søndag 24. april 2011

Den store fetter-duellen

Skisesongen er definitivt over og både Lille-Bakken (Rolf) og Store-Bakken (Jan Erik) er som alle konkurranse-glade/gale i full gang med forberedelsene til sommersesongen. For moro skyld har jeg gjort opp status i den STORE fetter-duellen. For utenforstående: Her er det MYE prestisje - og ditto motivasjon inne i bildet. Siden vi prioriterer litt forskjellig i sommersesongen, er det på vinterføre vi gjennom 16 sesonger har hatt de fleste og artigste duellene.
                                          
Duo denne gang uten duell: Lille- (til venstre) og Store-Bakken etter sommerens Todagers Birk.
              
Statistikk kan jeg for øvrig ikke få nok av, så her er inledningsvis noen andre oversikter som er blitt studert med utgangspunkt i egen ranking:

MERIDA RITTRANKING (JAN ERIK)

MERIDA RITTRANKING (ROLF)

TYSK ULTRAMARATHON-STATISTIKK (ROLF)

Andre aktuelle og søkbare statistikker:KONDIS VETERANSTATISTIKK

KONDIS ULTRALØPERSTATISTIKK

FRIIDRETTSSTATISTIKK

Helt siden jeg selv begynte å delta i løp og turrenn for over 15 år siden, har jeg ført detaljert statistikk over mine egne konkurranser. Pr. dato er det blitt godt over 600 i tallet, dvs. over 40 pr. år i gj.snitt Da er ikke uformelle konkurranser som klubbrenn på ski og karuselløp på beina tatt med, til sammen ca. 20 hvert år.
         
Jan Erik etter Budorklassikeren i fristil hvor vi hadde årets jevneste duell - så langt!
    
Konkurranse-statistikken er først og fremst ført for å sammenlikne egne tider og plasseringer i de etter hvert mange kondisjons-arrangementene jeg deltar fast i. Etter hvert som jeg kom på meg på høyde med fetter Jan Erik, kom ideen om å lage en egen statistikk for våre mange dueller. Som ekte idrettsgutter er jo IKKE det viktigste er å VINNE - men å SLÅ FETTER'N! Siden jeg nå har fått et visst overtak, er ikke dette et forsøk på fremheve egne fortreffelighet, men et av mine utallige påfunn for å motivere kamerater for litt ekstra innsats i trening og konkurranse. Selv om en fort kan bli veldig opttatt av egne resultater, er det enda mer tilfredsstillende når en faktisk har motivert andre til å yte det lille ekstra.

Så til status for DEN STORE FETTERDUELL - JAN ERIK vs. ROLF. Vi  har nå konkurrert mot hverandre i 101ganger, fordelt på 64 skirenn, 30 løp, 4 sykkelritt og 3 vintertritahlon.
            
STATISTIKK PR. ÅR 1996-2011 (pr. 24.04.2011):
       
ÅrJan ErikRolfAntall duellerÅrets fetter
1996224Uavgjort
1997347Rolf
1998459Rolf
1999358Rolf
200011314Jan Erik
2001022Rolf
2002167Rolf
2003112Uavgjort
2004235Rolf
2005459Rolf
2006549Jan Erik
2007033Rolf
200801010Rolf
2009134Rolf
2010145Rolf
2011 *033Rolf
* pr. 24.04.2011
ANTALL SEIRE:3863101
ANTALL ÅR:21216 (inkl. 2 uavgjort)
   
Jeg har fortsatt grep om "pokalen" i den store Fetterduellen.
                  
STATISTIKK PR. IDRETT 1996-2011 (pr. 24.04.2011): 
            
ÅrJan ErikRolfAntall dueller
Ski313364
Løp42630
Sykkel314
Triathlon033

torsdag 21. april 2011

Testløp på Gjøvik

Skjærtorsdag tok jeg turen til Gjøvik for å løpe 6 km test med mine (altfor) gode kompiser på andre sida: Rune, Jan Olav og Per. Det ble som ventet en omgang real juling.
         
