tirsdag 30. november 2010

Kald og rolig november

November måned bar preg av at løpsesongen var på hell, og skisesongen ikke har kommet ordentlig i gang ennå. Det siste må  snømangel og kulde delvis ta skylda for. Det ble den roligste måneden på over et år målt i trenings-timer og km. Siden det ikke er dumt med en liten sesongpause, er vel ikke 30 treningstimer og 370 km noen overdreven restiusjonsperiode akkurat, men det har jeg heller aldri fått til. For noen år tilbake haddde jeg f.eks. bestemt meg for å ta fri en hel uke etter Vintermaraton - men sprakk på onsdag. Jeg måtte bare ut og røre på meg! Siden har jeg ikke prøvd, og jeg kan ikke huske at jeg har hatt to treningfrie dager på rad heller. Endorfin-avhengigheten er ikke mulig å bli kvitt.


November har inneholdt to løpskonkurranser med resultater noe under middels, men ellers ganske variert trening. Spinning, styrke, løp med og uten staver samt skitrening i både klassisk og fristil har stått på programmet. Den beste følelsen har jeg hatt under intervalløktene i Stangehallen, men det er vel ganske naturlig Det vil alltid gå tungt i oppstarten av en ny sesong, og det også en av grunnene til at jeg holder det meste gående året rundt. Jeg husker med gru en av mine første løpeturer en vår etter at jeg nesten bare hadde gått  på ski hele vinteren. Det var ikke lett å løfte de knærne!

Siste helga i november skulle skisesongen egentlig kommet ordentlig i gang med en "treningsamling" på Sjusjøen sammen med kollega Erling og Trond fra Odal'n. Det ble mange mil - foran tv og pc. Både WC i Kuusamo og Bislett 24-timers ble fulgt meter for meter, men kan vel neppe noteres i treningsdagboka?

Trond og Erling på sosial treningsleir på Sjusjøen i helga.

15 minus og nordavind gjorde at lørdagens tur langs vegen fra Storåsen ble begrenset til halvannen time. Søndagens økt på kunstsnøen i Natrudstilen ble av samme omfang, men med noe bedre kvalitet i "opp og ned-løyper". Det var hardt å gå riktig diagonal i kneikene selv om skiene satt som klistret på den kalde og trå snøen. Lårene ble fort stive, gitt. Nå blir det nye høydeopphold de neste to helgene. Da får jeg håpe på færre kuldegrader og flere dm med snø. Foreløpig er det bare brukbart med grusskia selv på 900 meters høyde. Merkelig!

tirsdag 23. november 2010

Jubileum i Vintermaraton

Søndagens halvmaraton på Jessheim ble resultatmessig en nedtur med 1.28.02 og 4. plass i M 50-54 år. Med 15-årsjubileum og flott porselenvase med inskripsjon med i bagen hjem, ble imidlertid den  skuffelsen fort glemt. Dessuten har dette blitt en tradisjonsrik avslutning av sesongen for min del. Her møtes mange av de faste milslukerne som jeg jevnlig har målt krefter gjennom sommerhalvåret. Siden 1996 har jeg fått med meg ti hele- og fem halvmaraton i akkurat den samme traséen. Jeg har altså løpt denne runden 25 ganger nå, og kan i alle fall ikke skylde på at jeg ikke kjenner løypeprofilen.


Flott 15-årsvase ble årets beholdning etter Jessheim-turen.

Det er nok ikke noe annet enn en vel optimistisk åpning å skylde på denne gangen. Jeg hadde imidlertid bestemt meg for å prøve å holde 4-blank fart fra start, men allerede før jeg var halvveis røk det skjemaet. Det gikk noen sekunder for fort på de første fem, og jeg hadde tydeligvis ikke nok km i beina i den farten. Det er andre egenskaper som skal til for å greie å krige sånn på terskel, i forhold til å cruise rundt i maratonfart. Så da har jeg fått meg en ny påminning på at "det er ittno som kjæm tå seg sjøl", som Vømmøl sang. Ultraløping avløst av en måneds fokus på kortintervall for å fart på beina, holdt ikke. Distansetreninga har blitt glemt etter Oslo Maraton.

