mandag 18. desember 2017

Hamstring til jul


Gutta stakekrutt klare til testrenn sammen med Bakkerolfen:
 Marius, Karsten, Arild, Rune og Magnar!
Julestri eller ikke, fokuset her i gården er på hamstring. Ikke som i gamle dager for å kunne unne seg litt ekstra i jula, men forhåpentligvis for å slippe å tenke på hamstring i det nye året.

Hva slags hamstring? Panisk samling av skimil? Forsåvidt litt det også, men saken er altså betennelse i festet til "skinkestrengene", direkte oversatt, på begge bein. Det er noe som har sittet der, bokstavelig talt, lenge uten at jeg har tatt det på alvor. Smertene kan være uutholdelige etter noen timer på den samme stolen, men tilnærmet borte når jeg er i aktivitet. Jeg har tidligere konkludert med at jeg rett og slett sitter for mye foran pc-en. Glad jeg ikke er kontorrotte på heltid, liksom. Det resonnementet er vel like stutt som hamstringen min, siden jeg jo ikke sitter mer nå enn før. Dessuten er det vel litt tabloid å innbille noen som helst at jeg har et for stillesittende liv?

Som jeg var inne på i mitt forrige innlegg, Med hjartet på rette staden, er det nærliggende å relatere den helt vanlige belastningskaden til løping, og at muskulaturen er for svak i forhold til det den utsettes for. I tillegg til at jeg er i ferd med å avslutte den andre runden med trykkbølgebehandling i høst, har jeg derfor kjørt tre daglige øvelser med styrking av den bakre lårmuskelen. Etter hvert har jeg gått over til annenhver dag med statisk/eksentrisk nordic hamstring, etbens hofteløft og catslides hamstring. Jeg har kjørt 3 serier á 20 rep. på de to dynamiske øvelsene. På nordic hamstring har jeg etter hvert gått over fra å holde stillingen statisk i ca. 75 grader, til å slippe meg meget langsomt framover slik at muskelen må jobbe eksentrisk. Det samme prinsippet som jeg har benyttet ved hell både ved akillesbetennelse og jumpers knee.

Nordic hamstring
Trykkbølgebehandlingen kan virke ganske bortkastet, men jeg ga den en ny sjansen ettersom den første runden ble parallelt med forberedelsene til Brussels Marathon. Denne gengen har jeg løpt minimalt, men jeg kan ikke si at jeg har merket effekten selv om "torturisten" kjører på både lenger og hardere enn forrige gang.

Siste forsøk på å "kjøpe meg fri" fra de såre sitteknutene har vært innkjøp av en Vyper massasjerulle (bildet). Ganske så deilig å bli massert både "her og der", og effekten er i alle fall merkbar umiddelbart etterpå. Hvordan effekten blir på sikt gjenstår å se, men håpet er at de daglige 10 minuttene på "rumperulla" etterfulgt av tøying skal bidra til ønsket effekt. Som så mye annen skadeproblematikk, er det totalpåvirkningen som er avgjørende og grunnen til at det er så vanskelig å sette fingeren på en enkelte årsak til at ting endrer seg enten til det negative eller positive. Alle monner drar liksom , men de må jo dra i samme retning....

Jeg har hatt noen ytterst få løpeturer i sommer og og høst hvor jeg har følt jeg har løpt med "nye bein" uten å helt være klar over hvorfor. Dagene med den berømmelige flytfølelsen har vært sjeldne, men du verden så deilig når en kjenner at ting fungerer. "Evig eies kun det tapte", var det vel Ibsen som uttrykte første gang? Nå vet jeg i alle fall hvorfor jeg har løpt på stylter et års tid..

Parallelt med hamstringfokuset har skitreninga gått omtrent som planlagt. Jeg har fortsatt ikke hatt tilgang til skiforhold i umiddelbar nærhet, så det har i hovedsak blitt ski i helger og styrketrening og litt kreative substitutter i mellom. Med gode isforhold ble det en økt på skøyter både på skøytebanen og Sagtjernet i forrige uke. I tillegg har det blitt noen impulsøkter i trappa i Ydalir og på ellipsetreneren i kjelleren.

Morgenstemning - ikke av Grieg!
Konkurranse-sesongen på ski er forsåvidt innledet allerede med et testrenn mot fem andre konkurransesugne karer forrige helg. 20 km staking mellon Størigarden og Gitvola ved Budor var langt nok i premieren. Med frisk fight helt til mål ble det en times hardøkt som det ikke har blitt særlig mange av "siste tretti døgn". Enkelte forsøk på å sparke litt ifra på skiturene er det da blitt, men i hovedsak er de 550 oppsamlede kilometerne på ski så langt av det rolige slaget. Mangel på kvalitetsøkter er "same prochedure as last year", men jeg har derimot endret en del på treningsformen. Det er blitt en del skøyting av hensyn til Nattavasan, og hamstringene mine liker klart best diagonal. Flertallet av klassiskturene har derfor foregått med festesmurning, og det vil det nok fortsette med. 

fredag 1. desember 2017

Med hjartet på rette staden!

