tirsdag 29. juni 2010

Barfotrolfen

Østlendingen tirsdag 29. juni 2010:

Fra nedtur til opptur i Femundløpet

Vårsesongens siste konkurranse ble en aldri så liten skuffelse i forhold til egne forventninger. 1.25.35 på 20 km i Femundløpet var riktig nok akkurat ett minutt raskere enn i fjor, men da var det uvanlig varmt ved Femundens sydlige strand. Jeg var såpass optimist etter vårsesongen som har gått helt etter planen, at jeg erklærte meg klar for pers i løypa som jeg har løpt ti ganger siden debuten i 1996. Beste tida er tre år gammel og lyder på 1.22.48, mens den svakeste er fra 1997 da jeg hadde 1.28.36. Altså var lørdagens prestasjon tre minutter for dårlig. Nedtur!


Fra starten av Femundløpet 2010. Foto: Erik Tvedt

Forholdene var ganske så ideelle for løping, bortsett fra at det var bløtere i terrenget enn på det jeg kan huske. Det hadde nok likevel ikke så stor negativ betydning, og det forklarer i alle fall ikke hele misforholdet mellom ambisjon og resultat. Det var bare ikke dagen på lørdag! Følte meg tyngre enn uka i forveien da jeg var i konkurransemodus og gjennomførte fire konkurranser (5,5 + 2,5 + 10 + 5,5 km) på åtte dager (mandag - mandag). Det er vel akkurat der forklaringen ligger på nedturen i Femundløpet. Systemet sier ikke i fra før etterpå. Selv om jeg trente bare rolig de siste fire dagene, fikk jeg ikke nok hvile mellom slagene. Kanskje alderen begynner å tynge likevel? I tillegg kan nok noe bortforklares med at det har vært noe i lufttveiene den siste uka. Har faktisk hatt en par netter med skikkelige hostekuler. Det har ikke vært noe problem på de rolige treningsøktene, men når systemet skal ventilere maks kan det ha hemmet meg noe.

Middels fornøyd femundløper i mål. Foto: Erik Tvedt


Opptur I:
OK! 2. plass i klassen og dagens 7. beste tid er ingen katastrofe, og i skrivende øyeblikk er nedturen allerde glemt. Jeg valgte nemlig å kline til på nytt på Elverumstrimmen på mandagskvelden, og jammen løp jeg likt som for 14 dager siden  - 21.12. Det er tangering av den beste tida jeg har notert i min 5,5 km lange testløype de to siste sesongene, dvs. av nesten 30 løp! Utfordringen nå når ferien begynner for alvor blir ikke å få trent nok, men å trene fornuftig. Fem uker uten konkurranser blir også en utfordring. Jeg kan ikk love at jeg greier å følge den planen, men jeg skal prøve. Tipper det blir noen private testløp når jeg har kommet et stykke ut i juli.

Opptur II:
Turene til Femundløpet er alltid av det trivelige slaget, så også i år. Med en fast menighet på deltakerlista, blir det mange "åssen-er-formen-samtaler" ved Femundsenden. I år gikk også turen opp og ned på et blunk takket være livat resiefølge av fetter Jan Erik og fru Bjørg. Ekstra hyggelig med fetter'n tilbake i løpsammnheng siden vi har hatt utallige dueller de siste 15 årene. Han stilte i sitt første løp siden Birkebeinerløpet i fjor og plasserte seg pent og pyntelig på pallplass i klassen vår. Jeg satser på mange harde dueller med fetter'n i framtida. Det er utrolig motiverende, og jeg vet det er gjensidig. Her gjelder Bakken-prinsippet: Det viktigste er ikke å vinne, men å slå fetter'n.

En litt sigen fetter på målstreken!
Opptur III:
En ekstra opptur på "nedturen" til Elverum sørget Bjørn Tvedt for. Han er den mest ungdommelige og sosiale 70-åringen jeg vet om. I tillegg til å holde et vannvittig høyt sportslig nivå, er han en fenomenal miljøskaper. Han og Magne Martinsen fra Trysil er nå alene om å ha deltattt i samtlige Femundløp. Lørdag tok han turen fra Brumunddal for 43. gang (!) og inviterte klubbkamerater og andre kjente på pizza på kaféen i Engerdal etter løpet. En tradisjon som Veldres veteran i superklasse selvfølgelig har etablert. Dette var visstnok for fjerde året på rad. I tillegg tok Tvedt jr. (Erik) seg av fotografering for meg (og kondis.no) mens jeg løp, så da er min sportslige nedtur til Femundløpet dokumentert, evaluert - og glemt.

