Veien mot Valencia Marathon

Startnr. 17547 av 33000 i Valencia Marathon.

Det er på tide med en oppdatering av status her nå med to måneders taushet etter 10 km i Oslos gater. Det har egentlig vært en del å melde, men skrivekløa har bare blitt kurert i andre kanaler. Nå nærmer det seg noe som forhåpentligvis blir noe å skrive hjem om. Forventingene er i alle fall der....

Det er i skrivende stund to uker igjen til jeg er i mål i Valencia Marathon. Selv om jeg skal passe meg for  å forskuttere min egen prestasjonen, blir det garantert min hittil klart største idrettsopplevelse - i antall deltakere. Med 33 000 utsolgte plasser er det over dobbelt så stort som alt annet jeg har deltatt i. Stockholm Maraton hadde nesten 15 000 fullførende sist gang jeg løp i 2010 og i Frankfurt to år senere var det i underkant av 12 000. Birken både på sykkel og ski lå også mellom 12 og 15 tusen de årene, men for "en bonde i byen" blir det liksom ikke den samme spenningen å dra til Rena som til Valencia. 

Brunt startnummer i pulje 5 i Valencia Marathon
med antatt sluttid 3:25:00-3:35:59.

Høstsesongen har helt siden Tipp-topp Ti for Grete midt i september vært rettet mot årets eneste maraton som samtidig er min seneste noen sinne. Jeg har jo aldri løp maraton etter Vintermaraton midt i november, så bare det er jo en utfordring. Jeg har for øvrig ikke løpt distansen siden jeg presterte min hittil eneste negative splitt på Jessheim for to år siden (Endelig - der satt'n!), så det er litt tendenser til debutant-nerver selv om det blir min 63. maraton.

Jeg krydret maraton-oppkjøringen med et lite motbakke-snøreløp på 
Skeikampen sammen med Maze tidlig i oktober. (Foto: Visit Skeikampen)

Siden 1.oktober har jeg fulgt Marius Bakkens 100-Day Marathon Training Plan, dvs. at jeg har fulgt de ni ukene som er spesifikt rettet mot  maraton. De første seks ukene av de 100 dagene bygges opp mot 10 km og så halvmaraton, og med hele 5 x 10 km og 5 x 21,1 km gjennomført denne sesongen så jeg ikke noen grunn til å følge de seks første ukene av de i alt 15 ukene fram mot maraton. Det skulle etter programmet være en konkurranse både på 10 km og halvmaraton i løpet av de seks ukene med maraton-oppkjøring. Jeg valgte kun å legge inn en halvmaraton under Norgestesten 29.oktober siden 10 km i Oslo ga meg såpass godt svar på hvor jeg stod hen 14 dager før jeg før jeg gikk i gang med "The Marathon Phase of the 100 Day Plan". 

Jeg har jo fulgt MB-programmet en gang tidligere for fire år siden uten at det ble noen stor suksess som beskrevet i en artikkel på kondis.no her: Bakken tester Bakkens maratonplan. Den gang endte eksamen på Jessheim under vinterlige forhold med 3:32:11 selv om jeg hadde løpt Perseløpet på 1:36:32 fem uker tidligere. Blogg: Punktum finale i Jessheim Vintermaraton. 

Denne gangen har jeg valgt å legge lista litt lavere og følge 3:30-programmet i stedet for 3:15-skjemaet i 2019. Hovedforskjellen er at det legges opp til fire økter pr. uke i stedet for fem. Erfaringene  fra den gang var at jeg ikke tålte tre intervall-/tempoøkter i uka. Siden jeg har blitt fire år eldre ville det være dumt å prøve på det igjen. Fire løpeøkter i uka er jo en betydelig nedtrapping i forhold til det jeg er vant til, som jo som oftest har vært 6-7, så jeg har spedd på programmet med en løpeøkt likevel. Da har det imidlertid vært overskuddet og ikke programmet som har bestemt hva det har blitt. Med 1-2 helt løpefrie dager hver uke har trenings-abstinensene blitt stogget med en helt rolig rulleskitur, en styrkeøkt og noen gåturer. Jeg har greid å beholde overskuddet og har ikke siden forkjølelsen på nyåret vært verken sjuk, skadet eller hatt noen vondter. Jeg har rett og slett ingen ting å skylde på. Det har i det hele tatt gått veien, og som beskrevet i min siste treningsartikkkel på kondis.no, Når veien blir målet, så har det vært meget tilfredsstillende å nyte denne veien mot målet. 

