søndag 28. april 2019

Det 21. og største Sentrumsløpet

"Keep on smiling" etter 7 km. (Foto: Olav Østbye)
Da er Sentrumsløpet huket av som utført i år igjen - for 21. gang faktisk. Der kunne jeg stoppet hvis det sportslige er alt ved en sånn happening med ganske akkurat 10 000 deltakere på 5 og 10 km. Heldigvis for meg er det mye annet som teller også. Det er stort å være med på "åkke som", og dette var i tillegg det aller største Sentrumsløpet jeg har vært med på siden mitt første i 1997. Moro bare det!

For å ta det sportslige først, så ble det akkurat så tungt som fryktet etter at beina ikke har vært akkurat lette etter kun en ukes konvertering fra mye skøyting til løping. I "gamle dager" gikk det greit, nå trenger alt lenger tid. Det var ingen ambisjoner på forhånd, men likevel et håp om at en uke med mindre trening skulle gi en våryr opplevelse i urbane omgivelser. Med 19-20 grader og høy luftfuktighet virket det litt trykkende for en som så vidt har fått tatt seg et par turer i kortbuksa. Trøsten får være at mange klaget over det samme og at tidene for de beste var betydelige svakere enn på lenge.

Uten et skjema med km-tider var jeg fast bestemt på å ligge rett over terskelpuls fra start, for ved første kikk på klokka midt i Slottsbakken finne ut at jeg lå på joggepuls! Da først kom jeg på at jeg hadde glemt å ta på pulsbeltet selv om jeg hadde all verdens tid til oppvarming og andre rutiner. Nybegynnertabbe! Håndleddpulsen er det jo ingen vits å se på, så da måtte jeg stole på min rustne «cruise-controll». Heldigvis startet jeg i en pulje bak den jeg var påmeldt i, ellers så ville det gått helt på dunken. Jeg raste likevel bakover i pulje 3 helt opp til Frognerparken før jeg fant meg noenlunde til rette. Det er fortsatt en gåte at det ikke er mulig å løpe når det går slakt oppover, så her må det tas tak utover våren!

Passering halvveis ble gjort på 22. 03, og med et jevnt løp er det naturlig med «negative split» i denne løypeprofilen. Det føltes bedre nedover selv om det gikk 26 sekunder saktere, og med 44.31 ble det i alle fall 18 sekunder mindre sakte enn fjorårets «all time low». At jeg har løpt åtte minutter fortere i den samme løypa – og seks minutter fortere for bare seks år siden er for meg totalt uforståelig…

Synd det ikke var noen løper inne i trøya i år heller....
Nok om det sportslige, alt annet var en fryd. Oppvarming med Kondis-kollega Runar, nedjoggen med Sjusjø-frend Frode og praten med andre gode løpsfrender. Jeg er fortsatt med i det gode, kondisjonerte selskap - det er ingen selvfølge. Jeg har ingen vondter og verker etter å komme meg ut på langturen på deilig stier morgenen etter å ha ytt maks på en mil på asfalten. Hva har jeg å klage på?

Nå vil ingen se meg med startnummer før Birkebeinerløpet om sju uker. Nå skal Ole Brumm gjemmes i skapet og det skal trenes! Planen er ikke lagt ennå, men den skal jeg nok komme tilbake til. Ha en god løpevår!

Linselus under nedjoggen i Slottparken med Gard, Frode og Marthe!

Tallenes tale - trøsten får være at jeg fortsatt har 85 % av deltakerne bak meg: 


tirsdag 23. april 2019

Drømmepåsken


Jeg er langt fra den eneste som bruker betegnelsen "drømmepåske" om årets utgave, og markedet for skrytebilder fra årets ferie på fjellet er trolig også mettet. Likevel "bare må" jeg få dokumentert for ettertiden hvilken historiske strålende påske det ble på Sjusjøen for oss. På toppen av det hele bragte den 250 km inn på treningskontoen fordelt på 13 økter i løpet av 9 dager.

