Nytt liv og dødt løp i fetterduellene

Denne uka stod Snøkuten på programmet for både fetter'n og meg. 7,3 km i den mellomlange Glestadrunden. Team-directoren hadde ikke laget noen raceplan så her var alt åpent. Det ikke veldig velbegrunna tipset på tur til Veldre var at dette ville bli jevnt....

Stuttbukse medio november var ikke bare for å spille tøff, det var helt naturlig siden fetter'n stilte med super under skidressen. Her kunne jo marginene bli avgjørende. Under oppvarmingen over den klinete grusvegen over tunet på Glestad, tvilte jeg et lite øyeblikk på om hodelykta til kompanjongen ville oppveie den marginen, men skitt au. Kuting med hodelykt i Snøkuten er for nybegynnere, ikke for en som har løpt rundene over 100 ganger.

Fokuset før start var å overleve opp til ferista som ikke er noen ferist lenger men et begrep i følge n'Per.  Hvilken Per? Det finnes bare en Per i Snøkuten, Briskelund altså (unnskyld Per Bersvein). 

La meg presentere: Team 55+

Som nevnte i mitt forrige innlegg, Team 55+stiller dobbelt så sterkt i år, skal vi bli mer synlig i år. Ikke bare har to blitt til fire, men vi vil også i større grad inspirere og motivere hverandre - og kanskje også andre i samme livsfase - til å redusere forfallet etter passerte 55 år ved hjelp av målrettet trening. Her kan du bli bedre kjent med firkløveret som har mye til felles, men også ganske forskjellig bakgrunn.

Navn: Finn Westgård
Alder: 55 år
Yrke: Mekaniker i Forsvaret
Nåværende klubber: Åslia SL og TIF
Tidligere klubber: Fram IL, Åslia SL, Rena IL
Beste idrettsår: 1985
Beste prestasjon løp: 09.26.52 på 3000 m (1982) og 1.12.12 på halvmaraton (Fjellmaraton 1986)
Beste prestasjon ski: Birkebeinerrennet 3. 47.35 (1985)
Beste prestasjon sykkel: Birkebeinerrittet 4.00.44 (2001)
Idrettslig mål 2019: Nærmere merkekrav i Birkebeinertrippelen. Flere konkurranser på ski, løp og sykkel.

Navn: Jan Rune Gilde
Alder: 55 år
Yrke: Idrettslærer
Nåværende klubb: Hernes IL
Tidligere klubber: Byåsen IL, Romedal IL, FIK Orion, Hernes IL.
Beste idrettsår: 1992
Beste prestasjoner løp: 8.59.9 på 3000 m, 15.36 på 5000 m, 32.00 på 10 km og 1.11.52 på halvmaraton.
Beste prestasjon ski: 477. plass i Vasaloppet (2006)
Beste prestasjon sykkel: Da jeg slo Jan Erik i Det store Fjell- og Viddatråkket
Idrettslig mål 2019: Pallen i de lokale skimaratonløpene og topp 25 i klasse 55-59 i Birken

Navn: Jan Erik Bakken
Alder: 61 år
Yrke: Pensjonert offiser
Nåværende klubber: Strandbygda IL Ski og Lillehammer Skiklubb.
Tidligere klubber: Terningmoen BIL og BN3/Brig N
Beste idrettsår: 2017. Nr. 7 i BB-trippelen i M60 (14. Superbirkebeiner). Trippelvinner Furusjøen Rundt.
Beste prestasjoner løp: 10.15 på 3000 m, 37.31 på 10 km (2005), 1.27.50 på halvmaraton (2003), 3.29.57 på maraton (1993), militært marsjmerke på 2.29.
Beste prestasjoner ski: Brigademester 25 km patruljeløp (1990), 3.14.48 på Birkebeinerrennet (2017)
Beste prestasjoner sykkel: Birkebeinerrittet på 3.10.15 (1999), 3.17.05 ME (1997)
Idrettslige mål 2019: Holde meg frisk, ta det 57. Birkebeinermerket, bli Superbirkebeiner for 15. gang, topp 10 i alle konkurranser, alle grener i klasse M60. Representere Norge på en god måte under Veteran-VM på ski på Beitostølen i klasse M60

