Mot lysere tider!

Med to helger uten konkurranser måtte savnet kompenseres med dobbel "kvalitativ moro" midt i uka. Derfor stilte jeg til start med nyinnkjøpt hodelykt i klubbrennet både i Strandbygda på mandag og i Hernes på onsdag.

Bildet: Ukas høydepunkt: Vafler og kaffe på Varden etter klubbrennet i Hernes sammen med Magnus, Lars og Otto. 

Forholdene var noget vanskelig begge dager, og dermed ble det litt hektisk (tanke)virksomhet i "smøretrailen" også. Jeg prøvde ut et par forskjellig løsninger, men kan vel konkludere med at jeg ikke var spesielt heldig med valgene noen av kveldene. Mandag var det nysnø og nullføre i Ørtjernrunden på vel 16 km. Jeg hadde rubbet opp et par, men slurvet nok litt med sprayen. Med tendenser til "is i rubben" turde jeg ikke annet enn å starte med voks. Som mange av de andre 16 i feltet slet jeg med festet helt til jeg var nesten på toppen av løypa. Det ble dermed en del løping utenfor sporet, men med brukbar glid ble det 55 minutter på runden som jeg heldigvis kan gå nesten i blinde. Den nye hodelykta var nemlig ikke så lett å holde på plass, og lyste ikke opp mer enn skituppene....

Onsdag var det Nymorunden med motsatt profil, dvs. nedover i starten og opp på Hovindberget i Hernes igjen mot slutten av de 13 kilometerne. Plussgrader og blanke spor gjorde at jeg "ikke gadd" å smøre og endelig turde å satse på å stake hele runden. Det ble bare en betinget suksess. Føret var sugende og fristelsen til å småløpe smale fiskebein i alle små kneiker ble for stor. Det virket som en evighet, men med 46 minutter ble det ikke mer enn et par minutter opp fra det forrige rennet i fristil på skikkelig trått kaldføre tidlig i februar.

Fin trening i å mestre utfordrende forhold og bra armtrening, ble det i alle fall. Selv om det nok ikke var riktig føre å profittere på blanke ski, fikk jeg bekreftet at det går mot lysere tider for Stakerolfen. Det blir det god bruk for når det snart kommer noen lengre utfordringer utpå senvinteren....

Resultater Ørtjernrunden 23.02.2015:					Resultater Nymorunden 25.02.2015:
Plass	Fornavn	Etternavn	Tid		Plass	Navn	Etternavn	Tid
1	Marius	Osvold	00:48:00		1	Magnus	Engehaugen	44:01
2	Ulf Erik	Strand	00:50:44		2	Magnus	Enger	44:03
3	Svein	Nordaas	00:50:45		3	Otto	Grafsrønningen	44:20
4	Helge	Sveen	00:52:42		4	Kjetil	Finstad	45:29
5	Arve	Gjermundshaug	00:52:45		5	Amund	Sigstad	45:48
6	Svenn Martin	Søgård	00:54:56		6	Rolf	Bakken	46:17
7	Rolf	Bakken	00:55:04		7	Svenn Martin	Søgaard	46:18
8	Magnus	Kolstad	00:55.07		8	Ole Andreas	Grøtting	47:02
9	Kjetil	Finstad	00:55:59		9	Ole Martin	Nyberget	48:43
10	Rune	Løchting	00:56:14		10	Lars	Mosnes	56:16
11	Even	Lindaas	00:56:46
12	Rune	Alme	00:57:14
13	Espen	Sletten	00:57:16
14	Øystein	Nordaas	00:58:03
15	Elisabeth	Westby	00:58:19
16	Marianne	Harviken	01:01:52
17	Joar	Kleiva	01:03:32

Nå er det moro med ski(renn)!

Nå må jeg bare få sagt tydelige nok: DET ER JAMMEN MORO Å GA PÅ SKI OM DAGEN! Vinteren er endelig sånn som vi skiglade liker den best: 8-10 minus, stemningsskapende snødryss og stabilt blåføre i pefekte danderte løyper med nok snø overalt. (150 cm på Sjusjøen nå!) Ingen blåmandag unntatt mht. smurningen for mitt vedkommende i alle fall, selv om mandagens rolige langtur ble tatt  i nesten samme runde som jeg gikk med startnummer dagen i forveien.

Jeg ville neppe kunne hevde meg særlig i næringslivet i det daglige, men håpet forsåvidt å gjøre det brukbart i det såkalte Næringslivsmesterskapet på Natrudstilen i helga. Det er ikke så høytidelig som det høres ut. For de fleste var søndagens klassiske distanse på 28 km et helt vanlig turrenn. Fredag og lørdag ble det også arrangert konkurranser i fristil og stafett. Jeg angrer nå litt på at jeg ikke hadde sjekket programmet godt nok, siden jeg lett kunne rukket opp på fredag for å gi låra "skøyte-syre-sjokk" også.

Søndagens renn ble egentlig en opptur etter to-tre tunge dager i forkant. Mitt klart mest omtalte kne, det høyre, slo seg nemlig helt varngt igjen. Nå er jeg sikkert hypersensitiv i det området, men det hovent ganske så kraftig opp - uten at jeg helt vet hva jeg provoserte det med. Halvannen uke var gått siden siste løpeøkt uten at maks. innsats i Snøkuten merktes verken underveis, umiddelbart etter løpet eller de påfølgende dagene. Jeg gikk to kvalitetsøkter på ski, men eliminerer det også som grunn for hevelsen. Jeg tror faktisk vi her snakke rom en "yrkesskade". Kroppsøvingstimene betyr jo ganske så variert aktivitet for skrotten min når jeg finner det formålstjenlig å delta en del selv. Det var trolig litt for mye satsdemonstrasjoner  i turntimene som forårsaket tennisballen utenpå kneskåla i helga. Lørdag var det også for første gang såpass vondt å gå på ski, at jeg stilte litt demotivert på søndagens renn. Som mange ganger tidligere ble jeg derfor for defensiv og uoppmerksom i starten . Dermed gikk toget hvor jeg kunne hatt billett, og i to mil ble det derfor en ensom kamp mot med selv. En kamp som jeg synes jeg kom godt ut av. Kneet gikk seg heldigvis til, og uten noen drahjelp ble avstanden framover relativt mindre enn både i Romjulsrennet og Budorrennet som jeg gikk to og tre uker tidligere i vinter.

RESULTATLISTE SØNDAG:

Onsdag var det på'n igjen med årets første magadrag i lysløypa i Hernes. Jeg har riktig nok en god del terskel-intervaller (I3) på ski i vinter, men klubbrenn blir maksdrag så det holder. Gørartig likevel, selv om jeg som ikke akkurat er "bulit for speed" er mer spent jo kortere konkurransen er. I tillegg til at det var årets første klubbrenn, skulle jeg også "testkjøre" mine spiltter nye Fischer Carbon Lite. "Herlig kjensla, forstås!" Merkbart lettere å få feste med enn  mine stive, fem år gamle Fischer RCS. Jeg hadde imidlertid ikke rukket å legge på dagens glider på nyskia, og valgte derfor mine gamle som stod preppet fra helga og hadde merkbart bedre glid med Skigo Grønn HF.

Herlige forhold i Hernes og ikke så trått som forventet , og jeg syntes faktisk jeg greide å gå brukbart på ski på sprintdistansen (3,3 km i lysløypa + 1 km rundt "Negerjordet" - ja det heter faktisk fortsatt det på Varden). Aller mest moro er det med klubbrennene i Hernes når deltakelsen i veteranklassen er så stor som på onsdag. Ti løpere, to voksne jenter og åtte barnslige gubber, som sammenlikner og analyser over en kaffekopp og en vaffel etterpå på er minst halve moroa. Denne gangen var avstanden fram til Otto bare fem sekunder og Magnus og Amund var "farlig nær". (For ordens skyld: Tidene under er ett minutt feil for samtlige, dvs. at jeg brukte 13.54 på 4,3 km.) Fortsettelse følger nok om 14 dager - da i fristil.....

RESULTATLISTE ONSDAG:

Moroa har begynt!

Etter mye og god trening helt siden jul, toppet med konkurranser som har vært preget av akkurat det, er det med ukuelig optimisme jeg går den neste måneden i møte. De to uhøytidelige konkurransene som ble gjennomført lørdag og mandag var begge oppløftende - med tjue timers trening i bein og armer den siste drøye uka.

Lørdag ble det et ganske nøyaktig 6 km langt løp innlagt i Kondis' årlige landsmøte, denne gang også med 50-årsjubileum. Løypa måtte gjøres om og ble løpt i en 1,5 km lang strekke tur-retur to ganger, dvs. med tre 360 graders vendinger fordi det var skummelt glatt på et parti av den planlagte og oppmålte 5 kilometeren. Litt vind og 30 meter høydeforskjell gjorde den ikke spesielt lettløpt, og jeg visste at jeg ville slite med å får opp pulsen etter vinterferiens belastninger.

Jeg og et par andre rotet litt ved rekognosering av løypa, og starten kom altfor brått på. Sjokkstarten straffet seg litt på den andre halvannen kilometeren, men ellers holdt jeg trøkket overraskende bra oppe. På oppløpet ble jeg innhentet av Frode M. som moste meg etter å ha regisrtert at jeg kikket meg febrilsk bakover på slutten. Lite taktisk av meg etter at jeg måtte gi opp å tette luka framover, bl.a. til Cato H. som hadde tatt turen sørover fra Sortland. Prestisjetap de luxe med ett sekund og 23.17 på 6 km (3.53 pr. km) var likevel ikke noe å skamme seg over. Beina vil garantert føles lettere allerde ved neste løp som blir avslutningen av Snøkuten til uka. Selv om det er mer pulsreserve å hente ut, er det x antall uker siden jeg har loggført intensitet 4 i treningsdagboka. Faktisk fikk jeg presset meg opp i 92 % i spurten. Takk for hjelpen, Frode! Neste gang er det jeg som har den ekstra motivasjonen og kommer bakfra! :-))

Stig A. Vangsnes foreviget Frodes opphenting (og min helhjerta kamp) ved Valhall  slik:



Mandag var en historisk begivenhet for oss som har Ørtjernrunden i Stavåsen som lokal favorittrunde. Strandbygda inviterte til hodelyktrenn på nullføre og nysnø. Etter at jeg gikk glipp av Hernes' sitt renn i "mørten" tidligere i vinter, var jeg klar til dyst sammen med 14 andre løpere fra Strandbygda og Hernes. Jeg har følt med særledes pigg på stakinga den siste uka, og dro til bortover jordene i starten. Da den nesten sammenhengende 4,5 km lange bakken startet ved Sundsvoll, kom Otto i sin energiske takt og jeg hadde verken feste eller styrke i frasparkene til å følge. Likevel ble det 2 x Rune (Løchting og Gilde) å fighte med nesten helt til mål, og jeg fikk nok en gang tatt ut det jeg hadde. 54.30 på 16,5 km er i alle fall pers i runden etter å ha rundet på Ørtjern etter 31 minutter. Pulsen kom nok en gang opp i rød sone, og fem minutter bak Helge og Marius i tet er godkjent selv om jeg ufrivillig måtte gi den ene Rune'n noen meter på Stavåsmyra. Morsomt renn, selv om det ble kluss med tidtakinga. Jeg regner med at debuten blir fulgt med flere sanne lange klubbrenn som jo er "creme alá creme" for oss skal skumme fløten av formen i løpet den kommende måneden.

Fra v.: Helge, Ulf Erik og Marius utgjorde i første rekke favorittene i den første offisielle konkurransen som er gått i Ørtjernrunden - såvidt meg bekjent.

Reportasje og resultater fra landsmøteløpet

Løpslogg fra Landsmøteløpet

Reportasje og resultater fra Ørtjernrunden

Løpslogg fra Ørtjernrunden

Mye futt - men lite fart

Den siste uka er blitt brukt til å prøve å få opp farten både på beina og skiene. Det har jeg ikke lykkes med, selv om jeg føler at jeg merkelig nok har hatt mer futt i beina enn på lenge. Det går fortsatt ikke an å få opp pulsen - og dermed heller ikke farten.

Forrige uke var preget av sår hals, men jeg var ikke tettere i lufteveiene enn at det ble trening hver dag. Korte og rolig økter burde utløse overskudd da whiskey-stemmen forsvant i helgesvingen? Beina har hele uka vært lette og fine så da er det "umulig" å unngå å trene. Blodpumpa vil imidlertid ikke ut av komfortsona - til tross for fire forsøk på fem dager. Lørdag og søndag klinte jeg til med både 1500 m og 800 under KM i Stangehallen, tirsdag ble det Vinterjoggen på Hamar og onsdag årets første klubbrenn på Varden i Hernes.

1500 m-feltet i KM i klasse G16, MS og MV klare til start.

To KM-gull til tross: Tidene på mellomdistansene var i underkant av hva jeg hadde håpet på, med to vidt forskjellige løpsopplegg. Etter lørdagens 1500 m følte jeg meg defensiv og følte at jeg ikke fikk tatt ut alt. Løpet viste seg i ettertid og være jevnt og veldisponert med 3.30 på 1000 m og 5.15  i mål. To sekunder svakere enn i mitt forrige forsøk for to år siden kunne jeg ikke være helt fornøyd med. På søndag bestemte jeg meg derfor for å kline litt mer til fra start for å prøve å matche tida fra KM i 2010 på 2.34. Det skar seg, gitt! Etter 1.15 på første 400, ble det hele 6 sekunder opp på andre halvdel og 2.36. Den som intet våger  - intet vinner, så skitt au! Med minimal tempotrening var det vel ikke annet å vente?

Veteran-mestere på 1500 m i KM i forskjellige klasser og kretser:
Fra v: Halvor Nordby, Reinert A Rinvold, ego og Jon Olav Endrerud.

Mandag ble det en to timers helt rolig og herlig skitur i fantastisk vintervær på morgenkvisten, og jeg var på nippet til å slenge meg opp i lysløypa for blåse ut igjen i klubbrennet til Strandbygda. Litt forsinkelser med dagens gjørmål, gjorde imidlertid at jeg droppet det i siste liten. Konkurranseabstinensen meldte seg igjen på tirsdag etter en lett morgenøkt med fine bein på mølla, og den drøyt 4 km lange Vinterjoggen på Hamar ga "tempoukas" beste opplevelse. Fortsatt var det ikke samsvar mellom den gode følelsen, tida og det overraskende lave pulsnivået.  Men jeg tenker som så: Hvor fort kommer ikke det til å gå, når jeg får presset opp mot det normale?

Onsdag var jeg ganske forbredt på grisebank av Otto og Rune i årets første prestisjeoppgjør i Hernes' klubbrenn. Det gikk som forventet, og jeg ble hhv 40 og 24 sekunder bak. Jeg merket godt at det har blitt lite fart på ski ennå, men helgas turrenn på den tidobbbelte distansen er nesten for en annen idrett å regne - og den idretten er jeg definitivt bedre trent til. Følelsen er også på ski at det fungerer bra teknisk, og jeg venter bare på at det skal løsne ellers. Grunnlaget er der, så det kommer - snart!

Her er for moro skyld snitt- og makspuls på mine fire "fartssprell" de siste fem dagene:
                  

Dato	Konkurranse	Km	Tid		HF-snitt (max.)
21.01	KM 1500 m	1,5	5.15		HF 150 (max. 161)
22.01	KM 800 m	0,8	2.36		HF 144 (max. 157)
24.01	Vinterjoggen	4,1	16.40		HF 149 (max. 155)
25.01	Klubbrenn	3,5	11.31		HF 145 (max. 152)

Altså lavere og lavere intensitet for hver dag! Ikke så lurt kanskje, men moro lell!

To rolig økter nå og så er jeg klar for mitt Trysil-Knut-renn nr. 13 på lørdag.
                 
BILDER OG RESULTATER KM 1500 M 21.01

BILDER OG RESULTATER KM 800 M 22.01
RESULTATER VINTERJOGGEN 24.01
RESULTATER KLUBBRENN 25.01

Vasalopp-oppkjøring

Da er det i skrivende stund drøyt tre døgn igjen til Vasaloppstart i Sälen, og oppkjøringa de siste dagene har gått akkurat som planlagt. Etter den nest siste uka med mye mengde, har jeg kjørt bare kjørt to korte kvalitetsøkter denne uka, begge i form av klubbrenn. Mandagens klassiske 4,5 km i Stavåsen var også klubbmesterskap i Strandbygda, og det var derfor ekstra mange å sammenlike seg med. Onsdagens klubbrenn i fristil på Varden ble helt uten matching mot de vanlige Hernes-veteranene, men jeg tok nok ikke noe mindre i av den grunn. Resultatene spiller heller ingen rolle, men jeg tror det er bare positivt med to slike korte utblåsninger etter mye og rolig trening. Ideelt skulle selvsagt den såkalte "monststeruka" mi vært gjennomført et par uker før, men jeg har ingen mulighet å velge når jeg kan ta vinterferie, så da ble det sånn i år også.

Mandagens klubbmesterskap i Strandbygda bød som ventet på skikkelig "grisebank" av de mange talentfulle ungguttene i klubben. Jeg synes jeg gikk fort på ski og kom inn på 14.30 på akkurat 4,5 km, men ble slått med over to minutter av Sindre L. som var aller raskest. Med 148 (87%) i snitt og 160 (94%) i maks. puls ble det likevel en grei vekking av systemet.

Her er resultatene fra klubbmesterskapet i klassisk i Strandbygda IL 28 februar

Tirsdag og torsdag er rene hviledager denne uka, og onsdag prøvde jeg å vekke systemet ytterligere. Med kortere løpstid og en lettere løype, kom jeg likevel opp i nesten samme intensitet. Snittet på drøye 10 minutters skøyting ble 149 (88%), mens maks. pulsen ikke kom høyere enn 157 (92%). Jeg brukte 10.07 på 3,5 km , mot 9.30 under enda skarpere føre og konkurranse for fire uker siden.



Her er resultatene fra klubbrennet i fristil i Hernes IL 2. mars

Da blir det en helt rolig økt på fredag før det tidlig på lørdag bærer til Sälen sammen med Kjell Arild og Kjell-Petter. Da blir det litt testing i startområdet, og sikkert pålegging av nervelaget før jeg stiller spent og forhåpentligvis toppladdad til 90 km og 5-6 timers innsats søndag morgen. Forholdene ser ut til å bli bra og jeg bare gleder meg til mitt 4. Vasalopp - det første på 10 år. I tillegg har jeg en deltakelse i SkejtVasan fra 2007.

Formen kjennes bra, og arrangementet har sikkert ikke blitt dårligere siden 2001. Jeg husker fremdeles godt hvor imponert jeg var etter min første målgang i 1999. Her kan du følge alle kjente LIVE under Vasaloppet!

Her mine tidligere resultater i Vasaloppet (90 km):
07.03.1999   Tid: 6:05:25   Vinnertid: 4:31:37   Plass: 1301 Deltakere: 10983
05.03.2000   Tid: 5:29:20   Vinnertid: 4:14:38   Plass:   661  Deltakere: 13011
04.03.2001   Tid: 5:04:13   Vinnertid: 4:01:22   Plass:   589  Deltakere: 11756
 
SkejtVasan (45 km):
02.03.2007   Tid: 2:18:48   Vinnertid: 1:55:53   Plass:      40 Deltakere:     146



Hard Hernes-kamp i Nymorunden

For første gang stilte jeg til start med både startnummer og hodelkt da vi Hernes-veteraner hadde blitt enige om å bytte ut det vanlige 3,5 km lange lysløyperennet med en ordentlig distanse for turtravere. Nymorunden (samme løype som Hernesrunden ble arrangert i fram til 2000) lå nypreppet og klar til bruk. Vi var åtte løpere i fellesstarten som kom litt brått på for min del. Er vant til å starte helt sist og hadde ikke lagt inn nok tid til oppvarming.

Med ti minusgrader var jeg akkurat som i helgas renn, litt stiv i draget før motoren ble varm. Da var tetduoen forsvunnet ned fra Hovindberget og jeg konsentrerte meg om å komme inn i ryggen på Ingvald. Etter første vegpassering hvor vi hadde avtalt å ta av skiene, slapp Ingvald, og jeg måtte kjempe en ensom kamp i mørket. Bare enkelte lysglimt fra tetduoen ble observert i svingen ved Ørtjern, mens Ingvalds kraftige lyskaster stadig stresset meg bakfra. Håpet om å ta inn Otto og Rune var ikke reelt, men jeg holdt en bra frekvens i den lette stakinga fram til kraftlinje tilbake mot Vestre Hernes. Det lover bra i forhold til Vasan, i alle fall. Synes egentlig jeg gjennomført med stil, men pulskurven lå litt under det normale hele vegen, viste det seg. Er nok litt sliten og trenger et par rolige dager nå fram mot Trysil Skimaraton på lørdag.

Det ble dessverre igjen kluss med tidene. Godt gjort egentlig når alle startet samtidig! Med utgangspunkt i min selvmålte tid fikk trolig alle unntatt Rune G  fem minutter for god tid. Jeg kom i alle fall inn rett under 46 minutter, og avstanden fram til Rune var nok ca. to minutter, med Otto et knapt halvminutt foran der igjen. Helt greit etter følelsen den siste uka. Kommer sterkere på lørdag!

Bildet: Otto og Rune ble som ventet de hardeste på 13 km.

Her er de (antatte) resultatene fra onsdagens hodelykt-renn:

Resultater klubbrenn, Nymorunden 13 km 16.02.2011:

Kvinner 18 år
1 Marthe Kant         Hernes IL langrenn/SSG  50.29
Kvinner veteran
1 Hanna Irene Enger   Hernes IL langrenn/SSG  56.03
Menn senior

1 Tore Enger          Hernes IL langrenn/SSG  55.43

Menn veteran
1 Otto Grafsrønningen Hernes IL langrenn/SSG  43.38
2 Rune Gilde          Hernes IL langrenn/SSG  44.02   00.24
3 Rolf Bakken         Hernes IL langrenn/SSG  45.58   02.20
4 Ingvald Håberget    Hernes IL langrenn/SSG  47.18   03.40
5 Robert Køhl Berg    Hernes IL langrenn/SSG  53.31   09.53

Skryting og unnskyldninger etter kveldens test. Fra høyre: Rune, Otto, Hanna Irene, Robert, Tore, Ingvald og meg. I tillegg stilte junior Marte opp på "overdistansen" og kom inn midt i "gubbefeltet".

Bare nesten...

Startnummeret mitt på onsdagens klubbrenn stemte som resultatene i ukens dobbel, bare nesten. Både tirsdagens Snøkut på 6,9 km og onsdagens 3,3 km i fri teknikk ble "stang ut" som det heter på fotballspråket. Det betyr likevel at jeg føler at jeg nærmer meg mål mht. formen, men mangler foreløpig det siste giret. Ikke så rart egentlig sett på bakgrunn av all treninga i februar. Nå har jeg tre uker på meg som skal brukes til korte, intensive økter - og ikke minst mer hvile.

Allerde fra start på den 6,9 km lange Kaashagrunden (Snøkuten) kjente jeg at dette ikke var dagen å leke med konkurrentene. (Akkurat som jeg har for vane å gjøre det! He-he!) Det ble fort luke til mine gode konkurrenter Per og Jan Olav som visst nok hadde en plan for dette løpet også. Per viste ny framgang etter Syden-permisjon fra forrige Snøkut og dro fra Jan Olav som jeg hadde øyekontakt med hele vegen. Det positive med løpet var at jeg greide å passere et par mann i den bratteste motbakken. At jeg mistet to plasser igjen på den siste lette kilometeren får så være. 25 sekunder bak Jan Olav var (nesten) godkjent.

Resultater Snøkuten 02.03.10

Årets karusellpremie i Snøkuten.

Fokuset for de fleste under vinterens siste Snøkut-kveld er nok mer på det sosiale enn det sportslige, og det er alltid hyggelig med kaffe, kaker, loddsalg og premieutdeling etter det samme mønsteret år etter år. Dette var den 13. vinteren for min del, og hver gang gir det meg litt følelsen av å være på en gammeldags juletrefest: Avslutningen på lokalet Veldrom har blitt en tradisjon som flere hundre vil ha med seg år etter år. Dette var den 31. i rekken.

