mandag 26. august 2013

Mens jeg venter på vinteren

Mandag 2. sept. melder jeg flytting !
Sommeren er på hell og jeg har i sterk kontrast til overskriften akkurat tilbragt nok en herlig helg med sommertemperatur på fjellet. Etter å ha innsett realitetene og kaset alle planer for løpesesongen 2013 langt til skogs, er det mulig å se framover - og se med litt komisk syn på årets "periodisering". Nå dreier det seg utelukkende om å forberede seg til vinteren som ikke kan komme tidlig nok for meg i år.

Denne sommersesongen har gått i en berg og dal-bane med to måneders sykluser. Mai og juni gikk med til og finne ut av kneproblemet og ble en eneste nedtur. Juli og august var satt av til opptrening og ga først en stor opptur - fulgt av en enda større nedtur da menisken ikke tålte progresjonen. Mandag 2. september blir det et nytt inngrep med påfølgende to måneders opptrening. Dermed vil det bli november før jeg kan komme i gang med løpetrening igjen. Da er sesongen i praksis over, og vinteren forhåpentligvis i full gang på fjellet.

Som i første forsøk på å fikse menisken, er det heldigvis fullt mulig å holde bra trøkk med alternativ trening. Sykkelsesongen er jo på hell, og jeg må innrømme at jeg er mer motivert for å trene på rulleski enn å sykle. Når jeg også greier å få mye bedre kvalitet på rulleski, har valget vært enkelt. Sammen med styrketrening har det vært redningen når endorfin-abstinensene har vært på det kraftigste de siste tre ukene hvor løping igjen har vært umulig.

Siden Berlin Marathon vil forbli en fjern drøm enda et år, kan både rulleskikarusellen på hjemmebane, veteranmesterskap i Sørkedalen, treningsamlinger på Sjusjøen  og skitunnelen i Torsby bli erstatninger utover høsten. Forberedelsene til skisesongen har ironisk nok aldri vært bedre. Hittil har jeg deltatt i tre karuselløp på rulleski, og alle tre torsdagene har jeg vist framgang fra tidligere år -  og om to måneder er det nok skiføre på Sjusjøen.....

En uke etter den første operasjonen midt i ferien skrev jeg:
"Min første tanke er at det jammen er bra jeg har ferie. Jeg tror ikke jeg hadde rukket å følge opp den treningen som er forventet i en vanlig hverdag - eller det er kanskje derfor en kan få sykemelding etter en operasjonen ...."
     

Denne gangen må jeg krype til korset og belaste Elverum kommune med min første sykemelding på 26 år. Jeg kommer ikke til å ta noen sjanser og tar nok to uker fri som er standard etter kneatroskopi. Hadde jeg hadde teoriundervisning kunne jeg sikkert unngått det, men med utelukkende kroppsøving på timeplanen  er det fort gjort å glemme seg å gjøre noe dumt. Tabbekvoten er oppbrukt for i år, og jeg har absolutt en ambisjon om at årets to siste måneder skal preges av noe annet enn skadeprat.

fredag 16. august 2013

Skjebnens ironi

For å gjøre det helt klart: Jeg har liten tro på skjebnen eller at alt kan leses i stjernene. Selv om det selvsagt kan være små tilfeldigheter som får store konsekvenser - også kalt flaks og uflaks - har jeg som grunnsyn at de fleste ting her i verden er en konsekvens av egne valg og handlinger. I det siste har jeg imidlertid blitt litt svakere i troen og fått en mistanke om at skjebnen driver ap med meg.

Foranledningen til disse uvanlig filosofiske tankene var at vi den første mandagen i august skulle avslutte ferien med en tre dagers kosetur til Fredrikstad. Jeg hadde faktisk planlagt å ta helt fri fra trening  for å restituere beina skikkelig etter en måned med intens styrketrening samt noen forsiktige løpeturer etter meniskoperasjonen en drøy måned tidligere. Siden vi skulle kjøre innom Oslo, passet det godt å stikke innom Aleris for å få levert tilbake krykkene jeg aldri fikk bruk for.

På veg til frokost før avreise klikket det til som om noe plutselig løsnet bak i det omtalte høyre kneet mitt. - Ja, ja, bra det får litt hvile nå i all fall, var min umiddelbare tanke. Da jeg gikk ut av bilen et par timer senere på Frogner, slo allerede den første galgenhumoristiske tanken meg: - Kanskje dumt å levere disse krykkene likevel! Det ble likevel gjort, depositumet innkassert, og de påfølgende dagene i plankebyen ble tilbrakt uten andre fysiskske utskeielser enn trasking i shopping- og sightseeing-øyemed.

Is og hvile på Hvaler til tross, så ble det ikke helt den koseturen jeg hadde sett for meg.