Tilbake til løpet på Jessheim. Forholdene var lagt mer vinterlige enn lenger nord på Østlandet, og på gang- og sykkelstiene var det helt håpløst å få feste i den løse snøen. Det ble derfor en del virring blant enda hardere trafikkanter uti vegbanen, uten at mange sekunder gikk tapt for min del. Riktignok sløste jeg bort litt krefter der jeg var lovlydige og fulgte gangvegen, men jeg var først og fremst "for hissig på grøten" fram til den første drikkestasjonen. Her var jeg i (litt for) godt selskap, med bl.a. Håvard Ellefsen, Svein Ole Braaten, Steinar Lien og Frode Monsen. Passering 7 km ble gjort noen lunde samlet for pulja på 27.30,  et halvt minutt foran foran mitt skjema.

Les Frodes blogginnlegg her: Jessheim Vintermaraton.
Oppegård-gutta Frode og Steinar som jeg hadde følge med henholdsvis 7 og 10 km. Her rett etter målgang, med Frode som den mest fornøyde.

Etter den første drikkestasjonen fulgte et parti hvor det var til dels vanskelig å få feste, samtidig som det er løypas hardeste parti med en sammenhengende stigning på 1,5 km. Faktisk er høydeforskjellen i løypa rundt Jessheim i følge min Garmin FR 305 overraskende nok 60 m. Det ble strekk i gruppa hvor spesielt Håvard og Svein Ole virket sterke. Også Frode slengte seg på da det toget gikk. Steinar og jeg ville gjerne prøve, men måtte la det bli med tanken. Mila ble passert på drøyt 40.30, et halvt minutt bak skjema. Resten av løpet ble en kamp om å holde moralen oppe. Det kom opp et par små grupper bakfra og km-tidene ga beskjed om at det gikk saktere selv om pulsen stadig ble høyere. Det var beina som ikke var vant til kjøret denne dagen.

Tida ble den den dårligste av mine fem halvmaratonløp siden debuten i 1996, og Lars fra Høvik-joggen kom på slutten og henviste meg til 4. plassen i klassen. Ikke den halvmaraton-prestasjonen jeg ønsket å bli registert med i år, men jeg får glede meg over at fetter Jan Erik viste god Bakken-stahet i ett av sine få løp på distansen i år. Med drøye tre minutter på plassen bak meg, var han meget godt fornøyd med "nederlaget". Også dagens styrmann på Elverum-skuta, Ole Peter, kunne innkassere en ny klasseseier i årets siste viktige konkurranse. Trysil-troikaen, Arne, Jan og Knut var også på plass, og løpsgeneralen i Øverbygda gikk seirende ut av "prestisjeoppgjøret" med Margrethe B. på halvmaraton.


Jan Erik og Ole Petter kjempet en jevn fight på Jessheim.

Nå er fokuset allerde flyttet over på skisesongen for min del, og det er bare en drøy måned til det første turrennet går av stabelen på Sjusjøen. Vintermaraton er unnagjort, så NÅ kan snøen bare komme i bøtter og spann!

torsdag 18. november 2010

Den evige Snøkut-toer?

Sesongens andre løp i Snøkuten gikk i den 9,5 km lange Nordhagarunden tirsdag denne uka. Det var ingen stor overraskelse at det ble 2. plass i klasse M 50-59 år. Etter at jeg rykket opp ved nyttårstider, har det nemlig blitt fire 2. plasser av fem mulige - bak n'Per som ble totalvinner i karusellen for 45. - FØRTIFEMTE - gang. Den rekorden er det bare Per (Briskelund) selv som kan slå! Det er ett hederlig unntak for den evige femtiårige Snøkut-toeren så langt: Den gode Per hadde Syden-permisjon (?) i det omberammede løpet i Houmsrunden i februar. Da ble det klasseseier på meg, gitt - blant hele to deltakere!

Sjarmen med Snøkuten: Snø, kuldegrader, hodelykter, refleksvester og blinkende lykter i alle kryss som viser veg i mørket. Denne kvelden viste også måneden vegen gjennom skogen. Foto: Stein Arne Negård.
  