Jan Olavs bilder på Nordsinni multisport & gym

Resultater og video fra løpet på gjovikidrett.no
            
Ikke overraskende ble abstinensene for sterke og den planlagte fjorten dagers sesongpausen fra konkurranser ble avblåst før selve påsken hadde begynt. Da minusgradene uteble på natta, var det ikke veldig fristende med vannskiturer på Sjusjøen. Det passet derfor bra at Nordsinni multisport & gym annonserte testløp på Gjøvik skjærtorsdag.
Det var en snau 6 km fra Gjøvik stadion nordover mot Bråstadbrua t/r som stod på programmet. Vel 50 m stigning på første halvdel, og ditto lettere på returen. Vi var fire mann som gjorde oss klare i ideelt løpevær hvor jeg var nykommeren i disse omgivelsene. Jeg har imidlertid utallige dueller med Jan Olav, Rune og Per fra Snøkuten, og visste at det ville bli tøft å henge med min minimale løpstrening i vinter. “Men den som intet våger, intet vinner!” Per og Jan Olav dokumenterte knallform senest på halvmaraton i Fredrikstad forrige helg, og Rune var rapportert med sterk løping på 1000 metere i samme trasé nylig.

Gutta som hadde tider å sammenligne med hadde klare mål, men jeg tok det som en test på hvor langt jeg kunne henge med. Per er eldstemann men likevel en divisjon over oss andre og valgte å starte ett minutt etter oss. Jeg for min del stilte ganske uforberedt mht. både skotøy og trening dagene i forveien. (Jeg skulle jo ha konkurranse-pause og nyte påskeferien.)
 


Tre mann klare til start: Jan Olav, meg som kameramann og Rune (nærmest). Foto: gjovikidrett.no

Starten gikk og jeg hadde også fått kamera på hodet for å dokumentere begivenheten for det nye og interessante nettstedet gjovikidrett.no. Anbefales! Det passet forsåvidt bra siden jeg var ganske trygg på at de andre ville være foran meg store deler av løpet. Litt uvant, men ikke noe “heft” for meg denne dagen i alle fall. Den første kilometeren gikk greit i rygg på Jan Olav og Rune som dro opp. Passering rett over 3.30 var oppløftende, men jeg fryktet fortsettelsen. Deretter seig begge ifra, og Jan Olav tok også over kommandoen. Rett før vending hadde Per spist opp forspranget mitt og var på god vei mot målet om sub. 20 min. Med stipulerte mål på 22.00 var ikke jeg så langt unna heller. Vending ble gjort på 11.34 og med gamle, gode utfor-takter kunne dette bli bra. Fokuset ble dessverre raskt flyttet på høyre legg som ble stiv nederst i overgangen, og jeg greide ikke å ligge frampå nedover. Jeg holdt et jevnt sig i ingen-manns-land og klokket meg inn på 22.57, altså kun 13 sekunder raskere på andre halvdel.

Per ville helt sikkert brutt barrieren hvis han hadde fått litt mer pes, etter å ha notert 20.01. Jan Olav imponerte også med 21.10. Klar løypepers! Rune åpnet friskt men holdt nok omtrent samme fart som meg på vegen tilbake. Tid: 22.10. Med familien i fokus og mindre konkurransetrening har det sin fornuftige forklaring. Kjempegod kvalitetstid ble det uansett på alle fire, og til toss for litt føling med leggen er jeg helt sikker på at det var en god gjennomkjøring også for meg. Problemet skyltes nok først og fremst at jeg “måtte” bruke et par nedslitte terrengsko. Kroppen føltes ellers fin, og de siste dagers doble økter, hadde egentlig ikke satt særlig spor. Oppløftende! Problemet er at beina ikke er villige nok ennå, og det blir bare et jevnt sig. Kapasiteten er god, men jeg trenger helt klart fartstrening på beina.

Etter Gjøvik-guttas testløp er det premie til den som har størst framgang. Helt ufortjent ble jeg vinnere av en pose kaffe og en påskehare-melkesjokolade. Takker og bukker for den - med det var nok et par andre som hadde større grunn til å glede seg over reell framgang…..God påske!

mandag 18. april 2011

Håpet er lysegrønt!

Etter en ukes overganstrening er fokus rettet mot alle vårens vakre eventyr. Akkurat som de siste 15 vårene, blir det mye å se fram til. Jeg kan ikke love meg selv "gull og grønne skoger" - men grønne strømper kan bli et varemerke for Bakkerolfen i år! Så blir jeg i alle fall lagt merke til i de første løpene! Vel, det var primært ikke det som var grunnen for at jeg bestilte et par nye CEP kompresjonsstrømper i den fargen fra Løplabbet, men når alternativet var hvitt var vel ikke det så dumt?
                
 Bildet: Det ble tidlig grønt i år!

          
I skrivende stud har det gått åtte dager siden årets siste seriøse skitur på 95 km, og jeg står på farten til en uke på Sjusjøen igjen - med både klassiske ski, skøyteski, sykkel og diverse joggesko i baggasjen. Litt spent på skiføret, men håpet er å få noen fine turer på skaraføre før hanen fiser (!) Sykkelen er med som restitusjons-back-up hvis skiføret blir håpløst, og joggeskoene skal få lufta seg etter tur. Uka med litt variert trening etter Troll har gjort godt, og jeg føler at spensten i steget er tilbake etter rekordlite løping siste halvdel av vinteren.
     
Troll Ski Marathon satt forresten i kroppen i langt større grad enn både Vasan og Birken. Dvs. jeg tror det er vel så mye kombinasjonen med et par korte kvalitetsøkter på beina som merkes. Onsdag både i forkant og etterkant av 95 kilometeren, stilte jeg nemlig på Gå-Joggen og fikk blåst ut skikkelig igjen. 12-15 minutter over terskel må jeg på beina for å få til, og jeg kjenner at belastningen både muskulært og på systemet ellers blir mye større. Jeg har rett og slett vært sliten i flere dager, og har sovet mer enn vanlig. Vel, nok om skisesongen i denne omgang. Den har vært begivenhetsrik og god og fortjener en oppsummering ved neste anledning.
 
I dag har jeg slengt avgårde påmeldinger til alle vårens planlagt løp og blikket er rette rett framover i vårsola etter årets første lantur i kort tights og t-skjorte. Nedefor følger terminlista mi slik den ser ut i øyeblikket som viser at det blir fokus på kortere konkurranser sammeliknet med fjoråret som inneholdt både Ulvådalen Ultra og Stockholm Marathon i tilsvarende periode. Hva høstsesongen vil bringe har jeg ingen klare formeninger om ennå, men jeg har veldig lyst på NM halvmaraton i Drammen 11. september. Så får vi se om det blir tid og bein til maraton- og ultraløp i høst.... 
              
Fredag 29.04 KM terrengløp       Moelv         3 km  Påmeldt
Lørdag 07.05 Sentrumsløpet       Oslo         10 km  Påmeldt
Lørdag 14.05 Holmenkollen singel Oslo         18 km  Påmeldt
Søndag 22.05 KM friidrett        Romedal       5 km
Lørdag 28.05 Merrell Challenge   Sørkedalen   ?? km  Påmeldt
Lørdag 11.06 Pilgrimsferden      Jordet       12 km
Lørdag 18.06 Sentrumsgateløpet   Kongsvinger  10 km  Påmeldt
Lørdag 25.06 Femundløpet         Femundsenden 21 km  Påmeldt

tirsdag 12. april 2011

Tro Troll Ski-kopi

Lørdag var avgjort riktig dag å ta årets lengste skitur langs Troll-løypa fra Venabygdfjellet til Sjusjøen. Fredag blåste det som kjent mer enn friskt over hele Østlandet, og søndag ville nok blitt en sugende og skyet opplevelse etter en natt med varmegrader. Den 16. utgaven av verdens lengste endags turrenn var forøvrig terminfestet til forrige lørdag, 2. april - også da var det grått og trist....

Lørdag 9. april  fikk derimot drøyt 500 løpere en god vind i ryggen, sola i fleisen og knallharde og rekordraske spor fra morgenen av - akkurat som i Troll Ski Marathon anno 2010 hvor alle rekorder ble knust. Riktignok var vinden på de 2,5 første km merkbar før vi snudde den ryggen, men deretter ble det en meget tro kopi av turen et år i forveien for meg. I fjor perset jeg i min tredje 95 km på 5.23.01 - i år kom jeg inn på 5.24.45. Altså 1 minutt og 44 sekunder lenger tid - omtrent akkurat den tida jeg måtte vente i kø på smøreservicen ved Lisetra etter 70 km. Jeg stoppet på akkurat samme sted også i fjor, med den forskjellen at det ikke var noen kø før "min faste smører", Petter Leistad, dro skiene over klisteret.

Like før start kl 8 på Venabygdfjellet i et par minus og frisk bris. Rennleder Turi Elise Kaus til høyre.
Vel, selv om det meste gikk bokstavelig talt på (trikke)skinner underveis i løpet, var det tilløp til kaos i forberedelsene i år. Fredag ettermiddag greide jeg å reise fra den ferdigpakkede baggen samt Camelbaken i gangen hjemme, og måtte bruke Kjell Arild som varetaxi senere på kvelden. Lørdag morgen hadde bussen som jeg tok fra Sjusjøen i femtida på morgenen fått nok da den så vidt hadde tatt fatt på bakkene opp fra Ringebu. Vi ble sittende i bussen en halv time, men ble hentet i tide og rakk starten med grei  margin. Skiene var nesten ferdigsmurt for mitt vedkommende, så den store panikken spredde seg ikke. Jeg valgte til tross for erfaringen med overflødig festevoks utenpå klisteret i fjor, å følge Swix-rådet om å pakke det inn i år også. Kall det gjerne et motsatt panikklag, siden det jeg fryktet at  is- og universalklisteret ville gi vel godt feste i starten hvis det kom til å ise i drivsnøen. VR55 var det eneste som var å finne i sekken. Selv om anbefalingene gikk på VR50, la jeg på to tynne lag og var rimelig trygg på det ville duge.

Alle gode ting er tre - og det fjerde følger gjerne med, heter det i rimet. Min fjerde Troll-reise ble nemlig nok en eventyrlig opplevelse. Etter en litt trå start kom jeg og skiene mer på glid etter hvert. Akkurat samme utvikling har jeg hatt i alle tre langløpene i år (Vasan, Birken og Troll), og er nok en kombinasjon av at jeg har et godt grunnlag, åpner fornuftig og at skiene (strukturen og glideren) fungerer best på området rundt null. De har vært merkbart tråere sammenliknet med jevnbyrdige konkurrenter på litt kaldere føre i starten alle tre gangene.
  
I nedjøringen til Øksendalen skrubbet jeg rumpa nedpå i fjor, og "safet" i år på isføret. Her var traséen tydeligvis kjørt før det frøs på og lå også i le for den kraftige vinden. Videre innover i Øksendalen gikk det så fort at jeg begynte å fable om å gjøre unna turen på under fem timer (akkurat samme mål som jeg hadde under Vasan), men jeg visste samtidig at det forutsatte stabilt, raskt føre. Ved passering starten på 45 km ved Gopollen hadde jeg brukt 2.45 og lå et minutt eller to bak passeringen fra rekordåret. Univarsalklistert fungerte brukbart, og det var nok mer tryggheten om å komme opp til Pellestova på "anstendig vis" som gjorde at jeg valgte å la Petter'n legge på et lag med KR70. Forskjellen ble ikke veldig stor, og i ettertid kan jeg våge  å påstå at jeg hadde perset hvis jeg ikke hadde stoppet de tre minuttene det tok å smøre om.
   
Alle så nok "lyset i tunnelen" ved passering under Sjusjøvegen og det bare var 100 m igjen til mål. Her er det Jon Andreas Krogsveen som fullfører med stil.
   
Forøvrig fløt det bra hele vegen, praktisk talt uten stopp på matstasjoner eller for å dekke andre behov. Drikkesekken var denne gangen fylt opp med cola uten kullsyre blandet med litt kaffe som holdt den lunken hele vegen. Det funka mye bedre enn den søte sportsdrikken jeg har båret på tidligere, men jeg følte for å variere med sportsdrikke, rosiner og boller i farta på alle servicestasjonene. Ikke ett sekund gikk tapt og Bakkerolfen følte seg i fri flyt i ganske ensom majestet sør-østover med lua like høyt som hårfestet.
 
Det ble ikke den store sosiale happeningen akkurat, siden jeg plukket en del løpere relativt raskt, og noen av de raskeste på 45 km som nådde meg igjen suste forbi i samme øyeblikk. Jeg stod der og staket avgårde og kikket på de hvite viddene rundt meg (som ikke var så hvite som ifjor). Det gjaldt også å følge med på sporet, siden det var kjørt på snø for å dekke barflekkene som hadde forårsaket hyppige "brudd på skinnegangen".
  
Den enste down-perioden kom  etter den tøffeste stigningen ved Keiken og videre i det relativt flate partiet mot Lisetra. Her var det mye rusk i løypene etter at vinden hadde tynnet merkbart i bjørkeskogen dagen i forveien. Samtidig tror jeg at jeg ikke var like flink med næringsinntaket i denne fasen. Det er alfa og omega å tvinge innpå noe spesielt når en begynner å bli litt likesæl. Pausen ved Swix-stasjonen ble brukt til påfyll av frisk cola pluss en gel, og dermed var det mer å gå med igjen opp mot Pellestova. De 15 siste kilometerne er en eneste lang, men veldig kupert oppløpside: Langs Reinsvannet, over Nordseterfjellet, Appelsinhaugen og så er det gjort. Dvs. det var jo i nedkjøringene  mot Sjusjøen at sola hadde tatt mest, og suget var merkbart i rødklisteret. Med enkelte skyggepartier gikk det i rykk og napp, men bare med nesten-fall.
 
Til tross for at fetter Jan Erik med familie kom meg i mot med moralsk oppbyggende tilrop rett før Nordseterfjellet, og jeg kvitterte med "barneskirenn", skjønte jeg at 5.23.01 ble i hardeste laget i det som etter hvert minnet meg mer om et realt påskeskirenn. Lua hadde jeg planer om å putte i sekkelommen for å få farge også i panna. Det ble imidlertid glemt i fokuset på persen som jeg så gikk ut i samme øyeblikk som jeg fikk øye på vårt "fritidsparadis" på Fjellstua på høyre side av løypa 500 m før stadion.
   
Far og datter Thomasgaard, Olaf og Maren, var omtrent samtidig i mål etter hhv. 95 og 45 km.
       
Fokuset var også på noen rygger til kjente "rivaler" kunne dukke opp i horisonten. Det skjedde ikke, men elverumsingen Olaf Johan kom inn på samme minuttet som meg. Et par kjente Hamar-løpere, Morten og Hans Tore, hadde kost seg i sola i ti minutter før jeg passete målstreken. De to var faktisk så tøffe at de i likhet ned den suveren Troll-vinneren de fire siste årene, Håvard Hansen, startet på blanke ski uten festesmurning. Morten fullførte "stakeøkta" og var rett foran Hans Tore som visst nok smurte om undervegs.  Faktisk en idé jeg under liknede forhold kan tenke meg å prøve ut etter denne sesongen med så mange positive  stakeopplevlser.
   
To YT gikk ned på styrten rett etter innkomsten. Herlig med noe anna innabords!
  