Navn: Rolf Bakken
Alder: 58 år
Yrke: Kroppsøvingslærer
Klubber: FIK Orion og Hernes IL
Tidligere klubber: Tufsingdal IL, Tolga IL, Tynset IF, FK Fremad, Risberget IL
Beste idrettsår: 2003
Beste prestasjoner løp: 36.24 på 10 km (2003), 2.57.13 på maraton (1998), 115,16 km på 12-timers (2007)
Beste prestasjoner ski: 494. plass i Birken (2004) og 589. plass i Vasaloppet (2001)
Beste prestasjon sykkel: 3:35:16 på Birkebeinerrittet (1999)
Idrettslig mål for 2019: Få til to optimale renn i veteran-VM på Beitostølen og komme med på Kondis-statistikken på alle distanser fra 5 km til maraton i mitt siste år i 55-59-årsklassen

Team 55+stiller dobbelt så sterkt i år

Tre av fire i teamet etter turen til TSM på Østby i år.

Jeg venter i skrivende stund på en ny sesong med blanke ark og fargestifter tell. En ny start med nye muligheter med ski på beina. Forberedelsene er om ikke godt i gang, så i alle fall i gang. Langløp-teamene har skiftet mannskap og navn og flere nye team er dannet. Nye navn vi kommer til å bli vant med gjennom tv-ruta er Team Ragde Eiendom, Team Kaffebryggeriet, Team Telemark og kanskje også noen av de mange nye utenlandske lagene får lov å være litt med på den lange, norske piggeleken.

Vi seriøse mosjonister må jo også ha et team, og Team 55+ kommer garantert å bli mer synlig i år - om ikke i tv-tuta så i litt mer lokale sammenhenger. Uten å overdrive å kan jeg her og nå love at vi kommer til å markere oss dobbelt så mye i vinter. Vi har nemlig ekspandert fra to til fire som jobber mot det samme ambisiøse målet - nemlig å redusere forfallet etter passerte 55 år.

Som kanskje noen fikk med seg sist vinter, stilte Rune (Gilde) og jeg på Nattvasan under navnet Team 55+. Teamet ble opprinnelig døpt til nevnte anledning av fetter Jan Erik (Bakken) som i likhet med Rune bor bare noen få stavtak (på blanke ski) unna meg på Søbakken. Etter hvert har også  Finn (Westgård) fra Rena komplettert teamet som kommer til å bli synlig på resultatlistene lokalt både sommer som vinter.

Navnet skjemmer som kjent ingen, og som de tungt sponsa lagene i langløpsirkuset kan det bli snakk om navnendring hvert år. Vi stiller oss åpen for samarbeidpartnere og regner med at det nå kommer til å stå kø av tunge investorer som vil identifisere seg med vårt konsept etter denne presentasjonen! Skulle ikke det slå til kommer vi sikkert til å fornye oss åkke som - til Team 60+ om fem års tid....

En av forrige skisesongs tetteste dueller mellom foregikk i Narkuten hvor Jan Erik  leder an foran Rolf og Rune. Sømødølen Svein Joten (12) blandet seg også inn i prestisjeduellen. (Bildet er forøvrig tatt av teamets nyervervelse, Finn Westgård)  

Gamle gubber som fortsatt tror at skal bli de verdensmestere og danner team, liksom? Tullinger som løper rundt i stuttbuksa til de stuper! Vi lar den mer sedate delen av befolkningen tenke hva de vil. Fellesnevneren for oss som fortsatt er aktive etter at både panikkalderen og 40-årskrisa er vel overstått, er at vi gjør vårt for å bevare helsa og holde livskvaliteten oppe i mange år ennå. Så vil mange si at vi gjør for mye, at det er for seriøst å trene hver eneste dag året rundt og håpe at en lever et par år lenger.

Det deles som kjent ikke ut fødselsattester med "best før" eller "siste forbruksdato" på - heldigvis. Poenget med hele denne alvorlige fundringen er snarere at det er moroa vi har med denne "seriøse" hobbyen som er hele drivkraften. Det er bare en lek som vi er privilegert nok til å kunne fortsette med. Et kjent ordtak uttrykker akkurat det ganske så treffende: "Vi slutter ikke å leke fordi vi blir gamle - vi blir gamle fordi vi slutter å leke."

