mandag 23. august 2010

Romerike 6-timers

Lørdag var det klart for mitt årlige 6-timers løp. Romerike 6-timers på Fetsund er videreføringen av Eidsvoll 6-timers som jeg har deltatt på de tre siste årene med stadig bedre resultat. I år skulle persen pyntes på nok en gang! Fra 66,8 km i 2007 til 69,6 km i 2008 og etterlengtede 70 + i fjor var det realistisk å satse på 72 km i år. Alle mine tre tidligere forsøk har hatt hodeløse åpninger, så nå var det det tid for å bruke hodet og rutinen!

Treningsgrunnlaget for den slags utfordinger er udiskutabelt bedre enn noen gang, og oppturen under Kongsvinger Maraton for fjorten dager gjorde meg sterk i troen. Dessuten hadde jeg lagt en plan for første gang. Det skulle vise seg å gå akkurat som for Egon Olsen: Alt var timet og tilrettelagt for det store kuppet - men så var det noe som klikka...

De tre første timene gikk helt etter planen sammen med Ole Peter (Bergaust), som forøvrig debuterte på 6-timers løp i Fetsund i en alder av 64 år. Vi løp jevnt og fint i 5.00 fart og passerte maraton på 3.31 - helt oppskriftsmessig. Deretter begynte problemene for min del, mens Ole Peter malte videre nesten i samme fart. Jeg ble stiv i leggene, og lårene var også tunge. Løypa gikk mer på grus enn asfalt, og inntil da trodde jeg at det ville være en fordel. Jeg vet ikke helt sikkert hvorfor det ble så fort tung. Litt skal man jo kjenne det utover i et ultraløp! Jeg fulgte regimet mitt med inntak av næring hver halvtime fra start før jeg følte behov for påfyll litt oftere. Kompresjonsstrømpene kunne også med fordel vært benyttet, men ellers var det ikke mye som kunne vært gjort annerledes på selve løpsdagen.

Keep smiling! Ole Peter, Harald (like bak) og ego dannet en synkronisert
Hedmarks-trio de første timene. Foto: Ole Arne Schlytter

Etter at jeg rundet 50 km etter vel fire timers løping, var jeg såpass gåen at jeg hadde jeg bestemt meg for å resten. Å stoppe helt opp er aldri noe alternativ for meg. Man bryter bare ikke et løp! Dette ville imidlertid ikke bli noe resultat å skrive hjem om, så jeg ga egentlig helt blaffen. Hue var nullstilt, og jeg fant ut at jeg skulle da greie 60 km selv om jeg gikk og rusla på - Romerike. Etter halvannen runde (3 km) med  turmarsj, greide jeg likevel å bryte meg i gang igjen. Dermed ble det 32 og en halv rundtur, eller 65 258 m i mitt fjerde 6-timers løp. Mitt dårligste resultat med det beste treningsgrunnlaget og det beste løpsopplegget. Nedtur!

Alt har jo sin årsak, og i etterpåklokskapens åmd tror jeg at det nok var Kongsvinger Maraton, og ikke minst treninga den første uka etterpå som har "skylda". Jeg var utrolig lett og fin i kroppen rett etter det løpet, og det ble nok litt tett mellom hardøktene uka etterpå. Full spiker i Elverumstrimmen to dager etterpå og 10 x 800 m Yasso-intervaller på fredag ble i hardeste laget. Det hjalp tydeligvis ikke med to hviledager den siste uka. Da kopieres i alle fall ikke den resepten de fire ukene som står igjen fram mot mitt ultimate sesongmål: UltraBirken.

6-timers løp i en rundløpe på 2 km virker kanskje som galskap for utenforstående, men faktum er at det er meget sosialt - og utrolig vanskelig å deppe for lenge. Du blir dyttet i gang igjen, så og si. Løpet i Fetsund med Olav (Engen) som løpsleder var ikke noe unntak: Topp service, fin løype og bare blide mennesker  i alle slags tempo. 20. august 2011 er NM i ultraløp lagt til Romerike 6-timers. Da står det en revansjesugen løper på startstrek med en enda bedre plan i hodet! Jeg mener fortsatt at jeg er i stand til å greie 72 km.

