Mil etter mil(løp) med brede smil

Årets korteste og mest sosiale løp -
Hakkihæl-stafetten med Team Kondis Elverum. 

Nå som jeg akkurat har tatt min første stavtak på hvitt underlag, er det på høy tid å evaluere sesongen i løpeskoene. Den vage sesongplanen fikk etter hvert både et kvalitativt og kvanitativt mål, nemlig å komme meg under 45 minutte på mila og gjennomføre ti 10 km-løp i løpet av sesongen.

Konkurranse-sesongen ble innledet med halvmaraton i Grue 1. mai og avsluttet med samme distanse - og nesten samme tid - på Jessheim andre helga i november. Med 14 løp har det blitt fire halvmaraton, ni 10 km og en 5 km. Sjusjøløpet på 10 km ble avlyst i begynnelsen av oktober så da rakk jeg ikke ti milløp siden jeg også av hensyn til Kondis-dekingen valgte å løpe 5 km i stedet for mila i det nye  Trysilløpet midt i august. Jeg har også i delltatt i et drøss med uoffisielle løp som 6-timers treningsløp, stafett, bedrifts-o-løp og duatlon (rulleski og løp). Et titalls karuselløp i  Elverumtrimmen og de virtuelle karusellene våre, Kondistrimmen og Kondis-11`ern, regner jeg ikke som konkurranser.

Resultatene på de fire halvmaraton legger jeg ikke så mye vekt på i år siden jeg ikke har trent for distansen, men jeg må innrømme at jeg hadde håpet å ligge nærmere 10 km-farten i min tradisjonsrike sesongavaslutning på Jessheim. Det var forøvrig min 25. Vintermaraton siden 1996 (13 hele og 12 halve). 

10 km-tidene har absolutt gått riktig vei, men jeg endte 45 sekunder bak sesongmålet i Hytteplanmila. Av de ni milløpene gikk sju i kontrollmålte løyper. Etter et par løp i 5-blankfart som fartsholder på våren har jeg forbedret meg fra 47:49 til 45:44. To minutter fram tyder på at trening heldigvis virker også på denne kroppen som kun har talent for å trene. 

Årets beste løp - Hyttplanmila på 45:44. 

Jeg er likevel ikke sikker på om fokus på mindre mengde i større fart er veien å gå i min streben etter å heve nivået, alderen tatt i betraktning. Den fysiske alderen er det som kjent lite å gjøre noe med, men i følge Garmin så øker også kondisjonsalderen med et år uansett hvordan jeg trener. Den har ligget 10 år under det fødselsattesten viser siden jeg fikk en klokke som estimerer slikt. Pr. dato sier den at min kondisjonsalder er 55 år.

Den viktigste parameteren for å prestere i løping er oksygenopptaket som jeg håpet å påvirke positivt ved å trene annerledes i sommer.  Jeg har ikke testet max-O2 på fem år, men stoler på at klokka er i nærheten av sannheten. Jeg har registert en marginal økning, men det vipper fortsatt litt tilfeldig opp og ned mellom 49 og 52 (ml O2/kg/min) slik den har gjort de tre siste årene. Da jeg var satt ut av spill i tre måneder høsten 2022 viste den 40, og det høyeste etter at Gramin begynte å predikere for meg i 2018 er 55. Til sammenligning så målte jeg 52,5 i laben i 2020 og 68 som høyest som 42 -åring. 

Vekta er paradoksalt nok noe som har slått negativt ut ift. kvaliteten på treninga. Samtidig som jeg la om treninga med kortere langturer for å få mer overskudd og kvalitet på max-o2-øktene, endret jeg også kostholdet. Det har som ønsket ført til at jeg veier ca. 3 kg mindre enn jeg har gjort de siste årene. Ikke noe hokus pokus annet enn skjerping av kostholdet ved å holde meg til fire ordentlige måltider i stedet for å småspise mer eller mindre hele døgnet som jeg har hatt for vane for.