Bildet sier mer enn ord om hva Team 55+ handler om: Finn fullførte motbakkeløpet Trysil 1132 i høst sammen med Jan Erik. (Foto: Bjørn Burås) 

For egen del har jeg i alle år vært ganske selvgående siden jeg startet med systematisk trening for 25 år siden. Så lenge en har framgang og er i flytsonen er det veldig tilfredsstillende å "være sin egen lykkes smed", men når en dag stagnasjonen og etter hvert den resultatmessige tilbakegangen er en realitet er det viktig å finne glede og motivasjon på andre måter. Her føler vi alle fire at vi kan bygge hverandre opp ved jevnlig utveksling om trening og sette oss noen felles mål for neste treningsperiode.

Foreløpig har det blitt langt flere felles kakemøter enn felles treninger og konkurranser for kvartetten, men vi satser på å få markert oss samlet på noen av vinterens lokale renn. Selvsagt ikke med kommersielle motiver, men for å formidle idrettsgleden vi har til felles. Så kan det hende at vi får profilert oss litt etter hvert. Planen er i alle fall å få designet en logo og framstå litt samlet visuelt også.

Utfyllende presentasjon av Team 55+ sesongen 2018-19 kommer i et eget innlegg over helga!

I godt selskap i Hytteplanmila

I godt selskap 1,5 km ute i løypa. (Foto: Ringerikes Blad)

Hytteplanmila i Hole på Ringerike har blitt noe av det største vi mosjonister kan være med her på berget. Årets utgave var den 14. i rekken og større enn noen gang - og også med mer oppmerksomhet enn noen gnag før grunnet deltakelse av et rimelig profilert team.

Nei, jeg prater ikke om Team Fønix som jeg var så heldig og fikk tatt turen sammen med fra Brumunddal. Med hele Team Ingebrigtsen på plass på Ringerike var også media på pletten og satte en ekstra spiss på dette milløpet som fra før har et sportslig nivå som ingen andre norske løp kan matche. Hytteplanmila er enkelt sagt en suksesshistorie fordi løypa er rask og arrangementet er knallbra og tiltrekker seg eliten på tampen av sesongen.

Pga. av en forkjølelse måtte Jakob se på brødrene gjøre opp om seieren, men likevel leverte virkelig teamet som har hatt tatt distanseløping inn i stuene til folk de siste årene. Minst like som løyperekord og sportslig nivå, imponerte teamet med å levere i for- og etterkant av selve løpet. Snakk om å by på seg selv! Alle - fra Gjert til lillesøster Ingrid - stilte opp for alle som vil ha en prat og gjerne en selfie.

Team Fønix ready for take off i Dala (fra v.): Thomas, Morten, Håkon, (ego), Arild, Esther, Henning og Tommy.

Kjell Arne (fra v.), Tommy og Thomas fikk også god valuta for turen til Hole. (Foto: Ringerikes Blad) 

Siden jeg var assosiert medlem av Team Fønix for anledningen, var jeg sikra show med en høyrøsta trøndersk elg i første rekke - bokstavelig talt. Arild sørget for intervjuene som til og med ble vist på Dagsrevyen samme kveld, mens vi andre litt mer beskjedne kunne humre i bakgrunnen. Skjønner godt at Gjert trodde at Team Fønix fra fra Trøndelag....

Noen av Arilds artige intervjuer kan du se her:

Arild Dahl intervjuer Filip Ingebrigtsen

Arild Dahl intervjuer Gjert Ingebriggtsen

Jeg er litt usikker på om hvem som ble lagt mest merke til på Hytteplanmila - Henrik eller Arild! (Foto: Ringerikes Blad)

Nok om det, jeg fikk nok med å hilse på gode løpervenner, og fikk tilbake litt av følelsen av å være med på leken. Nå vet jeg jo at nivået er skyhøyt i dette løpet, og jeg kunne ha ramset opp kjentfolk, også på min egen alder, som jeg ble vannvittig imponert over på lørdag. Det løpes så styggfort helt opp i "pensjonistene rekker" at en kan bli fratatt motet av mindre. For meg virker det imidlertid motsatt. Når en som er eldre løper fra meg, betyr jo det at det er mulig å holde farten oppe ennå noen år også for meg som har strevd med km-tidene de siste årene. Det gir meg troen på at ikke bare relativ - men reell framgang - også er realistisk for meg.

