Asics Pirahna |
Lørdag var været og det meste klart for Sentrumsløpet. Da er det nemlig alltid finvær - så også i år. Bjørg og jeg gjorde som i fjor og sjekket inn på hotell på Karl Johan, og hadde null stress med logistikken selv om løpet var større enn noen gang i "min tid". Kollektivt inn til byen tidlig lørdag formiddag, startnummerutdeling, footscanning og salgstelt ble besøkt helt uten kø før beina ble lagt høyt på hotellrommet. "Same procedure as last year", altså.
I år hadde jeg i tillegg anbefalt opplegget for Arild, min faste duellant i de fleste vinterkarusellene i vinter. Som første gangs deltaker i løpet var det en glede for meg å bidra med litt rutine. Dette var mitt 17. Sentrumsløp på rad og målsettingen har i praksis vært uendret siden 1997: Sub-38.
I salgsteltet som Asics og Oslo Sportslager hadde i Spikersuppa, endte jeg opp med de letteste skoene jeg noen sinne har hatt på beina. Asics Pirahna veier i min størrelse (25,5 cm) bare 120 g, det er 80 g mindre enn mine Hyperspeed av samme merke som jeg har brukt som konkurransesko i det siste. Jeg var egentlig på utkikk etter et par Lyte-Gel33, men det var ikke igjen noen i min størrelse. De fjærlette Pirahna fikk dermed sin ilddåp umiddelbart, og jeg kan i all fall skryte av å ha løpt i vinnerskoene i Sentrumsløpet. Bildene fra løpet avslører nemlig at den svenske vinneren Mikael Ekvall også brukte de knall blå-oransje "next to nothing". Av erfaring vet jeg at Asics-modellene sitter som et skudd uten innløping, og det stemte også denne gang. En liten blemme på stortåa skyldtes nok istedet en glemt neglklipp i forkant. Skoene var uvant tynne i sålen, så det spørs vel om det blir noen maraton i dem. Opp til halvmaraton tror jeg ikke det vil by på noen problemer i alle fall. Snakk om å ha bakkekontakt og løpsfølelse!
I år hadde jeg i tillegg anbefalt opplegget for Arild, min faste duellant i de fleste vinterkarusellene i vinter. Som første gangs deltaker i løpet var det en glede for meg å bidra med litt rutine. Dette var mitt 17. Sentrumsløp på rad og målsettingen har i praksis vært uendret siden 1997: Sub-38.
I salgsteltet som Asics og Oslo Sportslager hadde i Spikersuppa, endte jeg opp med de letteste skoene jeg noen sinne har hatt på beina. Asics Pirahna veier i min størrelse (25,5 cm) bare 120 g, det er 80 g mindre enn mine Hyperspeed av samme merke som jeg har brukt som konkurransesko i det siste. Jeg var egentlig på utkikk etter et par Lyte-Gel33, men det var ikke igjen noen i min størrelse. De fjærlette Pirahna fikk dermed sin ilddåp umiddelbart, og jeg kan i all fall skryte av å ha løpt i vinnerskoene i Sentrumsløpet. Bildene fra løpet avslører nemlig at den svenske vinneren Mikael Ekvall også brukte de knall blå-oransje "next to nothing". Av erfaring vet jeg at Asics-modellene sitter som et skudd uten innløping, og det stemte også denne gang. En liten blemme på stortåa skyldtes nok istedet en glemt neglklipp i forkant. Skoene var uvant tynne i sålen, så det spørs vel om det blir noen maraton i dem. Opp til halvmaraton tror jeg ikke det vil by på noen problemer i alle fall. Snakk om å ha bakkekontakt og løpsfølelse!
Arild mer enn klar for å perse på mila! |
Oppvarmingen med Arild ble en runde i de 3 siste km av traséen for å forbrede debutanten på avslutningen. Mens vi tok noen lette stigningsløp rundt kvartalet, konstaterte vi at det nok var mange som fikk litt stress med å få levert klærne før start. Den køen var lang 20 minutter før start! Både den og evnetuelle dokøer slapp vi å tenke på med pulje 1 nøyaktig en fortausbredde fra hotellinngangen vår.Vi var på plass i god tid midt i 36-37 minutters-stimen med masse gamle, gode løperkompiser rundt meg. Snakk om å ha det som plommen i egget!