Den tiltenkte restitusjonen uteble imidlertid. Til tross for minimal belastning ble kneet vondere og mer hovent utover i uka. Allerede før jeg var hjemme igjen for å konsultere fysioterapeut, hadde jeg stilt en sikker diagnose selv. Følelsen i kneet var nemlig akkurat den samme som kom snikende i mai og bare ble verre og verre utover i juni. Altså en ny avrivning i den samme menisken. Resten av historien kan jeg like så godt kopiere direkte fra mitt innlegg  datert 21. juni: Ruptur i indre menisk

MR ble på nytt fikset på dagen for noen tusenlapper, fastlegen bestilte nytt inngrep på Aleris - og her sitter jeg bare og venter på ny operasjonsdato. Antatt ventetid på inngrep er 2-3 uker.....Snakk om å rykke tilbake til start! Ironien i sommerens skademareritt går mye lenger enn at jeg ble skadet på nytt nesten i samme øyeblikk som jeg var tilbake på klinikken for å levere de overflødige krykkene. Verre er det å tenke på at jeg har lagt ned nesten 100 timer for å komme raskest mulig tilbake og tatt de minste signaler om overbelastning, dvs. smerte og hevelser på alvor. Jeg har fulgt faglige råd til punkt og prikke, og sliter med å se hva som egentlig er gjort feil.

Noen vil sikkert si at å ta den første løpeturen nøyaktig tre uker etter en meniskoperasjon er for tidlig - og at løperidioten fikk som fortjent. Jeg påstår at  progresjonen har vært forsvarlig siden jeg ikke på noe tidspunkt har kjent noen symptomer under eller etter noen av løpeturene - heller ikke etter at jeg helt kontrollert løp den 4 km lange minimaratondistansen på Kongsvinger.

Grunnene til at jeg har begynt å tenke at skjebnen driver ap med meg, er ytterligere to kontrastfylte opplevelser den siste tiden å gjøre. Sist helg bidrog jeg med mitt til at Elverum for første gang på 15 år fikk til et ordentlig mosjonsløp, og jeg gledet meg som en unge til å løpe gjennom gatene på hjemmebane med mye folk både i og utenfor løypa. På toppen av det hele har Bjørg fått smaken av å delta på løp igjen, og har bl.a. meldt seg på 10 for Grete i Oslo. Ikke akkurat "perfect timing" når jeg ikke kan delta på flere løp inneværende sesong - men selvsagt svært hyggelig med tanke på muligheter for fremtidige opplevelser på trening og i konkurranser. Det virker bare så forbanna lenge til akkurat nå. Sommeren 2014 er fjern framtid for en som lever i nuet!

Det var moro å se Amund Sigstad og 300 løpere kose seg i løypa "mi" i Østlendingenløpet -
men like surt som å ha bursdag uten å få smake på kaka siden jeg ikke kunne løpe selv.

Pallen i klassen min i Østlendingenløpet ble besatt av 1. Vidar Åsly, 2. Martin Narum og 3. Otto Grafsrønningen.
Til slutt det aller viktigste når galgenhumor, skjebnetro og de verste depresjoner er lagt til side. Analyse av hvorfor jeg gikk i fella som "alle" gjorde meg oppmerksom på:

Som så mye annet er det nærliggende å tro at det er summen av flere faktorer som forårsaket en ny skade. Det er også viktig å ta i betraktning hva som forårsaket meniskskaden i første omgang, nemlig spensttrening. Hvis jeg forutsetter at inngrepet i utgangspunktet var vellykket (noe jeg selvsagt ikke har noen mulighet for å vurdere), er jeg helt sikker på at det må ha noe med min aktivitet de to-tre dagene i forkant av da symptomene på den nye skaden ble dukket opp mandag morgen. Det er absolutt ingen ting som tyder på at jeg gjorde noe feil på et tidligere tidspunkt. Følgende momenter må da tas med i betraktning:
  • 4 km løping i moderat fart lørdag
  • 9 km gåing/løping i ulendt terreng søndag
  • Økt belastning på alle strykeøvelsene med ny og hardere strikk fredag og søndag
  • Ny stabilitetsøving med hink og vending på balansepute
Personlig heller jeg til det siste som mest avgjørende. Bevegelsen har jo mye til felles med trappetrening som forårsaket hele helvetet, og jeg kuttet også ut den samme balanseøvelsen på et tidligere tidspunkt i opptrening fordi den kjentes for tøff. Ved ny beskjed om å benytte øvelsen som en viktig del av stabilitetstreninga, var jeg jo sterkere muskulært - og dermed i stand til å utføre øvelsen. En helt identisk teori med hvorfor menisken røk, ikke etter første - men fjerde økt med trappetrening i mai. Lett å se nå, men ikke når alt gikk bedre og bedre for hver dag.....

