lørdag 6. mars 2021

Birken dobbelt opp

En halv cola for en dobbel Birk. (Foto: Arve Gjermundshaug)
Det gikk som jeg og alle andre birkebeinere hadde fryktet med den ordinære Birken. For sikkerhets skyld var jeg for lengst påmeldt reserveløsningen for ikke å få hull i Birken-CV-en min. Deltakelsen i VinterBirken QR teller nemlig med i historikken, og siden jeg gjennomførte HøstBirken i fjor høst har jeg en eller flere Birken deltakelser hvert eneste år siden 1995. 

Inspirert av flere lokale hardinger som har tatt Birken begge veger før i vinter, hadde jeg lyst til å benytte anledningen til å gjøre noe annerledes når tid, plassering og merke ikke teller. Jeg har nemlig aldri gått hele distansen motsatt veg slik som de gjorde annet hvert år fram til begynnelsen av 90-tallet, og jeg har aldri skøytet hele traséen heller. 

Som tenkt, så gjort. Med vinterferie 300 m fra løypa var det bare å ligge på været og blinke inn riktig dag. Logistikken er ganske enkel. Det tar jo mindre tid å gå begge veier enn å ta kollektivtransport eller få noen til å kjøre bil rundt! Etter påskeføret hele vinterferien var det meldt kuldegrader og sol torsdag - men også en god del vind. Planen som ble fulgt til punkt og prikke var å skøyte Lillehammer- Rena og stake med samme utstyr motsatt vei. 

Litt over klokka 8 ble første QR-kode scannet på Sjusjøen Langrennsarena i sol, merkbar vind  og 8 minus. Første etappe ned til Birkebeineren skulle stakes i den grad den var nødvendig. Med tidlig start var ennå ikke traséen kjørt opp igjen etter påskeværet dagen før, så det ble "safety first" for ikke å gjøre noen blemme før koseturen hadde kommet ordentlig  gang. 

Starten på SkøyteBirken på BB-stadion

Rett etter starten på oppturen i Sjøsæterlia etter lettelse i antrekket på BB-stadion, presterte jeg likevel dagens største - men heldigvis enste blemme - eller mer korrekt blære. Drikkesekken som jeg hadde hatt liggende på Sjusjøen var nemlig ikke blitt testet i praktisk bruk de siste årene. På den drøye halvtimen det tok å skli ned lia, rakk slangen å fryse til slik at jeg måtte få tint den opp før SkøyteBirken skulle starte for alvor.

Det gikk greit ved å putte munnstykket ned i sekken blant fortsatt god og varm solbærtoddy. Ingen skade skjedd, og jeg ble minnet på hvor viktig det er å blåse væska tilbake fra slangen etter hver sup. Så glupt tenkt - og så gjort med hyppige mellomrom. 

Før Sagmyra der IngaLåmi-traséen tar av til høyre, hadde jeg gått meg god og varm selv i helt rolig langturtempo og syntes det var rart at jeg var allerede var blaut på ryggen og enda lenger ned.....
Ved kryssing Sjøsætervegen måtte skia av så jeg ventet å sjekke saken som jeg ante hva var. Blæra var rett og slett sprukket i sveisen omtrent midt oppå den halvannen liter store beholderen. Snakk om å ha blåst hardt nok i slangen!

Det var ingen annen mulighet enn å drikke opp det jeg orket og legge fra meg den morkne gummiblæra. Den literen som var igjen pyntet traséen rød liksom for å minne løpere motsatt veg om faren for grus på Sjøsætervegen...

Start og mål for DobbelBirken min.







Hva skulle jeg gjøre nå? Stikke innom på Sjusjøen og slenge i noen flasker i sekken eller satse på at halvliteren med cola som var med som ekstra motivasjon til siste halvdel skulle holde? Jeg hadde med et bra lager med géler som inneholder en del væske, så jeg satset på det siste. Hadde ikke lyst til å somle bort mer en de 10 minuttene som allerede bokstavelig talt hadde rent ut i snøen.