Påsken ble innledet med 30 km skøyting i Sjusjøen Fri.
Kanebolletur til brannhytta på Natrudstilen er helt obligatorisk sommer som vinter for oss.
Vi koser oss i drømmeland
Ikke helt uvanlig at jeg treffer på Kjell Arild ved Fjellelva - selv uten startnummer...
Påskestemning på bommen på Storåsen.
Til Elgåsen til fots med Bjørg.
Treningskamerat Bøddi kom på besøk. 
Ingen kø ved Midtfjellkoia for oss gutta som er oppe på morran.
Syrefest i Monsterbakken påskeaften er også en del mitt påskerituale.
Jeg fikk gullmedalje av Martin og mer til av Simen.


1. påskedag var den eneste dagen med gråvær og litt regn i lufta,
men verken jeg eller klubbkamerat Even lot oss stoppe av det på Sjusjøfjellet. 
Ikke noe å si på løypene på Lunkefjell selv i regnvær. 
Takk for nå Sjusjøen - vi er snart tilbake!

onsdag 10. april 2019

Helt tåkelagt i Troll Ski

Det var ikke bare været som var tåkete på Troll i år....
Et et par års pause var det på tide å bevise at jeg tross alt er best i de lange løp og stilte på Troll Ski Marathon igjen på lørdag - min 9. Trolltur og den 7. på hoveddistansen 95 km. Helt siden den  middelmådige gjennomføringen av Birken har fokuset vært på å stake Troll. Jeg har faktisk ikke tatt et eneste fraspark med ski på beina på de tre ukene i mellom, og jeg gikk uvanlig nok "all in" for double poling denne gang.

Team-makker Rune og jeg dro opp på Sjusjøen fredag ettermiddag  og tok bussen opp til Venabu tidlig lørdag morgen. Forholdene virket mer enn lovende med høy luftfuktighet og kuldegrader. Da jeg nesten gikk på ryggkulen på  vei til bussen i mørket på Sjusjøen pga. underkjølt regn, var jeg overbevist om dette ville bli en rask og lett tur i tåka. Oppladningen hadde også gått etter planen og stakeformen visste jeg var habil.
Rune og jeg sjekket forholdene i målområdet fredag kveld. 
Jeg satset på skøyteski siden alternativet med stakeski nesten ikke er brukt i år, og erfaringene tilsier at de lett gir sug på nullføre. Jeg satset på vanlige klassisk-staver med små trinser siden de er lettere og har en mye bedre pendel enn mine litt lengre stakestaver, noe som merkes godt når en blir sliten. Korte ski og korte staver på en lang ski tur, altså!

Ikke noe stress før start - akkurat som forrige gang jeg befant meg på samme sted i 2016. Den gang  ble det etter hvert En trolsk stakemaraton. Pga. de lovende forholdene både på start og i målområdet var jeg overbevist om at denne gangen ville det bli en helt annen opplevelse - bortsett fra tåka, da...

Olav Brunstad (til v.) og Bjørn Kåre Gjerde gjør seg klar for nok et Troll-løp.
Jeg hadde den gode følelsen av at alt gikk på skinner på lørdag. Det er mye som skal klaffe og lett å miste fokus på avgjørende detaljer, men  valg av utstyr, inntak av mat og drikke, søvn, dorutiner, oppvarming og presseoppdrag før start var alt gjennomført etter planen. Til og med forholdene var på min side - kunne det bli pers i år?
Rune gjør de siste forberedelser.
Team 55+-optimister før start. 
Starten gikk fra nummerert startplass, og det var bare å cruise av gårde. Slakt imot i starten med ca. 100 m stigning på den første mila, men overraskende lite vind. Etter hvert hadde jeg en hale med  løpere på slep, og ingen å se foran i tåkehavet. Farten føltes veldig behagelig og jeg  prøvde å tenke teknikk og ikke legge for mye kraft i stavtakene. Sånn stod jeg der i mine egne tanker, og det var ikke før det begynte å bikke ned over mot Øksendalen at jeg tenkte på at det ville være lurt å legge seg litt bak i køen. Det ble nok nesten to mil som lokomotiv på lett føre med fokus på inntak på dobbel dose på alle drikkestasjoner så langt.

I nedkjøringen før og etter drikkestasjon nr. 3 strekker som oftest feltet seg litt ut, og jeg mistet de fleste i lenken min. Innover i dalen var det også merkbart trått i sporet og jeg fant fort ut at det var best å stå ved siden av. Det kostet å prøve å henge på den vesle pulja som var igjen, og jeg merket at jeg var på defensiven. Mellom 40 og 50 km er det betydelig lettere igjen, og rett før 45 km-starten på Gopollen kom Torbjørn og deretter Rune i et tempo som jeg ikke greide å utligne.

