torsdag 29. desember 2011

Dobbeltest av Romjulsrennet

Jan Erik på løypas høyeste punkt etter 10 km "dagen før dagen".
     
Det var herlig å legge de svart jordene på Hedemarken bak seg på onsdag og komme opp til vinteren på Sjusjøen. Selv om det var litt underkjølt sludd som pisket i ansiktet under prøveturen i Romjulstraseen, var det godt å komme på ski igjen etter fem dager med barmark-/holketrening.

Den 23,3 km lange løypa som skal gås i sesongens første turrenn på fredag ble gjennomført på 1.36 i jevnt rolig langturtempo. Da var det stedvis drivsnø og mye motvind fra Gjestbodåsen og inn. Det ble nok en tur dagen etter i nykjørte spor og drømmeforhold sammen med fetter Jan Erik. Det ble en helt rolig tur på 1.40, inkludert et par fotostopp. Bortsett fra tråe ski, var det bare kos.

På løpsdagen er det spådd 6 kuldegrader og sol. Dette blir topp! Så får vi se hvor mye fortere det går med startnummer. Jeg tipper et kvarter ned og rundt 1.20 på meg og en vinnertid på 1.05. Team Sport1-gutta hadde testløp 2. juledag og Geir Strandbakke vant på 1.10. Sterkt!

Løypa bør passe bra som det første rennet for sesongen, med tre reale motbakker og ellers mye staking på både de første og siste 6 kilometrene. Høydeforskjellen er 120 m og de to høyeste punktene i løypa kommer etter 10 og 16,5 km.

Arrangørene kan nok vente seg en god del etteranmeldinger i tillegg til de nesten 300 som er forhåndspåmeldt. Bl.a. er det meldt at sprinteren Maiken Caspersen Fallakommer og utfordrer fjorårsvinner Sandra Hansson i kvinneklassen. Pål Golberg er min knepen favoritt blant mennene, men her vil det nok stå det mellom flere.

Løypelogg Romjulsrennløypa 28.12

Løypelogg Romjulsrennløypa 29.12

onsdag 28. desember 2011

Romjulsløp på Gjøvik

Tirsdag 27.12  ble definitivt løpsåret 2011 avsluttet for min del med Dalborgløpet, et drøyt 5 km langt løp på Gjøvik i regi av Jan Olav Endrerud. Sommerlig temperatur og Dagmars herjinger gjorde det lite sannsynlig at jeg ville fått noe ut av ei kvalitetsøkt på ski i kvisthaugen i nærområdet, så jeg tok turen over Mjøsbrua for å rette opp noe av selvtilliten etter den miserable Snøkuten for 14 dager siden. Jeg har planer om å holde beina i gang med karuselløp annenhver uke denne vinteren, så dette passet som hånd i hanske. Resten av vinteren er det nemlig Vinterjogg på Hamar midt i mellom de månedlige løpene i Snøkuten, og dessuten har jeg KM i Stangehallen i slutten av januar i kikkerten.   
 
Det ble på sett og vis både "tap og vinn med samme sinn" for meg på Vind. (Foto: Jan Olav Endrerud)
 Dalborgløpet skulle egentlig gått i en relativt lettløpt tur/retur løype fra Vind idrettsplass, men blåholke gjorde det umulig å bruke orginaltraséen som er brukt i de to foregående utgavene. Det ble derfor en ned-og-opp-rundløype med over 100 m høydeforskjell med lett første halvdel og tilsvarende hard avslutning. Med en positiv bakkeøkt i Vardåsvegen på Kongsvinger i beina fra 1. juledag, visste jeg at det i alle fall skulle være mulig å restaurere litt selvtillit etter Houmsrunden (les: Håpløsrunden) 13.12.