Eter å ha træla litt med teknikken på det skarpe underlaget opp til Sjusjøen, ventet et nylagt fløyelsemykt teppe å danse av gårde på helt til Nysæteråsen. Ved Fjellelva fikk jeg besøk av Hilde GP som jeg bare måtte ønske god tur da vi startet på stigningen over Midtfjellet. Jeg forklarte kledelig beskjedent at jeg hadde et lite stykke igjen så jeg måtte roe litt ned. 

Akkurat på skillet mellom løypekjøringa fra Rena- og Lillehammer-sida på toppen av Nysæteråsen, møtte jeg en velkjent og lett synlig lue. Teamkollega Finn kjempet seg i motvinden motsatt veg uten at jeg var klar over at han var ute i samme oppdrag. Den korte statusen om forholdene videre gjorde meg forberedt på en del drivsnø over Raudfjellet før jeg blåste videre i den nord-vesten som jeg jo ikke merket så mye skrått bakfra annet enn at venstre staven slo borti beinet.

Team 55+ i vinden på Nysæteråsen.

Bortsett fra stigningen opp til Dølfjellet er alt etter Raudfjellet "a piece og cake". Med unntak av en litt "frostskadet" banan som ble lirket opp fra sidelomma, brydde jeg meg ikke med å stoppe og bruke tid på verken fast eller flytende føde før jeg måtte skrense for ikke å fyke ut på skaren på Tingstadjordet. 

Lett ned fra Raudfjellet første gang.

Dølfjellet

At Birken er lettere den vegen jeg aldri har gått tidligere, sier seg selv med 210 høydemeter forskjell mellom BB-stadion (490 moh) og Tingstadjordet (280 moh). At jeg likevel skulle skøyte i rolig langturtempo under tre timer var likevel overraskende, og sier nok mer om føret enn prestasjonen. 

Artig med 2-tallet på Birken åkke som i lav sone 2 (- pga. 4 min. småpauser)!

Halv cola halvveis.

Da jeg tok lunsjen og tok de første edle dråpene med cola, fikk jeg også oppklart hvem som hadde blåst forbi meg på Kvarstad. Jeg rakk bare å se at det var annen elverumsing siden det var en Strandbygda-trikot. Torstein (Vestli) hadde rukket en bedre lunsj i bilen før jeg kom etter, men han avslørte at han hadde prøvd å bryne seg på Vinjar (Skogsholm) sin bestenotering på 2.14 på sine utallige pendlerturer mellom Lillehammer og Rena!! Det manglet noen få minutter for Torstein, men siden han gikk  under Petter Eliassens rekord "den riktige vegen" sier det meg at Torstein har ikke lagt opp helt.... For "Speedmonster" er det Vasaloppet neste etter DobbellBirken opptil flere ganger de siste dagene. Jeg sitter klar med kaffekoppen og heier søndag morgen! Tøffe gutter!

Tilbake til min tilbaketur som jeg tross 23 tidligere gjennomføringer visste ville bli tøffere både pga. oppvarmingen, profilen og ikke minst vindretningen. Likevel holdt jeg fast på planen om å stake. Kan jo ikke bli tatt for tjuvskøyting i Birken "den riktig veien"! Dessuten hadde Torstein med seg en en kamerat på tilbaketuren og holdt meg oppsyn like bak, så det var bare å skjerpe teknikken! 

Jeg har jo staket over tidligere (i 2017) så jeg visste jo at det ville gå greit. Finn hadde selvsagt rett i at vinden var mer enn merkbar, og Torstein og jeg var ikke helt sikre på om det blåste mer eller mindre enn tidligere på dagen. Det var ikke helt rekordfart på trekløveret som holdt følge mellom Dambua og Raudfjellet, og et ble den del "hæ" også i passiarene i vinden i de slake hellingene opp mot Birkens midtpunkt. Dessuten var jeg glad for at jeg tok på den ekstra vindjakka jeg hadde i sekken da jeg bevilget meg en ny colaslurk i ly ved Dambua. Der var det et ektepar som koste seg i sola og jeg fikk med meg at svenskene hadde seg smurt seg bort og de norske jentene var i ferd med å vinne stafetten i Oberstorf. 

