torsdag 30. juni 2016

Kom til kort i Femundløpet


Espen Rusten tok som vanlig starten på 10 km.
(Foto: Bjørn Røstbakken)
Siste helga i juni er ensbetydende med Femundløpet og min tradisjonelle avrunding av vårsesongen. Sånn ble det i år også - men bare kort-utgaven på kort varsel pga. for "kort" legg. Alle 15 gangene tidligere har jeg med den største langtraver-selvfølgelighet stilt på 21 km, men i år kan jeg kort og godt innrømme at 10 km ikke ble for kort.....

Etter et forsøk på å få litt trøkk i beina med noen bakkesprinter sist mandag, ble det "same procedure" som to ganger før i vår, med en klump midt i venstre legg som resultat. Den dukka første gang opp etter vårens første (og siste) baneøkt, og i en light-utgave uka etter Birkebeinerløpet. Siden symptomene ikke dukker opp før etterpå og forsvinner relativt raskt, er det nok en muskelkrampe som følge av at jeg belaster leggene mer når jeg nå i alle fall føler at jeg løper mer riktig.

Onsdag før Femundløpet ble det for fristende å stille på vårens siste løp i Sørdalskarusellen på Lillehammer da sjansen bød seg den første ferieuka. Kanthaugenløpet på snaut drøye 5 km er lettløpt og kunne vært en fin fartsetappe i ned mot 4-blank-fart. I stedet ble det en runde for halv maskin nesten i 5-fart. Leggen ble ikke noe verre, men ville nok vært helt fin til Femundløpet uten det ekstra stresset tre dager før.

Etter en testrunde i Tufsingdalen fredag kveld, ble det til at jeg tok den korte turen til Femundsenden. En av vårens største løpsbegivenheter i Hedmark måtte uansett dekkes "live". Dessuten klødde det i fingrene etter å få prøve ut mitt splitter nye Canon EOS 7D Mark II-kamera som Kondis akkurat har bevilget meg...
Karakteristisk Femundløp-terreng. (Foto: Anders B. Øksenholt)

Litt oppvarming ved Femundsenden avslørte at det gikk greit med jevnt sig uten noen forsøk på fartsøkning. Det strammet litt til når leggen ble satt på strekk i de få motbakkene, men ellers var egentlig ikke leggen noen begrensning på en varm og ellers blytung dag. Lårene var av en eller annen merkelig grunn av tømmerstokk-typen, og er det var bare på nippet jeg ikke måtte gå i to små kneiker på siste halvdel. Jeg begynte akkurat som i fjor å vente på Ole Peter (som også løp 10 km for aller første gang) på slutten, og ganske riktig var det en lang rød-og hvit skikkelse i øyekroken da jeg turde å sjekke oppe på grusveien 2 km før mål. Jeg var i alle fall glad jeg ikke av gamme vane hadde meldt meg på den doble distansen, selv om jeg kjent for å holde statistikker for enhver pris.

Tommelen opp for en at jeg kom meg til (start og) mål i Femundløpet i år også. (Foto: Anders B. Øksenholt)
Ole Peter Bergaust flyr fortsatt lett i Femundsmarka. (Foto: Anders B. Øksenholt)
Fasiten ble 44.34 på den for 400 m for korte mila med bare 40 m høydeforskjell. Milevis unna det som jeg har som sesongmål, men Femundløpet ble ikke noen reell test på så kort varsel. Overskuddet og flyten manglet helt, uten at det er noen grunn til panikk av den grunn. Nå blir det fokus på å få løpt mye og kontinuerlig uten konkurranser i juli. Det blir nok mest "sakteløping" men jeg må legge inn et par økter i uka i litt større fart, men det blir nok ikke i form av bakkesprinter eller andre kortintervaller, nei.








mandag 13. juni 2016

Birkebeinerløpet med skrekkblandet fryd

En fryd å starte "arbeidsdagen" kl 0730 med utsikt mot Nevelfjell!
Helgas Birkebeinerløp ble en flott opplevelse under optimale forhold. Hvordan både skrekken og fryden kan blande seg inn, kan du jo lure litt til på. La meg ta fryden først:

Det ble først og fremst en fryd å løpe under så tørre og fine forhold - akkurat som forespeilet i Birkentest-innlegg mitt helga før løpet: Test av det meste til Birkebeinerløpet. Også logistikken og "hele BB-løp pakka"  er jo "a walk in the park" for meg som bor så strategisk til. I år som de fire foregående årene UltraBirken har startet på Sjusjøen har jeg fått med meg starten på fjellet og deretter cruiset ned til start på Birkebeineren - bortsett fra i 2012 da jeg løp Ultradistansen selv, da.
I år var det helt perfekt å stå og vente på løperne i 1000 meters høyde i halv åtte-tida, og like ideelt var det nok å løpe med 5-6 grader på start, lettskyet og minimal vind. Snøen hadde i motsetning til i fjor også blitt fort borte med de to meget fine ukene i forkant. Etter å ha knipset de fleste ultraløperne på Lunkefjell, lunket jeg tilbake og møtte deltakerne på den nye Birken fjellmaraton like før Sjusjøfjellet.

De første ultraløpere på vei over Sjusjøfjellet.
Jeg har blitt tilgodesett med et splitter nytt Canon 7D Mark II-kamera av Kondis, og bortsett fra litt teknisk småkluss for amatørfotografen, ble det en perfekt start på dagen. Jeg rakk også å publisere ca 200 bilder under frokosten før jeg begynte å tenke på min ubrutte rekke av deltakelser i Birkebeinerløpene siden jeg stilte til start i det aller første på Storåsen 19. september 1998.

ALLE BILDENE MINE FRA BIRKEN FJELLMARATON PÅ SJUSJØFJELLET
En av mine gode konkurrenter, På Simonsen, spratt over Sjusjøfjellet til klar 2. plass i M50-59 år.
Selve løpet vil ikke gå inn i Bakkerolfens historiebok som noe eget kapittel, men det var likevel en fryd å løpe. Absolutt ingen problemer underveis eller de to dagene som har gått siden. Bare fryd og gammen, altså! Jeg har malt om og om igjen om lengselen etter å løpe skadefritt i 37 måneder nå, så jeg skal ikke trøtte leserne mer med det. Derfor er jeg ikke så opptatt som vanlig av selve resultatet heller. Jeg gir meg selv hele denne sesongen før jeg kan forvente at beina har sjangs til å følge det hodet vil.

Bare en liten unnskyldning skal jeg tillate med: Strekken jeg pådro meg tre uker før løpet, ga et avbrekk i kvalitetstreninga som hadde gitt jevn, fin framgang i to måneder, og den var nok en medvirkende årsak til at jeg ikke kunne lufte på løypepersen som hodet hadde bestemt. Med 6 minutters framgang fra fjorårets katastofeløp, kan jeg i alle fall slå fast at "det går likar no!"

Skrekken i alt det positive er at de er så utrolig mange som løper utrolig fort. Det er usannsynlig langt fram til de nest beste selv i "sub-pensjonist-klassa" mi. De aller beste har jeg aldri sammenliknet med med, men lørdag ble jeg stående å slå av en prat med Kristen Aaby som nok en gang vant klassen min helt suverent på 1.16. Han løper altså fra meg med over ett minutt pr. km! Det interessante med Kristen er at han har "mot normalt" gått over til å løpe kortere løp med alderen for å opprettholde styrken og dermed farten.
Kristen Aaby i farta med en annen som bærer alderen usedvanlig godt:Jon Per Nygård fra Øversjødalen og Ren-Eng
(Foto: Stein Arne Negård)
Etter å ha tatt er dusj helt uten stress og trengsel som jeg er vant til i Håkons Hall tre måneder tidligere på året, fikk jeg dagens andre interessant prat. Blide Trond Inge Carlsen som jeg konkurrerte noen lunde jevnbyrdig med i mange år, er naturlig nok ekstra blid etter å ha fullført på 1.24 - etter å ha bedrevet det han kaller "sakteløping", dvs. mye og rolig trening.