Vel, vel, nå er ikke plasseringer verken totalt eller i klassen det store poenget i Snøkuten. Her påskjønnes utelukkende lang og tro tjeneste, dvs. deltakelse i minst fire av de seks løpene for å få den ettertraktede karusellpremien. Fokus er på interne dueller og egne tider fra gang til gang. For min egen del ble det 38.33 på den snaue mila på realt snøføre. Jeg valgte under tvil mine robuste Ascics Gel Arctic med pigger, men det var nok ingen dyd av nødvendighet i 8-10 minus. Tidsmessig var det et av mine aller svakeste løp på 25 forsøk. Sammenliknet med de andre 34 som deltok og min subjektive følelse underveis, kan jeg likevel si meg brukkbart fornøyd med gjennomkjøringen før halvmaraton på Jessheim på søndag. Målet blir da å holde samme fart i 21 km i langt flatere terreng.

Etter 4,5 km er den fryktede Meieribakken unnagjort, og Nordhagarunden svinger inn på samme trasé som Kaashagrunden. Her er det Knut Grønvold som følger rett bak meg. Foto: Stein Arne Negård.
     
Etter å ha ligget som nr 9-10 i starten, jobbet jeg meg framover i feltet og ble 5. mann totalt. Bare "strikk-løperen" Miroslaw Baran ga meg pes av de jeg dro på opp til toppen. Den godeste Miroslaw var forresten blid som en sol etter å ha perset med over tre minutter i  løypa. Morsomt med folk som har sånn framgang, særlig når en selv kan være til hjelp og motivasjon for andre! Denne gangen var mine faste sparringpartnere fraværende, og Miroslaw holdt følge i rykk og napp helt til oppløpet. Med enda fornuftigere åpning blir han nok vanskelig å holde bak seg i senere dueller.
                                
Den evige Snøkut-toer på veg mot mål.
                 
Miroslaw ga seg litt på oppløpet og kom i mål 12 sekunder bak. Begge foto: Rune Bakken
   

lørdag 13. november 2010

Og tallet i dag er 4!

Helgens planlagte skitur til Sjusjøen ble skrinlagt pga. usikre snøforhold. Selv om forholdene var helt topp på Natrudstilen sist mandag, er jeg slett ikke deseperat etter å komme på ski ennå. Tidligere har jeg bevisst ventet til etter Vintermaraton med å gå på meg den obligatoriske gangsperrren. Slik blir det i år også. Forrige helgs to skøytøkter blir de eneste før 2010-sesongens siste konkurransemål skal innfris på Jessheim kommende søndag.

Lørdagen ble brukt til annen forhåpentligvis formbringende aktivitet: Vi er i ferd med å innrede et sårt tiltrengt treningsrom på jobben, og lørdag var vi fire kollegaer som sjauet og bar "jønn" i fire timer i strekk. Vi fikk ryddet ut mye museumsklart undervisningsmateriell og lempet inn treningsapparater bit for bit. Fire svære treningsapparater ble fraktet over fra Høyskolen som står på flyttefot til Terningen Arena. Med litt rengjøring og maling blir tilfluktsrommet nok et brukbart treningsrom for hele kollegiet.



Lang i armene men ellers sugen på mer svetting, bar det i fire-tida bar opp i Stavåsbratta med staver i halvmørke. Den halve kilometeren stiger såpass at jeg som vanlig brukte ganske nøyaktig fire minutter opp. Det passet bra med fire turer (med fire minutters pause for å jogge ned igjen) i sone fire før mørket fikk helt overtaket.

Jeg føler nå at de ukentlige øktene med staver i til dels bratte moter begynner å hjelpe på mine fra før "lamme lår". Kanskje det blir jeg som kan rykke i den den fryktede Meieribakken i Snøkuten på tirsdag?

lørdag 6. november 2010

Kunstig skistart på for myrenes konge


Bare kunstig snøvær på Sjusjøen foreløpig.