Råskinnet Rita i farta! Foto: Ole Arne Schlytter

Var ikke min egen prestasjon mye å glede seg over, manglet det ikke på gode løpervenner som lyktes. Først og fremst Rita (Nordsveen) som løp seg til landslagsplass med 75,5 km. Ikke akkurat flaut å være Orion-løper med en sånn forgrunnsfigur! Også "parkamerat" Ole Peters 68,9 km er det grunn til å ta av seg hatten for. Det er det klart beste resultat i Norge gjennom tidene for en løper i 60 +. Imponernde - men ikke veldig overraskende for meg som vet hvor godt forberedt han var til debuten.

PS! Ironisk nok tok jeg min første klasseseier i et 6-timers løp. Jeg var faktisk 12 km foran nr. 2 i klasse M50-54 år, og ble nr. 14 av de 96 som deltok. Ikke ultra-dårlig, men den relative prestasjonen er og blir underordnet de absolutte standardene som bestemmes av timer, minutter og sekunder - eller i dette tilfelle - kilometer og meter.

tirsdag 17. august 2010

Lite multer - stort utbytte

Søndagens langtur ble lagt til myrene på Flishøgda, et yndet turområde for oss elverumsinger vinterstid. Faktisk har jeg ikke mer et par turer på sommerføre der oppe, og da med utgangspunkt i Ulvådalen vest for høydedraget som har veldig mye til felles med terrenget på Budor. Denne gangen parkerte jeg ved Trysilvegen og tok bena fatt nordover grusvegen til Flissætra før jeg kom inn på traséen jeg kjenner godt fra vinterlige utflukter.

På tørt land igjen etter å ha vasset over Botningskjølen.

Planen var å kombinere en multetur og en god langtur  i terrenget med tanke på UltraBirken. I utgangspunktet var jeg litt uenig med meg sjøl hva som var viktigst. Hvis det var lite multer å se, ville det bli desto mer tid til gamping over myrene. Var det mye bær ville de disponible timene gå med til det, og antall kilometre ville bli færre.

Det visste seg snart at jeg var litt for seint ute med tanke på multefangsten. Med unntak av noen "øyer" utpå de aller bløteste myrene, hadde det nok vært folk før meg. Det som stod igjen var også overmodent, så noe matauk å snakke om kan jeg ikke skryte på meg. Det holder vel sånn akkurat til multekremen på juleaften for vår lille familie. Vi snakker alstå her desiliter - ikke liter!

Dermed bar det relativt raskt videre innover langs merka skiløyper, men "real offroad" sommerstid. Jeg visste at det var bløtt der skiløypene går om vinteren, men jeg må innrømme at jeg var litt i tvil om myrene på Botningskjølen ville bære en kar med skostørrelse 40 når jeg så sumpområdene som lå foran meg! Det holdt, men med bløtmyr til langt oppå leggen ble løping rett og slett for tungt på sine plasser.

Utsiktstårnet på Skallberget

Fra nordhellinga på Skallberget tok jeg "Jensstien" nedover til Karlbrenna, bare for å gjennoppfriske vårens positive ultraopplevelse på vegen videre mot Nysætra. Derfra bar det på "Berit-stien" opp på Skallberget for å nyte utsikten bl.a. mot Trysilfjellet i nord-øst og Nordhue i vest. Været var herlig og sikten god! Ingen grunn til å snakke om bomtur når en får med seg dette.

Utsikt fra Skallberget mot Trysilfjellet

Nest siste etappe var ned til Rokstadbakkvollen, hvor det kryr av folk på fine vinterdager. Gjerne når det er litt kaldt nedi "grøfta til høyre for Hamar" trekker turglade østerdøler opp hit for å få seg en søndagstur og nystekte vafler servert av noen ildsjeler i Elverum Turforening. Det var først her det slo meg  at jeg ikke hadde observert et eneste levende vesen verken med to eller fire bein på hele turen. Først da jeg tok de siste fire kilometrene på grusvegen, møtte jeg folk - i bil. Ja, ja, jeg og Garmin greide oss bra alene vi. Kameraten min avslørte at vi hadde vært ute  i drøyt tre timer og hadde tilbakelagt 21 km. Av disse var nok drøyt halvparten med høye kneløft. Godt å ha i beina når jeg stiller til start på Rena 18. september skulle jeg tro?