10 mann og ei dame var på plass i vinden på Vind midt på 3. dag jul. Jan Olav og Per var på plass og dermed var sammenlikningsgrunnlaget sikret. Her skulle forspranget fra den 11 km lange fornedrelsen mer enn halveres, og jeg la meg i rygg på Jan Olav med tre mann (Rune Kvikstad, Per Briskelund og Tor Atle Fuglerud) foran. Jeg viste at jeg kom til å komme til kort oppover igjen, men greide å rulle lett i hælene på den lommekjente makkeren så lenge det hellet merkbart nedover. Da det flatet ut ble det en liten luke som jeg i frykt for hva som ventet ikke våget å tette. Da vi etter 3 km tok fatt på den sammenhengende stigningen tilbake, var det bare å glemme det samløpet.

Jeg tok differensen til Per på løypas laveste punkt som etter 2,8 km nedoverløping var ca. 40 sekunder. På de siste 2,2 km med motbakkeløping tapte jeg til sammenlikning akkurat det dobbelte. Det ble nesten minuttet opp til Jan Olav, så jeg har fortsatt mye å hente på styrke i motbakkene. Ganske rart egentlig nå som jeg har gått såpass mye på ski! Lårene blir bare tunge. Etter at det tross alt "bare" ble henholdsvis ett og to minutter fram til Jan Olav og Per, gjorde at jeg sa meg fornøyd med Gjøvik-turen. På den drøyt doble distansen to uker tidligere var det henholdsvis fire og sju minutters fram til de to stabile målestokkene.  En annen parameter er pulsnivået, som i snitt var 9 slag høyere denne gang, og jeg greide å holde meg i sone 4 i store deler av løpet.

Da har 2011 bokstavelig talt løpt fra meg, og status kan gjøres opp. Det får jeg prøve å komme tilbake til, for nå må batterienes lades med julemat og nok søvn. Godskiene må fram fra den mørke kroken i kjelleren og få seg en overhaling så de ikke tør annet enn å fyke av gårde på fredag. På årets nest siste dag skal nemlig en ny sesong stakes igang med Romjulsrennet på Sjusjøen, og så blir det harde stavtak til over påske.


Resultater på Jan Olavs blogg: Nordsinni multisport og gym

fredag 23. desember 2011

Mat er oppskrytt!

Kanskje ikke perfekt timing for et innlegg om kosthold nå rett før alle skal kose seg med god samvitighet med jula som unnskyldning, men smørkrise, lavkarbo-fokus, mat- og diettprat og avansert matdandering provoserer meg så mye jeg må få det ut.Det går ikke an å se et underholdningsprogram på TV morgen middag eller kveld eller slå opp i et blad eller en avis uten at kosthold er tema. 

Det passet derfor veldig bra at siste nummer av Kondis hadde det som tema, for der fikk jeg endelig litt medhold: Mat er oppskrytt! I tillegg til en analyse av hva lav- og høykarbo-religionen går ut på, har Runar Gilberg en kronikk som tar galskapen på kornet under tittelen: "Hva slags kosthold har du?" Marius Bakken har også klare synspunkter om teamet som du her kan les en smakebit av på kondis.no.
   
Jeg er vel heller konservativ i matveien, og bryr meg svært lite om hva jeg putter på tanken. Den største revolusjonen i mitt 30 år lange voksne liv når det gjelder kosthold har vært endringen for x antall år siden da jeg reduserte fra fire til tre brødskiver til lunsj - pga. at jeg fikk mindre matboks. En skive med brunost måtte ofres, men som på 80-tallet ligger først en med hvitost så en skive med kjøttpålegg og til den slutt den aller beste - den med Gudbrandsdalosten - G35 - klar til å nytes kl 1130.

Nå må jeg jo  følge med i tide, og for å svare direkte på Runars spørsmål, har jeg lanseret et nytt og helt problemfritt kosthold: "AGIG-kostholdet" -Alt-går-i-grisen-kostholdet! Navnet skjemmer ingen heter det, og det er svært dekkende for det som funker aller best for meg. Jeg har riktig nok ikke like mye forskning som navnebror, Marius, å slå i bordet med, men basert på diverse eksperimeneter på egen skrott er det min klare konklusjon at det har relativt liten betydning hva en putter i seg og når. Jeg kan nok se langt etter sponsorstøtte fra produsenter og forhandlere av unnværlige sportsernæring etter dette, men det går faktisk like greit å yte uten å spise i det hele tatt også!!