Her er det absolutt ikke sakteløping Trond Inge Carlsen bedriver bokstavelig talt i det grønne. (Foto: Stein Arne Negård)
Det er helt klart at det er flere veier til Rom, og det spørs selvsagt på hvem som skal finne Rom. En ting er jeg i alle fall sikker på etter mine tre år helt på villspor mot Rom: Det gjelder å trene smart så en holder seg skadefri. Hovedgrunnen til jeg står der jeg gjør akkurat nå er at jeg har ikke har hatt kontinuitet i løpinga disse tre årene. Løpinga er brutal sånn for en som ikke har talent for annet enn å trene.....


Min Birkebeinerløp-historikk 1998 - 2016: (Noen lengre...? Neppe!)
Dato
Konkurranse
Km
Tid
19.09.1998
Birkebeinerløpet
21,3
1:30:40
18.09.1999
Birkebeinerløpet
21,3
1:33:05
16.09.2000
Birkebeinerløpet
21,3
1:29:29
15.09.2001
Birkebeinerløpet
21,3
1:40:57
14.09.2002
Birkebeinerløpet
21,3
1:29:25
13.09.2003
Birkebeinerløpet
21,3
1:30:17
18.09.2004
Birkebeinerløpet
21,3
1:31:50
10.09.2005
Birkebeinerløpet
21,3
1:32:15
16.09.2006
Birkebeinerløpet
22,0
1:34:25
15.09.2007
Birkebeinerløpet
22,9
1:42:12
20.09.2008
Birkebeinerløpet
23,5
1:40:26
19.09.2009
Birkebeinerløpet
20,6
1:26:45
18.09.2010
UltraBirken
73,0
8:26:03
17.09.2011
Birkebeinerløpet
23,5
1:41:07
15.09.2012
UltraBirken
57,0
6:00:13
08.06.2013
Birkebeinerløpet
21,0
1:35:32
14.06.2014
Birkebeinerløpet
21,0
1:34:20
11.06.2015
Birkebeinerløpet
21,0
1:43:37
11.06.2016
Birkebeinerløpet
21,0
1:37:40

søndag 5. juni 2016

Test av det meste til Birkebeinerløpet


Tommelen opp for det meste under BB-joggen lørdag.
Med den første Sjusjøhelga på to måneder og en uke igjen til Birkebeinerløpet, passet det godt med en test i løypa på lørdag. Ikke så mye for å gjøre meg kjent siden jeg har løpt igjennom den flerfoldige ganger både med og uten startnummer. Det var mer for å gjøre meg mentalt klar og avgjøre noen små detaljer i forhold til utstyr. Det gjør noe med trua på seg sjøl å kunne forberede seg ordentlig igjen etter "bare å ha vært med" de siste årene.

Løypa ble løpt meter for meter og lett progressivt med god flyt. Forholdene i traséen var tilnærmet perfekte med kun to små, bløte partier ved ca. 14 og 16 km. Her løp jeg utenom på lørdag og hadde tilnærmet rene sko og sokker i mål. Hvis yr.no holder ord en uke til, kommer det til tørke opp også her. Det betyr at man egentlig ikke trenger å tenke så mye på underlaget når det gjelder skovalget, men mer hvilke sko en liker å løpe (fort) i. På lørdag løp jeg i et par nesten nye Saucony Peregrine med mer enn bra nok feste på "dagens føre". De blir førstevalget hvis det skulle komme litt nedbør i forkant slik at det kan bli sleipt på utsatte steder, men sånn som det ser ut nå blir det et velbrukt par Salomon S-lab Sense som får jobben.
Etter en runde øverst i OL-løypene er den hardeste delen av løpet unnagjort.
Nedoverløpingen setter krav til at skoene sitter som "hånd i hanske" og da er godt brukte sko bedre enn et par nye og stivere. Salomon-skoene er også suverene når det gjelder løpsfølelse på "fartsetappene" på grusveiene som det jo tross alt er ganske mye av i BB-løpet mellom 10 og 15 km og på de siste 2. Lørdagens blå tånegl minnet meg også at jeg må teste det nye paret doble maratonsokker på forhånd. De forrige paret jeg slet ut i "hine hårde dager" var helt topp og unngikk at foten gled fram i skoen og forårsaket blemmer under foten og blå negler.
Lørdagens testsko og andrevalget kommende lørdag.
Etter hvert som lørdagens BB-jogg gikk bedre og bedre, steg farten samtidig som løypeprofilen pekte nedover. Det er ikke leggene mine helt bekveme med ennå, så for meg blir det nok en avveining om kompresjonstrømpene må på for sikkerhets skyld. Stive legger før Kroken er verre en løse tånegler og vannblemmer, liksom.