Det andre som kan se ha bidratt til en ny ruptur, er den helt rolig "restitusjonsturen" jeg tok på Kongsvinger dagen etter minimaraton. Planen var å løpe opp Holtberget for så å ta en slakere sti ned på baksiden. "Skjebnen" sørget for at jeg rotet meg ut i bushen og ut på et ufremkommelige hogstfelt slik at jeg ble tvunget tilbake på grusveien. Helt, helt rolig jogg ned og ingen tegn til ubehag der og da, men...

Skaden er skjedd på nytt, og jeg har nå definitivt satt en sterk over løpsesongen 2013. Jeg kommer til å konkurrere på rulleski fram til ny operasjon, men etter det får jeg prøve å motivere meg for vinterens mål. Vasaloppet kan en jo greie helt uten bein, så da blir det jo ikke noe stress med å komme i gang med løpinga i alle fall....

Bildeserien fra hele høstsesongen er allerede klar siden den ble akkurat 4,2 km lang:

Ikke noe å si på humøret før start på Kongsvinger Minimaraton.

Rett etter start inne på stadion på Sæter.
Rett før mål i kjent stil - med en arm løs - men begge beina på plass.
(Foto: Finn Olsen)

torsdag 1. august 2013

Opptrening etter meniskoperasjon

Juli måned har treningsmessig hatt et hovedfokus: Opptrening av høyre kne tilbake til normalfunksjon så raskt som overhodet mulig etter meniskoperasjonen 4. juli. I tillegg har jeg forsøkt å opprettholde utholdenheten gjennom alternativ trening i form av rulleski, sykling og fotturer. Se komplett treningstatistikk for juli måned nederst i innlegget.

De to første ukene fulgte jeg et standard opptreningsprogram på nettet fra en svensk klinikk. Se tidligere innlegg:  Subakutt fase vel overstått.

Etter at fysioterapeuten min var tilbake fra ferie 14 dager etter inngrepet, fikk jeg klar beskjed om å intensivere styrketreninga betydelig. Det optimale hadde vært bruk av apparater, men en balansepute, en strikk og en benk har  nok gjort mye av samme nytten. Det er dessuten en smule enklere å frakte med seg på fjellet....

Vi har akkurat avsluttet 14 dager med en aldeles strålende ferie på Sjusjøen, og styrketreningsprogrammet som er vist nedenfor har blitt puttet inn mellom alle vanlige ferieaktiviteter. I starten betydde det en økt om morgen og en en økt på kveldstid - ofte ute i friluft - med god til utflukter på dagtid. Det har blitt en del trening, men for meg er jo det som er ferie! Etter hvert som styrken er blitt bedre og belastningen kunne økes, har jeg kjørt en økt pr. dag.

Her er øvelsene jeg har kjørt fast de to første ukene av opptreningsfasen (uke 3-4):
(Alle øvelsene er gjennomført likt på skadd og friskt bein med tre sett i hver økt.)

1 min. på balansepute + hink m/ rotasjon
60 -100 rep. sittende knestrekk m/ strikk
30 - 60 rep. knebøy stående m/ strikk
Et bens tåhev - eksentrisk
Et bens tåhev - konsentrisk
Et bens knebøy på krakk.

... med full strekk i kne og hofte.
Timer trening fordelt på aktivitet pr. dag i juli 2013.

Månedsstatistikk - juli 2013:

Aktivitet
Timer
Km
Bevegelighet
0.6
0
Fottur
17
81
Løp
5.1
46
Rulleski
14.6
223.3
Styrketrening
15.8
0
Sykling
25.6
569.5
Sum:
78.7
919.8

Og her er progresjonen på løpinga som altså ble gjenopptatt i det små 17 dager etter operasjon:

Dag nr:  Dato: Km : Tid:   Kommetarer:
Dag 17: 23.7  5,5
0.45    Løp 3,5 km i myra uten problemer, men veldig forsiktig nedover
  - HF102
Dag 19: 23.7  8,5
1.00   Andre tur med løping i myr - til sammen 7,5 km uten problemer
  - HF 122.
Dag 21: 25.7  10,0
1.02   Første løpeturen uten gå-pauser nøyaktig tre uker etter meniskoperasjonen.
  Feiret med EN cognac - HF 127
Dag 24: 28.7  9,5
1.00  Etappevis løping m/ Bjørg rundt Sjusjøvatnet
  - HF 103
Dag 27:  31.7  12,0
1.20    Herlig tur, kunne legge inn noen lette fartsøkninger oppover.
  Kun litt ustabilt i kneet nedover helt mot slutten - HF 123
Sum:  45,5
5.07