søndag 18. september 2016

Med for gammel rutine i Oslo Maraton

Med Dag Silkoset i hælene på Rådhusplassen.
(Foto: Bjørn Johanessen, Kondis)
Oslo Maraton er det største en kan være med som løper i Norge, og lørdag var det på høy tid å prøve meg på en halvmaraton igjen. Målet var høyt og tydelig definert og skjemaet lagt med 4.15-fart fra første meter. Med unntak av noen Birkebeinerløp har det blitt sparsommelig med erfaring på både distansen og underlaget de siste årene, uten at det hadde vært spesielt langt framme i bevisstheten i forberedelsene. Riktig nok hadde jeg et habilt forsøk på Jessheim i midten av november i fjor, men for øvrig er det «år og dag» siden de foregående 70 forsøkene.

Været ble nesten for fint lørdag etter at det var litt overskyet for maratonløperne som startet på morgenen. Starten min gikk kl 1330, og t-skjorta kunne med fordel ha vært byttet ut med singletten som også var med i sekken. Jeg var også sterk i tvil om skovalget, men endte opp med et par lette, nesten ubrukte Mizuno Sayonara i stedet for alternativet Hooka Clifton som har mer enn nok demping. Det viste seg å være feil, da jeg ble ganske så sår under høyrebeinet. Litt urutinert med uvante sko, men det var likevel ikke det minst rutinerte jeg foretok meg denne dagen….

Med 1.30 som realistisk (?) mål, hadde jeg meldt meg på den første av sju puljer. En av fartsholderne med 1.30 som sluttid og 4.15 min/km tydelig markert på beachflagget var blinket ut i det tette startfeltet, og Esther og Pål Einar ble ønsket lykke til før vi sneglet oss over startstreken et halvt minutt etter at startskuddet smalt.

Jeg hadde lovet meg selv dyrt og hellig at jeg ikke skulle løpe en meter i høyere tempo fra start og hadde full kontroll på km-tidene fra første passering. Litt avvik mellom GPS-en og km-skiltene til tross, jeg lå helt perfekt an med den nevnte fartsholderen lett synlig hele vegen. Med 4.11, 4.14 og 4.13 (+ noen sekunder mer iflg. km-skiltene) på de tre første kilometerne, overbeviste jeg meg selv om at jeg hadde litt mer inne og brukte fortauet til å passere fartsholderen. Jeg fikk ikke med meg at den fjerde og lette km ned til Schøyen gikk på 3.58, men de neste på 4.16, 4.13, 4.17 og 4.18 var kontrollerte og helt «som i gamle dager».

På vei over Aker Brygge etter 8 km kom Esther smilende mens jeg begynte å merke det både i låra og under beinet. Det var vondt å sette ned høyre beinet, men følelsen av å gradvis gå fra å flyte til å jobbe hardt og likevel ikke holde farten, var ikke til å ta feil av. Jeg prøvde med å ta gelen litt tidligere enn planlagt, men det ga dessverre ingen energiboost denne gangen.

Resten er egentlig ikke så mye å snakke om. Det var en kamp om å holde stilen i stadig saktere fart. Gruspartiene før og etter vending ved Sørenga føltes ekstra ille, men aller verst var det å krabbe seg opp rundt Botanisk hage på Tøyen. En km-fart på godt over 5 minutter sier vel sitt? Brosteinen på Karl Johan har jeg aldri likt, og denne gangen hadde de plassert gjerdene slik at det var umulig å løpe på fortauskanten også. Jeg lengtet bare etter å karre meg til mål og få byttet til mine mjuke heldempa Hooka. Tida hadde jeg for lengst sluttet å tenke på, og var mer opptatt av om Esther som jeg møtte i misunnelsesverdig fint driv ut av «strafferunden» på Karl Johan ville greie vårt felles mål om halvannen time.

Den uinteressante fasiten ble 1.36.28 og 27. plass av de 281 i klassen min og 863 totalt av de 8006 fullførende på distansen. Rundt den første 10-prosenten i begge sammenhenger høres ikke så fullgæli ut, men i denne mosjonsfesten er det ikke nivået sammenliknbart med f. eks. Birkebeinerløpet.