Etter å ha tilbakelagt drivsnøpartiet etter Raudfjellet på nytt, syntes jeg det gikk i et jevnt bra sig. Ny stopp på Kvarstad for å scanne koden, som jeg også tok meg tid til begge veier også på Skramstad, og deretter var det bare å å "holde stakehjulet i gang" opp til Midtfjellet. Egentlig så var jeg litt overrasket over at jeg bare så vidt måtte ut i fiskebein for å løse opp i de små knekkerne i det fryktede partiet for alle birkebeinere. Selv følte jeg det fortsatt var bra trøkk i pigging på den lette oppløpssida mellom Midtfjellet til Sjusjøen. Jeg rørte jo ikke rulleskiene på hele fjorsommeren, og de halvlange turene med ren staking denn vinteren kan telles på en hånd.

"Frida Karlsson-style" på Kvarstad for andre gang.

OR-koden på Sjusjøen ble scannet for tredje gang "just for the record", og de siste par desiliterne med iskald cola smakte ikke så verst.... Gélene som jeg hadde lett tilgjengelig i beltet på sekken ble ikke rørt, så herved kan jeg med rette hevde at 2 x Birken på 1/2 liter cola er 0 problem. Kanskje ikke helt å satse på i konkurranse-sammenheng, men likevel interessant nok. Jeg har jo i ulike sammenhenger testet ut langturer helt uten å innta drikke, og jeg har tidligere også greid meg uten verken vått eller tørt på tretimers turer både sommer og vinter. 

Tider i bevegelse iflg. Garmin på min nest lengst skitur (etter Troll Ski på 120 km i 2015);
Dobbeltbirken: Sjusjøen-Lillehammer-Rena-Sjusjøen: 6:48
Skøytebirken: Lillehammer - Rena 2:54
Stakebirken: Sjusjøen-Lillehammer+Rena-Sjusjøen: 3:54


lørdag 20. februar 2021

Lite skirenn - mye skiglede!

Skisesongen 2020-21 er langt fra over, men den kan nok allerede oppsummeres. Lista over antall renn og prestasjoner blir stusselig kort. Noen renn rakk jeg ikke en gang å melde meg på før de ble avlyst, mens håpet om Trysil-Knut rennet, Sjusjøen Skimarathon, Trysil Skimaraton og Hafjell Ski Maraton har blitt knust i takt med myndighetenes forlengelser av restriksjonene. Det er fullt forståelig at det ikke er noen som vil arrangere for noen titalls lokale deltakere. Høyst sannsynlig kommer Birken til samme konklusjon når tida renner ut i påvente av lettelser som kan muliggjøre enten plan A eller B for gjennomføringen av "Mini-Birken" om fem uker. 

Ingen skirenn til å legge inn et ekstra gir i treninga eller lade opp til, har imidlertid sine lyse sider også der jeg har kost meg på ski denne gode, gammeldagse vinteren. Det gnistrende kalde og solrike vinterværet har vært fantastisk til å kose seg i ski på - ironisk nok - blant tusenvis av skiløpere på Sjusjøen eller i folksomme løyper fra trappa hjemme i Elverum. Jeg har ikke en eneste gang kommet for nær og vært inne på tanken om smittefare selv på mine befolkede helgesamlinger på Norges mest populære langrennsdestinasjon. Turene på butikken kan være en utfordring, men selve utøvelsen av nasjonalidretten er totalt uproblematisk selv om jeg alltid har vært storprodusent av og innehatt spisskompetanse innen trygg  avlevering av snørr i fart når jeg sklir bortover myrene. 

Blir VinterBirken QR redningen for Birken-CV-en i år?

