torsdag 31. desember 2009

Godt nytt år!


Med nydelig utsikt fra Sjusjøfjellet på min siste skitur i 2009 ønsker jeg alle kjente en strålende nyttårsfeiring og et framgangsrikt år i 2010.

tirsdag 29. desember 2009

Romjulsdrøm


Jeg er vel slett ikke den eneste her i verden som har supre skiforhold om dagen, men mer fantastiske kulisser enn det var på turen på Sjusjøen 5. juledag skal en lete lenge etter. Aldri har jeg vel hatt en god følelse av å bevege meg sakte på ski. Den 25 km lange runden tok nemlig akkurat to og en halv time, og skøyteskiene gled så dårlig i den tråe nysnøen at jeg måtte gå diagonalgang i motbakkene på siste halvdel av turen. Jeg glemte også helt den kraftløse venstrearmen og bare nøt omgivelsene. Her er noen få av mine synsinntrykk foreviget på runden Sjusjøen-Midtfjellet-Gjestbuåsen-Elgåsen-Nordseter-Sjusjøen.

Fru Bjørg på tur over Fjellelva.


Noen flere som får lyst til å gå på ski?


Sol ute, sol inne, sol i sinnet!

lørdag 26. desember 2009

Når nettene blir lange...

Bildet: Bruvei-nissen har fått bra med snø i skjegget de siste dagene.

Da er julas kraftanstrengelse i matfatet så godt som unnagjort. Til tross for treningsøkter nesten like tette som snøskurene, avslører badevekta at inntaket har vært klart høyere enn kaloriforbruket. Med etterlengtet juelsnø og fine skiforhold helt inn til trappa hjemme, kunne selvsagt ikke en kronisk vond venstre arm nekte meg sårt tiltrengte skimil. Med vekt på variasjon i teknikk med tanke på belastningsskader, har det vekselvis blitt klassisk- og fristiløkter - med og uten stav(er). Sammen med hyppige og kreative beveglighetsøvelser i heimen på den samme jæv... armen, må jeg nok bare innrømme at det har blitt i meste laget. Typisk meg som paradoksalt nok er  like utålmodig som jeg er utholdende i andre sammenhenger.

Konsekvensen har blitt at teksten i "Musevisa" stemmer alt for godt: Med verkende arm har soving blitt styrt av en intervallbryter som har hengt seg opp. Hver andre time blir klokka ufrivillig sjekket i håp om at det snart er på tide å stå opp igjen. Med repriser natt etter natt begynner det tære på overskudd og humør. Kanskje må jeg "krype til korset" og ta noe smertetillende hvis dette fortsetter særlig mye lenger inn i romjula? Enn så lenge forsøkes utmattelsestaktikken, dvs. å legge inn såpass harde treningsøkter slik at en kan sove litt lenger enn to timer om gangen...

Med høydeopphold på Sjusjøen i romjula og over nyttår, kan jeg jo håpe på at fjellufta fører til at nettene blir korte - selv om meterologene lover at" kulda setter inn.." Ønsker uansett mine blogg-(for)følgere en god romjul og en begivenhetsrikt nyttår!

mandag 21. desember 2009

Mot nye høyder?


Bildet: På toppen av Ydalir etter 10 trappeløp i 15 minus.

Fantasien er i ferd med å nå nye høyder for å få opp pulsen med brukket overarm. For andre gang på ei drøy uke ble trappene i Elverums største hoppbakke løsningen. Forskjellen fra forrige lørdag var at trappene nå var snødekt. En viss risikosport for meg som ikke bør snuble - i alle fall ikke i bratt terreng. På veg oppover var det ingen problemer. Forsiktigheten måtte imidlertid settes i høystetet i nedstigningene. Med Asics Gel Arctic og 9 mm pigger ble det imidlerid ingen ekstra nedturer denne gangen heller.

Stølheten var til å føle på etter den føste økta. Det er erfaringmessig tilvenning nok, og også denne gang ble det ti turer helt opp, dvs. halvannet minutts innsats. Annenhver gang gikk jeg på annenhvert trinn, mens de øvrige ble løpt opp. Fire med korte skritt på hvert trinn, mens jeg den siste gangen prøvde meg med doble trinn som i "gamle dager" da jeg brukte trappene mer systematisk i høsttreninga. Litt vanskelig pga. av at arrmene gjerne vil være mer med, men dette gjør susen for beinstyrken. Dette kan bli en fast økt framover helt til jeg er i stand til å bruke armene og gå skikkelige motbakke drag på ski.

torsdag 17. desember 2009

Med brudd på ubrutt juletradisjon

Onsdag kveld hadde vi vinterens triveligste treningsøkt i Stangehallen. Takket være Bjørn Tvedt (bildet) har veteranene i Stangehallen nå en ubrutt tradisjon den siste onsdagstreninga før jul. Julekaffe og brus med kaker til har vært på programmet så lenge jeg har benyttet riksanlegget til kvalitetstrening vinterstid. Diskusjonen gikk høyt på galleriet hvilket nummer dette var i rekken, men undertegnede har i alle fall fotobevis på at den samme harde kjerne koste seg rundt de runde bordene også i 2002. Så da var det i alle fall den 8., så det så.