Jeg skjønte jo lenge før målgang at jeg i likhet med mange andre løp i år hadde åpnet for hardt. Hva tida ville blitt med en ideell åpning i forhold til formen, er jo umulig å si. At det uansett ikke ville holdt til 1.30 er helt klart, og den som intet våger intet vinner. Derfor inge sure miner! Beina er ikke godt nok trent for verken farten eller underlaget i 21 km ennå, men jeg gleder meg paradoksalt nok over at det var årets raskeste 10 km på den første halvdelen. Med 42.58 var det nemlig noen sekunder bedre enn Veldremila på tartanen på Sveum for en måned tid siden. Det er viktig å ta med seg det positive selv når en løper «med hue under armen og armen i bind» som min favoritt Øystein Sunde synger om. At han også har driti ut Oslo Maraton med sin nidvise får så gå, siden jeg dreit meg ut sjæl med typisk urutinert løping i mitt 19. forsøk i Oslo maraton. Men - om en fem uker er det Hytteplanmila og om sju uker er det Jessheim vintermaraton….

ALLE RESULTATER
Rolf Bakken
off starttid
13:30:00
starttid
13:30:32
nettotid
01:36:28 
bruttotid
01:37:00
plass overalt
863 av 8171 
plass kjønn
782 av 4768 
plass klasse
27 av 295 

punkt
tid
fart
o/a
kjønn
klasse
split
fart
o/a
kjønn
klasse
5 km
21:42
4:21
549
513
15
21:42
4:21
549
513
15
10 km
42:58
4:18
655
613
17
21:16
4:16
687
643
21
15 km
1:06:39
4:27
743
684
23
23:42
4:45
1025
924
36
20,2km
1:32:11
4:34
834
759
27
25:32
4:55
1335
1156
48
21,1km
1:36:28
4:35
863
782
27
4:18
4:48
1943
1588
62

lørdag 17. september 2016

I helspenn for halvmaraton i Oslo

En nesten-ulykke ga blå tå på tirsdag,
men ikke noe brudd heldigvis....
I dag løper jeg halvmaraton i BMW Oslo Maraton med startnummer 21022. Starten for pulje 1 (sub 1.30) som jeg optimistisk nok har meldt meg på går kl 13.30 og LIVE-resultatservice med passeringer hver 5 km finner du HER. Skjemaet til 1.29,59 vil si passeringer på hhv. 21.15 - 42.30 -  1.03.45 og 1.25.00. 

Jeg vil bli overrasket hvis jeg er veldig langt unna det skjemaet, men innrømmer glatt at jeg er mer usikker enn vanlig før en konkurranse. Halvmaraton har ikke vært hverdagskost de siste årene, og det er 10 måneder siden forrige forsøk på Jessheim som endte på 1.31.40 etter at jeg passerte halvveis gange nøyaktig på 45 minutter.

Jeg må tre og et halv år tilbake for å finne det neste kontrollmålte halvmaratonløpet. Fredrikstadløpet i 2013 var det siste før kneskaden og da gikk tre minutter raskere (1.28.39). Skal jeg driste med til å love at det blir en tid mellom de to forrige....

Halvmaraton-historikken i Oslo består av i alt åtte løp med fire meget jevne løp på 1.22-tallet. Debuten på distansen ble også gjort da løypa hadde start og mål på Bislett og endte på 1.27.16. Det eneste som er er gitt er at årets løp blir mitt dårligste tidsmessig. He er Oslo halvmaraton-statistikken min:

09.09.1995 1:27:16
12.09.1998 1:22:48
02.09.2000 1:22:47
07.09.2002 1:24:20
02.10.2005 1:22:47
01.10.2006 1:22:57
27.09.2009 1:24:12
25.09.2011 1:25:20

mandag 5. september 2016

Blogging og løping i rykk og napp

Fjellkuten sist lørdag ble heldigvis en opptur - 
særlig ned fra Trysilfjellet. (Foto: Chad Stokes)
Basert på aktiviteten på bloggen kan det jo teoretisk sett være noen som har tenkt at det ikke har skjedd noen verdens ting med Bakkerolfen de siste par ukene, men egentlig er det tvert om. Selv om det ikke har kommet et eneste ord ut på den selvhøytidelige bloggen, har verden gått sin gang faktisk. Litt for rask gang egentlig, slik at det ikke har blitt tid til noen statusrapport siden jeg surra rundt runde på runde i Brumunddal midt i august. Derfor kommer det her og nå en kjapp oppdatering for at jeg ikke skal bli fjernet fra bokmerkeraden din...

