mandag 26. april 2010

Andre boller i Sentrumsløpet

Overskriften henspeiler på at det var mye som ble annerledes i Sentrumsløpet i år. Det skal jeg komme tilbake til, men det aller hyggeligste først:

Via Facebook fikk jeg en oppfording av en tidligere elev og nesten-nabo på Søbakken, Mari Minsaas, om at jeg måtte stikke bortom Universitetsplassen hvis jeg skulle løpe Sentrumsløpet i år. Hun skulle selge boller der, så jeg svarte på min vanlige sleivete måte at jeg bestiller to stk. til kl 1500.

Med god tid i forkant av løpet kunne jeg ikke vente til etter løpet med å hilse på min livate disippel fra tre år på ungdomsskolen. Det ble tid til en hyggelig prat, kaffe - og bolle. Et artig gjensyn etter åtte år, med mimring om mattetimer osv.  Når en gammel klasstyrer (og matte-/gym-lærer) møter tidligere håpefulle, blir en jo alltid litt nysgjerring å hva de driver med. Mari styrer med United Bakeries utsalg på Karl Johan, et bakeri som klinger godt i ørene på en som er frelst på både konditori- og  kondis-varer. Ja, ja, så var kanskje ikke mattetimene bortkastet likevel, Mari!  

Etter løpet var ikke lysten på de gode, allerde prøvesmakte bollene mindre, og uten tanke på at jeg skulle smiske meg til to gratis boller ble jeg møtt av et blidt fjes og en medfølgende kreativ reservasjon av 2 stk boller til "Rolf Joggebakken" som jeg tror den kreative, unge damen kalte meg også for 8 - 10 år siden. Morsomt minne, og  de kjempebollene smakte fortreffelig. Herved er anbefalingen gitt hvis du spankulerer (eller jogger) langs Karl Johan: Stikk innom United Bakeries i Paleet og unn deg en premie! 

Mari hadde ikke glemt gammel-lærer'n sin og da ble Joggebakken/Bakkerolfen glad!

Andre boller i Sentrumsløpet 2010? Javisst:
* Nesten dobbelt så mange løpere som ifjor!
* Pers plasseringsmessig med 7. plass av 216 løpere i M 50-54 år!
* Beste prosentvis plassering totalt (3,6 %) med 184. plass av 5047!
* Ikke på 37-tallet i år (38.01) slik som i 10 av mine tidligere 13 løp!
* Lørdagsløp og en herlig hotell-weekend med fruen!¨

Selve løpet var også en positiv opplevelse, både med tanke på den fantastiske rammen og egen prestasjon. Allerede under oppvarmingen sammen med Bjørn føltes det lett. Jeg var også ute i god tid for å sikre meg en god utgangsposisjon i pulje 2. Jeg oppdaget likevel for seint at selv om jeg stod foran oppmerkinga der den (alt for) store pulja fra 36 - 49 minutter (!) skulle stå,  var jeg omgitt av løpere som pratet om 45 minutter. Ja, ja, kanskje det går greit i starten og jeg i stedet kan lure noen på oppløpet med en sein starttid, tenkte jeg på mitt vanlige optimistiske vis.

Det stemte - nesten siden jeg ikke passerte mer enn 2-3 sekunder over 4 blank på den første kilometeren. Etter en litt for slow start var jeg i fri flyt etter å ha passert Slottet, og oppturen var i gang! Jeg plukket tålmodig løpere fram til jeg hadde hadde funnet "riktig" felt i Frognerparken, og begynte å få trua på at dette kunne bli dagen med stor D. Motivasjonen ved å passere Tim, Svein Arne, Trond Inge, Steinar og flere andre gode målesstokker er stor, og passering 5 km på 18.40 er perfekt. Det flyter lett og følelsen av at jeg følger pulja også oppover i Bygdøy Allé er herlig. Jeg må jobbe litt, men kan lett rulle forbi hver gang det bikker litt utover igjen. Greier å overbevise meg selv om at det skal være mulig å løpe raskere på de siste 5 i denne løypa, og fortsetter et jevnt fint sig. Ser for meg lav 37, men misser opptil flere km-skilt og gir blaffen i flere egen-sekunderinger. På oppløpet er det mye futt igjen og jeg greier å slå om og kommer foran OSI-singletten til Mari Johanna Brox som kom tilbake i "strafferunden" på Youngstorget. Motiverte meg med at hun slo meg med over 20 minutter på 95 km i Troll Ski Marathon for fjorten dager siden. Både seig og rimelig kjapp jente, gitt!

