tirsdag 28. oktober 2014

I vinden i HA-løpsfestival

Tommy Olsen intervjuer Asbjørn Persen etter seieren i Ottestadstien Rundt.
Da har jeg etter all sannsynlighet løpt min siste konkurranse for sesongen, og symptomatisk ble den avsluttet i motvind på Ottestadstien. Når sant skal sies var det nok like mye medvind som motvind siden vi løp en hel runde, men det er jo bare slik at medvind merker en ikke på samme måte.... Med Mjøsa som nærmeste nabo til Atlungstad Golf, var HA-løpsfestival virkelig i vinden i dobbel betydning på søndag.

Med godt over 200 løpere i aksjon på lørdagens stafetter og omtrent samme antall på søndag, kan arrangørene bare slå fast at årets flytting til Atlungstad ble "hole-in-one" på første forsøk. Dobling av deltakerantallet forteller at OIL har gjort veldig mye riktig og lagt grunnlaget for et arrangement som forhåpentligvis vil være i vinden i mange år framover - uansett værforforhold.
Grønn idyll på Atlungstad Golf.
For egen del gikk det omtrent som forventet. Jeg greide nesten å holde 4.30 i snittfart i 16 km i den varierte løypa, og var ganske nøyaktig et kvarter bak den habile tetkvartetten Persen, Strupstad, Skjeseth og Torgersrud. Fire minutter bak Kjell Arne som vant klassen min var i meste laget, men det tilskriver jeg med glede hans gode dag. Jeg var derimot preget av mitt nystarta maks.styrkeprogram for å få orden på kneet og hadde problemer med å løfte de stinne låra i de små kneikene som var. Jeg presterte også å snuble i tidtakermatta på målstreken, så kneløftet var ikke nok ikke spesielt stilrent! Jeg tapte også duellen med Ole Christian som kom tilbake på de siste par kilometerne og endte med 1.13.46 som nr. 43 av 96 fullførende.

Ronny i medvind på oppløpet.
Selv om Vinterjoggen , Snøkuten, Vintermaraton og ikke minst Stangehallen frister på denne sida av nyåret, har jeg funnet ut at tida nå er inne for å prøve seriøst å bli helt kvitt betennelsen i høyre kneet som snart kan "feire" ett-årsdag. Med to rolige uker på jobben, vekt på maks-styrke på beina, samt totalt løpeforbud, håper jeg at jeg kan glemme jumpers knee før jeg setter skjea i julegrøten. Jeg skal i all fall ikke delta i flere løp nå før symptomene er helt borte. Aller helst så ville jeg hatt snø nå slik at jeg kunne ha unngått de verste "traver- abstinensene", men rulleski er en grei erstatning selv om forholdene kan være utfordrende med bløt og sleip asfalt på denne tida av året. Mørket setter jo også sine begrensninger, men i siste halvdel av november vil det være merkelig hvis skisesongen ikke er i gang på Sjusjøen. I mens blir det å telle kg i stedet for km. Det kan dermed ligge an til flere rapporter fra styrkerommet enn fra løp den nærmeste tida.

Reportasje med resultater og bilder på kondis.no

Bilder på Imageshop





mandag 20. oktober 2014

Framgang eller redusert tilbakegang?

På veg opp Stavåsbratta uten staver med med dagslys på lørdag.
I min alder er det bare å innse at det skal mye til å overgå gamle bragder - forutsatt at men har noen sådanne, da. Ingen er vel i tvil om at undertegnede har en viss fasinasjon for tall - aller helst knyttet til egne fysiske prestasjoner. Selv om jeg i de(t) lange løp fortsatt mener jeg kan komme meg opp på gammelt nivå igjen, har det de to siste årene blitt regning på hvor mye jeg har tapt i forhold til mitt normale nivå.

Hva er så normalt? I denne sammenheng er det ganske lett å svare på. Jeg har nemlig brukt WAVA-kalkulatoren for å regne ut nivået på alle kontrollmålte distanser fra 400 m til maraton helt siden 1994. (Fullstendig utgave: WMA Age-grading calculator 2006 - updated 2010) Med unntak av de første årene som fersk veteranløper midt på 90-tallet, har jeg ligget mellom 75 og 80% av det definerte toppnivået for min årgang. Det interessante er at jeg alltid har scoret best på 10 km, og det er Sentrumsløpet mitt i 2011, 2012 og 213 som topper statistikken med over 82 % på den oppdaterte tabellen fra 2010. (37.57 som 52-åring skal i følge den samme tabellen tilsvare 32.40 i min beste alder!)

