mandag 18. desember 2017

Hamstring til jul


Gutta stakekrutt klare til testrenn sammen med Bakkerolfen:
 Marius, Karsten, Arild, Rune og Magnar!
Julestri eller ikke, fokuset her i gården er på hamstring. Ikke som i gamle dager for å kunne unne seg litt ekstra i jula, men forhåpentligvis for å slippe å tenke på hamstring i det nye året.

Hva slags hamstring? Panisk samling av skimil? Forsåvidt litt det også, men saken er altså betennelse i festet til "skinkestrengene", direkte oversatt, på begge bein. Det er noe som har sittet der, bokstavelig talt, lenge uten at jeg har tatt det på alvor. Smertene kan være uutholdelige etter noen timer på den samme stolen, men tilnærmet borte når jeg er i aktivitet. Jeg har tidligere konkludert med at jeg rett og slett sitter for mye foran pc-en. Glad jeg ikke er kontorrotte på heltid, liksom. Det resonnementet er vel like stutt som hamstringen min, siden jeg jo ikke sitter mer nå enn før. Dessuten er det vel litt tabloid å innbille noen som helst at jeg har et for stillesittende liv?

Som jeg var inne på i mitt forrige innlegg, Med hjartet på rette staden, er det nærliggende å relatere den helt vanlige belastningskaden til løping, og at muskulaturen er for svak i forhold til det den utsettes for. I tillegg til at jeg er i ferd med å avslutte den andre runden med trykkbølgebehandling i høst, har jeg derfor kjørt tre daglige øvelser med styrking av den bakre lårmuskelen. Etter hvert har jeg gått over til annenhver dag med statisk/eksentrisk nordic hamstring, etbens hofteløft og catslides hamstring. Jeg har kjørt 3 serier á 20 rep. på de to dynamiske øvelsene. På nordic hamstring har jeg etter hvert gått over fra å holde stillingen statisk i ca. 75 grader, til å slippe meg meget langsomt framover slik at muskelen må jobbe eksentrisk. Det samme prinsippet som jeg har benyttet ved hell både ved akillesbetennelse og jumpers knee.

Nordic hamstring
Trykkbølgebehandlingen kan virke ganske bortkastet, men jeg ga den en ny sjansen ettersom den første runden ble parallelt med forberedelsene til Brussels Marathon. Denne gengen har jeg løpt minimalt, men jeg kan ikke si at jeg har merket effekten selv om "torturisten" kjører på både lenger og hardere enn forrige gang.

Siste forsøk på å "kjøpe meg fri" fra de såre sitteknutene har vært innkjøp av en Vyper massasjerulle (bildet). Ganske så deilig å bli massert både "her og der", og effekten er i alle fall merkbar umiddelbart etterpå. Hvordan effekten blir på sikt gjenstår å se, men håpet er at de daglige 10 minuttene på "rumperulla" etterfulgt av tøying skal bidra til ønsket effekt. Som så mye annen skadeproblematikk, er det totalpåvirkningen som er avgjørende og grunnen til at det er så vanskelig å sette fingeren på en enkelte årsak til at ting endrer seg enten til det negative eller positive. Alle monner drar liksom , men de må jo dra i samme retning....

Jeg har hatt noen ytterst få løpeturer i sommer og og høst hvor jeg har følt jeg har løpt med "nye bein" uten å helt være klar over hvorfor. Dagene med den berømmelige flytfølelsen har vært sjeldne, men du verden så deilig når en kjenner at ting fungerer. "Evig eies kun det tapte", var det vel Ibsen som uttrykte første gang? Nå vet jeg i alle fall hvorfor jeg har løpt på stylter et års tid..

Parallelt med hamstringfokuset har skitreninga gått omtrent som planlagt. Jeg har fortsatt ikke hatt tilgang til skiforhold i umiddelbar nærhet, så det har i hovedsak blitt ski i helger og styrketrening og litt kreative substitutter i mellom. Med gode isforhold ble det en økt på skøyter både på skøytebanen og Sagtjernet i forrige uke. I tillegg har det blitt noen impulsøkter i trappa i Ydalir og på ellipsetreneren i kjelleren.