Det overrasket meg at vektnedgangen har gjort det vanskeligere å få opp pulsen, men det er logisk det krever bedre evne til å pushe seg selv når en har mindre å dra på. Kvalitetsøktene har ikke helt fått ønsket kvalitet, og dermed har det blitt lite i rød sone i konkurranser  også. På en10 km skal man jo i snitt ligge over terskelpuls og nær makspuls i en spurt hvis en disponerer riktig. Det mentale har nok som det fysiologiske endret seg mye siden jeg satte mine siste perser for 20 år siden, ja.. 

Selv om heller ikke denne sesongen ble så bra resultatmessig som tidsoptimisten håpet på, skal jeg ikke klage for mye etter å ha gjennomført så mye variert og morsom trening. Jeg har også gjennomført like mange konkurranser som tidligere uten skader av noe slag. Jeg (subjektivt følt) hatt utallige gode intervalløkter gjennom sesongen og hatt stor glede av å konkurrere å vanke i det store løpsmiljøet. 

Årets erfaringer til tross er jeg trolig tilbake til gammel oppskrift igjen neste år med større mengde og mer rolig trening. Litt fordi jeg liker å variere, men også fordi jeg er motivert til å prøve meg på noen lengre utfordringer igjen etter et års "fri". At andre i godt voksen alder løper fort bare ved mye rolig  trening pirrer nysgjerrigheten min. 

Det eneste som er sikkert foreløpig er at hovedmålet for løpssesongen 2026 blir halvmaraton i København søndag 20. september eller "The World Athletics Road Running Championships Copenhagen 2026" for å være helt korrekt. Først blir det et par måneder med mye rolig trening fram mot turrennsesongen som tradisjonen tro starter ved årsskiftet. God førjulstrening!

Offisielle løpskonkurranser 2025: 

Alle løp 2025 i kronologisk rekkefølge:

Et helsebringende 2023

Noen av min største opplevelser i 2023.

Nytt år med nye muligheter, men først noen tanker og tall om det gamle. Aller først må jeg skynde meg å poengtere at 2023 har vært et godt år på det området som denne bloggen handler om - nemlig min egen trening og helse. Kort fortalt har jeg egentlig reversert ordtaket "etter den søte kløe kommer den sure svie"! 

Definert god helse

Siden jeg helsemessig tok "svien" hele andre halvår av 2022, ble det "den søte kløe" hele 2023. Jeg har kommet meg tilbake på et habilt nivå prestasjonsmessig, men mye viktigere at hele året har vært totalt fritt for sjukdom, skader, vondter eller andre fysisk skavanker. I det store bildet tar jeg ikke med forkjølelsen helt i starten og på tampen av 2023. Den hindret meg heller ikke å trene en eneste dag, så da skal man så visst ikke klage. 

Nå er jo ikke helse bare fravær av sykdom og lidelser, men i følge verdens helseorganisasjon WHO "en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære". Uten å bli for høy på meg selv, så vil jeg definere min helse i det året vi har lagt bak oss som god. Det fine med å få seg en trøkk og reise seg igjen, er at man setter mer pris enn tidligere på hverdagens selvfølgeligheter.

Overdokumentert hyperaktivitet

Når det gjelder treningskvantiteten så summerer jo Strava opp året lenge før du har tenkt på å avslutte det. Selv om jeg heller ikke greide å unngå å dele de imponerende tallene som bevis på nok et hyperaktivt år, så må jeg her skynde meg å modere det litt så ingen sitter med inntrykk av at jeg i mengde trener som en toppidrettsutøver. 

Statistikk må alltid leses kritisk!

Siden jeg deltar i diverse km-sankinger, logger jeg all bevegelse utover en halv time. Som pensjonist er hverdagen mye enklere, og jeg har fått med mye hverdagsaktivitet som naturlig nok ikke kunne registres i en hektisk jobbhverdag. Dermed blir det enda mer enn tidligere logget som ikke kan kalles trening. Garmin Connect holder imidlertid greie på det for meg - hvis jeg bare husker å klassifisere aktiviteten som trening, konkurranse, transport eller rekreasjon. For 2023 så kan jeg derfor trekke fra ca. 200 timer og 1200 km som er logget men som ikke har trening som hensikt. Det kan typisk være transportsykling, lufteturer med hundene jeg ofte passer og lengre fotturer som stolpejakt med Bjørg. 