Det har blitt mange fine søndagsturer med Kondis-gjengen i høst. (Foto: Lene Nylund)

Det betyr jo ikke at jeg er fornøyd uansett resultat, men jeg tror skal greie å stille til start i Valencia med lave skuldre i forvisning om at jeg har gjort veldig mye riktig i forkant. Selv om det er to år siden sist så har jeg ikke glemt når maraton starter, og det er jo veldig mye som kan skje den dagen det gjelder. Håpet er at det ikke blir for varmt, og at jeg greier å nyte siste del av veien også - lengst mulig. 

Litt bak skjema på Norgestesten på Jessheim fem uker før Valencia.
(Foto: Ullensaker/Kisa IL)

Jeg har jo en tanke om en antatt sluttid selv om jeg ikke har noen formel som jeg har klokketro for omregning fra halvamaraton til maraton. Med 1:38:33 på Norgetesten fem uker på forhånd og noen lange og gode asfaltøkter etter det, skulle 3:30 nøkternt sett være innen rekkevidde. Siste forsøk var under Vintermaraton i 2021 da jeg klokket inn på 3:26:45 etter å ha "overprestert" med 1:35:25 i Oslo to måneder før, så sånn sett så skal det holde hardt. Å måtte legge på 15 minutter på halvmaratontida x 2 er jo rett og slett dårlig, men det var nærmest min formel også den tida jeg jeg løp en halvtime fortere. Håpet et at jeg har blitt mer tålmodig og seigere ift. det tempoet jeg har i beina. Det har i alle fall blitt bra med km i mellom 4:45 og 5:00-fart de siste to månedene....

Etter siste langtur i -12 to uker før Valencia der jeg håper på ca. 12 pluss.

Veien mot maratonmålet

Den brede eller smale vei?

Veien blir til mens en går. Veien er målet. Det er flere veier til Rom. Veien kan være like spennende som målet - i alle fall hvis den er lang nok..... Oversatt til min kjære hobby så står faller og faller ikke løpssesongen 2019 på om sesongens siste maraton blir gjennomført på en spesifikk sluttid.

Som sikkert mange har fått med seg, har jeg fulgt et fast treningsregime i to omganger denne sesongen. Helt siden Sentrumsløpet i slutten av april er det Marius Bakken 100 Day Marathon Plan som har gjeldt. Første runde på 14 uker ble fulgt nesten til punkt og prikke fram til en mislykket Kongsvinger Maraton i begynnelsen av august. Etter et par uker med mindre målrettet trening og konkurranser i august, har det blitt 12 uker etter samme regime - men med noen justeringer. Konklusjonen kan ikke dras før om to uker, men veien mot Jessheim har vært mer spennende enn på mange år.

Minutter og sekunder notert med startnummer har det aldri vært vanskelig å motivere seg med, men hva med alle timene, ja faktisk døgnene med trening fram mot målet? Er det motivasjon i seg selv? Selvfølgelig er det. Trening for meg er ikke en jobb som må gjøres som hos Team Ingebrigtsen. Lysten til ut å slite seg ut, kjenne at kroppen fungerer, gjøre nye erfaringer, finne nye treningsområder og venner - og som en stor bonus kjenne den berusende følelsen av at "i dag gikk det jammen lett"! Aller mest handler det om den fantastiske følelsen av at du orker nær sagt alle fysiske utfordringer i hverdagen - ja det virker helt klart inn på det psykiske også. Funker beina, så funker huet også, liksom.

Kondistreninga i Elverum har vært en stor motivasjonsfaktor i treninga mi i høst. 