Fakta fra et eget fem måneders mandagfaste-prosjekt er nemlig at det også går helt greit mht. trening uten å spise noe som helst et helt døgn pr. uke. Inspirert av en artikkel i "Vasaløparen" nr. 4/2010 (se faksimiler under), satte jeg i november i fjor i gang med å faste et døgn hver uke helt fram mot Vasaloppet i mars. For å teste det også under litt andre klimatiske forhold, gjentok jeg opplegget i en to måneders periode fra påske til sommerferien. Siden jeg har fri fra kroppsøvinglærer-jobben på mandager, var det naturlig å legge fasten til ukas første dag. Jeg spiste ikke noe fast føde på 22-24 timer mellom middag på søndag og middag på mandag. Jeg drakk vann og kaffe, men ikke noe drikke med næring. Regimet ble fulgt til punkt og prikke i 20 av de til sammen forhåndsbestemte 22 ukene. De to gangene jeg "sprakk" var ved en anledning da jeg var bedt på bursdag en søndagskveld, og en mandag jeg måtte på jobb pga. en planleggingsdag hvor det unntaksvis - og uheldigvis var bevertning. Begge untakene fra regimet ble gjort for ikke å "røpe" opplegget for andre enn de hjemme.
         
Det mest interssante for meg selv ved ekperimentet var hvordan treningen ville gå uten noe påfyll på tanken. Siden mandag er fridagen min, hadde jeg alltid en formiddagsøkt også i fasteukene og ved enkelte anledninger også to økter det aktuelle døgnet. Som jeg allerde har avslørt gikk dette veldig greit. Jeg opplevde ikke å gå tom eller å måtte redusere planlagt trening pga. mangel på næring. Det eneste ubehaget opplevde jeg hver mandag morgen i form av romling i magen ved frokosttider, men dette gikk raskt over utover formiddagen. Teoriene til Jonas Colting som referert i Vasaløparen, stemte i det hele tatt ganske bra. Jeg som ellers har problemer med magen (pga. AGIG-kostholdet ?), følte at den var mye mer i balanse og at kroppen var renset i dagene etter fastedøgnet.

Hvorfor i alle dager pine seg med slikt når en ellers kan ete det en har lyst på og kommer over? For det første tror jeg at det kan være gunstig for å trimme fettforbrenninga som forberdelser til lange løp. For det andre hadde jeg et mål om å bli mer displinert i matfatet, og for det tredje håpet jeg på et par-tre kilo lavere matchvekt.

Det første tror jeg absolutt på fortsatt, det andre beviste jeg at jeg kan greie når jeg hadde bestemt meg for det og det siste viste deg ikke å ha noen betydning. Selv om jeg prøvde å spise helt vanlig utover i uka, tok jeg nok igjen det tapte og beholdt samme vekta etter begge forsøksperiodene.

Her er alle Jonas Coltings begrunnelser for å faste og dens positive fysiske effekter:
  • Jevnt energinivå hele døgnet
  • Økt fettforbrenning pga. fravær av insulin
  • Vektreduksjon
  • Økt utskilling av veksthormonet HGH
  • Bryte fikseringen på mat og spesiell ernæring
  • Kjenne på sult og appetitt i stedet for rutinemessig spising uavhengig av metthet
  • Fordøyelsen får hvile og blodtilstrømmingen kan dirigeres til andre deler av kroppen
  • Produktiviteten forøvrig øker når alt ikke handler om mat og spising
GOD JUL ønskes alle Bakkerolfens lesere med en kjent strofe:
Nå er det jul igjen
og nå er det jul igjen.
Og jula varer helt til påske.
Nei, det er ikke sant,
for det er ikke sant,
for derimellom kommer faste.
           

mandag 12. desember 2011

Fysisk adventskalender







Løvbergsmorunden ble kjørt opp etter snøfallet fredag, og jeg var av de aller første i de jomfruelige og overraskende gode sporene bak Magne Kolstads scooter. Bildet er tatt søndag formiddag da det var rene køkjøringa i den fire km lange runden.