Idyllisk og uvanlig stille på Rogstadbakkvollen denne søndagen.

tirsdag 10. august 2010

Helt konge på Kongsvinger

Vel, det er nok å ta i, men jeg følte meg nesten som en etter en flott åpning av høstsesongen i den småtøffe maratonløypa på Kongsvinger. Klar seier i den største klassen (M50-54 år) med nesten sju minutter, et klokkejevnt løp, spurtseier og ikke så mye som en liten stølhet verken i legger eller lår etter løpet er bare "helt konge". Det kan tyde på at jeg har gjort mye riktig i treninga i sommer - og at jeg traff med oppladninga for en gangs skyld.

Dette var åttende gang jeg stilte på helmaraton på Kongsvinger, slik at jeg har et visst sammenlikningsgrunnlag. Med 160 meter høydeforskjell på hver av de to rundene fra Sæter gård oppom skihytta, har stigningene fra 5 til 10 km vært umulig å løpe opp ved enkelte tidligere anledninger. Nå ble det en rutinert åpning på 1.35 på første runde uten at jeg brydde med noe om at mine jevnbyrdige konkurrenter forsvant av gårde fra start. Med god hjelp av en rutinert martondebutant, Eivind Lande, holdt jeg koken i de fryktede bakkene ut på den andre runden. Vi begynte staks å plukke løpere, og jeg løp meg nok fram 8-10 plasser fra runding og endte på 7. plass på 3.10.55. Det er det nest beste av mine åtte forsøk, to minutter bak persen fra 2007.

Min "parkamerat" Eivind Lande er vant til lange skirenn og orienteringsløp og gjorde en flott maratondebut i skogsmaraton på Kongsvinger.

Her er alle tidene og plasseringene mine i Kongsvinger Maraton som var mitt 44. maratonløp når jeg regner med mine fem ultraløp med offisiell maratonpassering:


       År       Tid          Pl. totalt-klasse
1997    3:26:00      5      -    1
1999    3:17:03      7      -    3
2002    3:21:59      9      -    1
2003    3:12:24      8      -    3
2007    3:08:45      4      -    1
2008    3:11:41    10      -    2
2009    3:26:21      6      -    2
2010    3:10:55      7      -    1

I tillegg har jeg løpt halvmaraton fem ganger i den samme løypa på tider mellom 1.25.31 og 1.28.09.

Andre tall fra løpet som det er verdt å merke seg til neste gang:

Tid 1. runde: 1.34.55
Tid 2. runde: 1.36.00
HF 1.runde:  143
HF 2.runde:  151

Jeg fikk revansje på Ola Mellem fra fjorårets løp da han slo meg klart.
 
Været var som det pleier på Kongsvinger, dvs, varmt nok med 17-18 grader på start som etter hvert steg til 22-23 ved målgang. I ettertid liker jeg å tenke at det kunne ha blitt min første "negative split" hvis temperaturen hadde holdt. Bortsett fra det ene minuttet opp på andre runden, fungerte alt så godt som optimalt. Ikke så mye som ei vannblemme en gang!
 
På forhånd var jeg litt redd for at persen i treningsmengde i juli kunne føre til at det gikk tungt i den første konkurransen, men der ble jeg altså positivt overrasket. Det kan jeg nok takke tre hviledager den siste uka for. Jeg har sjelden tort å slippe opp så mye. Siden det ble 40 km på beina fire dager før løpet sammen med Norgesløperen Erik Nossum, fant jeg det best å ta fri annenhver dag den siste uka. Det vil jeg nok gjenta etter dette. Bare en fridag rett foran et så langt løp er ikke nok til å få nødvendig overskudd. Det er nok hviledagene på mandag og onsdag som er de viktigste. 
 