Fokuset på å gjøre de riktige tingene fram mot neste helgs renn har blitt erstattet av skiturer akkurat sånn som dagsformen tillater det. Det betyr som oftest halvlange koseturer med mobilen mer oppe av enn nedi lomma. En liten brøkdel av vinterens "prestasjoner" kan beskues nedenfor. Treningsmessige har det blitt en vinter med lapskaus til middag og noen små desserter en sjelden gang. 

Klubben min, Hernes IL, har nemlig arrangert og vil fortsette å arrangere lysløyperenn nesten hver onsdag mellom jul og påske. Ikke så mange å matche meg mot, men det er utrolig hva et startnummer rundt kassa gjør med et konkurransehue. I tillegg har jeg slengt meg med på Snøkuten en gang i måneden og holdt kontakten med det lokale løpermiljøet. Kondistreninga her i Elverum har også holdt det gående (selv om det passer bedre med haltende for egen del) gjennom vinteren, så totalt sett så har jeg vel ikke vært verken nedstengt eller innestengt....

Likevel jeg må jo 25 år tilbake i tid for å finne en vinter med så få høydepunkter i kalenderen. Hvordan livet var uten den sitrende spenningen foran de faste turrennene har jeg imidlertid for lengst glemt. Jeg har evnen til å se framover både på kort og lang sikt og greier alltid å finne ting å glede meg til. Foreløpig er det til neste skitur - men til våren eller sommeren eller kanskje høsten - eller i alle fall til neste vinter blir det mye moro da! Selv om det selvsagt ikke er heldig for rekrutteringen at barn og unge ikke har fått lov til utøve idretten sin på et helt år, er min kvalifiserte gjetting at det kommer til å kry av mosjonister på små og store arrangementer når det en gang åpnes opp igjen for ubegrenset deltagelse i løp og turrenn.  

På Nordseterfjellet i solnedgang 1. juledag.

Marsipanbrød på Elgåsen i romjula.

Halleluja-stemning på Sjusjøen 3. januar.
 
Morgenstund er ikke tull i grunn!

Teamtur i Svartholtet 20. januar.

Trolsk stemning over Reinsvatnet 24. januar.

Nam-nam ved Tårnet i Hernes 30. januar.

Klubbrenn-trio i Hernes 10. februar.

Ski i solnedgang på The View 12. februar. 

onsdag 6. januar 2021

Honnør til en gammel slitt en

Det er ikke 60-åringen jeg har i tankene, men en gammel slitt skidress av 1997-årgang som fortjener litt oppmerksomhet.

Adventstiden med luke-åpning og lue-opptelling avslørte vel at jeg ikke har noen utpreget bruk-og-kast-mentalitet i klesveien. Du har sikkert noe selv i skapet som du bare ikke kan kaste? Skidressen jeg tok mitt aller første merke i Birken med i 1998 er et slikt klenodium. 

Tre år før kjøpte jeg min første "kondom-dress" til min første konkurranse-sesongen på ski siden jeg skulle debutere i Birken. Det var en lyseblå Swix hel dress som jeg dessverre ikke har noen bilder av. (Det ble veldig få selfier på den tiden, må du vite....) Det var imidlertid samme dress som landslaget brukte under VM i  Falun i 1993, men da i rød utgave selvsagt.

Før 1998-sesongen eller kanskje det var på tampen av 1997-sesongen så skaffet jeg meg min første todelte skidress, og siden det har det blitt bare det. Veldig praktisk når en har nervene i helspenn før skirenn, fant jeg ut.

Den ble sikkert kjøpt på salg siden det var B-utgaven når det gjelder farge. Bjørn Dæhlie og co gikk selvsagt i rødt under VM i Trondheim som bildet under er hentet fra. 