Løpslogg på Garmin Connect

Resultater Troll Ski Marathon 2011

Personlige Troll-statistikk:
  
  År      Tid   Plass  Ant.
2005   6:06:24    24   120
2007   6:00:16    62   222
2010   5:23:01   118   326
2011   5:24:45    91   323

Det var system i premieutdelinga på Sjusjøen Høyfjellhotell i år. Her er det bl.a. Reidar Matre (i midten) som venter på sin velfortjente premie.
              
Dermed erklærer jeg skisesongen 2010-11 for avsluttet! Skulle det bli noen skiturer på det som er igjen av snø, bli det nok på skaraføra på morgenkvisten og med kakao, kvikk-lunsj og appelsiner i stedet for startnummer. Potensielle påskeskirenn blir, ikke overraskende, avlyst etter tur allerde, så det ligger an til hele 14 dagers "sesongpause". Faren for abstinens er imidlertid overhengende, og finner jeg et startnummer i "den stille uke", kan jeg ikke love at det ikke bli tilbakefall..... God påske!
         
Det ble cognac-glass i belønning som bare skal tas fram ved de virkelige laaaange anledninger etter 9. plassen av 51 i klasse 50-54 år etter at jeg litt skuffende havnet på 15. plass som upremiert listefyll etter løypepersen for ett år siden.

Fakta Troll Ski 2011:
  Navn:        Rolf Bakken
Klubb:       Hernes IL
Klasse:      M51-55-95
Tid i mål:   05:24:45 
Km/t:        17,55    

Mellomtider:
Passering  Km   Tid   
Gopollen  50km 2:45:30
Liesetra  75km 4:04:32
Sjusjøen  95km 5:24:45

mandag 4. april 2011

Friske dueller i fristil

Skisesongen er på hell, men jeg er langt fra lei. Klistertubene har jo ikke vært oppe av smøringskofferten en gang, et bevis godt nok for at vi har hatt en stabil og fin skivinter. Med rekordsein påske blir det nok sikkert bruk for dem i år også. Det er imidlertid lettvint å switche over til skøyteski på vårsnøen for å slippe å bli seig på fingrene. Det har blitt noe mindre "skræving" denne sesongen, rett og slett fordi det har vært så stabile og fine forhold. Tidliligere har forholdet mellom klassisk og fri teknikk vært 2 til 1 i antall km for meg, men så langt i sesongen 2010-11 er status nærmere 3 til 1. Her er antall km på ski de siste årene fordelt på teknikk:

Antall km 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11(pr.03.04)

Fristil     423     691     748     634     540     483
Klassisk   1159    1092    1188    1222    1286    1354
Totalt     1582    1783    1936    1856    1826    1837

Den siste uka har det blitt to jevne og morsomme dueller i fristil. Så langt har det bare blitt noen få klubbrenn på 3 - 5 km i stilarten. Det siste klubbrennet i Hernes var som vanlig en runde i lysløpya på Varden. Det hadde visst nok status som klubbmesterkap også. Topp preparert trasé, glimrende føre og lyst og trivelig da starten for de første gikk klokka halv sju. Det var ingen ting i vegen med motivasjonen min heller siden favoritt-konkurrent, Otto, var på plass. Jeg hadde selv kjørt opp forventingene etter at vi utrolig nok kom inn på samme tid i Birken for halvannen uke siden. Med så kort distanse visste jeg egentlig hva utfallet ville bli. Otto har nemlig klart mer fart i kroppen en ultra-hurtigheten min. Jeg kan ikke huske sist jeg slo ham i lysløypa, men sesongen under ett kan jeg jo skilte med to triumfer, i Røsjørennet og Vasaloppet.
   
En av de få gangene jeg har kommet i mål før Otto i vinter var her i Røsjørennet.
             
Otto var heldigst med trekningen og startet minuttet bak i årets klubbmesterskap. Skjønt her er det full spiker, hjertet i halsen og garantert melkesyreopphoing senest i langbakken. Den er ikke er så lang men går parallelt med unnarennet i den gamle Nødselbakken, og er for bratt til at jeg greier på padle helt opp! Slik ble det denne onsdagen også, selv om det gikk fortere enn noen gang. Jeg klokket meg inn på 9.28 på 3,5 km og ventet spent på utfordreren - som kom fire sekunder for tidlig. Vel, vel, godt forsøk, men det holdt ikke helt denne gangen heller.

