fredag 28. februar 2014

Klar - eller ikke Vasa-klar?

Vasaloppet er faretruende nær, dvs. to døgn unna - og som vanlig kommer tvilen snikende. Er jeg klar for dette? Det er alltid mulig å finne et dusin argumenter for begge mulige svar hvis en vil gjøre seg selv ekstra spent og usikker. "Alle" du snakker med foran en viktig konkurranse er opptatt av å snakke ned egne forventninger med å klage på for lite trening, skader, sjukdom og bla, bla, bla. Derfor snur jeg på flisa og gir f... i kneet som nå er verre enn på flere måneder og lister heller opp alle gode grunner for at svaret må være JA - JEG ER KLAR:

  • Vasaloppet har vært en viktig motivasjonsfaktor for meg i nesten 10 måneder. 
  • Jeg har aldri gått så mye på rulleski som foran denne skisesongen. 
  • Til tross for en uvanlig vinter har jeg logget skimil som normalt. 
  • Alle vinterens fem turrenn har bekreftet god stakestyrke. 
  • Jeg er har to par ski å velge mellom avhengig av aktuelt feste. 
  • Grunnprepareringen av begge parene har aldri vært gjort grundigere. 
  • Jeg er mer rutinert og føler meg tryggere på hva som venter. 
  • Forkjølelsen har vært ute av kroppen i ti dager. 
  • Jeg har hatt en ukes vinterferie rett i forkant og har trent lett. 
  • Jeg kan forberede meg i ro og mak de siste to dagene i Sälen. 
  • Jeg får (trolig) seedet meg fram til pulje 2 og bør komme bra ut. 
  • Det er tre år siden forrige Vasaloppstart og jeg er sugen på nye opplevelser. 
Kort oppsummert: Det 5. Vasaloppet skal bli mitt beste! Hva det betyr i timer og minutter er vanskelig å vite før jeg har kjent på forholdene noen km, men dette er statistikken jeg bør pynte på for å være 100 % fornøyd:

07.03.1999   Tid: 6:05:25   Vinnertid: 4:31:37   Plass: 1301   Løpere i mål: 10983
05.03.2000   Tid: 5:29:20   Vinnertid: 4:14:38   Plass:   661   Løpere i mål: 13011
04.03.2001   Tid: 5:04:13   Vinnertid: 4:01:22   Plass:   589   Løpere i mål: 11756
06.03.2011   Tid: 5:01:01   Vinnertid: 3:51:51   Plass:   714   Løpere i mål: 13950

Bakkerolfen i Vasaloppet 2011 : Vasalopp-oppkjøring og Vasalopp-målet ble nådd

Så gjenstår det å se om jeg blir nødt til å lage en liste over hvorfor jeg ikke var klar, men den ofrer jeg ingen oppmerksomhet nå. Først skal det stakes til den store medaljen! Vi sees her på søndag ca kl 13: Målkamera

mandag 17. februar 2014

Statistikken holdt i Trysil Skimaraton

706 løpere kom til mål ved Kjølen Hotell på Østby lørdag.
Etter en heller tung uke etter Tour de Ski var jeg lenge usikker på om jeg kunne opprettholde statistikken min i Trysil Skimaraton på lørdag. Tre dager med feber og 5 kg (!) under matchvekt så sent som onsdag, ga grunn til bekymring. Etter tre økter med stigning i programmet fra blytungt til småtungt, ble det likevel en trivelig Østby-tur sammen med Jan Erik, Otto og Askild.

Værprognosene var ikke de beste, med vind, snø og noen ytterst få minusgrader. Fredagskvelden gikk dermed til å klargjøre to par ski. Nyskiene hadde ennå ikke fått sin ilddåp og ble klargjort etter Swix' smøretips med tørrvoks type VR50 til slutt. Siden det kunne være lurt å ha et par ekstra for okkupere en plass i fremre rekke i pulje 2, rubbet jeg opp festesonen med 80-papir på 2. valget og dekket over med nyanskaffet Swixspray.