Lørdag ble skisesongen innledet på kunstsnø på Natrudstilen ved Sjusjøen. Der var jeg ikke alene akkurat! Jeg må nok si jeg foretrekker "villsnø" og snillere løyper for å gå meg inn på skiene. Lørdagens "skrævartur" på tre mil, runde på runde i kø var ikke den store naturopplevelsen. Skiene sklei unna på isen som var dekket med sukkersnø. Det var litt naturstridig med den hvite stripa med grus, asfalt og terreng på begge sider. Jeg følte meg som på skirenn et eller annet snøfattig sted nede på kontinentet. Da fetteren gikk fra meg på sine klassiske ski, var det bare å innse at årets skisesong startet på bar bakke. The only way is up!


Petter Skinstad (til høyre) & Co. kjørte testløp på Natrudstilen.


Odd Eilif Aspebakken (til venstre) er selvsagt i gang med skisesongen.

Dagens andre økt var mer opplevelsesrik. Løpeturen gikk i skitraséene rundt Sjusjøvatnet. Aldri har vel myrløping vært så lett! Med unntak av noen glatte partier der det hadde vært overvann, var det bare å lange ut over faste og fine myrer. I motsetning til formiddagens oversosiale affære på Natrudstilen, var det kun en eneste løper å se på østsida av Fjellelva. Det ble til gjengjeld et spennende bekjentskap. Karen viste seg å være en ung tsjekker på jobb-ærend på Sjusjøen i forbindelse med Stainslaw Rezacs overgang til Madshus.

Vi tok følge over myrene og inn på stien rundt sørenden av vatnet. Det ble likevel mest løping "off track". Det var skummelt glatt på plankene, mens myrene var passende fast slik at jeg kunne konsentrere meg om engelsken som etter hvert fløt bra om treningsforhold og idrett generelt, både i Norge og Tsjekkia. Treningskompisen kunne for eksempel fortelle at inline er en stor idrett i hjemlandet og at løping har hatt et stort oppsving også der de siste årene. Jeg mintes nemlig at jeg ikke møtte ene eneste jogger på mine treningsturer i Praha under et studieopphold  for ca. ti år siden.

Med en anbefaling av det tsjekkiske Woldloppet, Jizerská Padesatka, takket han for guidinga tilbake til leiligheten på Fjellheimen. En minneverdig treningstime sammen med en kar som også visste mye om Birken og norske skitradisjoner.



Det gikk glatt på turen rundt Sjusjøvatnet.



Sjusjøis i motsol.



mandag 1. november 2010

Oktober som normalt

Oktober ebbet ut uten at det ble noen skimil i dagboka. Jeg håper imidlertid å komme på ski førstkommende helg - i alle fall på kunstsnøen på Natrudstilen. Ved nærmere "bokettersyn" i mitt digitale regnskap, viser det seg at jeg bare unntaksvis har startet skisesongen i høsteferie-måneden. Faktisk så har det bare skjedd to ganger - i 2005 i tillegg til i fjor. Ingen grunn til panikk altså! Det har blitt tre økter på rulleski i tillegg til korte økter både med staver og på Brå-sterken. Jeg føler meg derfor klar for skisesongen uten å ha vært på ski ennå. Her er oktober 2010 oppsummert i tremingstimer og km:

Aktivitet              Timer   Km
 Bevegelighet          0.5             -
Løp                    27.1      297.4
 Rulleski/stavgang  4.6        62.7
Styrketrening        2.3             -
 Spinning/Sykling   0.9        25.0

 Sum:                  35.4     386.1

logo
Konkurranse-frevensen har ligget på normalen for oktober måned. Formesssig har pila pekt oppover i de tre løpene som jeg har deltatt i, Gå-Joggen, Snøkuten og Fredrikstad Maraton, med løpet i plankebyen som det klart mest tilfredstillende. Jeg håper å fortsette den trenden i november med to konkurranser i den tredje uka, Snøkuten og Jessheim Vinter(halv)maraton, samtidig som jeg ser fram til å gå meg inn på skiene. Tre av helgene skal etter planen tilbringes på Sjusjøen, og i morgen er det spådd snø i høyden. Ikke meg i mot!