Etter et halvt minutts stillhet, smalt det og jeg var i gang med Arild som en skygge bak. Jeg hadde tenkt å være litt tøffere i starten, og passerte det første km-skiltet på 3.57. Ideell åpning og god flyt fra start! Jeg fokuserte minimalt på hvem jeg hadde rundt meg, og enset bare at den røde, langbeite skikkelsen lå i rygg. Forandringen i Frognerparken hadde jeg ikke registrert på løypekartet, men det spilte liten rolle. Passering halvveis ble litt skuffende registrert til 19.10. Følelsen av at det kanskje ble litt hard åpning stemte dårlig med tallenes tale, men fokus ble raskt slått om på den lettere andre halvdelen. Dessuten merket jeg at Arild ga noen meter i Bygdøy Allé. Jeg hadde jo vært litt optimistisk og småtøff i kjeften (må jo være det når en har med seg en ekte trønder) og lovet at jeg skulle tømme en halvliter rett ned hvis ikke den nyblivne Veldreveteranen så 37-tallet. Jeg er jo selv programmert til 38-blank pluss/minus noen sekunder, og senest på onsdag var Arild over halvminuttet foran meg på 4,2 km så dette var enkel matematikk!
Vel halvveis og med Arild som en (skjult) skygge bak (Foto: Bjørn Hytjanstorp) |
Etter det lette partiet ned mot Rådhusplassen og ikke minst i bakken opp ved Stortinget, begynte jeg å merke kjøret. Arild kom lett i bakken og fikk noen meter som jeg ikke greide å tette igjen ned til Rådhusplassen for andre gang. De to neste km var jeg på defensiven, og jeg ble nok passert av et titalls løpere. Etter at spurten ble utsatt gjentatte ganger, fikk jeg endelig innstilt meg på å slite litt igjen og avanserte noen plasser på brosteinen på paradegata som ikke var så ille som tidligere - de tynne sålene til tross. Arild hadde nok likevel mer igjen og var ikke mulig å nå igjen.
Stortinget passeres og det er på høy tid å tyne ut en spurt.(Foto: Kjell Vigestad) |
Tidsmessig ble det to helt like halvdeler og 38.20 og 14. plass av de 328 i klasse M50-54 år. Det uttalte målet var topp 10 og 37-tallet, men det hadde jeg bange anelser om ville bli i hardeste laget i år. Jeg har nemlig løpt nesten 50 % mindre de fire første månedene i 2013 i forhold til i fjor. En blir som kjent god til det en øver på - og jeg har helt bevisst øvd mer på andre ting denne vinteren.
Litt TINEreklame! |
Arild fikk 38.03 og var superfornøyd med å perse med nesten to minutter. Jeg innstilte meg på en superkjapp kompensasjon av væsketapet på Egon samme kveld, men den meget fornøyde debutant så stort på det og lot meg nyte min seidel i ro og mak.
Å snu og analysere alle tall er ikke nødvendig denne gang. Det var nesten kalkulert inn med noen sekunder bak standardskjemaet, og dessuten måtte jeg ha løpt halvannet minutt raskere for å greie 9. plassen som i fjor. Den tid er forbi - dvs. jeg har vel aldri hatt 36-tallet inne på distansen noen gang selv om jeg slumpet til med to løp under 37 minutter.
Å snu og analysere alle tall er ikke nødvendig denne gang. Det var nesten kalkulert inn med noen sekunder bak standardskjemaet, og dessuten måtte jeg ha løpt halvannet minutt raskere for å greie 9. plassen som i fjor. Den tid er forbi - dvs. jeg har vel aldri hatt 36-tallet inne på distansen noen gang selv om jeg slumpet til med to løp under 37 minutter.
Opplevelsen av å løpe med 8000 andre i ett og samme felt er i alle fall "personlig norsk rekord". Oppsummering forøvrig: Et perfekt løpsvær, meget god stemning, en koselig weekend med "noko attåt", samt et tilfredsstillende resultat. Joda, Sentrumsløpet er unnagjort og sesongen har for alvor tatt av. Allerede på onsdag stiller jeg i KM terrengløp i Moelv - antakelig med 160 g mindre på beina enn i fjor....
De harde fakta:
Deltakerinformasjon | |
Start Nr
|
73
|
Navn
|
Rolf Bakken
|
Klub/Hold/Sponsor
|
FIK Orion
|
Land
|
Norway (NOR)
|
Alder
|
53
|
Distance
|
10 km
|
Klasse
|
Menn 50-54 år (M50-54)
|
Tidsinformasjon | |
Officiel starttid
|
15:00:32
|
Reel starttid
|
15:00:43
|
Nettotid
|
0:38:20
|
Bruttotid
|
0:38:31
|
Punkt | Totaltid | min/km | km/t | Splittid | min/km | km/t |
5 km | 0:19:10 | 3:50 | 15.65 | 0:19:10 | 3:50 | 15.65 |
10 km | 0:38:20 | 3:50 | 15.65 | 0:19:10 | 3:50 | 15.65 |
Plasseringsinformasjon | |
Placering klasse
|
14 af 329
|
Placering køn
|
370 af 4598
|
Placering overalt
|
388 af 8080
|