Morgenstemning - ikke av Grieg!
Konkurranse-sesongen på ski er forsåvidt innledet allerede med et testrenn mot fem andre konkurransesugne karer forrige helg. 20 km staking mellon Størigarden og Gitvola ved Budor var langt nok i premieren. Med frisk fight helt til mål ble det en times hardøkt som det ikke har blitt særlig mange av "siste tretti døgn". Enkelte forsøk på å sparke litt ifra på skiturene er det da blitt, men i hovedsak er de 550 oppsamlede kilometerne på ski så langt av det rolige slaget. Mangel på kvalitetsøkter er "same prochedure as last year", men jeg har derimot endret en del på treningsformen. Det er blitt en del skøyting av hensyn til Nattavasan, og hamstringene mine liker klart best diagonal. Flertallet av klassiskturene har derfor foregått med festesmurning, og det vil det nok fortsette med. 

fredag 1. desember 2017

Med hjartet på rette staden!

"Med hjartet på rette staden" eller "Heartbeeat" som originaltittelen var, rullet omtrent like stabilt over TV-skjermen som jeg løp inn til stabile tider på 1990- og 2000-tallet, men der stopper sammenlikningen. Fortsettelsen har ikke noe med dramaserien som gikk i beste sendetid på lørdagskveldene å gjøre over hode. Ikke fulgte jeg med på den, og ikke vet jeg noe om hva tittelen henspeiler på heller.

Den eneste grunnen til at jeg assosierte med tv-serien var "hjartet" som har opptatt meg litt mer enn enn vanlig det siste året. I overført betydning er det viktig å ha det på riktig plass, men jeg akter ikke å reflektere over mine empatiske evner - her prater vi fysiologi!

Jeg skrev innlegget "Med hjerte for løping" i vår om samme problematikk, og etter det skjedde det ikke så mye før i november. Kort oppsummert så ble det konstatert både forkalkninger og mulige innsnevringer i hjerte på en CT på Ullevål i november 2016 - mens en arbeids-EKG ved sjukehuset i Elverum i januar ikke kunne påvise noe. Jeg har imidlertid gått på blodfortynnende og kolesterolsenkende medikamenter siden jeg fikk det overraskende "julebudskapet" i fjor.

Etter den årlige "kjøtt- og fleskekontrollen" hos fastlegen min i høst har jeg gått over til et annet og mer effektivt kolesterolsenkende medikament. I tillegg ble ble jeg etter eget ønske henvist til såkalt koronar angiografi, dvs. hjertekateterisering, ved Feiringklinikken for å få en sikker status og eventuelt utføre nødvendige utblokkinger.

Klar for nye tider -
med ny og smartere klokke!
Både fastlegen min og Feiringklinkken må berømmes for effektivt ekspedering, og allerede 21. november var jeg mer enn klar til dagbehandling på Feiring, event. med en overnatting hvis nødvendig. Spenningen var omtrent som før et middels viktig løp, men med den store forskjellen at denne gangen var det ikke jeg som skulle prestere. Når jeg først går til skrittet å oppsøke andre eksperter enn meg selv på egen kropp, stoler jeg 110% på at de kan sitt fag. Jeg har et bokstavelig talt avslappet forhold til hva som skal skje. Det har f.eks. hendt at jeg har vært på nippet til å duppe av i tannlegestolen....

Bortsett fra litt kiling oppover høyre armen og i armhulen var inspeksjonen av min indre orden helt umerkelig. Legen konfererte med en kollega før dommen falt: Ingen videre behandling nødvendig. Riktignok var det første gang legen hadde sett den ekstra åren jeg har mellom høyre og venstre side, men dermed fikk jeg endelig bevist at "jeg er ikke som alle andre". Helt uten medisinsk betydning, men det må vel være bedre å ha en åre for mye enn en for lite... ?

Vegen tilbake til habile resultater fikk dermed en boost og jeg føler at jeg har fått "HJARTET PÅ RETTE STADEN " igjen. Mistanken om at det kunne være noe galt har ikke hindret meg direkte, men usikkerhet er aldri noen fordel å leve med. Nå har jeg eliminert nok en "missing link" og jeg kan sette inn støtet på noe som er reelt, nemlig hamstrings.