Jeg ladet litt opp den siste uka og tok helt fri fra terskelintervaller, og kjørte gjennom Snøkuten litt mer progressivt enn planlagt på tirsdag. Helt typisk satte forkjølelsen som jeg har har slitt med de siste to ukene seg øverst i luftveiene igjen etter en helt treningsfri dag på fredag. Det slår nesten aldri feil i vinterhalvåret, og jeg kjente meg småuggen og tungpusta da jeg gikk inn i konkurranse-bobla og kjørte en god oppvarming helt på egen hånd på de fine stiene i tilknytning til idrettsplassen på Svendsrudmoen. Som ved utallige tidligere anledninger slapp heldigvis surklinga da dieselmotoren kom i gang også denne gangen.

Sola hadde tittet fram, og Heidi og jeg stor der med hver vår Orion-singlett ved 42:30 skiltet og utvekslet forventninger til dagen. Det samme gjaldt Svein Arne som forøvrig nok en gang vant 70-årsklassen. Dette er noe av sjarmen med mosjonsløp. Det er veldig motiverende med ungdommelig selskap - og spesielt moro med Heidi som har hatt så flott framgang. Samtidig, som jeg allerede har vært inne på, lar jeg meg inspirere av løpere som Svein Arne (og Ole Peter) som begge hører hjemme tre aldersklasser høyere men som ved hjelp av systematisk trening greier å bremse tilbakegangen helt forbilledlig.

Se han flyr - liksom! (Arrangørfoto)

Det tar litt tid før du kommer deg over startstreken med 3000 løpere i et tettpakka felt på en ganske smal veg, men likevel går det alltid mer enn fort nok fra start. Den første er nemlig sammen med den 5. kilometeren den letteste på hele runden med 20 m nettofall. Her har jeg flere ganger blitt sjokkskada av min egen åpningsfart. Med kontrollert lunting stod det 3.55 på displayet da klokka pep for første gang, og deretter går det litt opp og ned på de neste 3 km.

Jeg fortsatte med helt behersket løping men likevel anstendig km-tider. På den 5. så jeg igjen 3-tallet og begynte å bli optimistisk etter en heller pessimistisk oppladning og oppvarming. Kanskje litt vel ivrig tydet pulsen på, siden den gikk opp tre slag og flyten som føltes som "i gamle gode dager" på de første 6, brått var borte da det steg noen ørsmå meter på retretten på den siste rettstrekka vestover igjen mot mål.

Km nr. 8 og 9 var av typisk "Bakkerolfen 2018-edtion" - dvs. jabbing uten respons fra underlaget og løpere som sneglet seg forbi. Likevel er det rart med det når en fokuserer på gratis kaffe og boller på Hytteplan. En har litt mer på lager, og i inngangen til den berømmelige sprintbakken opp til mål bestemte jeg meg for ta ut det siste og spurtet forbi et titalls løpere. Det holdt i 100 m - så fikk jeg merke forskjellen på terskel- og maksdrag i motbakke. Klokka registrerte et slag under antatt makspuls, dvs. 161. Turtallet på turboen er mao. i ferd med å høynes. Jeg som knapt har sett 150-tallet på trening på de siste fire månedene. Noen kaller det "å få hammeren". For meg var det "temporær smerte", sånn deilig vondt som du vet snart går over bare en får karra seg over de to mattene under målportalen uten å snuble. 

Bare 300 m og sprintbakken igjen! (Arrangørfoto)

42:46 er isolert sett ikke noe å juble for i det hele tatt siden det føyer seg stygt inn i rekken av personlige bunnmål, over minuttet dårligere enn forrige forsøk i 2016. Alle saker har imidlertid minst to sider, og når sammenlikningsgrunnlaget i år var Sentrumsløpet tidlig i sesongen på 44:50, er det jo lov å kauke som DDE: "Det går likar no"!

Du må jo være både døv og blind for å bli forskåna for prat om tider i Hytteplanmila. Det er det som opptar "alle" uansett om de bruker en halv eller en hel time. Hvis det ikke ble PB så ble det i all fall SB. Det som betyr langt mer enn to skritt fram tidsmessig for meg akkurat nå, er følelsen underveis og trua på at jeg er på rett spor. Faktum er at jeg lå bare noe sekunder bak 2016-skjemaet helt til 6 km, og det kjentes faktisk helt greit å løpe på 94% av makspuls. Akkurat det er jeg overrasket over siden jeg ikke har kjørt noen konkurranse-forbedrende økter i det hele tatt, men cruiset rett under terskel i fire måneder nå. I flg. min fenix 3 er melkesyreterskelen pt. på ganske akkurat 90%..... Terskeltreninga har uten tvil begynt å bære frukter, og med en hel vinter på meg skal det høstes tidligere neste år.....