Vi er allerde midt i adventstida, og jeg har en følelse av at jeg er litt sent ute - ikke med juleforberedelsene - men med forberedelsene til skisesongen. Jeg fikk mine første skiturer på hjemmebane nå i helga, og synes at jeg har ventet uvanlig lenge på vinteren. Da er det kjekt å ha "system i skisakene" og sjekke STÅ-PÅ, min kjære digitale treningsdagbok. Den gir meg svarene om snøen som falt i fjor - og i forfjor - og året før der ......

Dagboka avslørte med et par tastetrykk at det slett ikke er unormalt med min første skitur i Elverum 9. desember. Faktum er at jeg ligger foran skjema i forhold til de to foregående årene hva hjemmelige skiturer angår. I gjor ble den første turen på Løvbergsmorunden loggført den 17. og i 2009 så sent som 19. desember. Årene før der kunne jeg imidlertid spenne på meg skiene utenfor stuedøra en av de aller siste dagene på november.

Så langt har det blitt 18 mil på ski - heller ikke det "mot normalt" i følge min tiltrodde STÅ-PÅ. Desember pleier uansett vær og føre bli rene adventskalenderen hva treningsformer angår. Også i år har jeg rukket å pakke ut noen små overraskelser. Med unntak av den månedelige Snøkuten, er det til en forandring ingen konkurranser å ta hensyn til i treninga. Da passer det å variere litt mer enn vanlig og prøve ut nye ting. Så langt har adventskalenderen inneholdt ikke mindre enn åtte forskjellige aktiviteter og tilsvarende stort spekter av treningsformer. I tillegg til veksling mellom løp, skøyting og klassisk langrenn, har det også blitt en del styrke og spenst de siste ukene etter at løpssesongen offisielt ble avsluttet medio november.

Spenst ved hjelp av hoppetau har jeg god tro på for å styrke mine mye omtalte legger og var noe jeg benyttet mer eller mindre systematisk for en del år tilbake. Nå har det blitt lagt inn både som en del av den ukentlige styrkesirkelen, og etter hvert også som egne små økter. De første gangene var det et ork å hoppe ett minutt sammenhengende (ca. 100 hopp), men med gradvis progresjon går det nå helt greit i 10 minutter. Effektiv trening på like linje med løping hva puls angår er det også, og hvis jeg får styrket leggene samtidig så slår jeg jo to fluer i en smekk.
 
Jeg har også så vidt kommet i gang med noen øvelser med maksimal styrke. Det har jeg aldri hatt noe regime på, men nå har jeg i alle fall begynt forsiktig med 5 x 5 reps. benpress (120 kg), "nordic hamstring" (eksentrisk m/ kroppen som belastning) og triceps nedtrekk (100 kg). Det blir spennende å se hvilke belastninger jeg greier i løpet av vinteren. Målet er i alle fall ta en tur nedom styrkerommet på jobben 2-3 ganger pr. uke utover, så får vi se om det gjør noe utslag opp Midtfjellet eller i stakinga innover mot Sjusjøen den 17. mars. 

Benpress

Nordic hamstring

søndag 4. desember 2011

Vinterens første langtur

10 - 15 cm nysnø, nykjørte spor,  Blå Swix, 4 - 5 kuldegrader, lite vind, 0 glipptak, 0 fiskebein, 45 km, 3,5 timers nytelse midt på en søndag - endelig en ordentlig skitur:
            
Turlogg: Sjusjøen - Pellestova 4. desember
                  
Jeg møtte Arnt Nyborg mellom Reina og Pellestova og han var som vanlig rask med kamera.