Siden det ikke har gitt meg smerter i aktivitet har jeg ikke tatt hamstringproblemene mine på alvor selv om de ømme sitteknutene har vært et helvete når jeg har sittet lenge foran pc-en - og de lengste Kondis-øktene overgår de lengste treningsøktene med glans....

Selv om Vintermaraton ga meg en nok en "all time low", fikk jeg i alle fall utbytte i form av gode treningsråd fra løper- og klassekollega Pål som har slitt med det samme i lengre tid. Konkret betyr det daglige  øvelser for å styrke muskulaturen på baksiden, i tillegg til tøying og egenmassasje på rulle. Jeg skal også koste på meg en ny runde med trykkbølgebehandling av de betente senefestene - selv om jeg ikke får dekket en krone av den dyre behandlingen verken gjennom friidrettsforbundets eller skiforbundets forsikringsordning. Idrettens Skadetelefon godtar nemlig ikke trykkbølgebehandling - selv om både fysioterapeuten og kiropraktoren jeg har benyttet anbefaler det. Ren svindel spør du meg! Hvorfor må jeg betale forsikring når den ikke dekker en behandling som dyktige fagfolk anbefaler. På toppen av det hele er det ingen i Elverum som er godkjent, uansett behandling, så hvis jeg skal benytte meg av godkjente behandlere må jeg til Hamar.

Statisk  hamstringøvelse er daglig prosedyre nå.

Operasjon "Bakkerolfen back-on-track" betyr nok også at jeg må holde meg unna intervalløkter på beina til jeg er 100%, og at Stangehallen Runners må vente til over jul i alle fall. Skiformen er godt i rute og jeg har allerede begynt å glede meg til vinterens mange høydepunkter. Skøyting  blir vinterens krydder som jeg vil strø godt utover sesongens trenings- og konkurransemeny. Jeg tror at skøytinga vil gi positive utslag både ift. staking og styrke av lår og sete. Hvis det går etter planen er det ikke bare hjertet som skal være på plass igjen om ikke så altfor lenge.

Mitt livsmotto gjelder fortsatt!

Hamstringskadenene hindrer meg ikke å hamstre skimil hver helg.

mandag 20. november 2017

Over og ut for løpesesongen

Julenissen var bare en skygge av seg selv på Jessheim
(Foto: Bjørn Hytjanstorp)
Søndag avsluttet jeg løpesesongen på Jessheim med en halv vintermaraton. Ikke noe sensasjonelt i det akkurat siden jeg har gjort det samme hvert eneste år siden 1996 med unntak av 2013 og 2014 da jeg slet med knærne. Denne gangen vet jeg ikke helt ha jeg sliter med, men jeg satte i alle fall nok en bunnnotering og sprengte 1.40-grensen på halvmaraton. Det kan være både hue, hjerte eller ræva (les: hamstringen) - eller alt på en gang? Av hensyn til deg som leser skal jeg ikke dvele lenge ved det. Kort sagt så funka det ikke i det hele tatt og jeg fikk åndenød og syra ved forsering av fartsdumpene til og med!

Det eneste å skrive hjem om er 20-års deltakelsen. Lenge varierte jeg mellom hel- og halvmaraton som sesongavslutning på Romerike, men de tre siste årene har det blitt bare halvmaraton. Totalt har det blitt 11 x 42 195 m + 9 x 20 097,5 m = 65 4022,5 m - eller drøye 65 mil...

I stedet for å sutre over egen fiasko, er det bedre å dvele ved mange av mine løperkollegaer som virkelig hadde god grunn til å å være fornøyd med den vinterlige og flotte dagen på Jessheim.


TURFØLGET: Ole Peter nådde meg men nesten igjen og tok en ny klasseseier på halvmaraton,
og Margrethe gjorde det samme på 10 km.

PAALLEN: To Pål-er på pallen i M50-54 - og jammen var det ikke en Pål som vant også...
HEIA, HEIDI! Heidi knep seieren på halvmaraton i K20-22.

SUB-HALVANNEN HEIDI: Det er nok ikke bare mamma-effekten som skal til for å løpe på 1.29.59 og ta 2. plass totalt, Heidi! 