I år har den ene etter den andre konkurransen endt med "ny personlig verstenotering". Det var vanskelig å akseptere de første gangene at jeg hadde mistet så mye kapasitet, men alt blir joe en vane etter hvert..... Det har faktisk blitt hele seks milløp i år hvor jeg har løpt ganske nøyaktig tre minutter saktere enn før jeg ble skadet. Det tilsvarer ca. 7,5 % eller 18 sek/km. I stedet for å sammenlikne meg meg direkte med mine tidligere tider, har jeg altså lagt inn et "standardavvik" før jeg vurderer om resultatet kan ses på som framgang.

Stavåsbratta Opp er tøff nok selv om det bare er de siste 500 meterne som er ordentlig bratt. 
Før helgas test i det lokale motbakkeløpet Stavåsbratta Opp, som jeg har løpt et titalls ganger tidligere, hadde jeg derfor lagt inn et minutts slingringsmonn. Tidligere har jeg løpt opp de 2,5 km på 12 minutter (11.49 - 12.17), og regnet med 13 minutter under de litt sleipe forholdene denne gangen. Med 12.48 og ikke siste plass for en gangs skyld, erklærer jeg herved at jeg er i framgang - eller i alle fall i redusert tilbakegang......

Jeg har forøvrig lekt meg mer med den anvendelige WAVA-kalkulatoren, siden jeg har en ambisjon om å komme opp på 2012-nivå igjen. Den forteller meg at aldersgraderingen av tider tilsvarer 20 sekunder på mila, og at jeg dermed kan si jeg har holder nivået mitt hvis jeg plusser på et minutt på 10 km-tida mi fra tre sesonger tilbake. Mens jeg i år har vært på 75% av et definert toppnivå, har jeg for moro skyld lagt inn 80% som 55-åring inn i tabellen. Dermed dukker følgende relativt edruelige tall opp som kanskje kan bli realistiske mål for neste løpssesong?

Distanse Mål 2015?= Km-tid
800 m 00:02:32 00:03:10
1500 m 00:05:07 00:03:25
3000 m 00:10:55 00:03:38
5 km 00:19:13 00:03:51
10 km 00:39:59 00:04:00
Halvmaraton 01:27:25 00:04:09
Maraton 03:02:30 00:04:19

Rent umiddelbart føler jeg at mila på under 40-blank er det første jeg kan greie, mens 800 m på 2.32 virker nokså fjernt i øyeblikket. Det er selvsagt helt avhengig av hva slags trening jeg kan bedrive, men ambisjonene er helt klart å bruke mølla gjennom vinteren for å få litt fart på beina igjen.


Flere bilder på min facebookside

mandag 13. oktober 2014

Tradisjonell høstferie helt i tåka

Ti dagers høstferie er avholdt helt i tråd med tradisjonen på Sjusjøen. I motsetning til i fjor, (Helt herlig høstferie), var ikke ferieværet mye å skryte av med tåke og/eller regn de aller fleste av de ni dagene "i høyden". Men de finnes råd for slikt, og turene med joggesko og rulleski har ikke lidt nevneverdig. En tradisjon som også er blitt holdt i hevd er rulleskitesten sammen med Ulf Erik og Co.

Snøkuten startet en uke tidligere enn vanlig, slik at det ble to reale utblåsninger i tillegg til masse variert og rolig trening. Totalen ble drøye 21 timer og 18 mil med trening når jeg tar med tre raske fotturer. Gåing er undervurdert som trening, tror jeg, så derfor er en tredel av den totale treningstida denne uka loggført som "Tur" med god samvittighet.

Bildet: De siste stavtakene før målgang på Storåsen på lørdagens 8 km lange rulleskitest med 400 m stigning. (Foto: Ulf Erik Strand)

Sånn ble treningsdagboka etter høstferien i år:

Dato Sted Økt Aktivitet Type Int Dist.Tid
04.10.2014 Mesnali 1 Rulleski-klassisk Lkj-r 1 30 01:55
05.10.2014 Sjusjøen 1 Løp Lkj-r 1 21,5 02:05
Sjusjøen 1 Beveg Uspes 0 0 00:10
06.10.2014 Sjusjøen 1 Rulleski-klassisk Lkj-r 1 10 00:40
Sjusjøen 1 Rulleski-klassisk Int-l 2 5,5 00:27
Sjusjøen 1 Styrk Uth-styrk 0 0 00:05
07.10.2014 Sjusjøen 1 Tur Uspes 0 15 02:45
Veldre 2 Løp Oppv 1 2,5 00:14
Veldre 2 Løp Konk 5 9,1 00:40
08.10.2014 Sjusjøen 1 Løp Lkj-r 1 10 01:05
Sjusjøen 2 Styrk Uth-styrk 0 0 00:10
09.10.2014 Sjusjøen 1 Løp Lkj-r 1 22,1 02:35
Sjusjøen 1 Beveg Uspes 0 0 00:10
Sjusjøen 2 Styrk Uth-styrk 0 0 00:05
10.10.2014 Sjusjøen 1 Styrk Uth-styrk 0 0 01:00
Sjusjøen 2 Tur Uspes 0 9 01:30
Sjusjøen 2 Rulleski-klassisk Lkj-r 1 3 00:10
11.10.2014 Sjusjøen 1 Løp Nedtrapp 1 1,5 00:10
Mesnali 1 Rulleski-klassisk Oppv 1 12,5 01:05
Mesnali 1 Rulleski-klassisk Test 4 7,8 00:36
Sjusjøen 2 Tur Uspes 0 14 02:30
12.10.2014 Ydalir 1 Spenst Uth-spenst 2 1 00:22
Leiret 1 Løp Nedtrapp 1 3,5 00:22
Løvbergsmoen 1 Løpm Oppv 1 5 00:32
183km 21:23t 
Snøkuten ble en positiv opplevelse som beskrevet i mitt forrige innlegg, Je er en kuter!, og rulleskitesten på lørdag bekreftet også at jeg er "i rute" selv om jeg i likhet med de andre brukte et snaut minutt lenger tid enn i sommerværet for akkurat et år siden. Det var vi alle skjønt enige om skyldtes temperaturen - selv om lørdagen absolutt var den fineste dagen for den slags.

Været gjorde forresten at jeg ble fristet til å ta en liten rulleskiøkt innendørs! Garasjeanlegget på Fjellstua er såpass stort at det er fullt mulig - og det måtte jo prøves Tidligere har jeg løpt runde på runde når det har vært bikkjekaldt ute, og med rulleski ble det fin svingtrening med åttetalls-gåing i 10 minutter. "De gærne har det - best!"

torsdag 9. oktober 2014

Je er en kuter!

Løpsesongen 2014 er i ferd med å ebbe ut, og samtidig som påmeldingsfristene for 2015's "Big happenings" nærmer seg, er det noen refleksjoner som tvinger seg fram. Når løping har blitt så "poppis" krever det langsiktig planlegging hvis en skal være sikret å bli med på moroa. Nå har det ikke akkurat gått etter planen verken i 2013 eller 2014 for min del, og myntet på min doble programheltestatus i Berlin Marathon har jeg blitt nødt til å tåle kommentarer som "det er ingen vits at du melder deg før du vet at du kan delta," både i fjor og nå sist i høst.

Siden "ingen kjenner dagen før solen går ned", skal jeg jeg ikke gjøre opp status for sesongen her og nå. Det er mao. mulig det kan "skje noe i kveldinga", men det er ÉN ting som disse to trøblete somrene har lært meg mer enn alt annet: "I'M  A RUNNER" eller mer lokalt og hyperaktuelt: "JE ER EN KUTER!"

Ved å google "I'm a runner", får jeg opp hundrevis av bilder med slående tekster som alle understreker det jeg mer enn noen gang har blitt overbevist om siden mai 2013. Det dumme spørsmålet i ingressbildet dekker kanskje aller best min følelse for temaet, men jeg tar med noen andre som jeg også falt for:



Hvorfor i alle dager lovprise løping i 6. divisjon nå som det bare er noen få uker før  jeg kan nyte skitrening i øverste divisjon - i all fall forholdene tatt i betraktning? Svaret  må gis med nok et kjent sitat: "Evig eies kun det tapte." Følelsen ved først å kunne delta i "Tour de KUT" siste helga i september og nå sist tirsdag ved å presse nesten 100% i SnøKUTEN er svaret. Å beskrive følelser er ikke lett, men for meg er det akkurat samme følelse som når jeg har gjort noe helhjertet i jobb eller privatliv forøvrig. Selv om ikke resultatet alltid blir som en kunne ønske, er det godt nok å vite at en gjorde det en var i stand til der og da. På tirsdag betydde det 40 minutter med 92 % i gjennomsnitt og 96 % av maks-puls. Det er bare i KUTING jeg greier å oppnå det, derfor kutter jeg aldri ut kutinga - selv om det også denne gang ble en ny bunnotering tidsmessig av mine 32. løp i Nordhagarunden. Da er det jammen godt å ha Ole Peter som regner om til alderjusterte tider i Snøkuten!