Rolf Bakken

club FIK Orion - Team 55+ team FIK Orion city ELVERUM nation Norway (NOR)

distance 10 km category Men 55-59 years startgroup 10 km

timing and ranking

official start time 13:30:01 actual start time 13:31:03 net time 00:42:46 (finish time) gross time 00:43:47

rank overall 1023 of 2720 starters rank gender 883 of 1742 starters rank category 31 of 87 starters

location time speed o/a sex cat split speed o/a sex cat time of day 5 km 20:48 4:10 min/km 1021 888 31 20:48 4:10 min/km 1021 888 31 13:51:50 10 km 42:46 4:17 min/km 1023 883 31 21:59 4:24 min/km 1057 908 32 14:13:48

Blek høst blant fargerikt løv

Lagt nede - eller på veg opp?

Løvet har vært gult i månedsvis i år, men det nekter foreløpig å slippe taket i bjørka. Sommeren var jo spesiell og det har jammen høsten vært óg! Det har så langt ikke vært mange påminninger om at vi går mot "den kalde fine tida", men vi vet jo at den kommer. Følelsen er litt det samme her i gården, og skal jeg vurdere denne løpehøsten etter oppnådde prestasjoner så har den mildt sagt vært falmende, eller direkte vissen. Hvis jeg skal være direkte emosjonell så kan jeg jo sukke at det går mot den sikre høst.

Jeg velger imidlertid å gå for den andre assosiasjonen, eller metaforen om du vil. Aldri har den gule løvet som lever på overtid lyst så tydelig opp som i år. Ok, jeg er et gulna løvblad, men jeg skal lyse opp tilværelsen for meg selv, en ganske så lang stund til faktisk! I ytterste konsekvens pleier jeg å forklare mine rimelig aktive sysler med at jeg jobber med å utsette alderdommen! Jeg er egentlig dømt til å lykkes: Enten så lever jeg lenger pga. leken - eller så så leker jeg til det er slutt på leken....

Nok filosofi og djupe tanker! Denne bloggeren bedriver sjelden slikt. Det er tanker om små positive ting i hverdagen som opptar meg og som nesten alltid ligger lengst framme i pannebrasken. Som paradokset i tittelen tilsier, velger jeg å se de fine fargene i skogen om høsten - og overse at den i år startet tidlig og i morgen er livløs og blek. Au, da, der kom den noen symbolske vendinger til....

Helt konkret og totalt uten gjenstand for tolkning og overført betydning kan jeg uten å nøle si at det har vært en tom høst. Noe har manglet, ikke bare på liksom. Med "store" løp på kalenderen på rekke og rad i august og september i flere årtier, er det klart at det merkes i kropp og sjel. Noe annet ville være å ljuge. Savnet etter å prestere målt i minutter og sekunder er én ting - som jeg etter hvert har innsett må "aldersjusteres". Like mye føler jeg at abstinensene går på det sosiale. Jeg har ikke vært der det skjer i høst, omtrent som i ungdommen da helga ble tom og kjedelig uten i alle fall én skikkelig fest.

Hvis du tror at det har gått utover motivasjonen, og at jeg har gitt faen fordi jeg med stor sikkerhet ikke ville vært fornøyd hvis jeg hadde stilt opp i de faste konkurransene, har du sannsynligvis ikke lest mange av Bakkerolfen memoarer. Det har forresten vært tomt på den arenaen også - naturlig nok kanskje?

Rundt Sjusjøvannet på nok en deilig morgentur.

"Konkurranseforbudet " er høyst selvpålagt og har ført til at jeg med unntak av høstferieukas forkjølelse har trent systematisk og godt med overskudd hele vegen. I snart fire måneder har jeg kjørt to terskel-intervalløkter i uka. Det har vært umulig tidligere, sikkert fordi konkurranseprogrammet ikke har tillatt der. Ofte har gode ambisjoner om å kjøre bare én intervalløkt i uka ført til skader forårsaket av "overfart".