Litt skuffet over klokka som jeg (dessverre) hadde trykket helt riktig av på 38.01 i det jeg passerte mål uten at jeg føte at jeg fikk tatt ut riktig alt. Vel, vel, litt forbannet på den upålitelige oppmerkinga på siste halvdel, slo jeg meg til ro med at følelsen hadde vært helt topp, selv om min 14 år gamle Sentrumsløp-statistikk fikk en ny liten sprekk. Jeg hadde nemlig på følgende statistisk grunnlag nærmest garantert en tid mellom 37.14 og 37.43:

27.04.1997    10,0    0:37:42
26.04.1998    10,0    0:37:31
02.05.1999    10,0    0:37:25
30.04.2000    10,0    0:38:27
29.04.2001    10,0    0:37:19
21.04.2002    10,0    0:37:14
04.05.2003    10,0    0:36:24
02.05.2004    10,0    0:37:34
24.04.2005    10,0    0:37:34
07.05.2006    10,0    0:37:43
29.04.2007      9,9    0:36:58
(Tilsvarer 37.14 på 10,0 km)
27.04.2008    10,0    0:38:09
03.05.2009    10,0    0:37:42
24.04.2010    10,0    0:38:01

Jeg følte meg nok langt lettere enn danne froskemannen i Sentrumsløpet 2010!

mandag 19. april 2010

Vinteren ble for kort!

Skiformen kom sent - men godt! Det er ikke overraskende hoved-konklusjonen etter at jeg i likhet med "de store gutta" har evaluert vinterens resultater.  Konkurranse-sesongen varte i vinter i 10 uker og inneholdt ikke mindre enn 14 skirenn, 11 i klassisk og 3 i fri teknikk (inkludert 3 korte klubbrenn).  Her er oversikten over mine turrenn i 2010:

Dato    Teknikk         Konkurranse         Km     Tid         Plass
06.02    Ski-klassisk    Stenfjellrunden         42,5     2:32:55     251
13.02    Ski-klassisk    Berserennet             40,0     2:08:05       37
20.02    Ski-klassisk    Trysil Skimaraton     30,0     1:52:43       73
06.03    Ski-klassisk    Moraløpet               27,0     1:32:01       27
14.03    Ski-klassisk    Halvbirken               28,0     1:25:05       34
20.03    Ski-klassisk    Birkebeinerrennet     54,0     3:21:17   1273
28.03    Ski-klassisk    Munksjørennet         10,0     0:27:34        6
30.03    Ski-klassisk    Narkuten                 20,0      1:00:07        4
01.04    Ski-fri teknikk Egebergrennet         20,0      0:57:37      34
10.04    Ski-klassisk    Troll Ski Marathon   95,0     5:23:01     118
18.04    Ski-fri teknikk Budorrennet-fristil    13,0     0:33:20       11

Jeg har spesielt sammenliknet sju av dissse rennene som jeg også gjennomførte i 2009 for å se i hvor stor grad tider, plasseringer osv. ble påvirket av mitt kjedelige armbrudd den siste helga i november. Det gjelder Stenfjellrunden, Trysil Skimaraton, Moraløpet. Birkebeinerrennet, Munksjørennet, Narkuten og Egebergrennet.

Bildet: Bakkerolfen ser stadig framover mot nye utfordringer! Her under Halvbirken som ikke ble et løp det er verdt å snu seg og se tilbake på.

De fire første gikk jeg relativt sett bedre i 2009, Munksjørennet var status quo, mens jeg presterte bedre i år i de to siste påskerennene. Positiv utviklig på tampen altså, så det er nesten harmelig å pakke bort skiene nå. Form er som kjent ferskvare og må nytes før den går ut på dato! Skarverennet kolliderer jo med Sentrumsløpet igjen i år, og er derfor uaktuelt. Det ville ellers vært en pefekt avslutning, spesielt for meg i år siden jeg kom så sent i gang. Dessuten er det en dessert som jeg ikke har fått smake på ennå.
Tar jeg med meget positive opplevelser i de to store utfordringene, Birkebeinerrrennet og Troll Ski Marathon, ble vinteren ikke så "høggandes gælen" som det lå an til  for en emarmet skiløper ved juletider likevel. Grunnlaget for løpesesongen er utmerket og jeg har som vanlig ikke tenkt å "hvile på lauvbærene". Målsetninger på den fronten skal jeg imidlertid komme grundig tilbake til i et annet innlegg her på bloggen. Det skorter i alle fall ikke på motivasjonen for Ole Brumme-rolfen!

Den største skuffelsen i vinter, bortsett fra selve skaden da, var at Masters World Cup (Veteran-VM på ski) glapp for meg da det ble arrangert så lett tilgjengelig i Falun - samtidig som jeg hadde vinterfeire. Det kommer nok ingen liknende mulighet på noen år nå, så da får en vel lete etter andre gulrøtter så lenge? En har jeg allerde funnet: Comeback i Vasaloppet i 2011 - ti år etter at jeg på fleip ga meg for ikke å ødelegge statistikken min etter tre strake deltakelser i 1999, 2000 og 2001. Jeg gikk nemlig en halv time raskere for hvert år med 5.04.13 som pers. Det spørs vel ikke om det må bli føre ála årets Troll Ski Marathon hvis jeg skal fortsette der jeg slapp i Mora som 40-åring?