De øvrige bildene tok jeg selv på returen fra Pellestova tilbake til Sjusjøen!
PELLESTOVA
REINA

REINSVATNET

ELGÅSEN
BIRKEBEINERLØYPA
HJEMME IGJEN PÅ SJUSJØEN FJELLSTUER

mandag 28. november 2011

Med startnummer på trening

I år ble det rekordtidlig debut med både ski og startnummer - på trening. Novemberhelgas tradisjonelle "høydesamling" med kollega Erling har hatt nye værmessige utfordinger hvert år, og i år var det total mangel på natursnø som møtte oss. Defor ble begge dager delvis tilbrakt med startnummer både foran og bak i den 3,5 lange World Cup-løypa på Natrudstilen. Der var jeg ikke alene - som jeg ofte er på mange av mine turer innover fjellet.

Sånn prinsippielt ser jeg nok noen bentenkeligheter med å betale for å gå på ski ute i Guds frie natur, men når det ikke er Gud (men n'Johannes) som har skapt snøen, synes jeg det er helt greit. De gutta som har drevet der de siste 14 dagene har ikke akkurat hatt noen 8 - 16-jobb! Systemet med å regulere trafikken med å selge skipass så også ut til å fungere bra. Vi var der i tida tildelt "Hvermannsen" melom 12 og 14 på lørdag, men det var ikke til hinder for at jeg fikk kjørt mine sju klassiske runder nærmest i naturlig intervall.

Jeg brukte "grusskia",  men det har nok ikke vært noe problem å brukt dyrere redskap. Skiene satt bra  med litt Swix grunnklister oppå teipen som var igjen etter tjuvstarten på Storåsen tidlig i oktober. Langbakken var litt i bratteste laget for å orke å gå teknisk riktig, men ellers holdt jeg et brukbart trøkk til å være første økta i sånne løyper.

Logg - Garmin Connect

Treningsliste

Søndag måtte vi vente til alle de 500 løperne i Natrudstilrennet var i mål. Klokka ble nærmere 15 før seniorene var ferdig med sine tre runder i fristil, og halvveis uti skøyteøkta mi ble påskestemningen med 2-3 varmegrader brått snudd til snøstorm. I alle fall føltes det slik da jeg prøvde å "skræva" opp hele langbakken og fikk snøbyga midt i trynet på toppen i på den 3. runden. Vi hadde satt av en times gåing før returen til lavlandet, og etter enda en runde og 15 km i treningsdagboka, hadde skøytemuskulaturen også fått sterk nok dose til å være første turen på akkurat sju måneder.

Nå er jeg i alle fall i gang med skisesongen igjen etter seks ukers "sommerpause", og det er det vel ingen grunn til å vente med vinteren? Jeg har i alle fall et naturlig håp om natursnø til kommende helg da jeg "snører min sekk og spenner mine ski" og drar til fjells igjen. Hvis ikke blir det vel nye runder med startnummer mellom slagene i nok en World Cup på Natrudstilen. Da er det nemlig kominerteliten som skal gjør opp seg imellom på Sjusjøen Skisenter. Paradoksalt nok er det snømangel som gir aller best reklame for Sjusjøen på førjuls-vinteren....

Min reportasje med bilder fra Natrudstilrennet
Simen Sveen - vinner av Natrudstilrennet på veg mot mål.

mandag 21. november 2011

Snipp, snapp snute - løpsesongen er ute

Da er en sesong på det nærmeste over - og jeg håper overgangen til den neste blir så kort som mulig.

Bildet: 
Rett før målgang. Foto: Olav Engen.
          

Søndagens halvmaraton på Jessheim ble nemlig ikke helt det eventyret jeg hadde berettiget håp om. 1.25.44 var bare 24 sekunder svakere enn i Oslo, men er ikke godt nok betalt for den jobben jeg har gjort på de to månedene. Nok en gang viste det seg at jeg ikke greide å holde distansen selv om jeg åpnet fornuftig like i underkant av 4-blank fart.
Forholdene var perfekte på Jessheim med 3 varmegrader, vindstille og tørre veger. Deltakelsen var meget god med 140 løpere i feltet og et knippe av mine "favoritt-konkurrenter" rundt meg, bl.a. Håvard, Frode, Steinar og Trond Inge. Jeg følte meg pigg, og dette var dagen jeg skulle gjøre årets beste halvmaraton. Jeg var nok litt utålmodig ved 5 km hvor jeg dro litt i fra gruppa, men heldigvis ble jeg innhentet ved den første drikkestasjonen. Fornuftig nok greide jeg å stogge lysten til å løpe litt fortere. Jeg får vente til jeg har kommet opp den eneste skikkelig motbakken, tenkte jeg. Dette var faktisk 26. og siste gang (etter 10 hel- og 6 halvmaraton) jeg løp denne runden, siden det blir helt nye løyper i en ca. 10,5 lang runde neste år.