Ved testing før start fikk jeg ikke nyskiene til å sitte med VR55N, mens reserveløsningen med rubb satt absolutt tilfredsstillende. Jeg tok derfor kjapt sjansen på at temperaturforskjellene ute i løypa ikke var så store og satset på svartsålerubb for andre helga på rad. Det var slett ikke dumt. Med litt mer flid med håndverket hadde det nok vært tilnærmet perfekt. Bare noen små tendenser til ising i "strafferunden" i lysløypa som erstattet den værutsatte runden på toppen av løypa, men det var det mange med for mjuk festevoks eller for lite dekking som slet med også.

I fjorårets TSM angret jeg bittert på at jeg jeg hadde vært for ærlig med egenseedingen og derfor ble gående å tråkke bak i køen fra start. Denne gangen var puljene satt opp på grunnlag av den offisielle XC-Rankingen. Likevel ble det akkurat samme leksa med en beskjeden utgang fra pulje 2. Jeg var riktig nok veldig usikker på om kroppen ville lystre etter en hel uke uten å ta i, men det viste seg å gå bedre enn forventet. Med de vanskelig forholdene med snøvær og vind under hele rennet, ble det i praksis bare ett spor å gå i. Å avansere i køen ble derfor ganske fånyttes. Det ble en ganske så behagelig reise og en meget oppløftende opplevelse mht. stakinga.

Mellomtidene viser at jeg gikk meg fram ca. 20 plasser fra første mellomtid etter 12 km og til mål og ble totalt nr. 92 av de vel 700 løperne. Det ga en 7. plass av 77 fullførende i klassen. Avstanden framover til Tore som vant var under 20 minutter, selv om det selvsagt må tas med i betraktning at det ikke var noen fordel å gå aller først i sporet under lørdagens forhold.
Pallen i årets Trysil Skimaraton (fra v): 2. Vegard Jørstad -1. Tore Stengrundet - 3. Espen Aleksander Sørlie 
Dermed beholdt jeg statistikken og er fortsatt den eneste i tillegg til tryslingen Trond Olsen som har gått 14 av 15 Trysil Skimaraton. Hva jeg gjorde i 10. februar 2001 i stedet for å dra til Østby, lurte jeg litt på. Frihelg kanskje? Helt feil! Konkurranselista mi har nemlig svar på det: Jeg var nemlig på Kongsvinger-besøk den helga og presterte å delta i to konkurranser på en og samme dag. Først deltok jeg på en 12 km KBIR-skikarusell på Speismark på formiddagen før jeg tok meg en svipptur til Flisa og løp et 8 km langt løp i Vinterkarusellen......

mandag 10. februar 2014

Pust og pes i Tour de Ski

Bakken (Jon Emil) foran Bakken (Rolf) til siste slutt i TdSE.
(Foto: Hanne Sigtad)
Tour de Ski i lokal utgave gikk av stabelen i helga, og jeg stilte selvsagt opp selv om jeg ikke hadde lagt den inn i sesongplanene - og jeg like selvsagt ikke burde stilt opp i den formen jeg var i. Fredag morgen våknet jeg av at noen hadde dytta middels grovt rubbepapir nedover halsen på meg. Det ble bedre utover arbeidsdagen, og da det var klart for både Tour- og OL-åpning, stod jeg klar på Varden som den evige optimist jeg er.

Tour de Ski Elverum nådde nye høyder med 20 deltakere i år, og jeg fant mange gode grunner for å delta:
  • Kjempemorsomme konkurranser
  • God kvalitetstrening
  • Kniving med jevnbyrdige
  • Sosialt opplegg (selv om jeg måtte droppe banketten)
Dette var min tredje Tour med ski på beina, og jeg har blitt "en god nummer to" begge ganger tidligere. I år var jeg inneforstått med at det ville bli en plassering lenger ned på lista uten at det senket motivasjonen. Det var flere og yngre sprekinger med i år, og med både Otto, Ingvald og fetter Jan Erik på plass ville det bli kniving til siste meter.