Ironisk nok satte Bakkerolfen nesten "all time high" i august 2016 med 11 000 treff, bare så vidt slått av juli 2012. Grunnen er svært enkel og begynner med B - og slutter med -irken. Innlegg om ny trasé i Birken-arr. er godt stoff - særlig ved hjelp av noen bilder. I år gjaldt det rittet, mens det eneste som har vært mer interessant målt i antall treff i bloggens snart sju årige historie, var det nye Birkebeinerløpet som jeg presenterte midtsommers for fire år siden.

Stakemaraton i Våler
sist torsdag (Foto: Rune Gilde)
De siste ukene har jeg kort sagt løpt mye kortere og prøvd å få fart på beina igjen. Jeg har trolig prøvd litt for ofte, og det har flere ganger vært direkte frustrerende ikke å spore noe framgang. Akkurat som jeg beskrev under Sjusjøløpet for fire uker siden, opplever jeg gang på gang at jeg ikke får inn nok luft med det resultat at lårene stivner i den minste stigning. I useriøse øyeblikk har jeg skreket på ventolin for å få bukt med den astmaliknende tilstanden. Faktumet er nok at jeg pga. manglende overskudd har havnet på lav terskel, og ikke fått mettet behovet for maks-02-økter.

Som det går fram av lista nedenfor, har det blitt 3 til 4 økter pr. uke i sone 3 og 4 den siste måneden. Oppskriften er å konkurrere meg i form i håp om å greie ett av målene i høst - under 1.30 på halvmaraton. Derfor kommer jeg fortsatt til å kjøre mye med futt og fart, men kutter ut en kvalitetsøkt  i uka. To "sharpeners" i uka holder i min alder når det i tillegg er tusen andre ting som opptar kropp og hode om dagen. 

De fire siste ukene har jeg løpt fire økter på til sammen 45 km. I tillegg har jeg hatt en kvalitetsøkt på rulleski pr. uke. Under har jeg plukket ut kvalitets-øktene jeg har satt inn på kontoen siden Sjusjøløpet for akkurat en måned siden. Selv om renta er lav om dagen, forventer jeg likevel litt avkastning utover høsten. Hvis Oslo Maraton kommer for tidlig, eller rettere sagt, hvis jeg kommer for sent i form, gir jeg ikke opp. Det kommer flere muligheter!

Dag
Dato
Akt.
Type
Int
Km
T
Min
Sted
Mrk
HFsnitt
HFmax
Ons
10.08
Løp
Int-l
4
11
0
47
Løvbergsmoen
2 x 5,3 km
91
94
Tors
11.08
R.ski
Konk
3
5
0
14
Julussdalen
Rulleskikarusellen
88
92
Fre
12.08
Mølle
Lkj-m
2
21
1
52
Elverum ungd.
4 x 5 km prog.
80
92
Tirs
16.08
Løp
Int-k
3
3
0
10
Løvbergsmoen
15 x 200 m
82
92
Tors
18.08
Løp
Konk
4
10
0
43
Brumunddal
Veldremila 
93
96
Lør
20.08
R.ski
Lkj-h
3
8
0
23
Løvbergsmoen
Rulleskikarusellen
79
89
Man
22.08
Løp
Konk
3
6
0
23
Løvbergsmoen
Elverumtrimmen
88
93
Ons
24.08
Løp
Lkj-h
3
10
0
44
Leiret
Distanseøkt
88
92
Tors
25.08
R.ski
Konk
3
11
0
32
Heradsbygd
Rulleskikarusellen
80
89
Lør
27.08
Løp
Int-k
3
9
0
40
Sjusjøen
30x(1.00/015min)
86
92
Man
29.08
Løp
Int-l
4
6
0
23
Løvbergsmoen
Elverumtrimmen
90
94
Ons
31.08
Løp
Konk
4
7
0
30
Jessnes
Gå-joggen
90
92
Tors
01.09
R.ski
Konk
2
40
2
11
Våler
Rulleskikarusellen
74
87
Lør
03.09
Løp
Konk
4
14
1
6
Trysil
Fjellkuten
?
?

Mye kan tyde på at jeg passerte vendepunktet i Margretes Minneløp på Jessnes sist uke.
(Foto: Bjørk Ellingsbø)