Avhenting av 350 premier går unna på tre rekker i Veldrom.

Klubbrennet på Varden onsdag kveld var mitt andre for sesongen og det første i fristil. Forhåpningen hos meg er alltid litt større vs. de andre veteranene i den stilarten. Denne gang var bare Otto på startstrek og til og med  på startnummeret foran (49). Jeg fleipet med at vi burde byttet nr. så det stemte med alderen. Otto har nemlig akkurat rundet 50 fikk jeg vite etterpå, mens jeg fortsatt er i 40-åra.... Halvvveis var jeg nok ajour med rivalen, men skjønte på avstanden i de to siste motbakkene at dette ble bare nesten - igjen. 9 sekunder for å være helt nøyaktig.

Resultater klubbrenn 03.03.10

Pulsen under begge de to konkurransene, bekreftet følelsen at jeg har mye å gå på. Makspulsen var nemlig ikke over min normale terskel (156) noen av dagene. Kjente også litt rusk i halsen begge dager, antakelig etter at jeg ble stående å fryse på beina under observasjon av studeneter på skøytebanen på mandag.

Tap og vinn med samme sinn!

Etter at konkurransefrekvensen igjen har nådd gamle høyder nå i februar, har det gått bare framover - helt til onsdagens klubbrenn. Turen opp på Varden i Hernes ble nedtur, uten at det bekymrer meg nevneverdig. Den er nemlig enkel å (bort)forklare.

Men for å ta oppturen først: Snøkutens lengste distanse på 11,4 km gikk tirsdag kveld, med en revansjesugen Bakkerolf på startstrek. Løpet skulle egentlig gått i januar, men pga. kuldeperioden ble den forskjøvet seks uker. I desember løp jeg samme runde på nær 50 minutter - med ti dager ganmmelt brudd i armen. (Jeg visste ikke at den var brukket ennå.) Ikke rart jeg med uvant selsikkerhet kunne love meg selv en forbedring av tida mi denne gang! Kort oppsummert funka beina bedre enn forventet. Jeg har jo ikke akkurat ladet opp de siste ukene, og det hadde jo bare gått tre dager siden det 40 km lange Berserennet.

Houmsrunden har 230 m høydeforskjell og tøff for beina begge veger. Jan Olav fra Gjøvik har vært klart bedre enn meg i alle vinterens løp, men ble slått med 15 sekunder denne gang. Det mest atypiske var at jeg seig i fra opp mot toppen og tapte litt igjen nedover. Klasseseier, duelltriumf og en følelse av å ha mer å gå på til tross, var tida det som gledet mest. Over fire minutter raskere enn sist, sier egentlig ikke så mye, men at jeg må tilbake til et ekstremt bra løp i 2005 (44.05) for å finne en bedre tid i Houmsrunden er det største utrpostegnet som er tegnet i treningsdagboka denne sesongen.

Resultater fra Snøkuten 16.02

Onsdag hadde jeg erklært duell med Rune G. i Hernes, og stilte rimelig sigen til start. Valgte å ta skiene den drøye mila opp, og kjente at jeg var dyklig sliten. Ikke først og fremst pga. råkjør på konkurransefronten, men rett og slett alt for lite søvn. Det har blitt mange og sene kvelder foran pc-en den siste uka. Lysløypa på Varden er 3,3 km, og jeg peste rundt på 11.49. Rune på startnummeret foran så jeg ikke mye til unntatt vend vending, og Otto på nummeret bak nådde meg nesten igjen med 30 sekunder. Begge er hakket bedre en meg i klassisk "sprint", men henholdsvis 25 og 41 sekunder styrket ikke akkurat følelsen at "nu går alt så meget bedre". Men, om 14 dager er det nytt klubbrenn i fristil som jeg tradisjonelt har hatt et bedre tak på enn Rune og Otto. Men det er også dagen etter Snøkuten, så da får jeg prøve å være våken i alle fall!

Resultater klubbrenn 17.02.