Ha en riktig god sommer. Jeg er så synsk at jeg herved kan love alle endorfin-avhengige masse herlig treningsvær! (Det er det nemlig uansett...)

søndag 20. juni 2010

I konkurransemodus

Etter sist helgs fornuftige konkurranse-fri, har abstinensene virkelig fått overtaket den siste uka. Hele fire løp blir det nå på åtte dager før jeg roer ned fram mot et nytt høydepunkt - Femundløpet. Her er status så langt for Bakkerolfen i konkurransemodus:

Elverumstrimmen sist mandag (14.06) ble en opptur bare ni dager etter maratonløpet i Stockholm.  Den 5,5 km lange og småkuperte terrengløypa gikk unna på 21.12 som faktisk er den beste tida på nøyaktig to år. En litt hard åpning straffet seg, men alt i alt i overkant av hva jeg hadde håpet på.

Torsdag 17. var det klart for skiungdommens vårlige motbakketest i Stavåsbratta. Jeg har vært med og dratt opp gjennomsnittsalderen alle de fire årene den er blitt arrangert både vår og høst, så jeg jeg måtte prøve meg denne gangen også. Alle mine 7 tidligere tester har ligget mellom 11.49 og 12.05, så 11.56 denne gangen var en ny bekreftelse på jeg er i rute. Jeg er en elendig motbakkeløper, men greide i all fall å løpe helt opp denne gangen.

15 år gamle Vegard Andersen debuterte i Stavåsbratta og måtte gå på slutten. Likevel var det bare så vidt jeg sneglet meg forbi på de siste metrene .

Lørdag 19. stilte jeg til start på Kongsvinger i det nye og kontrollmålte Sentrumsgateløpet. Jeg var spent på om jeg ville få se 37-tallet etter at det tippet såvidt opp på 38 under mitt siste milløp i Oslo for to måneder siden. Løpsformen er i all fall ikke dårligere nå, men så er det dette med dagsfom, løpsforhold og ikke minst løypetrasé som spiller inn.

Under oppvarmingen kjente jeg at jeg ikke var superlett i beina, og etter gjennomløping av den 5 km lange runden skjønte jeg at sub-38 ville bli tøft. Jeg holdt den tilmålte farten den første runden som gikk unna på 18.53. Deretter ble jeg løpende alene det mest av sisterunden samtidig som jeg nok fikk svi for motbakketesten to dager dager før. De små stigningene opp på begge broene og ikke minst den siste opp forbi svømmehallen gikk i krabbegir. Dermed ble det nesten minuttet opp på siste halvdel og 38.48 i resultatlista. Vel, kan ikke være for misfonøyd når 2 x Tore  i klassen min ble etter, og jeg kunne sikre seieren i 50-årsklassen med bortimot minuttet.



Klassevinner og greier!

Planen er å avslutte konkurranseuka på mandag med en ny kvalitetsøkt i Elverumstrimmens drøye 5 km. Så får beina lov å bestemme om de vil holde seg under terskelen denne gangen. Kjenner jeg mg selv rett blir det nok full spiker igjen! Det er jo fem dager å komme seg på til Femundløpet....

tirsdag 8. juni 2010

På lag med "Søta bror"!

Jepp, da er vårsesongens høydepunkt allerede over, og hvilken højdare! Stockholm Marathon og svenskene imponerte meg igjen - tre år etter mitt første løp hos "Søta bror". Den gangen ble det et het tur med, bokstavelig talt,  en drit-dårlig avslutning, men habile 3.05.12 som sluttid. Med mitt eget blogginnlegg som vitne, var målsetningen å matche den tida under årets gunstige forhold. Det ble klaff!

På forhånd hadde jeg ikke gjort meg edruelig tanker om et sub-tre-timers løp. Klok av skade fra samtlige av mine 42 tidligere langløp, hadde jeg virkelig bestemt meg for å klistre meg på ryggen til en pålitelig fartsholder med 3.00 på flaggstanga. Men den gang ei? Det er mulig han var ett eller annet sted i Stockholm, men i pulje B eller C hvor jeg stod, var han i alle fall ikke. Alså måtte jeg stole på egen cruisekontroll denne gangen også. Den er mindre pålitelig enn fartstavlene til Statens Vegvesen - den har nemlig en lei tendens til å vise for liten fart før den blir ordentlig varm! Når det er sagt, er det absolutt det eneste jeg har å utsette på den gedigne løperfesten hos broderfolket. En kjempefest som varte fra start til godt over mållinja! Her spiller tydeligvis myndigheter, publikum, ja hele byen på lag. Det kan ramses opp forskjeller fra arrangement her i landet, men jeg nøyer meg med noen momenter som jeg personlig satte pris på denne gang:

  • Forpleiningen etter løpet med det meste en nøtte-sjokolade-kakemons, kaffoliker, pølsoman og ølhund (for anledningen ) hadde lyst på. PS! Dette var noe jeg gikk helt glipp ved mitt forrige besøk da jeg av helt naturlige årsaker var mest opptatt av å finne kortest veg til do og dusj - av hensyn til mine medmennesker.
  • Igjen så var det nesten ulogisk for patroitiske meg at svenskene heiet minst like mye på meg som hadde et lite norsk flagg på startnummeret. Jeg må nesten ta en tur til VM i Kollen til vinteren og heie på Jørgen Brink bare for å gjøre lite grann gjengjeld!
  • Trafikk-avviklingen med avstengte gater, gratis kollektiv transport for alle deltakere hele helga og gratis taxi tilbake til stadion for løpere som brøt ute i løypa (Den siste "fordelen" benyttet jeg meg altså ikke av. Jeg har forresten aldri brutt noen av de 585 registrerte startene jeg har gjort siden 1994.)
Bjørg og 43 andre Kondis-medlemmer på busstur gjorde for andre gang Stockholm Marathon til en sosial og sportslig happening for meg

Så til selve løpet: Fartsholderen var altså borte som en sviske, men jeg greide kjapt å alliere meg med Anders Skjeset og hans virtuelle partner på GPS-en. Selv om vi løp etter samme skjema, gikk det likevel de vanlige sekundene for fort på de første kilometerne. Typisk nok var det også jeg som ødela parløpet med å sige ifra. Anders tok meg så igjen på et tidspunkt før vi var ajour igjen ved ca. 26 km. Da hadde jeg vært gjennom min første downperiode ved passering halvveis ute i løypa som i år var i det kjedeligste parti på veg ut på Djurgården. Psykisk tungt akkurat halvveis da det var lange rettstrekker "helt på jordet". Dessuten var det den eneste delen av løypa hvor du ikke ble dyttet fram av publikum.

Med hjelp av to eksta innsprøytning i form av medbrakt energi-gel rett etter "varvning", holdt jeg koken og hadde en skikkelig opptur over brua på den andre runden. Der plukket jeg mange av de ca. 150 som jeg tok igjen underveis i løpet. Leggene, som nesten altid har vært problemet for meg tidligere, var fotsatt overaskende mjuke. Det var utypisk for meg at det var vel så belastende å løpe ned fra brua som opp! At leggene fungerte bra, tror jeg det skyldtes en kombinasjon av bedre styrke og at jeg greide å variere steget en del undevegs.

Den siste mila har jeg så absolutt opplevd verre og lengre tidligere, og siden 2.59.59-toget hadde gått, var jobben å holde stilen og dermed farten jevn. Det er overraskende hvor mange som en tidligere har observert rundt  seg i myldret som en får på øye på igjen - enten bakfra eller forfra. Heldigvis for meg dukket det stadig opp "gamle kjente" foran meg denne gang, og inne på stadion gjorde jeg et nytt jafs på totallista og passerte sikkert 10 til. Selv om klokka viste at jeg hadde brukt mer enn fire minutter lenger tid på andre halvdel av løpet, avanserte jeg fra nr. 500 etter 15 km til 362. plass totalt i herreklassen.
Finisher t-skjorte er hentet, og mye mer snadder venter på Östermalm IP. Det er deilig å være norsk (løper)- i Sverige !

Aldersklasser har ikke særlig fokus i de store massemønstringene i Sverige, men jeg kunne i alle fall konstatere at jeg hadde 18. beste tid av de over 1000 mer eller mindre seige gubbene mellom 50 og 55 år.  Plasseringsfokuserte meg sammenlikner mine egne prestasjoner på alle mulige måter, og hovedkonklusjonen er i alle fall klar: Jeg taklet nok ikke varmen så verst i 2007 likevel. Mens jeg i år var nr. 362 på herrelista, ble jeg nr. 170 for tre år siden. Den gang ble jeg til sammenliking nr. 24 i M45. I år ville tiden holdt til en 40. plass i samme klasse.

