fredag 7. august 2020

Hakk i plata i harde bakker på Vinger

Da var det første lørdagen i august og Kongsvinger Maraton igjen da. Tradisjonen begynner å bli lang - den 22. i rekken og den 20. på rad. I år var det halv på programmet i likhet med i 2018. Egentlig kan jeg bare linke til blogginnlegget fra to år tilbake og avslutte historien der. Jeg har nemlig et bestemt inntrykk at det jeg sitter igjen med i hue etter helga, er blitt skrevet før.....

Som beskrevet i siste bloggpost, Jo mer, jo bedre, eller? ble det godt med timer i banken i juli. I tillegg skrøt jeg på meg at jeg nå hadde lagt hamstringplagene bak meg. Konklusjonen etter Kongsvinger er at det det har jeg nok ikke! Et par korte økter med litt raskere løping uka i forveien får ta skylda for det, eventuelt sammen med ferie og to uker uten mitt nye styrkeregimé på rygg/hamstring.

Under årets 21 km hadde jeg følelsen av at det var det dobbelte. Nok en ny "verstenotering" i følge resultatlista etter at jeg hadde slengt ut til Jarle som vant klassen min suverent at jeg håpet på under 1.40 - på en god dag. Det ble det så langt ifra, men jeg er likevel ikke så bekymret for formen. Det var nok først og fremst "en tung dag på jobben" på lørdag siden beina har vært fine i dagene i etterkant. Jeg trengte en "gjennomkjøring" liksom. Litt flåsete sagt kanskje, men etter følelsen på restitusjonsøkta dagen derpå å dømme, tror jeg faktisk at jeg skulle ha løpt raskere dagen etter selv med 21 slitsomme km i beina. Det er også lett å finne andre "gode unnskyldninger" for at resultatet ble som det ble denne gangen, og det var flere som syntes det var trykkende i skogen rundt Sæter gård i år også. Det var likevel spesielt trivelig å treffe igjen de faste traverne i løpsmiljøet denne sommeren, og ikke noe problem å overholde smittevernreglene, slik jeg så det.

Det var ikke noe feil med fokuset på forhånd, og fjorårets kollaps grunnet dehydrering var såvisst ikke glemt. Jeg rekognoserte den nye Kongsvingermila under oppvarming og måtte stoppe tre ganger for å kvitte meg med væske! Heller ikke løpsopplegget var det noe å si på, og rolig nok åpning kom bare enda lenger fram i panna etter at Kristin minnet meg om det ved start. 

I år var det engangsflasker med vann på alle stasjoner som måtte tas med til neste stasjon. Jeg liker ikke så godt å løpe med noe i hånda, men jeg fikk da i meg en liter i tillegg til to bananer, så det var ikke mangel på næring eller væske denne gangen i alle fall.

Problemet er snarere at jeg løper så lite rasjonelt når hamstrings er stive at pulsen stiger uforholdsmessig mye selv i moderate moter. Jeg er jo blitt vant med problemet, men med dagsform som en jojo er det ikke lurt å løpe på puls. 145 i puls skal være under terskel til vanlig, men godt over på "uvanlige" dager. Det er rett og slett fordi jeg ikke bruker muskulaturen på baksida. Jeg merker godt forskjellen på de dagene jeg løper "som en Gud". På lørdag ble det stor bøy i knærne, knekk i hofta og bare forsida på lårene som gjorde jobben.

Planen var å ta med ro og "overleve" opp til toppen av løypa etter 9,5 km og holde et jevnt sig derfra hvor det er mye flatt og utfor. Det var ikke mulig denne gangen. Studerer jeg puls-splittene ser jeg at jeg jeg burde gått i den første bratte bakken mellom 7 og 8 km også, slik jeg gjorde i den siste før toppen. Pulskurven var nemlig flat og fin under terskel under hele løpet - med unntak av på den 8. km. Der spratt den opp i 92% av maks, og den syra jeg samlet opp med å presse meg opp den bakken ble jeg aldri kvitt. Hakk i plata!
Ikke spesielt lett i steget etter 18 km. (Foto: Janne Slorafoss)

Resten ble et slit i stedet for et sig som jeg hadde sett for meg på den letteste halvdelen. Da Ole Peter kom på meg 1 km før mål måtte det skjerpes. Jeg prøvde å holde ryggen til 74-åringen opp den siste slake bakken til stadion, men greide det ikke helt. På den flate, mjuke gressplanen på stadion fikk jeg likevel beina med på noe som med litt fantasi kunne minne om en spurt. Jeg vant  duellen med to sekunder - selv om EQ Timing fikk det til å bli motsatt. Det vil neppe få noen avgjørende betydning når norsk idrettshistorie skal skives, men litt merkelig ettersom vi startet i samme pulje og jeg beviselig var  to sekunder før ove rmålstreken. Vi hadde startnummer 128 og 129, så det kunne kanskje blitt blingset med numrene, men likevel ulogisk siden de blir avlest digitalt.
Jarle greide det jeg ikke greide, nemlig målet om sub-1.40. (Foto: Vidar Ellefsen)

Med de fire løperne i klassen min i fire forskjellig puljer hadde jeg ikke kontroll på hvordan jeg lå an, men det viste seg at jeg ble knepent slått av 2. mann og besatte nederste trinn på pallen. Totalt ble det litt over midten av feltet med 55. plass av de 130 som startet. Tida 1.47.09 var fire minutter bak min tidligere bunnotering i løypa fra 2018 og dårligere enn det jeg nøkternt hadde regnet med - og langt bak det tidsoptimisten håpet på. Uansett så er det rart hvordan utviklingen av et løp spiller inn på følelsen i etterkant. Dette føltes som et skikkelig sliteløp, mens jeg i min egen sammenliknbare løypa, Stavåsen Halvmaraton fem uker tidligere,  var meget godt fornøyd med bare to minutter bedre tid.  Den store forskjellen var at jeg da løp med klar negative split.

Spenningen denne høsten er ikke først og fremst knyttet til hvordan det går i høstens løp, men hvilke løp som vil bli arrangert. Birken er det eneste som er blinket ut - hvis det kan gå om fire uker da, men ellers blir det å stille opp i noen mindre løp. Neste utfordring blir nok enten 4 x 5 km i Tour of Mjøsa  - eller hvis det fortsatt gjør vondt i "skinkestrengene" etter korte, raske økter så frister det mer å prøve seg på et 6-timersløp på Hønefoss samme helga i stedet. Det er 8 år siden sist, og sommerens solide treningsgrunnlag burde være godt nok til å gjennomføre en rolig rundtur på 6 timer. 

RESULTATER

tirsdag 28. juli 2020

Jo mer, jo bedre, eller?

Etter bakkeintervaller med Frode - en av sommerens
 få harde økter. 
(Foto: Frode Monsen)
Langløping på mosjonsnivå handler i stor grad om å rekke - og være i stand til å løpe mange km. I årene jeg trente for sub-3 på maraton kunne jeg ut fra sesongens tilbakelagte km nesten garantere for resultatet. 

Ti år er gått siden formelen som regnet om antall km til maratontid kunne brukes, men jeg er uansett ikke i tvil om at hvis du skal løpe "fort" må du løpe mye. Det finnes noen naturtalenter der ute som det virker som det er nok å knyte på seg joggeskoene, men det er heldigvis unntakene som bekrefter regelen. 

Etter fjorårets program-regime med tre intervalløkter pr. uke etterfulgt av denne vårens rykk og napp-trening, har jeg brukt hele juli til å dyrke sakteløpings gleder. Det har kun vært snakk om om å se hvor mange km jeg kan samle og samtidig beholde overskuddet og unngå vondter. 

Trening på Sjusjøen byr på naturopplevelser jeg aldri blir lei som utsikten her fra Sollifjell. 

Det siste er jo det desidert viktigste, og jeg er positivt overrasket over at hamstringplagene ser ut til å være så godt som borte. Forklaringen er sikkert sammensatt, men jeg tror at min nyinnkjøpte Pivot hamstring/ryggtrener, anskaffet med Kondis-rabatt selvsagt, fra Sportsmaster har vært en medvirkende årsak. Jeg føler meg nå sterkere etter at jeg i tre år har jobbet med styrken og bevegeligheten på baksiden uten særlig hell.

Årets nye treningskamerat - Pivot 610


Treningsdagboka for juli viser 74 timer, hvorav halvparten er løping. Med 330 km løping de siste fire ukene og to uker på rad med over 100 km er det kvantitativt den beste perioden jeg har hatt siden min siste "seriøse" maratonsesong i 2012. Det er verdt å merke sg at 110 km turgåing kommer i tillegg, så det er ikke noen tvil om at undersåttene har blitt sterkere siden de har tålt 44 mil uten noen tegn på overbelastning verken i akilles, knær eller hamstring som i tur og orden har sagt i fra de siste årene. 

Loddrette regnskurer ga noen ekstra karakterbyggende økter som denne langturen til Ytre Reina.

Så hva har jeg å klage på selv om det ikke noe som tyder på at jeg har blitt en bedre løper? Jeg kan jo løpe "så mye jeg vil". På sikt vil det gi resultater også - selv om jeg ikke vil være i nærheten av noe sub-3 løp på maraton. Jeg er nemlig ikke i stand til å løpe en 1000 meter i den farten en gang....  

Sykkelen har også blitt brukt på enkelte turer som her på den årlige 10-mils turen til Furnes kirke 11.07. 
Rulleskia har såvidt blitt lufta som her i Mesnali.

STATISTIKK FOR SPESIELT INTERESSERTE:
(Link til alle Strava-øktene i høyremagen): 

Tid:

 

 

Aktivitet:

Jan

Feb

Mar

Apr

Mai

Jun

Jul

Sum

Beveg

0.8

1

0.2

1.4

3

1.2

1.2

9.3

Løp

14.5

11.4

15.1

25

25.8

27.2

33.7

153.6

Mølle

0.8

0.2

0

0

0

0

0

1

R.ski-kl

0

1.1

1.4

0

2.4

1.8

2.6

9.2

Skierg

0.1

0.2

0.2

0

0

0

0

0.5

Ski-fri-

0.7

2.2

3.8

5.6

2

0

0

14.4

Ski-kl

19.1

17.4

12.5

6.3

3.7

0

0

59.1

Skøyter

1.2

1.6

0

0

0

0

0

2.9

Spenst

0

0.2

0.5

0.7

0.4

0

0

1.8

Spinning

0

0

0.4

0.2

0

0

0

0.7

Styrk

7

4.8

4.5

3.6

2.6

2.9

3.8

29.2

Svøm

0

0

0.2

0

0

1.3

0

1.5

Sykl

0

0

0

0

6.9

6.7

8.5

22.1

Tur

3.7

2

9.2

8

12

11.7

19.9

68.8

Sum:

48

42.1

48.1

50.8

58.8

52.8

69.4

374.6

Distanse:

 

 

Aktivitet:

Jan

Feb

Mar

Apr

Mai

Jun

Jul

Sum

Løp

148.8

114

152.7

246.3

249.1

270.8

319.2

1513.3

Mølle

7.8

2.5

0

0

0

0

0

10.3

R.ski-kl

0

10

13

0

39

28.5

40

130.5

Skierg

2

2

2

0

0

0

0

6

Ski-fri

11

34

52

89

30

0

0

216

Ski-kl

280

255

167.5

96

48

0

0

846.5

Skøyter

12.5

13

0

0

0

0

0

25.5

Spenst

0

0

1.1

0.3

1

0

0

2.4

Spinning

0

0

12

0

0

0

0

12

Svøm

0

0

0.4

0

0

2.5

0

2.9

Sykl

0

0

0

0

134.8

118.5

177.2

430.5

Tur

18.5

10

48.5

42.5

60

56

97.5

345

Sum:

480.6

440.5

449.2

474.1

561.9

476.3

633.9

3540.9