Med det utvilsomt beste treningsgrunnlaget siden 2012 er jeg ganske trygg på å gjennomføre mitt beste maraton på akkurat sju år siden jeg hadde 3:15 i den forrige løypa på Jessheim som også gikk i en drøy 10,5 lang rundløype. Siden den gang har jeg prøvd bare seks ganger, men har altså ikke vært under 3:30. Der var nivået så sent som i slutten av juni, og så er hele greia at jeg skal fine ut hvor det ligger nå.

På tur i nærmiljøet i Stavåsen

Etter vårens prøverunde med maratonprogrammet følte jeg at det ble for lite km, så i høstsesongen har jeg økt fra 65 km til 75 km i gj.snitt i uka ved å legge inn en ekstra rolig økt. I de seks maratonspesifikke ukene har jeg i snitt løpet over 80 km. Det gir trygghet. I tillegg følte jeg at tre konkurranser på 15 uker ble for lite og nesten kjedelig. Etter Kongsvinger Maraton løp jeg på 12 uker fire x 5 km (på samme helga), to x 10 km og 1 x 21 km i tillegg til et par lengre spesifikke økter i maratonfart (21 + 33 km). Dessuten har jeg ikke fulgt øktene så slavisk som første gang og tatt meg litt mer frihet ved utforming av øktene. Noen av dem er unødvendig komplisert sammensatt slik at en må ha med seg huskelapp! I tillegg har jeg løpt betydelig mer på asfalt enn foran skogsmaraton da det ikke var noe poeng.

Med maratonmålet i sikte på en av de spesifikke øktene på Sjusjøen i høst.

Nå gjenstår det "bare" å slippe opp på treninga slik at jeg også kan få innkassert litt bonus for all den gode treninga på veien. Jeg har i all fall ikke tatt noen snarveier (!) siden kollapsen på Kongsvinger 3. august, og jeg kan neste love å kutte tida med en halvtime.... Her skal jeg følge "the tappering period" i programmet og nøye meg med tre økter den nest siste og to økter den siste uka.

Årets beholdning så langt har utvilsomt vært Tour of Mjøsa. Den kan forhåpentlig toppes på Jessheim 17. november. 

Den store kondishøsten

Det er blitt mange sprell denne høsten, bl.a. med Jørn og Rakel. 

Det har ikke skjedd noe drastisk med formen, men jaggu har det skjedd en hel del på mange fronter denne høsten. Det er bare det at det ikke virker slik her på den tidligere så hyperaktive bloggen.

Høstsesongen har så langt bydd på flere krumspring enn min treningsplan egentlig tilsa. For at det ikke skal gå med Bakkerolfen som med en annen figur om har gjort comeback i høst, nemlig Doffen, så følger her en kjapp bildeoppdatering med noe av det morsomme som har gått inn i Bakkerolfens historie siden siste oppdatering fra Kongsvinger Maraton i begynnelsen av august.

Også i denne perioden er diverse mer eller mindre ego-rapporter blitt lagt ut på teamets facebookside. Det enkle er ofte det beste - også når en skal fortelle at Bakkerolfen ikke har daua.....

Når jeg går meg selv etter i sømmene er det ikke blitt mindre enn 10 konkurranser på de 11 ukene fra begynnelsen av august til medio oktober! Nå går jeg inn i en mørkere periode - med en hel måneds konkurransetørke fram mot Vintermaraton. Aner jeg et aldri så lite lys i mørketida på Jessheim søndag 17. november, tro?

Lørdag 10. august: Vom Dog Run

Lørdag 17. august: Tour of Mjøsa - dag 1

Søndag 18. august: Tour of Mjøsa - dag 2

Lørdag 14. august: Sjusjøløpet

Lørdag 21. september: Ti for Grete

Lørdag 5. oktober: Monsterbakken Opp

12. oktober: Perseløpet

Men - det aller morsomste som har skjedd i høst er det jeg har vært med på dra i gang av felles løpetreninger i Elverum. Etter snaue to måneder er det blitt stadig mer populært, og fom. uke 42 er det hele tre treninger hver uke.  Bli medlem i Facegruppa til Kondistrening Elverum.

Her kommer noen glimt av våre mange sprell - moro med kondis: