søndag 2. februar 2025

Opprykk og mye å se fram til i 2025

Ego har ekstra mye å se fram til i 2025!
Da er allerde januar unagjort og vinterens trening og konkurranseplan begynne å sette seg. Som alltid hvert 5. år er det litt ekstra motivasjon i å rykke opp i en ny aldersklasse - selv om det svært sjelden har skortet på lysten til å konkurrere her i gården da. 

Det er jo litt ulogisk klasseinndeling på mange turrenn. Det skulle være ganske enkelt å enes om det er 60-64 eller 61-65 som gjelder? I de to turrennene i januar har jeg delttatt i to forskjellige klasser. I Budorrennet som bruker samme inndeling som Birken, debuterte jeg i 65-69 år, mens jeg i Trysil-Knut rennet tre uker senere rykket ned til 61-65 igjen. 

Birken har hatt samme system siden jeg ble med i 1995, mens den siste, og mer ulogiske, er skiforbundets inndeling som ble gjort om for en god del år siden. Uten å påberope meg å vite sannheten tror jeg det skyldes at man som i løp gikk over til å la alder pr. 31.12 bestemme klasse, mens det på ski tidligere var pr. 01.01. Ved samtidig å skyve hver 5-årsklasse opp ett år, var det da ingen som fikk et år ekstra i sin daværende klasse. Konkurranseglade veteraner er nemlig de eneste som lengter etter å bli eldre - på papiret...

Plasseringer er ikke så viktig lenger, men jeg sammenlikner meg alltid med meg selv. Hovedmålet er i den store sammehengen å begrense forfallet, og siden jeg stort sett deltar i samme renn og løp fra år til år, får jeg en god indikasjon på akkurat det. Vær og føre er aldri likt på ski, men da vurderer jeg min egen prestasjon ift. hvor langt bak de beste jeg er og hvor stor andel av de om som fullfører som er foran meg på totallista. 

Jeg er upremiert i de to første rennene jeg har gått hittil - i to forskjellige klasser og med to forskjellige teknikker - men både Budorrennet og Trysil-Knut gikk litt bedre enn i fjor. Trysil-Knut rennet var både subjektivt og objektivt mitt beste skirenn på hele sesongen i fjor, så at jeg hevet meg et lite hakk i år med blanke ski var jeg godt fornøyd med.

Det ble to måneders tjuvstart i 65-årsklassen i Budorrennet 4. januar. (Foto: Stein Arne Negård)

Det blir spennende å se om jeg i motsetning til i fjor greier å ha en stigning utover i skisesongen som i tur og orden vil inneholde Sjusjøen Skimarathon, Trysil Skimaraton, Stafettvasan og Birken. Stafettvasan sammen med fire andre voksne gutter i "Elverum Grandoldboys" blir litt ekstra spennende, siden det er blir min debut i det arrangementet. Fra før har jeg gått Vasaloppet, Skejtvasan 45, Nattvasan og Öppet Spår i fristil - og Ultravasan løp. I stafett-sammenheng har jeg imidlerid en solid statistikk å skryte av i StafettBirken med en seier og to andreplasser de tre årene Elverum kommune stilte lag i miks-klassen i 2013, -14 og -15. 

Det er ikke til å legge skjul på at i Birken er klasseplassering viktigere enn i andre renn, og med langt færrre i klassen enn før bør det være mulig å "perse" plasseringsmessig i år, dvs. å komme høyere opp en nr. 34. 

Det er ikke bare turrenn som trigger. Vi arrangerer også vår egen Tour de Ski i Elverum, og dermed får jeg sårt tiltrengte kvalitetsøkter de neste fire ukene. Her sammen med Jan Erik på første etappe.

En uke etter Birken blir det en flying start på løpssongen med en uke i Portugal med Kondis, denne gangen med det svenske trenerteamet fra Stockholm Maraton. Løpesesongen har jeg ikke lagt noen klar plan på ennå, men det blir i alle fall "gøy på landet" 1. mai da jeg for første gang skal prøve meg som fartsholder i Innlandets mest profilerte landeveisløp, Grue Halvmaraton. 

Det eneste løpet jeg i tillegg er påmeldt i foreløpig er Birkebeinerløpet 14. juni. Det har jo vært for obligatorisk å regne siden 1999. Statistikken sier at det med sub-2 timer så vil merke nr. 25 være i boks når jeg rykker opp i "pensjonist-klassen"... 

I uke 13 blir det nye gode løpeøkter i og rundt Monte Gordo.

Det største håpet for 2025 er likevel knyttet til om jeg greier å få skikk på hamstringene mine som til og fra har vært en stor hemsko i løpinga mi de siste sju årene faktisk. Hvis halvmaraton-vårsesongen blir like halvveis som vanlig, kommer jeg til å vurdere å løpe bare rolig og langt resten av sesongen og prøve meg på Ultravasan - og/eller noen andre spennende "ekspedisjoner" igjen. Jeg har aldri vært "built for speed" men er overbevist om det blir det langt og seigt (nok) så kan jeg fortsatt tøye noen grenser. 

2025 - here I come!

fredag 3. januar 2025

Hvor ble 2024 av?

Det er ikke til å unngå at man tenker litt ekstra over hva en bruker tida på ved årsskifte. Jeg må innrømme at jeg tenker litt mer over det enn tidligere nå når plikter ikke i samme grad legger beslag på hverdagen. Nettopp derfor er det viktigere enn noen gang å være bevisst på hva man faktisk bruker tida på. Jeg har aldri levd etter klisjéen "og sånn går no dagan" og har alltid hatt nok å gjøre, men etter at jeg ble pensjonist merker jeg at trivsel og livskvalitet henger tett sammen med følelsen av å ha utrettet noe meningsfylt for seg selv eller andre hver dag. Det er kanskje derfor man hører folk ironiserer med at "du er jo pensjonist, så du har vel ikke tid"?     

Når Strava summerer opp året som har gått i antall timer, kilometer og høydemeter, er det en viktig del av årsrapporten for min del - men bare en brøkdel i den store sammenhengen. Med 650 timer logget aktivitet er det jo under to timer pr. dag. I følge Garmin Connect så sover jeg 8 timer pr. døgn. Altså har jeg fortsatt 14 timer til disposisjon hver eneste dag, sju dager i uka, 52 uker i året....  

Noen vil nok synes jeg er rastløs, hyper eller krampeaktig aktiv til tider, men jeg vil hevde at jeg ikke er travelt opptatt med det selv om skrittelleren avslører at jeg bruker beina mellom 18 og 20 km hver eneste dag. Det handler mer om være bevisst. Hvorfor ta bilen for å gjøre et ærend når du har tid til å ta beina fatt. Hvorfor kjøre bil til trening når du kan bruke sykkelen eller kan få gjennomført ønsket trening hjemmefra. Det handler først og fremst om rutiner eller livsstil om du vil, men nå er det jo veldig stuerent å snakke om økonomi og miljø også.

Nok djupe tanker om livet fra en enkel sjel med faste prinsipper. Som tallfreak synes jeg det er moro med noen kalde fakta fra året som jeg har lagt bak meg. De viser at jeg har vært litt mindre aktiv i 2024 enn i 2023. Når det gjelder aktivitetsnivået så summerer jo Strava opp året, men tallene her må i treningsøyemed tas med en stor klype salt. 

2023 vs. 2024

Siden jeg ble pensjonist kan det ikke stikkes under en stol at det blir logget mye som ikke kan kalles trening. Garmin Connect holder imidlertid greie på det for meg hvis jeg bare husker å klassifisere aktivitetene som trening, konkurranse, transport eller rekreasjon. For 2024 kan jeg som for 2023 trekke fra ca. 200 timer og 1200 km som er logget men ikke har trening som hensikt. Det kan typisk være transportsykling, lufteturer med hund og turer til fots litt lenger enn til postkasa. Det er vel naturlig at andelen med den type aktiviteter bare vil øke i årene som kommer. 

Også når det gjelder antall konkurranser ble det en god del mindre enn året før med 20 offisielle konkurranser fra 5 km til Birken på 54 km. Her var det Trysil-Knut rennet i slutten av januar og halvmaraton på Fjellmaraton som ble høydepunktene sportslig sett med 4. og 2. plass - men 1. klasses opplevelser på flere måter også. 

Fjorårets høydepunkt ble Fjellmaraton på 1:36:49

Løpssesongen fikk en tidlig avslutning pga. en langvarig forkjølelse som førte til en sjelden DNS i Hytteplanmila, men ellers har jeg deltatt i det jeg hadde planlagt: 5 x skimaraton, 2 x maraton, 4 x halvmaraton, 6 x 10 km og 2 x 5 km. I tillegg kommer noen klubbrenn, karusellløp og en rekke virtuelle konkurranser både på ski og i løp som jeg regner for trening uten fokus på resultat men likefullt er kvalitetstid i dobbelt forstand.

Med opprykk til en ny alderklasse i årets første turrenn på Budor i morgen, er det ingen grunn til å slutte å leke og jakte 1. klasses opplevelser - selv om det nok ikke blir så mange 1. plasser i år heller... Mer om hva 2025 kan bringe senere. Enn så lenge: Et godt nytt år til mine tålmodige lesere!