Den siste uka har forresten vært av det positive slaget for min del - etter en to ukers nedtur etter at jeg skadet den venstre skuldra. Fredag (14 dager etter fallet) oppsøkte jeg igjen fastlegen min for å bli klokere på hva som egentlig var galt. Han fikk ordnet MR og røntgen på Gjøvik på mandag som viste at det var brudd i overarmsbeinet helt øverst mot leddet, men at det ikke var noen skader på muskler eller sener. Ette konsultasjon med Ove Talsnes på onsdag, ser jeg nå enda lysere på tilværelsen. Bruddet er i ferd med å gro riktig, og jeg fikk beskjed om å starte opptreninga av beveglighten i armen. Tre uker til så er det helt leget og det er "bare" smertene som begrenser hva jeg kan gjøre. Som musikk i ørene for en som har sett for seg operasjon, armen i fatle og Birken med en stav i vinter. På de tre ukene som snart har gått, har det kun blitt en dag uten noen form form trening. Dette kan bli en god vinter likevel!

Ukas innendørsøkt ble av den rent aerobe sorten for en gangs skyld. 5 x 2000 m mutters alene med armen min gikk behagelig unna i 4 blank fart, så det er i alle fall ikke noe i vegen med den kapasiteten. Med et par tempoøkter når armen tillater det, så er jeg nok der jeg skal være. Kanskje kan det bli en 1500 m under KM i slutten av januar også, siden det nok blir en uvanlig sein turrenndebut denne vinteren?

Ukas tredje opptur var overleveringa av camingvogna vår på Sjusjøen til nye fornøyde eiere fra Fredrikstad. Så da passer det vel med et lokalt uttrykk fra de kanter: "Det ordnær sæ!"

Bildet: Marie Lovise Svevad, Margrethe Bergaust og Erik Tvedt i forgrunnen av resten av veterangjengen som koste seg med godsaker under julekaffen på galleriet i Stangehallen onsdagkveld.


søndag 13. desember 2009

På bånn på Stavåstoppen


Dette er egentlig bare en test på om det funker å sende bilder fra mobilen til bloggen min. Etter litt omdirigering fra mobilbloggen til Bakkerolf-bloggen ser det ut til å gå greit. Bildet ble tatt på en søndagstur som jeg måtte ta til fots langs store deler av Ørtjern-runden. Med normal snømengde - og ikke minst armstyrke, budre turen vært tatt på ski nå midt i desember. Bildet er tatt ved benken som også er målstrek for motbakketesten, Stavåsbratta opp.

Tittelen indikerer at jeg regner med at formen nå bare kan gå en veg etter 14 dager med fantasifull handicap-idrett etter skulderskaden fredag 27. november....


onsdag 9. desember 2009

Slapsete og slakk Snøkut

Slapsete og sleipt underlag, småslapp i hue, slakk skulder - men spreke bein. Forutsetningene var ikke det beste,  og mtt siste løp i "eliteklassen" (M 35 - 49 år) i karusellen ble da også et rekordløp - gærne vegen. Farlig nær 50 minutter på 11,4 km var objektivt sett en skrøpelig prestasjon. Som den innledende oppsummeringa indikerer, er det imidlertid lett å finne unnskyldninger for at det ble et brudd i rekka av 18 stabile tider i denne løypa. I 15 av løpene har jeg nemlig notert tider mellom 45.11 og 46.32.

Her er mine 19 løp (9 i hver retning) i Houmsrunden de siste 12 årene. Løpene i desember går medsols, mens januarløpene går motsols:

13.01.1998 Houmsrunden 0:46:30
15.12.1998 Houmsrunden 0:45:27
12.01.1999 Houmsrunden 0:46:28
11.01.2000 Houmsrunden 0:45:49
25.01.2000 Houmsrunden 0:46:32
09.01.2001 Houmsrunden 0:45:16
11.12.2001 Houmsrunden 0:46:06
08.01.2002 Houmsrunden 0:48:19
10.12.2002 Houmsrunden 0:45:11
07.01.2003 Houmsrunden 0:46:10
16.12.2003 Houmsrunden 0:45:39
14.12.2004 Houmsrunden 0:45:50
11.01.2005 Houmsrunden 0:44:08
13.12.2005 Houmsrunden 0:46:19
10.01.2006 Houmsrunden 0:46:17
12.12.2006 Houmsrunden 0:45:27
09.12.2008 Houmsrunden 0:46:12
06.01.2009 Houmsrunden 0:47:22
08.12.2009 Houmsrunden 0:49:42