Her er programmet som Amund og Co hadde snekret sammen i år:
  • 2 km klassisk intervallstart
  • 2 km fristil intervallstart
  • 7,5 km klassisk fellesstart
  • 0,5 km fristil sprint (prolog, semifinale og finale)
  • 5 km klassisk jaktstart
Snaut 20 km og en times arbeid med gode pauser skulle ikke ha noe å si for overskuddet fram mot årets første virkelig seriøse skirenn, Trysil Skimaraton, kommende lørdag.

To som trivdes på Varden hele helga: Kalle og Jan Erik. (Smømannen Kalle foran!)
Fredagens to intervallstarter gikk uten spesielle besvær annet jeg syntes ikke jeg fikk opp fart - men det er ikke akkurat noe nytt. Det var også interessant å sammenlikne klassisk- og fristiltidene i den samme 2 km lange løypa. Mens jeg var ti sekunder raskere i fristil, gikk Lars som også vant til slutt, over 20 sekunder raskere i fristil.  Strategisk plassert etter første dag mellom Otto og  Jan Erik, var det duket for mye alvorlig moro på lørdag.
Ikke superopplagt fredag kveld heller. (Foto: Hanne Sigstad)
Også denne dagen var det typisk rubbeføre med nysnø og nær null grader. Jeg satset som på fredag kveld på hjemmerubba ski uten noe lurium oppi. Det funka bra mht. feste, men litt ising gjorde at jeg tapte noe på gliden. Det var imidlertid pusten som var den virkelig bremsen. I langbakken  på begge de to rundene på fellestarten måtte jeg bare roe ned. Det kan nok sammenliknes med å å puste gjennom et sugerør!

To fristilrunder på 500 m på stadion gikk akkurat som vanlig. En rekker ikke å puste føre en er i mål likevel. Noen finale og bonus-sekunder hadde jeg ikke tatt i dette selskapet uansett. 

Munter stemning før start på den avsluttende jaktstarten.
Avslutningen med jaktstart i "monsterbakken" fra Nymoen opp til Varden måtte jeg igjen fram med sugerøret. Takket være en god del staking på både første og siste del, tapte jeg ikke så mye som  fryktet. Jan Erik greide jeg aldri å nærme meg og jeg var sjanseløs da Otto satte inn turboen der jeg måtte gå på tomgang. Jeg endte opp med en duell med "feil" Bakken, Jon Emil, som fikk slengt skotuppen foran på målstreken.

For meg ble årets TdSE som en litt for livat fest: Morsomt der og da - men ikke fullt så morsomt etterpå. Fullstendig utslått med feber og innsnevra lunger både søndag og mandag. Hørte jeg Øystein Sunde synge visa "Hva var det jeg sa?" for meg. Mulig det......

Reportasjene mine på kondis.no med alle resultater, bilder og videoer:
Tour de Ski Elverum i gang
Spurtoppgjør i Tour de Ski Elverum

Masse bilder også på Tour de Ski, Slit og Kut på facebook

tirsdag 4. februar 2014

Stressmestring på Slettås

De siste to ukene har det vært stille fra Bakkerolfen. Det er ikke fordi at det ikke har skjedd noe, snarere tvert imot. Stress på flere fronter samtidig har gjort at bloggeren ikke har rukket verken å klage eller skryte offentlig siden skirennet på Sjusjøen 19. januar.

For å ta klaginga først: Kneet har vært kronisk hovent i tre uker, og jeg har lett som etter den berømmelige nåla i høystakken for å finne ut hva det er det ikke tåler. Løping, maksimal styrke, skøyting, trappetrening eller uvante bevegelser i kroppsøvingstimene på jobbe er ting jeg har hatt mistanke om. Jeg vet foreløpig ikke svaret, men krøp til korset og fikk legen til å tappe ut 5 ml akevitt (det så i alle fall slik ut) og satte kortison på fredag. I tillegg skal jeg ta noen fysioterapitimer for å få løst opp i den stramme muskulaturen som kanskje forårsaker styggedommen.