Utstyret ellers er ikke noe stort dilemma i BB-løpet. Jeg har endelig fått tak i et nytt par korte kompresjonstights fra CEP som dessverre ikke føres her til lands. De virker akkurat like suverene som den modellen jeg fikk tak i gjennom Vegard Ølstad for x antall år siden, og går i alle fall 2XU en høy gang hva kompresjonseffekt på de "riktige" stedene angår. De stabiliserer veldig bra nederst på låret over mine mye omtalte knær og sitter også som støpt i setet. Både de korte og lange 2XU-modellene jeg har gir meg mer en "pølseskinn-følelse"... PS! Bakkerolfen har absolutt ingen forpliktelser eller skjulte agendaer når det gjelder produktomtaler - men skal selvfølgelig vurdere eventuelle fete tilbud......

"Nya brallor"
Tilbake til den fem år gamle Birkebeinerløp-trasén  som jeg håper å perse i på lørdag. Selv om jeg kjenner bakkene på den første tredelen meget godt, går det opp og ned i så mange små og lengre kneiker at det er fort gjort "å få det" før toppen. Den aller første gangen jeg løp den i konkurranse (med løs menisk) i 2013 måtte jeg gå i noen av de siste før toppen, mener jeg å huske.

Fra 7 km til 10 km går det relativt lett, men for en gammel asfaltsubber som meg gjelder det å løfte beina over steinene etter Sagmyra. Det samme gjelder i enda høyere grad i utforbakken mellom 16 og 19 km. Rett før grusstien bak Maihaugen ble det et realt "magaplask" på meg under prøveløpingen med relativt lette bein.

Dermed fant jeg i alle fall ut at jeg ikke skal løpe med solbriller - uansett hvor sterk sola blir kommende lørdag. Jeg har aldri likt å løpe med briller, og med de store kontrastene mellom sol og skyggepartier som det ble lørdag, er det fort gjort å gå glipp av noen harde detaljer. Heldigvis ble det bare noen skrubbsår denne gangen, men med større fart og slitne bein kan et fall bli skjebnesvangert nok. Det går som regel bra som den ene av de to gangene jeg har løpt ned mot Håkons Hall etter å ha gjennomført UltraBirken. I 2012 presterte jeg nemlig en ganske så stilren forlengs rulle med sekk på grussstien 1 km før mål.

Favorittpartiet mitt i dagens Birkebeinerløp er utvilsomt det lettløpte partiet på flatt underlag etter stigningen opp fra Mesnasaga. Selv om jeg hadde tatt det relativt rolig i starten under generalprøven lørdag, var det en god miks av følelse av gamle takter og nyvunnen teknikk å spore. Herlig å kjenne på undersåtter som adlyder ordre og ikke skriker om vondter! Jeg begynner nå å bli rimelig sikker på at omleggingen av styrketreninga supplert med teknikkdrill og tredoblet fokus på bevegelighet bærer frukter.

Etter idyllen ved Mesna starter kanskje det kjedeligste, men likevel mitt favorittparti!
Apropos den nevnte UltraBirken, så er jeg etter fire år forsatt "grinete" på Birken-arrangørene for at jeg ikke er funnet verdig en plass blant "adelen i Birkebeinerløpet" med maksimalt 18 merker, når jeg er rimelig sikker på at jeg er den som har løpt flest km i Birkebeinerløpene innenfor merke-/maksimaltidene. Det to UltraBirken-utgavene på hhv. 73 og 57 km teller imidlertid ikke. Etter min matematikk tilsvarer de to UB-løpene seks vanlige Birkebeinerløp. Det blir nok neppe offisielt godkjent, men jeg løper altså for mitt 23. merke (og litt til) på lørdag....

Et glimt fra løypa som skal brukes både i UltraBirken og den nye Birken Fjellmaraton. Her i tur-retur-traséen mellom Sjusjøfjellet og Lunkefjell søndag 5. juni.
Det ligger igjen litt snø i nordhellingene på fjellet, som her ved Lunkefjell søndag.