Etter en ganske kontrollert utgang, ballet det på seg i den lengste bakken hvor det var umulig å få feste med mine Ascis Gel Arctic - selv med helt nye 9 mm pigger. Slapset sørget for at piggene ikke tok tak i fast underlag. Selv om jeg følte meg fin i "fotan", ble det lite framdrift. På toppen var det fastere og jeg var tryggere på underlaget. Mål nr. 1 for dagen var å holde seg på beina, og ikke under noen omstendigheter ta seg for med venstre arm. En viss risikosport i min tilstand, altså, men det var også det eneste målet som ble oppnådd. Selv om jeg dro litt fra Jon S på den siste lettløpte halvdelen, var slagene i skuldera plagsomme i nedoverbakkene. Beina ville mye mer, men det var ikke mulig å overse smertene og finne en rytme med "en arm løs" som det heter på skøytspråket. Vanligvis er beinmuskulaturen ganske mør etter nedturen i Houmsrunden, men denne gangen var det ingenting som tydet på at det var sluppet på ned fra toppen. Ole Peter B's gjenkjennelige, lette skritt bakfra fikk meg til å skjerpe meg litt på oppløpet og jeg merket at det var mye futt igjen i beina.
Ingen god opplevelse, men det er når en er på bånn det bare kan gå en veg - nemlig oppover. Derfor har jeg  forpliktet meg til, " mot normalt",  senke tida i januarløpet som går motsatt veg i Houmsrunden. Dessuten vil det bli debuten i 50-årsklassen, og det opprykket (eller er det egentlig et nedrykk?) skal markerers med en respektabel prestasjon. Enn så lenge må jeg nok krype til korset, eller helt konkret, krype ned i kjellern på jobben og dra til med noen saftige styrketråkk på spinningsykkelen for at den slakke skuldera skal få ro på seg til å gro sammen igjen....

mandag 7. desember 2009

Sjusjøhelg med handicap

Handicap er så vidt jeg vet noe som golfere traktere etter. En uke etter det klønete fallet, stilte også jeg med handicap. Men i motsetning til på grønt, frisert undelag, kvalifisete det ikke meg for start i noe skirenn. Dermed ble det det ingen sesongdebut i Sjusjørennet i år. Etter å ha prøvd  enarmet både klassisk og fri teknikk denne helga, kan det bli et godt et stykke ut på nyåret også før skuldera mi greier å bære både en skistav og et startnummer. Dermed kunne Anders Aukland inkassere en lett seier i Sjusørennet, mens jeg knipset vildt med høyrehånda og prøvde å ta noen blinkskudd i tåkeheimen....

For meg er det å ta det helt med ro å vente på at en skade skal gå over av seg selv, som å vente på julenissen i januar. Etter en tre dagers gjesteopptreden som Gange-Rolf rundt forrige helgesving, har det det ikke stått på fantasien når det gjelder treningsmetoder. Alt det mulige og umulige med forstrekte leddbånd er utprøvd: Gåing, jogging, løpsintervaller, styrketrening, spinning, klassisk langrenn og skøyting. De to siste variantene ble prøvd med en, to og ingen staver. Faktisk var reaksjonen  mest smertefull da jeg etter lørdagens tur om Midtfjellkoia og Gjestbuåsen satte fra meg begge stavene for å gjøre det som jeg av minst to grunner trodde var aller mest fornuftig: Å gå helt uten staver. Det må ha vært den lille ekstra armslengen som gjorde det, for faktum var at jeg ble dyktig blå og hoven helt ned til håndleddet av det kvarteret med konsentret klassisk teknikk.

Fem mil på ski og en på beina var likevel mer enn jeg hadde håpet på for fem dager siden, og i morra er det Snøkuten med pepperkaker igjen..... Sikkert ikke det lureste jeg kan jeg gjøre det heller, men som jeg skrev etter min første skitur med en stavfør arm: Herligere vondt er det ikke godt å få!

Bildet: Det ble ingen aktiv deltakelse i sporene denne gang, men i likhet med langrennssjef Åge som jaget på junior, prøvde jeg å holde varmen ved siden av konkurransesporet. Resultatet ble noen hundre bilder.Se 64 av dem i eget album her.