Under de forventede forholdene hadde jeg og Rune estimert med tre timer til Gopollen og fem til Pellestova for å komme inn under seks timer. Med 3.15 på de første 50 km skjønte i alle fall jeg at det ville holde hardt, men fant overraskende nok ut at jeg fortatt lå godt an i forhold til skjemaet. Regnefeilen ble ikke oppdaget i et tåkelagt hode før jeg nærmet meg de seige kneikene opp til Pellestova. Jeg hadde nemlig glemt at Troll er 95 km og ikke 90....

Før det hadde jeg labbet fiskebein flere steder i de hardeste trøkkene opp ved Keiken der jeg ble passert av dagens nest beste dame som så ut som hun var med på sprint i forhold il det jeg drev med. Nedover mot Lisætra kom stadig løpere fra feil hold, og jeg kunne ikke skjønne annet enn at gliden var dårligere enn for alle andre - helt til jeg nådde igjen noen ytterst få som slet enda mer. Det var nok i realiteten mannen oppå ski som hadde mistet futten mer enn at skiene hadde stoppet opp.

Da Sjusjø-nabo Geir tok meg igjen før siste matstsjonen på Nevelåsen selv om han hadde gjort unna den 25 km lange "strafferunden" om Hornsjø, fikk jeg den endelig bekreftelsen på at det ville bli tidenes dårligste Troll-løp. Bakkene opp mot Pellestova var seige, men kulene mellom Nevelåsen og Sjusjøen var uendelige. Med over timen på de siste 13 km ble jeg klokket inn på 6.26.01. Riktignok 50 minutter mindre enn mitt første stakeforsøk for tre år siden, men da var til gjengjeld vinnertida 55 minutter svakere enn i år.

Jeg har spurt meg selv hvorfor Troll det ble SÅ tungt i år. Åpningen VAR tydeligvis for hard i forhold til de faktiske forholdene selv om det det ikke føltes sånn de tre første timene. Faktum var at jeg falt tilbake 30 plasser fra første passering til mål, og 15 av disse hørte hjemme i min klasse som var den klart største. Dermed  ble 10. plass rett etter start til 25. plass av 58 i  klasse M51-60. Om det ikke var en plutselig sprekk, må det sies å være langsom en.

Det er først i etterkant at jeg utrolig nok har tenkt på at jeg hadde "glemt" noe vesentlig for å gå et 95 km langt løp. Nemlig langturene, som jeg ikke har en eneste en av denne vinteren. Bortsett fra Birken har jeg ingen turer nevneverdig mer enn tre timer. Når jeg "mot normalt" heller ikke løp en eneste maraton i fjor - og dermed ikke hadde noen tre timers på bena, stilte jeg med dårligere grunnlag enn noen gang på Troll. Merkelig at det ikke har vært i mine tanker i vinter. Jeg hadde nok ikke glemt å løpe langturer hvis det var maraton eller ultraløp jeg skulle  gjennomføre.... Det var altså ikke bare løypa som var tåkelagt på lørdag... Her skal det skjerpes, og blunderen gjør meg ekstra gira på å forberede meg til et maratonløp eller tre til sommeren. Jeg er så dum at jeg fortsatt tror at jeg best i de lange løp!

De degressive fakta:
Pl  
Kj
Kl
Punkt
Passeringstid
Tid
km/t
min/km
Splittid
km/t
min/km
65
64
10
Startkontroll
08:09:20
09:20
16.04
03:44
0:09:20
16.04
03:44
74
73
14
Øksendalen
09:25:42
1:25:42
1:16:21
90
89
23
Gopollen
11:14:33
3:14:33
15.42
03:53
1:48:50
27.56
02:10
72
69
24
Pellestova
13:24:19
5:24:19
14.80
04:03
2:09:45
13.87
04:19
95
92
25
FV
14:24:35
6:24:35
14.74
04:04
1:00:16
14.43
04:09
95
92
25
Mål
14:26:01
6:26:01
14.77
04:03
0:01:25
21.06
02:51

Reportasjen min og alle resultater på kondis.no: 600 løpere helt i tåka i Troll Ski Marathon