Et kriterium jeg bruker for å bedømme min egen prestasjon, er hvordan jeg plasserer meg i forhold til alle deltakere - uansett alder og kjønn. Også her har jeg nesten 600 konkurranser å lage interessant prosentregning av. Typisk nok er det store svenske løp som topper lista med årets Stockholm Marathon på en god 4. plass med 2,6 %:
  1. Svinesundløpet 2005 (1,2 %)
  2. Stockholm Marathon 2007 (1,5 %)
  3. Borejoggen 2007 (2,0 %)
Tendensen er akkurat den samme i turrenn hvor to av mine tre Vasalopp er inne på topp tre-lista:
  1. Trysil-Knut-rennet 2007 (4,2 %)
  2. Vasaloppet 2001 (5,0 %)
  3. Vasaloppet 2000 (5,1 %)
Ikke så rart at Statistikk-rolfen har meldt seg på Vasaloppet 2011? Vel, statistkk kan brukes til mye rart , og jeg er fullstendig klar over at det finnes tre typer løgner: Hvite løgner, svarte løgner - og statistikk!
Min sanne statistikk understreker forskjellen vi nordmenn  nordmenn utgjør når vi krysser riksgrensen for å delta i massemønstringer: Rolf Nordmann spør først etter tider, plasseringer og klasser. Medel-Svensson spør: Fikk du medaljen? Underforstått: Kom du til mål innenfor sperretida?

Flere tall fra Stockholm Marathons glimrende resultatservice:


Namn Bakken, Rolf (NOR)

Startnummer 965

Förening/Ort/Land Norge

Antal tidigare lopp 1 Se tidigare resultat 

Kön Män

Län Abroad/Utland

Född. 60

Totalt Placering 362

Placering (Åldersklass) 18

Totaltid (Netto) 03:03:53

Totaltid (Brutto) 03:04:12

Genomsnittsfart 04:22 min/km

Mellantider

Split Tid            Sträck Min/km Km/h  Plac.

5K   00:20:38   20:38   04:08   14.55   435

10K 00:42:02   21:24   04:17   14.02   474

15K 01:03:27   21:25   04:18   14.00   500

20K 01:24:57   21:30   04:18   13.95   488

Halv 01:29:41   04:44   04:19   13.95   487

25K 01:46:53   17:12   04:25   13.61   479

30K 02:08:39   21:46   04:22   13.78   447

35K 02:31:15   22:36   04:32   13.27   415

40K 02:54:00   22:45   04:33   13.19   376

Mål  03:03:53   09:53   04:31   13.30   362

tirsdag 1. juni 2010

Mai med både kvantitet og kvalitet

18. mai skrev jeg her på bloggen bl.a. om kommende helgs Stockholm Marathon:

...."Derfor kommer jeg nok ikke til å sette meg noe annet mål annet enn å få en positiv opplevelse sammen med 20000 andre løpere hos "søta bror".

Jeg har allerde endret litt på den innstillingen. Selvfølgelig er jeg forstatt opptatt av å få en positiv opplvelse i et av verdens beste maraton-arrangement, men følelsen på trening de siste to ukene og ikke minst i de to konkurranse i mai gjør at jeg kan være litt mer offensiv.

Statusen for mai ble bra etter min målestokk :
  • 45 timer
  • 37 økter.
  • 2 hviledager
  • 2 konkurranser (18 km + 51,5 km)
  • 360 km løp 
Det meste interessante her er antall km løping som passerte 350 km for første gang siden oktober i 2007. I tillegg ble det rundt 100 km både på ski (fristil) og sykkel. Ble faktisk overrasket over tallenes tale siden jeg hele tiden har følt at jeg har trent med overskudd.


Hva så med Stockholm? Jeg har bare et løp der tidligere å sammenlikne med, og i 2007 var det også veldig varmt med 27-30 grader under løpet. Jeg syntes ikke det var veldig plagsomt underveis, men husker best at jeg satte pers i mageknip noen km fra mål etter inntak av kruttsterk kaffe og antageligvis en vel heftig hotellfrokost. Jeg skal i alle fall styre mine lyster til etter løpet denne gangen. Den gang kom jeg inn på 3.05.12 etter å ha passert halvveis på 1.29.33. Jeg tror det kan være realistisk å matche det hvis det blir 16-18 grader på lørdag.


Før start i Stockholm Marathon 2007 sammen med Ole Peter Bergaust og romkamerat Morten Karlsen.

Jeg gleder meg til en sosial tur med Kondis-bussen sammen med fruen, og ikke minst til selve løpet!  To hviledager den siste uka tror jeg vil gjøre susen, og slik jeg ser det nå blir det å følge 3.00-fartsholderen fra start. Med over 20 000 påmeldte er det duket for tidenes største Stockholm Marathon. Sist gang fullførte "bare" 12 247 hvor jeg ble nr. 181 (170 av herrene).