ORION-SEIER: Uheldige Stine imponerte i comebacket med å vinne halvmaraton for K40-44 med hele ti minutter.
SHOWMANDEN (eller var det Sportsmanden): Henning leverte varene på Jessheim i år også med klasseseier i M35-39 og sterk 4. plass totalt på halv.
RÅTT, RONNY: Ingen tvil om hva Ronny føler etter å satt pers på halvmaraton på vinterføre. (Foto: Privat)
TJEJDENG: Dorte var et hyggelig selskap - så lenge det varte... (Foto: Kondis)

BUKKEROLFEN: Selv skuffa gutter bukker pent når det er trøstepremie å få.
(Foto: Pål-Erik Langøigjelten)







tirsdag 14. november 2017

Kick-off for skisesongen

Arild, Jørgen og Kvikklunsj-Rolfen ved Pellestova lørdag.
Den første lang(renns)helga på Sjusjøen på det hvite gullet er unnagjort, og det ga som vanlig en endorfinavhengig et realt kick - med mange fraspark.

Jeg var så heldig at jeg rakk en tur i dagslys fredag ettermiddag, og med oval week-end i begge ender ble det en tur også mandag morgen før hverdagen kallet. 5 økter, 9 timer og 13 mil med en variert miks av bevegelseformer var ganske deilig - det samme var været og snøforholdene alle  de fire dagene.

Med unntak av fredagens vakre staketur i solnedgangen i Nordseterrunden, sparket jeg ifra på ymse vis. Selvsagt blir det mye staking uansett i det snille terrenget i Ringsaker-, Lillehammer- og Øyer-fjellet, men både langturen om Pellestova og Hornsjø på lørdag og mandagmorra-bluesen i Gjesbuåsrunden gikk med blå-swix under skia.

Jeg skal variere mer mellom tradisjonell klassisk og ren staking i år, mest av hensyn til løpinga som jo har vært et sorgens kapittel resultatmessing også i år. Samtidig blir det mye mer skøyting, siden jo vinterens aller største mål er Nattavasan i tospann med Jan Erik. Du har kanskje ikke hørt om Team 57+ ennå? Det vil du nok få hvis du har interesse av å lese Bakkolfens tospora betraktninger utover vinteren...

Her kommer noen bildeglimt fra helgens skitouring som skulle gi et visst inntrykk av at det er ikke så verst å være meg likavæl:

Glødende kveldshimmel over Nysæterhøgda fredag ettermiddag
Påskestemning ved Reina lørdag formiddag.

Jørgen var også rimelig fornøyd med å få ei drøy femmil på Sjusjøen lørdag.

Premien for lørdagens innsats ble delt ut i Sjusjøen Fjellstuer.
Søndag morgen fikk skia fri.
Senere på søndag hadde Team 57+ sin første fellestrening fram mot Nattvasan fredag 2. mars 2018 - i Proffløypa selvsagt...
De 26 norske av  i alt 1500 par som er påmeldt til den 2. og fulltegnede Nattvasan 2018.
Det var ikke så vanskelig å få presse inn en skitur mandag morgen heller....

lørdag 4. november 2017

Trening etter innfallsmetoden

På "påsketur" på Stenfjellet i oktober

Oktober ble en herlig blanding av treningsformer og endte opp som årets minst systematiske treningsmåned. Mørkere og kaldere kvelder og bløte og småskumle veier gjør at det er lett å å komme ut av rytmen og planen som er satt opp. En periode etter innfallsmetoden er kanskje ikke er så dumt likevel når en er ganske strukturert ellers i året? Sesongpause er det imidlertid en overdrivelse å kalle det, siden det har blitt kvantitativt mer trening enn de to foregående månedene....


Planen etter maraton i Brussel var å holde det gående med løpetrening til Jessheim Vintermaraton. Det har jeg slått fra meg, dvs. Jessheim-tur blir det nok, men ikke maraton. Med to uker uten særlig løpetrening ble det tungt å motivere seg for langturene som må til for å få en god opplevelse gjennom fire runder på Vintermaraton. Hvis ikke det blir helt håpløse løpsforhold blir det nok to runder, altså halvmaraton den 19. november. I tillegg satser jeg på å få med meg begge vinterkarusellene både på Hamar og i Veldre før jul etter at jeg var nødt å holde meg unna asfalten i oktober.

Med SIL-gjengen på æljhufsing i Nordhuelia en søndag morgen.

Siden forrige rapport fra høstferieuka, har jeg likevel testet løpeformen et par ganger  i tillegg til variert trening med tanke på skisesongen som forsåvidt også er kommet i gang. Bare to ordentlige turer på Budor og Gåsbu foreløpig, men om en ukes tid håper jeg å kunne sette en god del skimil i banken med en langhelg på Sjusjøen.

Ganske fornøyd med forholdene på sesongens første ordentlige skitur på Budor 25. oktober

Jeg slengte meg med på en 3000 m-test  på bane noen dager for tidlig for den slitne leggen min, og det ble akkurat som for en drøy måned for tungt å holde 4-blank fart og jeg jogget inn med stiv legg på 12.24.

Siste helga i oktober var leggen friskmeldt og jeg prøvde meg på Ottestadstien Rundt for tredje året på rad. Jeg var egentlig godt fornøyd med det 16 km lange terrengløpet som ble gjennomført på 1.15.24 - helt til jeg sjekket opp tida mi fra i fjor som var to og et halvt minutt raskere.... Jeg får unnskylde meg med at den kraftige nordavinden utgjorde noe av tidsforskjellen. Løpet var nemlig ganske veldisponert, noe pulskurven også forteller. Jeg fikk nok ut det jeg er god for pr. dato med 92 % i snitt i 75 minutter. Hvorfor systemet jobber så himla tungt er fortsatt en gåte - men det akter jeg å finne ut av med det første. Her skal alle steiner snus - eller rettere sagt - alle årer sjekkes! Det skal jeg komme tilbake til i et eget innlegg senere denne måneden.

På tur Ottestadstien Rundt  med snø i Vangsåsen i bakgrunnen (Foto: Stein Arne Negård)

Snøen kom som sagt gledelig tidlig i høyden i år. Likevel regner jeg med at treningshverdagene i hovedsak blir på barmark minst en måned til og så får festlighetene i helgene foregå på snø. Jeg skal bruke stavene flittig på løpeøktene helt til snøen kommer og styrketreninga skal prioriteres. Viser det seg at det ikke er noe galt med blodpumpa, må det være totalt "muskelsvinn" som er årsaken til den tragiske arbeidsøkonomien. Det må det gå an å gjøre noe med i så fall!

Jeg var flink til å kjøre maksimal styrketrening på armene i fjor vinter, og det ga absolutt resultater i staking. Nå skal det kjøres knebøy, hamstringcurl, utfall og tåhev med større belastning enn tidligere for å se om jeg får vekket noen fibre til live igjen. Nye skøytesi er i hus, og drømmene veksler mellom hvite vidder og skøyting  i svarta natta mellom Sälen og Mora...

At høsten er trist er forresten bare tull - se her: 
Morgensol over Sagtjernet

Fullmåne over Sagtjernet

Glomma en novemberdag

søndag 15. oktober 2017

Høstferien som ble skiferie

Natrudstilen byr på både ski - og rulleskiløyper samtidig. 
Etter en rolig uke etter Brussel-turen- Full av opplevelser - tom for energi i Brussel -
var det duket for en hyper-høstferie-løpeuke igjen med Skeikampen opp, Snøkuten og masse fjell-løping på Sjusjøen. Det ble dessverre ingen av delene, og tilnærmet null ordentlig løpetrening  takket være en stiv legg. Ikke den venstre som på et tidspunkt fikk meg til å tvile på om jeg kunne starte i Brussel. Det var den høyre som en halv time ut i den første helt rolige joggeturen fire dager etter maratonløpet stivnet til helt uten forvarsel. Den obligatoriske stølheten slapp taket dagen før, og kroppen føltes helt fin. Et kvarter igjen hjem var nok til at det knøt seg - og den knuten har jeg ennå ikke greid å knyte opp. Tøying, skumrulle og eksentriske øvelser til tross - det har ikke vært noen vits å prøve å løpe igjen etter ti dager.

Jeg var påmeldt til Skeikampen opp første lørdag i høstferien, men måtte nøye meg med å gå opp i trimklassen med kamera på magen på en tid som hadde holdt til en habil plassering i konkurranseklassen...

En skade kommer  aldri beleilig, men jeg skal vel ikke sutre for mye nå som mange allerede har avsluttet den seriøse delen av løpesesongen. Planen var imidlertid å bruke det gode grunnlaget og holde beina i gang til Vintermaraton på Jessheim 19. november. Nå kan det godt hende det blir fullt fokus på vinter - uten maraton. Denne gangen overbeviste jeg imidlertid meg selv om at det er opptil flere  positive ting med å få et lite avbrekk akkurat nå.

Det høres kanskje paradoksalt ut, men jeg tror knutene i begge leggene er et tegn på at de har "våknet opp av dvalen", og at jeg løper riktigere nå. Jeg har undret meg i flere år over hvorfor jeg ikke har blitt støl i leggene "som i gamle dager" - uansett hvor mye eller hvor fort jeg har prøvd å løpe.

Den andre bonuseffekten er at at jeg ikke har merket noe til betennelsen i begge hamstringsfestene etter to uker uten løping. De kostet meg litt hodebry, fem runder med trykkbølgebehandlinger på hver side - og noen tusenlapper - helt inn mot Brussel Marathon uten at det plaget meg mens jeg løp. Det er imidlertid ingen tvil om at det krampeaktige løpesettet mitt har sammenheng med belastningsskaden som har kommet og gått et helt år.

Høstferien ble dermed rene skiferien med 100%  fokus på "den kalde, fine tida". Det har blitt mye rulleski, en liten smak på "det hvite gullet" på Natrudstilen, skigang med staver og noen gode restitusjons-gåturer. Jeg droppet til og med innom det nye treningssenteret på Sjusjøen som Martin Johnsrud Sundby, Simen Andreas Sveen, Ole Einar Bjørndalen og Darja Domratsjeva allerede har benyttet seg av etter åpningen forrige helg. Og så jeg som ikke har satt mine ben i et treningsstudio siden forrige millennium da, gitt....

Med staver - men uten ski - i Monsterbakken på "midt-i-mellom-føre"

Alt annet enn løping har nemlig vært uproblematisk. Til og med skigang med bra strekk på leggen i Monsterbakken ga ingen føling eller baksmell. Med 28 timer og 28 mil trening første halvdel av oktober, er det ikke snakk om noe skadeavbrekk eller sesongpause akkurat og jeg lever fortsatt i håp om at det kan bli et par løp til på beina, men det gjør heller ingen ting om vinteren kommer i morgen, Jeg er klar etter en framskutt start!

Friskt ved Kroksjøen i nordavinden!

Høstidyll ved dammen ved Småsætra på en av våre mange raske gåturer

Runden rundt Sjusjøvannet blir vi aldri lei - selv om det kan bli vel stor trafikk der på fine helgedager.

Høstferien ble avsluttet søndag med min årlige  rulleskitest fra Mesnali til Storåsen (8 km og 400 høydemeter).
I år var det ingen pes å få så så det ble et stykke bak PB, men pulsen viste at jeg var på søndagstur.


Treningsdagbok for første halvdel av oktober 2017:

Dato
Økt
Akt.
Typ
Int
Km
T
M
Sted
Mrk
01.10
1
Løp
Konk
4
42
3
30
Brüssel
Brüssel Marathon - gikk tom etter 19 km - 274/1437 - 1.18.31 etter - HF 138 (max. 151)
02.10
1
Tur
Uspes
0
10
1
45
Brüssel
Skogstur m/ Sissel og Bjørg før avreise
03.10
1
Løp
Lkj-r
1
2
0
12
Leiret
Jogg Fylken t/r med 8C2
03.10
2
Sykl
Lkj-r
1
15
0
50
Stravåsen
Stisykling m/ 10FAH
04.10
1
R.ski-kl.
Oppv
1
4
0
16
Heradsbygd
Piggeoppvarming
04.10
1
R.ski-kl.
Konk
3
13
0
39
Heradsbygd
Pigging m/ 3-er hjul i R.skikarusellen - HF 133 (max. 146)
05.10
1
Løp
Lkj-r
1
8
0
47
Stavåsen
Første joggetur etter Brussel, litt hard nederste i v. legg etter en halv time, ellers ok - HF 113
05.10
1
Beveg
Uspes
0
0
0
20
Bruv. 25

