 2    04:43   1130   04:10
 3    02:24    600   04:00
 4    07:01   1700   04:08
 5    04:03   1035   03:55
 6    06:10   1300   04:45
 7    08:53   1790   04:58
 8    06:04   1800   03:22
 9    02:25    650   03:43
10    11:00   2800   03:56
11    06:39   1520   04:23
12    01:32    390   03:56
13    04:32   1060   04:17
14    03:23    850   03:59
15    02:28    600   04:07
   01:15:38          04:06

Foto: Oddvar Røsten.
  
  Resultater med etappetider

mandag 9. mai 2011

Sommer, sol og stort Sentrumsløp

Vanligvis har jeg fått den store vårfølelsen når jeg har inntatt hovedstaden for å delta Sentrumsløpet i slutten av april eller begynnelsen av mai. I år fikk jeg en følelse av sommer siden vi har hatt vår også på våre kanter en måneds tid. Det var ikke bare en av de mest sommelige utgavene jeg har vært med på de siste 15 årene, det var også den største. Joggebølgen var på full retur da jeg ble med første gang i 1997. Med drøyt 5000 løpere  i fjor var det nesten oppe igjen på samme antall, og årets økning till over 6000 er rekord i "min tid." Det er en merkbar forskjell fra bunnen for fem år siden da det var 1300 som stod oppstilt i ei pulje på Karl Johan. I år var det tjukt med løpere fra Universitetsplassen bakover i startfeltet helt bort til Stortinget. Et herlig syn, men også noe en må ta konsekvensen av for å få en brukbar posisjon i pulja. Med egenseeeding er det ikke alltid trafikken flyter fra start. I fjor var jeg for sein, og i år hadde jeg lært. Et kvarter før start må plassene inntas. Fra min pulje 2 gikk det helt greit fra start, men jeg hørte folk snakke om at det gikk uvanlig tregt lenger bak.
Folksomt på på Universitetsplassen og Karl Johan.

Målet var på forhånd definert som "å se 37-tallet" av både meg og en god del løperkollegaer. Det ble oppnådd for min del og for mange av mine likebyrdige. Løpet ble en bekreftelse på at det går riktig vei selv om jeg fortsatt sliter med å finne toppgiret. Jeg kjører fortsatt med cruise-kontrollen på. Det skal bli herlig å trampe gassen i bånn en gang utpå vårsesongen! For hver konkurranse jeg ligger og presser oppunder maks flytter jeg forhåpentligvis terskelen litt oppover og gjør at jeg etter hvert skal tåle litt høyere intensitet i spurter, bakker osv. Jeg var VELDIG motivert for en skikkelig spurt på Karl Johan på lørdag også, men beina er ikke med på det som foregår oppi hue - ennå. Det var nemlig mange kjenninger like foran denne gang. Hvis jeg skal jeg surve for noe etter et jevnt fint løp, må det bli at det var veldig få sekunder fram til mange av "rivalene". Det er selvsagt moro at kompisene gjør det bra, men du skal helst gjøre det bitte lite grann bedre selv for gjøre dagen perfekt....
 
Det ble prestisjetap for blogge- og klasse-kollega Frode Monsen som kapret 10. plassen i M50-54 med fem sekunders margin etter å ha avsluttet sterkest. Gratulerer, Frode!
 
Status ble 37.47 som er 14 sekunder raskere enn i fjor og 11. plass av 255 fullførende i klasse M50-54 - mot nr. 7 av 216 i fjor. Totalt ble jeg 217. løper i mål av 6175. Det er den største deltakelsen i et løp med bare en distanse som jeg har vært med på i Norge. Bare to ganger i Stockholm Marathon har jeg løpt i et større felt.

Etter løpet ble det 15-årsmedalje etter følgende jevne og trofaste innsats i Sentrumsløpet 1997-2011:

  Nr Dato  År    Tid    
 1  27.04.1997 0:37:42

 2  26.04.1998 0:37:31

 3  02.05.1999 0:37:25

 4  30.04.2000 0:38:27

 5  29.04.2001 0:37:19

 6  21.04.2002 0:37:14

 7  04.05.2003 0:36:24

 8  02.05.2004 0:37:34

 9  24.04.2005 0:37:34

10  07.05.2006 0:37:43

11  29.04.2007 0:36:58

12  27.04.2008 0:38:09

13  03.05.2009 0:37:42

14  24.04.2010 0:38:01

15  07.05.2011 0:37:47

mandag 2. mai 2011

Tap og vinn med samme sinn i KM

For første gang på mange år gikk ikke årets KM i terrengløp på hjemmebane i Stavåsen - men i Moelv. Det var en variert løype på 3,2 km bestående  av 2 x 800 m på et flatt grøntområde samt en 1,7 km på sti, grus og også litt asfalt. Etter en "sliten" uke var jeg nokså skeptisk til utfallet i årets KM.