Sist helg gikk innendørs-NM i friidrett hvor jeg har vært med i hovedkomiteen med ansvar for mosjonsløpet Sparebanktier'n/-femmer'n som ble arrangert utendørs i forbindelse med mesterskapet. Den siste tiden ble det hyppige møter, og jeg merket godt at jeg ble stresset av at ting ikke er helt avklart. Sammen med litt ekstra selvpålagt press på jobb, og dermed mindre tid til trening slik at en heller ikke blir fysisk sliten, ble det ei uke med alt for lite søvn. Når en våkner klokka 2 - 3 tre netter på rad og finner ut at en like så godt kan sette seg opp for å jobbe, går det på stumpene etter hvert. Medisinen er imidlertid alltid den samme: Presse inn ei treningsøkt, uansett hvor "tomelomsk" en er i hue, og sove ut nå en har fått tømt det. Den formen for stressmestring funker for meg i alle fall. Jeg fikk det til, med unntak av på lørdag hvor det gikk i ett med mosjonsløp-, NM- og Kondis-jobbing.

Nok surving! Søndag var det Slettåssprinten som gjaldt, og med så mye unnagjort på andre fronter var skuldrene senket og jeg kunne bare kose meg på skirenn. Litt tendenser til stress ble det likevel innledningsvis i og med at det var nullføre igjen etter flere uker med daglig påfyll av tørre snøfjoner. Smøringskoden ble imidlertid løst i lag med resten av Team Hernes som var enige om at VR55'n satt tålelig bra. Dette var også første rennet med de nye Fischer-skia, men ellers var jeg rimelig trygg på at dette skulle bli en fin gjennomkjøring før de lengre turrennene som nå kommer med akkurat to ukers mellomrom framover til påske.

Starten gikk ganske som planlagt, og jeg fant etter hvert min plass bakerst i ei pulje på fem løpere for ikke å bruke opp for mye krefter på myrene. I det hardeste partiet opp mot toppen synes jeg det var på tide å kjøre på litt og dro med den samme gjengen på slep. Da det bikket slakt nedover merket jeg at det ville bli tøft å henge på - selv på halen. Selv om jeg ikke hadde lagt så mye verken jobb eller penger i glideren, ble det tydelig at de nye skia må slipes opp igjen. Jeg har brukt dem både på ordentlig kaldføre og nå på nullføre uten å få dem til å gli. Greit å gjort unna slikt før større begivenheter.

Tore S. vant S-Sprinten for S-juende gang
Bjarne 23 sekunder "for tidlig" i mål...
..eller var det jeg som var 24 sekunder for sein..
Erik Blixt som var med på å dra i gang Slettåssprinten for snart 20 år siden. 
Det  var nære men det ble bare nesten på de flate jorden tilbake til samfunnshuset på Slettås. Jeg greide ikke å tette luka som Bjarne fikk nedover og dermed knep han klasseseieren med 23 sekunder foran meg. Lin Iren hadde både VM-formen og skiene intakt og gled også fra meg på slutten. Men med resten av Hernes-gjengen i klassen bak meg, og under sju minutter etter Tore som vant nok en gang, fikk jeg snev av noe mer enn bare stress-mestring.

Bjarne, Otto og Marianne i sedvanlig, gravalvorlig løpanalyse.....
Det er første gang at Otto har opplevd at det er cash i uttrekkspremier.
Sesongens stutteste turrenn har trolig kretsens lengst premieliste. Her var det gavepremier som ble trekt ut på startnummer til et stor andel av de 44 turløperne og nesten like mange til deltakerne i trimklassen. Det er aldri noe stress å komme til Slettås på skirenn, her er det små og hjemmekoselige forhold med dusj og garderobe "på loftet" og kaffe , vafler og pølser "på kjøkkenet". Dette var 11. gangen jeg gikk sprinten av et turrenn, men tre år siden sist gang. Den går nemlig alltid samme helga som Stenfjellrunden som samler 20 ganger så mange løpere dagen før. Denne gangen gjorde valget seg selv.