06.10
1
R.ski-fri
Lkj-m
2
21
1
13
Skjefstadfossen
Årets 2. vinglete skøytetur, heldigvis lenge til Nattvasan - HF 122
07.10
1
Løp
Lkj-r
1
7
1
0
Skeikampen
Rask gåing opp og jogg ned på Skeikampen - HF 120
08.10
1
Tur
Uspes
0
9,5
1
45
Sjusjøen
Rask gåtur i nordavind til Kuåsen m/ Bjørg
08.10
2
R.ski-kl.
Lkj-r
1
20
1
15
Sjusjøen
Kl. C3-rusletur på nylagt asfalt på Nordsetervegen avsluttet med fall på grusen ved Kiwi - HF 111
09.10
1
Løp
Lkj-r
1
4,5
0
26
Sjusjøen
Mislykket forsøk på å løse opp en stiv legg - HF 107
09.10
2
Ski-fri
Lkj-r
1
11
0
43
Natrudstilen
Sesongstart på snø - HF 117
09.10
2
Ski-kl.
Lkj-r
1
5
0
18
Natrudstilen
Fem runder pigging mellom skøytinga - HF 122
10.10
1
R.ski-kl.
Lkj-m
2
23
1
57
Lillehammer
God stakeøkt m/ Swenor 2-er Maihaugen-Nordseter-Storåsen - HF 122 (max. 147)
11.10
1
Løp
Oppv
1
3,5
0
21
Sjusjøen
Rolig løp m/ staver ned til Birkebeinerbakken - HF 99
11.10
1
Stavg.
Lkj-h
3
3,5
0
35
Sjusjøen
4 x 850 m (8.54 min) skigang m/ staver i Birkebeinerbakken - HF 134 (max. 143)
11.10
1
Løp
Nedtrapp
1
4,5
0
36
Sjusjøen
Inkl. 3 x 6.30 min nedjogg m/ staver - HF 103
12.10
1
Tur
Uspes
0
10
1
45
Sjusjøen
Rask turmarsj m/ Bjørg rundt Sjusjøvatnet
12.10
2
Styrk
Uth-styrk
0
0
1
0
Treningsvitenskap
10 min spinning + 4 x 2 min skierg + 4 x 20 rep (knebøy+rygghev+knestrekk) + 5 nedtrapp på mølle
13.10
1
R.ski-kl.
Oppv
1
3
0
12
Natrudstilen
HF 114
13.10
1
R.ski-kl.
Fartl
3
18
1
0
Natrudstilen
2 x 3 km (diagonal + dobbeltak m/ fraspark + pigging) - HF 130 (max 147)
13.10
1
R.ski-kl.
Nedtrapp
1
8
0
35
Natrudstilen
HF 110
13.10
1
Løp
Nedtrapp
1
1
0
7
Natrudstilen
Liten leggsjekk - negativ dessverre - HF 111
14.10
1
Tur
Uspes
0
13
2
30
Sjusjøen
Kosetur m / Bjørg i det fine høstværet rundt Småsætra og Sjujsøvatnet
14.10
2
Styrk
Uth-styrk
0
0
0
20
Sjusjøen
3 x 20 (etbens tåhev+utfall fra trapp+sidelengs lavhopp+raske kneløft)
15.10
1
R.ski-klassisk
Oppv
1
9
0
36
Sjusjøen
Fosiktig kjøring ned til Mesnali - HF 96
15.10
1
R.ski-klassisk
Nedtrapp
1
2
0
9
Sjusjøen
Nedkjøring fra Storåsen - HF 101
15.10
1
R.ski-klassisk
Test
3
7,8
0
39
Mesnali
Solotest m/ mye dobbelttak m/ fraspark Sørmessenv. - Storåsen - HF 139 (max. 149)
Sum:




278
27