Litt interessant er det å se at jeg har registret 27 reale konkurranser, og brukt 48 timer på de 677 kilometerne som er tilbakelagt med startnummer på brystkassa. Og da er ikke 16 korte virtuelle konkurranser (og 80 km og 5 timer) telt med, siden det er hardøkter som er for trening å regne uten fokus på resultat. 

Den beste treninga

Forrige skisesong var som vanlig innholdsrik med tre skimaraton i tillegg til Birkebeinerrennet, Öppet Spår (Vasaloppet i fristil) og Troll Ski Marathon. Løpesongen var lagt opp mot en maraton helt på tampen, men jeg fikk med meg både fem halvamaraton og fem milløp på veien. Det er jo ikke blitt spart noe på kruttet i noen av konkurransene som i snitt har vært gjennomført annen hver helg, så jeg er aller mest fornøyd med at jeg har tålt mye trening og samtidig konkurrert så flittig. Konkurranser er aller mest gøy - og samtidig den beste treninga. Når jeg gjennom et helt år ikke har hatt verken ømme knær eller  hamstrings, kan jeg bare juble selv om jeg selvsagt skulle ønske at min skadefrie trening med kontinuitet ville gitt bedre resultater. Kanskje kommer de neste sesong? 

Konkurranser 2023: 

Dato        Akt           Arr.                                 Dist
07.01 Ski-kl Budorrennet                 42,0
28.01 Ski-kl Furnesåsen Rundt         19,5
11.02 Ski-fri Sjusjøen Skimarathon 43,2
18.02 Ski-kl Trysil Skimaraton         42,0
27.02 Ski-fri Öppet Spår                 90,0
12.03 Ski-fri Kittillirennet                 18,0
14.03 Løp         Hamarkarusellen          5,0
18.03 Ski-kl Birkebeinerrennet         54,0
02.04 Ski-kl Munksjørennet         10,0
08.04 Ski-fri Monsterbakken Opp   0,9
15.04 Ski-fri Troll Ski Marathon         95,0
01.05 Løp         Grue Halvmaraton         21,1
10.05 Løp         BDO-Mila Hamar         10,0
14.05 Løp         Grunnlovsmila                10,0
10.06 Løp         Birkebeinerløpet         20,0
20.06 Løp         Hamarkarusellen         10,0
29.06 Løp         Stavåsen Kvartmaraton 10,5
08.07 Løp         Risberget Rundt         10,0
05.08 Løp         Kongsvinger Maraton 21,1
03.09 Løp         Drammen Halvmaraton 21,1
16.09 Løp         Ti for Grete                 10,0
07.10 Løp         Skeikampen Opp          2,9
29.10 Løp         Norgetesten                 21,1
03.12 Løp         Valencia Marathon         42,2
19.12 Løp         Hamarkarusellen           5,0
23.12 Ski-kl Julestaken                 17,5
30.12 Ski-kl Romjulsrennet         24,0

10 km i Oslo Maraton var mitt beste løp i 2023 i følge WAVA-tabellen. 

Sesongdebuten unnagjort

På årets nest siste dag var jeg igjen på startstreken sammen med 300 i Romjulsrennet "hjemme" på Sjusjøen. Det rare var at jeg faktisk følte at det var lenge siden sist, selv om det bare var fire uker siden jeg avsluttet en annen sesong i Valencia. Resultatmessig ble Romjulsrennet helt likt med fjorårets utgave, men med feste i stedet for blanke ski denne gangen. Selv om jeg hadde mange av de gode sparringpartnerne mine rett foran meg på resultatlista, var ikke avstanden opp til de beste i klassen avskrekkende. Men kurant blåføre og toppers forhold synes jeg at teknikken satt bra i første forsøk, og disponeringa av halvannen times innsats var innafor. 