Etter snart fire måneders erfaringer har det gått meget bra. Opplegget har bestått av en økt med 30-35 minutter kortintervall, enten 40/20 sek eller 45/15 sek, flatt eller i slak motbakke når jeg har hatt anledning å oppsøke en lang nok bakke.

Den andre økta har vært mer variert med 40-50 minutter langintervaller, fra standardøkta 10 x 1000 m til 4 x 10 minutter og pyramidevarianten 4+6+15+25 minutter bestemt av løypene i Elverumtrimmen. Begge øktene er gjennomført under følt terskel, i all hovedsak i sone 3 med en andel i sone 4 på slutten av økta.

En annen endring jeg har høstet nye og positive erfaringer med den siste måneden er "km-samling" på en annen måte enn tidligere. Ved å løpe flere korte turer i stedet for halvlange, har trolig bidratt til at mengden ikke har blitt for belastende for knær og hamstrings. Jeg har prøvd å løpe morgenøkter for å samle km mange sesonger tidligere også, men hver gang har det stoppet seg selv pga. mangel på overskudd. Jeg har regelrett "trent meg i senk" og har måttet kutte det ut etter en uke eller to.

Denne høsten har det også gått veldig fint, og jeg har helt konsekvent vært ute og løpt en deilig halvtime annen hver morgen (tirs-tors-lør). Ja, det er deilig, men jeg er klar over at det kommer til å til å bli tøffere nå som det snart blir for mørkt til å løpe i skogen før jobb.

Jeg har ikke løpt mer enn 50 km/uke i snitt de fire siste måneden verken før eller etter at jeg startet med morgenturene mine, så det er ikke snakk om store treningsmengder akkurat. Fordi maraton ikke er aktuelt i høst, har jeg heller ikke kjørt ukas langtur lenger enn to timer. Jeg har imidlertid hatt kontinuitet i treninga - og ikke minst: Det hat vært og er gøy å løpe!

Ikke så overraskende virker regimet med flere og kortere turer til å fungere bedre for mine overbelastede hamstrings. Om jeg har fått noen framgang tidsmessig er jeg mer i tvil om, men det kommer jeg til å få ganske så objektivt svar på når jeg stiller til en sjelden start igjen på Hytteplanmila 20. oktober.

Uansett så er tålmodighet dyd, og mål nr. 1 er jo løpe helt skadefri igjen en dag. Sammen med mer og tyngre styrketrening og god variasjon i form av langrenn utover vinteren, håper jeg å glemme den falmende høsten og se fram mot en ny vår! Oi, der slo den evig optimistiske klisjé-filosofen til igjen, gitt...

På veg opp - fra Sagtjernet!

Nok en halvveis Oslo Maraton

Om jeg skal kalle det halvgæli eller halvbra er jeg litt i tvil om, men det ble helt som forventa i Oslo halvmaraton. Topp løpevær, full løpefest og en god følelse det meste av de 21 kilometerne. Med god realitetsorientering på forhånd så hadde jeg jo tatt av for den største skuffelsen etter å ha satt ny forventa bunnrekord. Skal jeg legge de harde fakta til grunn var det altså enda en nedtur, men siden jeg var totalt nullstilt i forhold til tid og plassering og stilte opp bare for "å være med på festen" så gir meg selv godkjent.

Disponeringa var det ikke noe å si på. Jeg åpnet etter det edruelige 4.30-skjemaet mitt og ble ikke satt ut rett etter start da en kråke av en medløper slo ut med armene og feide solbrillene mine i asfalten da han hoppet ned fra en fortauskant. Jeg stoppet på refleks og halvveis krabbet meg tilbake og fikk tak i dem igjen før verken jeg eller brillene ble tråkka ned. Tror kanskje jeg ikke mista mer enn 15 sekunder på det, og rett etterpå innhenta jeg Arild som jeg utvekslet skjema med før jeg fortsatte pent og pyntelig etter mitt. Jeg lot meg heller ikke stresse av at jeg lå et helt minutt bak opp til Frognerparken etter de første 5. Selv om jeg på de neste 5 bare greide  å ta inn igjen 15 sekunder, var jeg veldig bekvem med farten og pulsen som lå som bestilt på 145-147, dvs. 90 %.