Etter en rask sondering av løypa og hektisk fotografering av de yngre klassene, stilte jeg noen lunde klar til start i feltet sammen med drøyt 20 seniorer og veteraner. Sommerlig temperatur, tørt og variert underlag og mye folk i den publikunmsvennlig løypa skapte en fin ramme om mesterskapet som var lagt til Mjøs-området for å få bedre deltakelse fra Oppland.
       
Rett etter start med Gishe Abdi Wako fra Lillehammer og ex-orioner Asbjørn Ellefsen Persen i tet. (Alle foto: Nils Erling Myhr)

Første del av løypa var flat og lettløpt og åpningen min ble fornuftig. Jeg lot meg ikke stresse av å henge på noen og plukket i stedet et par løpere etter hvert. Konkurransen om KM-tittelen var ikke knallhard akkurat, men jeg hadde et håp om å fighte med jevngamle Reinhard Kuhs fra Lillehammer. Det ble en artig duell! Jeg fikk kontakt med den trivelige svensken etter ca. 1 km og passerte han før den mest kuperte delen av løypa. Jeg fikk nok også en liten luke før Reinahrd fikk moralsk støtte av en av sine disipler - og fikk kontakt igjen. På oppløpet gikk det som det måtte gå: Reinhard som er en divisjon over meg på 800 m, hadde langt større fart i kroppen og vant duellen med ett sekund.

I hælene på Reinhard Kuhs etter en runde på tunet på Mo Gård.

Følelsen var imidlertid god - til tross for tapt spurtoppgjør. Leggene var bedre enn på lenge, til tross for at jeg løp med lette konkurransesko. Hadde jeg hatt litt tempotrening i kroppen, kunne det blitt et annet utfall. Jeg løp meg ikke ordentlig stiv heller, det var bare beina som ikke ville gå fort nok. Tidsmessig er det ikke så lett å sammenlikne siden det var en ny løype. 11.53 på 3,2 km, dvs. 3.43 min/km  og 2.25 min og  0.45 min/km etter dagens bestemann, Asbjørn Ellefsen Persen, var omtrent som normalt.

Reinhard har satt inn spurten...
 
.. og greier å ta ut mest på de siste metrene.
Men det kostet i alle fall litt å slå Bakkerolfen....
Den glade klassevinner!
        
For moro skyld har jeg sjekket "gull-kontoen" for KM og funnet ut at dette var mitt 17. fordelt på 800 m (5 gull), 1500 m (5 gull), 5000 m (4 gull) og terrengløp (3 gull). I tillegg telte jeg opp 12 sølv og 5 bronse. (Statistikken sier også hvor mange som deltok i hvert KM, men er av helt bestemte grunner utelatt....)
   
Neste mulighet for å plusse på medalje-kontoen blir trolig 5000 m på Romedal 22. mai, men før det står både Sentrumsløpet og Holmenkollen Singel på programmet de kommende helgene. Og ikke minst et par gjennomkjøringer på 5,5 km i Elverumstrimmen. Jeg løper sommeren optimistisk i møte!
            
KM-MEDALJER I FRIIDRETT PR. 01.05.2011:
      
Dato        Konkurranse    Tid   Klasse
03.09.2000  5000 m         18:12 M40-44
20.01.2001  1500 m         04:51 M40-44
05.05.2001  2,8 km terreng 09:53 M40-44
09.06.2001  1500 m         04:56 M40-44
26.01.2002  800 m          02:25 M40-44
02.03.2002  1500 m         05:09 M40-44
27.04.2002  2,8 km terreng 09:51 M40-44
08.06.2002  1500 m         04:56 M40-44
09.06.2002  800 m          02:25 M40-44
25.01.2003  800 m          02:22 M40-44
29.03.2003  1500 m         04:55 M40-44
06.06.2004  800 m          02:29 M40-44
04.06.2005  5000 m         18:21 M45-49
27.05.2006  5000 m         18:12 M45-49
20.05.2007  5000 m         18:09 M45-49
24.01.2010  800 m          02:34 M50-54
29.04.2011  3,2 km terreng 11:53 M50-54