Nå er jeg superspent på Romerike 6-timers i Fetsund 21. august som er min neste konkurranse. Jo da, dette kan bli en ultra-fin høst!

torsdag 5. august 2010

Mot hard konkurranse i mjuke omgivelser

Torsdag kveld testet jeg 1/5 av løypa, dvs. minimaraton-runden på Sæter to dager i forkant av den 20. Kongsvinger Maraton. I tillegg tok jeg noen ekstra runder inne på stadion - barbeint. Begge deler var mjukt og godt! Det er nemlig bløtere enn vanlig i stipartiet etter ca. 3 km. Arrangøren har imidlertid lagt ned en del breie treplater slik at det ikke vil by på noen problemer. Resten av den 21,1 km lange runden går i all hovedsak på grusveger og vil uansett ikke bli påvirket av været fram mot løpsdagen. Værmeldingen for lørdagen er lovende, men det kan nok bli litt regn på fredag. Løypa er allerde grundig merket, og det går mot det største skogsmaraton på Sæter noen sinne med 281 forhåndspåmeldte. Det går mot harde oppgjør i mjuke omgivelser i de djupe skoger nord for Kongsvinger

For min egen del kjennes beina lette og fine, helt uten preg av 85 km til fots og på sykkel i Norway Run på tirsdag. Herlig! Det kribler allerde i beina etter å løpe to runder ved Sæter gård som for øvrig framstår enda flottere etter den siste utbygningen av Politiehøgskolens opplæringssenter.

onsdag 4. august 2010

Et lite stykke Norge på langs

Det meste av tirsdagen tilbrakte jeg i lag med Erik Nossum som er godt på veg til å sette ny rekord løpende Norge på langs. Etter at ruta ble lagt om og gikk ned Østerdalen fikk jeg sjansen til å gi mitt bidrag til å hjelpe Erik litt videre mot målet ved Lindesnes fyr om en drøy uke.

Erik Nossum.

Fra mine begrensa erfaringer med ultraturer vet jeg at det er mye lettere å glemme både endeløse landeveger og smerte i selskap med andre. Når en ultrakollega omtrent på mitt eget nivå har mot til å løpe Norge på langs alene for en god sak, måtte jeg selvsagt slå følge et lite stykke – spesielt når han passerer så å si rett utenfor stuedøra mi.

Det var i mitt hittil eneste 12-timers løp på Bislett i 2007 at jeg stiftet bekjentskap med 56-åringen fra Holmlia og Oppegård IL for første gang. Den gang passert han meg på slutten løpet og lurte meg for en plass på pallen.

Tirsdagens tur startet for min del på sykkel fra Åsta nordover forbi Rena. Ved Hovda, ca. 8 km nord for sentrum, møtte jeg en blid, lett trippende løper og en rød kassebil med Tove ved rattet like bak. Sykkelen ble byttet ut med joggesko og min "Rena Run" på den trafikkerte vegen sørover kunne begynne. Opplegget til Erik var selvsagt velprøvd etter 34 dager på rad på vegen: Times løpeintervaller avløst av korte spise- og drikkepauser og en lengre hvilepause midt på dagen betød lange dager i et meget kontrollert tempo på 7 min. pr km.

En liten og en stor ultraløper! Foto: Tove Nossum.

Vi rakk innom mange temaer i løpet av det fem timer lange samløpet, men alle vogntogene gjorde erfaringsutvekslingen temmelig oppstykket. Det er risikosport i seg selv å bevege seg som mjuk trafikkant på riksvei 3, og i bredden er på det nærmeste selvmord. Trafiikken har Erik bokstavelig talt kjent på kroppen den siste måneden og kunne bl.a. fortelle om hvordan det var å løpe med støvmaske i mørke tuneller i Nord-Norge. Ellers fikk jeg et innblikk i hva et virkelig ultraløp går ut på, noe som vil være nyttig å ta med seg på mine langt kortere utfordringer. Det gjaldt emner som egen motivasjon, løpsopplegg, ernæring og skadeforebygging.
Dagens mål er nådd!