Med mitt terskeltrenings-regime de siste tre månedene, var jeg smertelig klar over at jeg måtte løpe på puls og unngå å gå over 90 % før opp mot St. Hanshaugen. Det gikk som planlagt på den første mila, men gjennom Aker Brygge og over Rådhusplassen begynte det å bli vanskelig. Uten at verken profil eller innsats skulle tilsi det, spratt pulsen opp fem slag og dermed ble det 3 km med slit før løypas klart tøffeste parti i et hele tatt hadde startet.

Dorte som var motivasjonen min i den verste stigningen i fjor, suste forbi meg meg allerede ved Akershus Festning - selv om hun i år startet fem minutter bak meg.... Deretter kom Marius sigende og kunne i alle fall trøste meg med at han hadde gjort akkurat samme pulsobservasjon som meg.

Det er andre gangen denne tøffe løya er blitt benyttet, og akkurat som i fjor bannet jeg St. Hanshaugen opp og ned. For så vidt ikke ned da, men det er da heller ikke arrangørens feil at jeg ikke er i stand til å løpe motbakker. Med 1.13 i forskjell på beste og dårligste km-tid kan man vel trygt si at det er et visst forbedringspotensiale..... At jeg pådro meg bra med syre på det foregående, flate partiet er mye av grunnen, men det begynner å likne på "muskelsvinn" i vitale deler av bevegelsesapparatet. Gjett hva jeg skal prioritere i grunntreningsperioden fram til jul?

Nedover mot mål greide jeg faktisk å holde pulsen oppe, og med bare litt over 17 minutter på de siste 4 kilometerne, 91 % i HF-snitt og 98 % på max. i spurten, ble det en ujevnt stigende pulskurve i alle fall.

1.38.31 og ny solid løype-pers feil veg med over fire minutter er sånn sett mer fullgæli enn halvgæli. Når jeg likevel evner å se framgang i det, har det med følelsen av at jeg aldri hev etter pusten som tidligere i år. Disponeringa var som sagt også helt innafor, og jeg lå ganske så stabilt plasserings-messig både totalt og i klassen gjennom hele løpet. Med fine bein i dagene i etterkant og ingen "bakrus", bortsett fra de kroniske betente hamstringene mine da, angrer jeg ikke på at jeg ble på festen.

Nå skal jeg fortsette å bygge opp kapasiteten med å øke litt på de to terskeløktene i uka og  legge inn en solid porsjon styrketrening på beina - og håpe at det også kan være medisin for hamstrings. Om det blir noen flere løpskonkurranser i høst er usikkert, men jeg skal i alle fall ikke gjøre som i fjor å kutte helt ut løpinga i vinterhalvåret.

club FIK Orion city ELVERUM nation Norway (NOR)

distance Halvmaraton category Men 55-59 years startgroup Halvmaraton - Pulje 1

timing and ranking

official start time 13:30:00 actual start time 13:30:38 net time 01:38:31 (finish time) gross time 01:39:09

rank overall 1121 of 8034 starters rank gender 1014 of 4938 starters rank category 33 of 290 starters

location time speed o/a sex cat split speed o/a sex cat time of day 5 km 23:27 4:42 min/km 1171 1055 36 23:27 4:42 min/km 1171 1055 36 13:54:05 10 km 45:43 4:35 min/km 1130 1022 33 22:16 4:28 min/km 1071 978 29 14:16:21 15 km 1:09:29 4:38 min/km 1099 995 32 23:46 4:46 min/km 1226 1100 37 14:40:07 20 km 1:33:53 4:42 min/km 1115 1006 33 24:25 4:53 min/km 1284 1131 35 15:04:31 21,1 km 1:38:31 4:41 min/km 1121 1014 33 4:38 4:14 min/km 1285 1128 27 15:09:09

Spent som en debutant i Oslo Maraton

Fra starten på halvmaraton i Oslo i 2016.(Foto: Per Inge Østmoen)

På lørdag er det Oslo Maraton igjen og etter sitringen i kroppen å dømme skulle en tro at jeg skulle debutere på halvmaraton i stedet for at det er for 11. gang i hovedstaden. Med åtte maraton og to "Ti for Grete" i tillegg, var det altså 20-årsjubileum i fjor, så jeg burde vite hva som venter.