Jeg hang bra med opp bakken, og optimismen steg enda et hakk. Gruppa "slukte" (etter eget utsagn) Trond Inge  som hadde holdt forspranget fra mitt lille rykk etter 5 km, og i det vi tok fatt på de lange strekkene retning Nord-Kisa og E6, var vi fortsatt en perfekt pulje med Steinar like foran. Det gikk dessverre ikke lenge før jeg mistet den lette og gode følelsen. Trolig kostet langbakken mer enn  enn den smakte. De 3-4 slagene høyere i puls betydde at jeg lå akkurat nok over terskel til at melkesyra hopet seg opp. Eller var det de tre 1000 m-dragene i samme fart dagen i forveien som ble ett eller to for mye? Svarene får jeg aldri med sikkerhet, men begge deler spilte trolig inn.

Da Håvard dro på litt og Frode, Nina (som ble nest beste dame) og resten av pulja fulgte bra på, ble det raskt noen meter. Trond H. kom også i fint driv bakfra og var på god veg mot ny solid pers. Jeg fikk i alle fall slengt med noen oppmuntrende ord på vegen de sekundene det "samløpet" varte. Gjentatte forsøk på å tette luka lyktes ikke og, og det var bare synet av et par kjente Oppstad-rygger som holdt moralen oppe. De siste kilometerne var i år flatere enn det gamle oppløpet, men jeg greide aldri å skjerpe meg for og komme helt ajoúr med Per Vidar og Bjørn. Da Trond Inge også kom igjen, ble det veldig tydelig hvor mye 10-15 sek/km utgjør i meter. Jeg holdt jevnt over 4.10-fart på de siste 5 km, men nå var det jeg som ble "slukt" av Trond Inge. 

Den planlagte fartsøkning ble utsatt og utsatt helt til det var for sent å hente noen som helst, og det primære målet om å sette årsbeste gikk også fløyten. Typisk nok for dagen var det Kurt  Asle i den blå-gule Bøler-trøya som jeg hadde rett foran i flere km som tok den siste premien i klassen. Dermed ble det for 6. gang av de 16. årene jeg har deltatt en 4. plass i Vintermaraton. Det bekymrer med ikke nevneverdig, men at jeg nok en gang brukte over halvtannet minutt lenger tid på siste halvdel var jeg ikke fornøyd med. Jeg var heller ikke ordentlig sliten etter løpet og fortsatte med noen strafferunder på det mjuke nylagte tartandekke på stadion.

I etterklokskapens ånd må jeg bare skylde på at gjennomkjøringen dagen i forveien nok ble litt før tøff foran en såpass lang distanse. Aller mest lærdom bør jeg imidlertid ta av treningsopplegget denne høsten. Jeg har gjort noen habile løp på mila, men har ikke holdt helt inn på noen av de fire halvmaratonløpene etter sommerferien. Det må bety manglende distansetrening. Uansett blir det nå fokus på årets første turrenn som er seks uker unna. 

5 km før mål passerer jeg et par maraton-løpere og prøver å tro på fotografens  positive tilrop.
Foto: Bjørn Hytjanstorp.