Skiformen var ikke på gang før under Narkuten på hjemmelige trakter i slutten av mars i år.I bakgrunnen kan forresten Bakkfjellet beskues, hvor jeg virkelige var på hjemmebane under multeplukkinga i oppveksten.

søndag 11. april 2010

Troll i ord i Troll Ski Marathon

Jeg er langt fra overtroisk, men etter tre turer langs Troll-løypa har det i alle fall gått troll i ord hva opplevelsen av verdens lengste en-dags skirenn angår. Etter debuten på 6.05 for fem år siden utbrøt jeg umiddelbart at dette var det var den fineste skituren jeg hadda gått. To år senere overbeviste jeg meg selv om at dette var riktig beskrivelse under enda flottere vær og noen minutter raskere løpstid. Jeg var påmeldt også i fjor, men da var det ikke dårlig vær, men åpne bekker og bløte myre som gjorde at det ikke ble noen tur på meg fra Venabu til Susjøen. Jeg testet forresten føret på Sjusjøen på renndagen og opplevde knallglid i snøen da også.....

Klar for 95 km i Troll Ski Marathon for tredje gang (midt i feltet).

Som "plaster på såret" for det avlyste rennet i fjor, kunne startkontigenten benyttes i år. Aldri har jeg vel fått et så stort plaster på et så lite sår: Rekord-forhold med isføre, nordavind i ryggen og sol midt i fleisen hele dagen. Etter en tidlig start med buss opp fra Sjusjøen klokka fem, stod jeg på start på Venabygdfellet klokka åtte med en uvant indre ro.
Bildet: Verdens fineste skirenn? Foto: www.miclis.no/trollski

Dette er ikke en konkurranse som vi "midt-i-mellom-løpere" stresser avgårde i. Fra tidligere vet jeg at under sånne forhold blir dette ren nytelse. Ikke en gang smurningen bekymret meg før start. Isklister toppet med universal måtte være bankers! Der bommet jeg nok litt, for skiene var glatte i sju mil før et ekstra lag universal  begynte å sitte tifrestillende i den seige mota opp mot Pellstova. Jeg registrerte imidlertid i ettertid at vinneren staket på skøyteski, så det er ikke sikkert at jeg tapte så mye på det manglende feste. Det gikk utrolig lett selv med min armstyrke, og i de verste kneikene ruslet jeg på skaren ved siden av løypa for å få feste.

Bildet:  Håvard Hansen brukte under fire timer på 95 km, dvs, nesten 25 km/t i gjennomsnitt!

Under så lange løp opplever man alltid både opp- og nedturer. Jeg hadde egentlig bare en liten "down" - resten var en eneste opptur. Etter å ha skrubbet baken nedpå i de første litt kronglete nedkjøringene slik at jeg mistet gruppa mi, ble jeg brått "slakk i armdraget" innover Øksendalen. Svenske Camilla Lagerløf som lå som tredje dame hele vegen, kom bakfra og jeg hadde ikke en nubbesjans til å henge på selv om det stod "Skinnarloppet" med store fine bokstaver på rumpa hennes. Nedtur! 

Etter noen kilometers defensiv tankevirksomhet, fikk jeg i meg en av mine medbragte energi-geler. Den virket momentant, og derfra og inn var det bare fokus på hvor fort det gikk sørover. Riktig nok ikke fortere enn at hodet og øynene  fikk med seg de hvite viddene, de trivelige sætervollene og det fanatstiske været. Riktig nok merktes det godt i starten og noen få ganger senere der løypa svingte slik at vi fikk vinden fra siden, men drevsnøen på den første mila bød ikke på noen smøremessige problemer. Skiene mine satt best der det var litt løst, mens universalklisteret ga for dårlig feste i det isete sporet. Kanske hadde rent isklister vært det beste?

"Oppløpet" mellom Nordseter og Sjusjøen er tøft med tre korte, men bratte kneiker. Disse kan jeg imidlertid utenat, og her er det ikke ett fiskebein som kommer overraskende. Jeg passerte noen løpere som har "fått det", klokka gikk saktere - og kilometer-anvisningene raskere enn planlagt, og jeg fikk en herlig vrangforestilling av at jeg økte farten på slutten. Av egen tilfredshet gikk det kaldt nedover ryggen da jeg nærmet meg målet "med stormskritt" etter 95 km og 5 timer, 23 minutter og 1 sekunds respektabel innsats. Selv om kanonenes knalltider gjør min egen "all time high" til upremiert listefyll, er det dagen derpå ingen tvil: Mitt livs tidligere to flotteste skiturer er herved skjøvet ned på 2. og 3. plass...

mandag 5. april 2010

Ingen KM - ingen kos!