Bjørn Dæhlie i VM 1997

Jeg har som med luer tatt en opptelling og funnet ut at jeg har hatt fire dresser etter 97-utgaven, og min Hernes-dress fra Trimtex er den jeg har brukt aller mest de siste årene. I jula ble det den liggende igjen hjemme så da var det den gode gamle 97-årgangen som ble brukt daglig på den tidagers høydesamlingen på Sjusjøen. Min gode gamle, mørkeblå er imidlertid den som fortsatt sitter aller best. Dessuten bruker jeg bare unntaksvis overtrekk over buksa med den. De nyere dressene blåser det tvers i gjennom i forhold. Jeg har slitt noen små hull på det ene kneet, men neimen om jeg sjal kaste den før den detter av av seg  selv.

Det er lite bilder fra "hovedpersonens glansdager" (1998 --->), men her kommer litt bilde-mimring en trofast sliter verdig:

På Birkenstart på Rena i 1998

Kald påske på Sjusjøen i 2006


Juleferietur på Budor i 2009

Påsketur med Frode på Sjusjøen i 2014

Sjusjøen Fri 2016

Tidligtur til Pellestova med Arild og Jørgen i 2017

Romjulsrennet med Jan Erik i 2017

Romjulstest med Gunnar på Sjusjøen i 2020

lørdag 26. desember 2020

Morsomt med bakvendtkalender

Da er alle adventskalendere så vel som julegaver for lengst åpnet. Spenningen er utløst også for Bakkerolfens bakvendtkalender.

Innfallet hadde forskjellig motiver fra min side, men det var først og fremst tenkt som en variert måte å samle 300 km på i løpet av de 24 dagene. Som ventet ble det ble ca. 100 km i bonus siden jeg ikke greide å ta bare korte turer mot slutten. 

24 steder og 24 luer ble vist fram i de 7 kommunene, Ringsaker, Øyer, Lillehammer, Elverum, Trysil, Løten og Våler. Vegen ble til underveis, og var ikke særlig planlagt. Noen oppgaver for de som var med på gjettekonkurransen var lette og andre vanskelige. Til sammen 30 stykker deltok, og ca. 10 har vært ganske faste innsendere hver dag. Siden den geografiske spredningen ble såpass stor, var det ikke så mange som var på hjemmebane både på Sjusjøen og i Elverum og omegn. 


Ikke helt overraskende var det min kartvante Kondis-kollega Stein Arne som gikk av med seieren med hele 19 av 24 luker prikket helt korrekt inn. Premien er som lovet en startkontingent til et valgfritt løp i Norge i 2021 - sammen med Bakkerolfen selvsagt - så da er det bare å studere terminlistene når de kommer, Stein Arne! Det trenger ikke være et ultraløp som jeg først antydet - et skal jo være en premie....

Alle var dessuten med i trekningen om to trøstepremier med like mange lodd som antall riktige svar. Det var derfor ikke bare flaks at Hanne og Christoffer får to overraskelser utpå nyåret. Hanne var lenge helt i teten, men endte opp ett poeng bak Stein Arne. Christoffer var også ivrig deltaker og var nær "pallen" med sine 11 poeng. Berit tok 3. plassen med 14 poeng. Gratulerer til alle med strålende engasjement og lokalkunnskap. Her er topp 10-lista i Bakkerolfens "Hall of Shame":



PS! Eventuelle protester på resultatlista må være meg i hende i løpet av julehelga. Gebyr: En marsipangris....

Nå er jeg så lei å se trynet mitt på facebook at jeg kan love at det blir mindre selfier framover - men det var jo moro å få bevist at jeg har MANGE luer. Nå blir det nok en opprydding i skuffen.

Det morsomste har likevel vært å variere treningsmålene og vise fram noen av de mange stedene som er lett tilgjengelig både til fots og på ski i nærmiljøet mitt. Kartene under viser de 14 stedene i Elverum og de 7  i Ringsaker/Lillehammer/Øyer. (Besøkene i Trysil, Løten og Våler er ikke med på kartene)






torsdag 24. desember 2020

Bakvendtkalender lu(k)e 24

 

Torsdag 24 .desember

Distanse: 1 km (x 2)

Aktivitet: Gå/jogg

Lueselfie:

Brattåsen i Nordskogbygda