Etter at jeg benyttet sykkelen i Eriks siesta til å flytte bilen nærmere målet, fortsatte vi de til sammen fire milene til Elgstua på Elverum. For Erik ble tirsdagens etappe noen km lenger enn de siste dagene og endte på 66,1 km uten spesielle problemer enn litt lugging i den ene leggen. Imponerende! Jeg var også godt fornøyd med fire mil på beina og fire mil på sykkelen i den til sammen sju timer lange økta. Så gjenstår det å se om det ble vel tett innpå Kongsvinger Maraton på lørdag. Jeg tror imidlertid ikke det! Anslagsvis 1,5 % av Norway Run 2010 var uansett verdt det.

mandag 2. august 2010

Klar for høstens første test

Juli måned er unnagjort med mye god mengdetrening for min del. Jeg hadde lovet meg selv å stogge konkurranselysten i seks uker - og greide det i alle fall nesten. Det ble ingen deltakelser med startnummer på brystet - men en hvor startnummeret i stedet ble stripset fast på terrengsykkelen. Den opplevelsen ble en fin døyver av konkurranse-abstinensen som er beskrevet i mitt forrige blogginnlegg.

Feriemåneden ble den beste noen gang hva treningsmengde angår. Med unntak av i juli 2007 hvor jeg loggførte flere timer, mye pga. ei hel ukes fjelltur, har jeg ellers ikke registrert mer enn 60 timer som ble den noe overraskende fasiten. Her tallenes tale for juli 2010:
  • Treningstid: 60 t
  • Antall økter: 35
  • Antall konkurranser: 1
  • Hviledager: 1
  • Km løp: 390 km
  • Km sykkel: 193 km
  • Km rulleski: 80 km

Til sammen nærmere tre uker er tilbragt på "høydetrening" på Sjusjøen i sommer.

Det er verdt å merke seg at tre av øktene på beina  er skikkelige langturer med en kombinasjon av løping og rask gange og utgjør 20 timer/13 mil. Samtidig som alt er rettet inn mot høstens ultraløp, har jeg vært flink til å trene variert. I tillegg til å variere løpeøktene har både terrengsykkelen og rulleskiene blitt  benyttet hver uke. Jeg har også endelig kommet i gang med noen korte økter med generell styrke etter flere måneders pause.

Pga. fokus på mengde, har beina tålt belastningene godt. Erfaringsmessig er det for hyppige kvalitetsøkter som kan føre til at leggene mine begynner å murre. Veldig mange av øktene er i sommer gjort i rolig tempo i krevende myrterreng, og jeg har også fortsatt med små, jevnlige sekvenser helt barbeint. Et par kvalitetsøkter er fornuftig nok blitt tatt på sykkel, og progresjonen i løpsintervallene  har vært positiv. Jo, da det har vært en fin sommer!


Bilder fra en av våre fineste og letteste fjellturer i sommer. Her fra Myklebysjøen med utsikt vestover mot Birkebeinervegen (over) og østover mot Stor-Elvdal/Østerdalen (under).


Matpause!


Når det gjelder den ukentlige intervalløkta, er jeg i gang med å teste om Yasso-oppskriften med 800 metre virker også for maratonløpere på 50 +. Etter fire økter er jeg nå oppe i 8 x 800 m på 3.05 etter å ha økt med en rep. i samme fart for hver uke. Målet er å øke til 10 rep. og presse tida ned på 3 blank med like lange joggepauser. Så får vi se om det setter meg i stand til å gjennomføre en maraton under 3 timer i løpet av høsten. Når jeg får anledning til å prøve det,  er imidlertid noe usikkert. Kommende helgs skogsmaraton på Kongsvinger må jeg normalt plusse på 10-15 minutter på, og deretter er det Romerike 6-timers og Ultrabirken som gjelder. Hvis sesongen fortsetter på samme program-messige måte, er trolig en maraton i slutten av oktober aktuelt.

Hva stopper klokka på på Sæter i år, tro? Her fra fjorårets løp hvor jeg klokket meg inn på ny negativ pers - 3.26.21. 

Men den tid , den - glede! Nå gjelder det å roe fornuftig ned med noen lette økte fram mot Kongsvinger Maraton på lørdag. Jeg føler meg i alle fall klar for en mitt 12. løp og 7. helmaraton på Vinger. Det har blitt tre klasseseire så langt, og jeg kan nok være å kjempe om en ny i år. 4. plassen totalt og persen på 3.08.45 fra 2007 blir trolig i hardeste laget, men ut fra treninga bør jeg være god for 3.15 - hvis det ikke blir alt for varmt, da.