MINE 6 HALVMARATON PÅ JESSHEIM:

Dato - År
Tid
Plass
Delt.
Kl.pl.
Kl.delt.
Klasse
17.11.1996
1:28:58
30
128
4
20
M35-39
18.11.2001
1:22:56
11
145
2
19
M40-44
21.11.2004
1:24:45
10
80
5
14
M40-44
19.11.2006
1:26:48
15
83
1
12
M45-49
21.11.2010
1:28:02
17
92
4
10
M50-54
20.11.2011
1:25:44
21
140
4
15
M50-54
              

onsdag 16. november 2011

Snøkuten på bar bakke

Novemberløpet i Snøkuten kan by på alle typer føreforhold, men tirsdag kveld var det bare temperaturen som hadde noe vinterlig over seg. Bare så vidt kuldegrader og bare veger gjorde at en "bare" kunne gi bånn gass. Riktig nok hadde det lagt seg rim enkelte plasser og gjorde festet litt usikkert, men i det store og hele  gode føreforhold til november å være. Ulempen når fullmånen også var for sent ute til å lyse noe opp, var at det ble "mørkt som i en sekk" for oss som ikke liker å "kute" med hodelykt.

Ut av mørket og inn i mål i Snøkuten !

Jeg har proklamert at løpsformen vil komme sent i år, og det ser ut til at jeg får rett i mine antakelser. Tirsdagens løp var en real opptur for min del. Den 9,5 km (Garmin viste 9,29 km) lange Nordhagarunden gikk unna på 37.05 - den beste tiden jeg har notert på fem år. Med min manglende bakkestyrke, pleier tida i denne runden være temmelig lik det jeg er god for på en flat 10 km, så dette lover godt foran sesongens siste halvmaraton på Jessheim på søndag. I fjor hadde jeg for eks. 38.33 fem dager foran Vintermaraton, og da løp jeg 21,1 km på 1.28.02 etter et dårlig disponert løp.

Her er innlegget mitt fra Jessheim i 2010: Jubileum på Vintermaraton

Ukens Snøkut var resultatmessig mer enn godkjent - uten at jeg følte at det var noe toppløp. Jeg greide å presse jevnt hele vegen, men beina føltes ikke spesielt lett i bakkene, og aller mest savnet jeg et ekstra gir nedover på slutten. Beina ville ikke flytte seg av seg sjøl som jeg av og til kan få til nedover. Med to-tre mann å fighte med hele vegen, burde jeg avgjort de duellene og tatt 4. plassen totalt. Nå ble det 7. plass i stedet, ni sekunder bak, men i alle fall klar klasseseier i 50 +. Avstaden fram til Reinert som var andremann på totallista var heller ikke avskrekkende med 39 sekunder. Geir S var helt suveren som totalvinner med over to og et halvt minutts margin. Pulsloggen viser også at jeg har mer inne. Snittet var på 155 og jeg var ikke høyrere enn 161 på maks (166 i loggen er avgjort en feilregistrering). Tilsvarende for Hytteplanmila i oktober var hhv. 158 og 165.

Joda, det kan bli en artig avslutning av sesongen på Jessheim. Jeg er klar som bare det, bare det blir bare veger så skal jeg bare gå for sesongbeste - selv om det ikke er bare-bare i november....


Resultater i mine 27. løp i Nordhagarunden 1997 - 12011:

Dato
Tid
Plassering
18.11.1997
0:37:22
17
10.02.1998
0:38:14
14
17.11.1998
0:37:17
28
16.11.1999
0:36:52
18
08.02.2000
0:38:01
13
14.11.2000
0:36:04
15
06.02.2001
0:38:47
8
13.11.2001
0:37:17
14
05.02.2002
0:37:18
4
12.11.2002
0:37:06
7
04.02.2003
0:37:30
3
18.11.2003
0:36:30
13
10.02.2004
0:36:46
11
16.11.2004
0:36:19
11
08.02.2005
0:36:24
5
15.11.2005
0:36:16
22
07.02.2006
0:36:50
3
14.11.2006
0:37:00
5
06.02.2007
0:39:31
8
13.11.2007
0:38:02
8
05.02.2008
0:38:07
8
11.11.2008
0:37:38
9
10.11.2009
0:37:46
11
02.02.2010
0:38:02
4
16.11.2010
0:38:33
5
08.02.2011
0:38:09
6
15.11.2011
0:37:05
7