Jammen er ti hele fridager allerde historie. Denne påskeferien utviklet seg værmessig absolutt i positiv retning for oss som befant  på Østlandet i alle fall. Etter en heller grå første uke, ble det skikkelig påskevær for oss de to siste dagene på Sjusjøen: Tørrvoksføre, nyoppkjørte løyper, vindstille og sol gjorde at det var bare å kose seg bortover viddene. Litt vel mye  folk og bikkjer på hjemturen etter høydags, men hvorfor vente med skituren til sporene blir blanke? Ved å trekke littt unna Birkebeinerløypa slipper en også i stor grad unna sikk-sakk gåinga som en må regne med i "rushtida" mellom Sjusjøen og Midtfjellet.

For meg ble det tre herlig turer som var perfekt etter en uke med tre konkurranser. 2. påskedag var overskuddet på plass og det var deilig å leke seg litt i bakkene samtidig som tankene allerde var på kommende lørdags tur fra Venabygdfjellet til Sjusjøen. Med bare gode minner fra min to tidligere deltakelser i det 95 km lange rennet fra 2005 og 2007, gleder jeg meg stort til igjen å gjennomføre verdens lengste skirenn. Etter en etterjuls-vinter som for min del har gått over all forvetning, føler jeg meg både sterk og klar for manndomsprøven!
Bildet: En blid og lykkelig Troll-debutant i solskinnet på Sjusjøen i april 2005. Per Arne Solheim fra Åsen IL og ego brukte begge 6.06.24 for fem år siden. I 2007 brukte jeg 6.00.16 på turen.

Som alltid når jeg har fri fra jobb, må energien omsettes i trening. Etter en liten omskriving har jeg adoptert potetgull-reklamen: INGEN K(i)M(s) - INGEN KOS! Så mye kos ble det denne påsken:


Løp                   -  32 km   -  3 timer
Ski-fri teknikk     - 58 km   -  3 timer 30 min.
Ski-klassisk         - 160 km  - 11 timer
Totalt (11 økter) -250 km - 17 timer 30 min.

fredag 2. april 2010

Påsketouren avsluttet med stil

Det siste turrennet i min lille, private "tour" ble en fin avslutning av Østerdals-påska. Nå venter Sjusjø-påske og forhåpentligvis litt bedre turvær. ..

Skjærtorsdag var det fristil og Egebergrennet på Tolga som gjaldt. Dårlig vær oppe på fjellet førte til at en mye "snillere" reserve-trasé måtte benyttes. Bløt nysnø ble avløst av regn før vi kom til mål. Jammen glad jeg slapp å tenke på feste denne gangen! De tre konkurransene på fem dager har bekreftet at jeg er på stigende formkurs, med den siste som et klart høydepunkt.

Etter en sedvanlig "slow start" jobbet jeg meg framover i feltet i en lang, slak stigning halvveis. Jeg følte meg så fin at jeg ønsket at det hadde vært den orginale løypa vi skulle ha gått denne dagen. Den har nemlig en monsterbakke som stiger 400 m på 4 km og setter helt andre krav til styrke og motor.

De 7 siste km er stort sett bare nedover, og med såpass mye nysnø var det klart bedre gli i sporet som var laget til for de mange hundre trimmerne som går turen fra Hodalen i klassisk stil. Det ble derfor en god del staking i sporet i stedet for ren skøyting, og denne gangen var i alle fall ikke gliden dårligere enn de jeg fightet med underveis. Herlig følelse for en gangs skyld!

Skøyterolfen i typisk padlestil i den aller siste motbakken. Foto: Rune Bakken
Resultatet ble 57.37 på snaut 20 km, og 2. plass i klassen og også totalt i årets langdistansecup. 9 minutter bak totalvinneren er også godkjent, og det beste løpet jag har gjort i dette selskapet som er mye tøffere enn i de klassiske turrennene. Det er nemlig i de yngste klassene deltakelsen er størst. I tillegg er det ofte god deltakelse fra Tøndelag på Tolga, så også i år.

At det ble en solid revansje på fetteren etter tirsdagens prestisjetap i Narkuten, forsterket følelsen av at løpet mitt var bra. Nesten fem minutter foran Jan Erik tar jeg som et kvalitetstegn. Den karen er også i bra form om dagen. Foto: Rune Bakken

Mitt første renn i fristil i vinter ga mersmak. For å unnggå at det også blir det siste, blir jeg nok nødt å drøye skisesongen til 14 dager over påske? Søndag 18. april er det nemlig sesongavslutning på Budor - i fristil.