Det blir høyst sannsynlig den eneste store løpet jeg deltar på i hele høstsesongen, og resultatmessig vil alt annet en ny løype-bunnrekord være ren bonus. Jeg føler meg likevel som en gammel sirkushest som ikke greier å holde seg unna når den lukter sagmugg. Etter en høst med mer systematisk trening enn på mange år, blir det for lenge å vente til våren med å få noen belønning. Ikke i form av et godt resultat, men følelsen av å være en del av miljøet og løperfesten som Norges største individuelle mosjonsløp er. Jeg må innrømme at trening bare med mening men uten målbare mål er som å spise havregrøt hver hver dag. Det er stas med å skeie ut med noen rosiner i grøten en gang i blant da!

Passering Rådhusplasen for to år siden med Dag Silkoset i hælene. (Foto: Bjørn Johannessen)

Med fokus på terskeltrening i ti uker, har jeg lettet på regimet den siste halvannen uka og i stedet kjørt to korte konkurranser godt over treskel. En 3000 m på bane (12.40) ni dager før, og en 5,3 km i terrenget (24.35) fem dager før. Begge med en ganske god følelse - "in slow motion". For å få en positiv løpsopplevelse har jeg stukket fingeren langt nedi jorda for å sikre at jeg ikke stiller på Rådhusplassen med tro på det umulige. "Debutanten" må holde hode kaldt og være på den sikre siden fra start for å sikre at det blir den positive opplevelsen hovedmålet denne gang.

Med 4.13 fart inne pt. på 3000 m skal det vel godt gjøres om jeg greier å holde 4.30 fart når jeg skal koble inn cruise-kontrollen på lørdag, men det er jo det som er en del spenningen. At jeg likevel med en stigning i løpet kan komme meg inn i nærheten av mitt tidligere dårligste resultat (1.36.28) vil jeg faktisk være fornøyd med.

Det morsomme er jo at det er god trøst å få i WAVA-tabellen. Med den tida er jeg på nivå med persen på 1.21 for 20 år siden. Så da er det vel bare hue mitt som ikke henger med tiden og vil for mye? Jeg har jo alltid sammenliknet meg med de beste i klassen og glemt de som er bak. Kanskje jeg skal snu på det før start og ikke glemme at 8000 av de 9000 deltakerne totalt og 280 av de 300 i aldersklassen ville være bak meg i mål?

Min Oslo Maraton-statistikk:

Nr	Dato	Km	Tid	Kmtid	Plass	Delt.	Kl.pl	Kl.delt	Klasse
1	09.09.1995	21,1	1:27:16	04:08	493	4710	189	1306	M30-39
2	14.09.1996	42,2	3:22:33	04:48	346	1372	120	378	M30-39
3	13.09.1997	42,2	3:11:02	04:32	120	952	22	116	M35-39
4	12.09.1998	21,1	1:22:48	03:55	119	2488	25	355	M35-39
5	04.09.1999	42,2	3:16:43	04:40	49	507	10	55	M35-39
6	02.09.2000	21,1	1:22:47	03:55	93	2025	18	248	M40-44
7	07.09.2002	21,1	1:24:20	04:00	81	1068	16	152	M40-44
8	03.10.2004	42,2	3:02:15	04:19	44	364	11	51	M40-44
9	02.10.2005	21,1	1:22:47	03:55	67	1113	7	121	M45-49
10	01.10.2006	21,1	1:22:57	03:56	54	1349	6	106	M45-49
11	30.09.2007	42,2	2:59:44	04:16	40	748	6	73	M45-49
12	28.09.2008	42,2	3:07:48	04:27	67	825	8	59	M45-49
13	27.09.2009	21,1	1:24:12	03:59	132	4787	13	268	M45-49
14	26.09.2010	42,2	3:04:48	04:23	117	1613	5	107	M50-54
15	25.09.2011	21,1	1:25:20	04:03	163	5715	9	261	M50-54
16	22.09.2012	42,2	3:06:06	04:25	163	1824	7	112	M50-54
17	21.09.2013	10,0	1:05:40	06:34	4104	5550	131	146	M50-54
18	20.09.2014	10,3	0:42:27	04:07	260	5803	12	158	M50-54
19	17.09.2016	21,1	1:36:28	04:34	863	8007	27	281	M55-59
20	16.09.2017	21,1	1:34:19	04:28	667	7371	20	266	M55-59