         
Duellen om seieren på Budor stod mellom Torgeir Bekkemoen og Lars Stenseth.

Søndag stilte jeg og favoritt-fetter´n op i Budorklassikeren, som pradoksalt nok er et fristilrenn over 15 km. Tidligere har den gått opp alpinbakke på Budor og deretter i en lett runde om Målia og Ruskåsen. Det var nok derfor flere av de få "gamlingene" som stilte opp som gruet litt for fem runder i konkurranseløypene ved Gryllingsætra. Fordelen er imidlertid at man kan kontrollere farten og konkurrentene lettere, tenkte jeg. Det ble med tanken!

Jeg fikk lagt på noe "lurium" under skiene, og fikk hjelp av min gode fotograf-medhjelper fra Vang, Stein Arne, til en kjapp børsting og rilling. Så var jeg klar etter litt oppvarming i kjent stil med kamera på magen. Starten på hver runde er hard, men jeg syntes det gikk overraskende rolig i det 11 mann store feltet. Teten seig selvfølgelig litt ifra, men ikke mye på de to første rundene. Jag hadde god kontakt med Gudbrand Lien og passerte etter hvert også Ivar Hesselberg Indby, mens fetter Jan Erik var på behørig avstand bak halvveis.

Ikke noe å si på skøyteteknikken til Gunnar Kavli som er inne i sitt 70. år.
       
Trolig som en kombinasjon av at både "luriumet" (les: Hydrex) og kreftene i lårmuskulaturen var oppbrukt, gikk det straks  tyngre i den bløte og møkkete snøen. Et fall i 360-graders svingen midtvegs, hjalp heller ikke siden Ivar og Jan Erik nok ble motivert av at avstanden krympet igjen. Jeg gikk kraftig opp i rundetider, men greide å skjerpe meg opp siste gangen. Likevel kom Ivar på meg nede på stadion, og med 30 års aldersforskjell sier det seg selv åssen den spurtduellen gikk. Jan Erik hadde nok også tatt meg hvis det hadde vært litt lenger til mål. Ham nærmet seg faretruende og trodde også at det var en runde igjen da vi svingte mot mål. Vel, vel, tre sekunders seier i den meget prestisjetunge duellen teller uansett. Dessuten ble det den beste kvalitetsøkta på veldig lenge. Jeg må tilbake til fjorårets løpeseongen for å finne snittpuls på 156 og maks. på 165. Bra jobba!

Her er rundetidene som bevitner den ikke helt positive løpsutviklingen: (Kan vel nærmeste kalles en sprekk?)

Runde:    Tid       HF-snitt HF-max.
1:      8.06      156      165
2:      8.32      158      163
3:      9.14      156      165
4:      9.25      155      161
5:      9.26      157      160
15 km: 44.43      156      165
             
Ingen sure miner selv om det ble fettertap for Jan Erik denne gangen.
         
Jan Erik har aldri vært nærmere i våre få oppgjør i vinter og er virkelig motivert og på gang etter ribbeinsbruddet før jul. Flere knallharde fetter-dueller er helt klart i vente. Herlig! Ingenting motiverer som konkurransen fra mitt tre år eldre søskenbarn. Slagordet oss i mellom har alltid vært:

Det viktigste er ikke å vinne, men å slå fetter´n! 

I  hans fravær i vinter har jeg flittig benyttet Otto-mottoet
                
Det viktigste er ikke å vinne, men å slå'n Otto!

         
NB! SE FLERE BILDER FRA BUDORKLASSIKEREN ØVERST I HØYREMARGEN!

PS! LØRDAG 9. APRIL SKAL TROLL-LØYPA (95 KM) OKKUPERES FOR 4. GANG !