"Med hjartet på rette staden" eller "Heartbeeat" som originaltittelen var, rullet omtrent like stabilt over TV-skjermen som jeg løp inn til stabile tider på 1990- og 2000-tallet, men der stopper sammenlikningen. Fortsettelsen har ikke noe med dramaserien som gikk i beste sendetid på lørdagskveldene å gjøre over hode. Ikke fulgte jeg med på den, og ikke vet jeg noe om hva tittelen henspeiler på heller.

Den eneste grunnen til at jeg assosierte med tv-serien var "hjartet" som har opptatt meg litt mer enn enn vanlig det siste året. I overført betydning er det viktig å ha det på riktig plass, men jeg akter ikke å reflektere over mine empatiske evner - her prater vi fysiologi!

Jeg skrev innlegget "Med hjerte for løping" i vår om samme problematikk, og etter det skjedde det ikke så mye før i november. Kort oppsummert så ble det konstatert både forkalkninger og mulige innsnevringer i hjerte på en CT på Ullevål i november 2016 - mens en arbeids-EKG ved sjukehuset i Elverum i januar ikke kunne påvise noe. Jeg har imidlertid gått på blodfortynnende og kolesterolsenkende medikamenter siden jeg fikk det overraskende "julebudskapet" i fjor.

Etter den årlige "kjøtt- og fleskekontrollen" hos fastlegen min i høst har jeg gått over til et annet og mer effektivt kolesterolsenkende medikament. I tillegg ble ble jeg etter eget ønske henvist til såkalt koronar angiografi, dvs. hjertekateterisering, ved Feiringklinikken for å få en sikker status og eventuelt utføre nødvendige utblokkinger.

Klar for nye tider -
med ny og smartere klokke!
Både fastlegen min og Feiringklinkken må berømmes for effektivt ekspedering, og allerede 21. november var jeg mer enn klar til dagbehandling på Feiring, event. med en overnatting hvis nødvendig. Spenningen var omtrent som før et middels viktig løp, men med den store forskjellen at denne gangen var det ikke jeg som skulle prestere. Når jeg først går til skrittet å oppsøke andre eksperter enn meg selv på egen kropp, stoler jeg 110% på at de kan sitt fag. Jeg har et bokstavelig talt avslappet forhold til hva som skal skje. Det har f.eks. hendt at jeg har vært på nippet til å duppe av i tannlegestolen....

Bortsett fra litt kiling oppover høyre armen og i armhulen var inspeksjonen av min indre orden helt umerkelig. Legen konfererte med en kollega før dommen falt: Ingen videre behandling nødvendig. Riktignok var det første gang legen hadde sett den ekstra åren jeg har mellom høyre og venstre side, men dermed fikk jeg endelig bevist at "jeg er ikke som alle andre". Helt uten medisinsk betydning, men det må vel være bedre å ha en åre for mye enn en for lite... ?

Vegen tilbake til habile resultater fikk dermed en boost og jeg føler at jeg har fått "HJARTET PÅ RETTE STADEN " igjen. Mistanken om at det kunne være noe galt har ikke hindret meg direkte, men usikkerhet er aldri noen fordel å leve med. Nå har jeg eliminert nok en "missing link" og jeg kan sette inn støtet på noe som er reelt, nemlig hamstrings.

Siden det ikke har gitt meg smerter i aktivitet har jeg ikke tatt hamstringproblemene mine på alvor selv om de ømme sitteknutene har vært et helvete når jeg har sittet lenge foran pc-en - og de lengste Kondis-øktene overgår de lengste treningsøktene med glans....

Selv om Vintermaraton ga meg en nok en "all time low", fikk jeg i alle fall utbytte i form av gode treningsråd fra løper- og klassekollega Pål som har slitt med det samme i lengre tid. Konkret betyr det daglige  øvelser for å styrke muskulaturen på baksiden, i tillegg til tøying og egenmassasje på rulle. Jeg skal også koste på meg en ny runde med trykkbølgebehandling av de betente senefestene - selv om jeg ikke får dekket en krone av den dyre behandlingen verken gjennom friidrettsforbundets eller skiforbundets forsikringsordning. Idrettens Skadetelefon godtar nemlig ikke trykkbølgebehandling - selv om både fysioterapeuten og kiropraktoren jeg har benyttet anbefaler det. Ren svindel spør du meg! Hvorfor må jeg betale forsikring når den ikke dekker en behandling som dyktige fagfolk anbefaler. På toppen av det hele er det ingen i Elverum som er godkjent, uansett behandling, så hvis jeg skal benytte meg av godkjente behandlere må jeg til Hamar.

Statisk  hamstringøvelse er daglig prosedyre nå.

Operasjon "Bakkerolfen back-on-track" betyr nok også at jeg må holde meg unna intervalløkter på beina til jeg er 100%, og at Stangehallen Runners må vente til over jul i alle fall. Skiformen er godt i rute og jeg har allerede begynt å glede meg til vinterens mange høydepunkter. Skøyting  blir vinterens krydder som jeg vil strø godt utover sesongens trenings- og konkurransemeny. Jeg tror at skøytinga vil gi positive utslag både ift. staking og styrke av lår og sete. Hvis det går etter planen er det ikke bare hjertet som skal være på plass igjen om ikke så altfor lenge.

Mitt livsmotto gjelder fortsatt!

Hamstringskadenene hindrer meg ikke å hamstre skimil hver helg.