Mot mål i sesongens første turrenn på Sjusjøen. (Foto: Kjell Aril Andersen)

Nå er det skirenn som gjelder, og jeg skal nok greie å konkurrere meg i form i vinter også. Jeg får sjelden til å trene systematiske hardøkter på ski, så da må jeg rett og slett ta på startnummer for å lure seg selv til å yte og ikke bare nyte landskapet. Resten av skitreninga blir gjerne halvhardt, halvlangt og halvhjerta. 

Vinterens forsøksprosjekt er derfor å kjøre to terskeløkter på beina gjennom hele vinteren hvorav en i 10% motbakke på mølle for å orke å gå bakkene i diagonal. Jeg kommer kun til å kjøre rene skøyte- og stakeøkter som variasjon og restitusjonstrening. I tillegg skal jeg trene styrke to ganger i uka. Jeg tror at styrken i beina, i tillegg til o2-kapasiteten, er de to hovedgrunnene til at jeg både løper og går dårlig på ski i motbakker. Det skal jeg i alle fall prøve å gjøre noe med nå. 

Vinterens terminliste: 

Dato Renn         Distanse  Kommune
30.des. Romjulsrennet        24 km Sjusjøen
06.jan. Budorrennet         42 km Løten
27.jan. Trysil-Knut rennet 40 km Trysil
03.feb. Stenfjellrunden 42 km Hamar
11.feb. Ørtjernrunden         15 km Elverum
17.feb. Trysil Skimaraton 42 km Trysil
16.mar. Birkebeinerrennet 54 km Åmot

Oppturer og nedturer i 2022

2022 har vært et spesielt år i og med at jeg gikk fra å være yrkesaktiv til såkalt pensjonist, men også fordi jeg har vært igjennom den lengste sykdoms-perioden i mitt liv så langt.

Til tross for, eller kanskje nettopp fordi jeg har vært nedi min største bølgedal rent fysisk, er det viktig å fokusere på alle de positive opplevelsene.

Nedenfor har jeg laget en årskavalkade med et bilde fra hver måned som minner meg på at jeg har fått være med på mye moro dette året også.

Takk til alle som har bidratt til små og store øyeblikk i året som snart er over, og så håper jeg på mange felles oppturer også i 2023. 

Januar 9. januar arrangerte vi i Team 55+ Nyttårsstaken for over 20 skikompiser på hjemmebane i  Løvbergsmorunden.

Februar 19. februar ble det en sjelden klasseseier i M61-65 i Trysil Skimaraton. Rune var også fornøyd med rennet.

Mars Vinterferie på Sjusjøen den første uka i mars er aldri feil.

April Janteloppet på Hafjell sammen med Kjetil og Amund og 1350 andre var både proft og gøy.

Mai Premieren på Grue Halvmaraton sammen med Ingulf 1. mai var årets høydepunkt resultatmessig i en halvert løpssesong.

Juni Siste skoledag på EUS 17. juni ble en minneverdig dag.

Juli Juli var covid-preget men hadde likevel noe høydepunkter som en 7 toppers tur  på Sjusjøen 14. juli med Jan Erik.

August August ble enda mindre trening enn i juli men flere fotturer som her på Skagsvola 24. august.

September September var årets største antiklimaks-måned med antibiotikakur og null løping - men desto flere  fotturer som her til idylliske Gulrandtjern med Bjørg 20. september.

Oktober Kondistreninga var et kjært holdepunkt også da jeg ikke kunne delta selv. Her fra den første søndagsturen jeg kunne delta på igjen til Bergersjøen 23. oktober.

November Etter fire måneders konkurransepause var det rene julekvelden da jeg kunne stille opp i vårt eget Kondisløp sammen med 25 andre 20. november.

Desember Maze og jeg rakk ca. 25 turer og 30 mil sammen i år, selv om Maze hadde "fødselspermisjon" og fikk 8 fargerike valper på samme tid som jeg hadde "koronapermisjon".

f