søndag 31. januar 2016

Budsjettering med Birken-overskudd


Opplevelser som her i Øyerfjellet søndag gir overskudd.
Etter å ha gått med dundrende underskudd i regnskapet medio mars i fjor, har jeg prøvd å legge en plan om overskudd i første kvartal denne gangen. Dilemmaet mitt er at jeg blir så rik av opplevelser gjennom trening og ikke minst konkurranser at det er vanskelig å holde igjen på investeringene i treningsbanken.

Fokuset de neste to månedene blir å unngå og bli for hissig på grøten. Det er når jeg kjenner at formen er stigende at det ofte blir for mye av det gode. Jeg har nå lagt en konkurranseplan med en uke av (partall) og en uke på (oddetall) - med startnummer. Det bare ble sånn nå når jeg endelig fikk sett nøye på terminlista. Det ble noen harde prioriteringer, men drømmen om godfølelsen medio mars er verdt det.

Jan Erik, kanskje i sitt livs form, er en ekstra motivasjonsfaktor for vinterens seriøse moro. 
Kranglete knær gjør det lettere å nedprioritere løpinga og Snøkuten i vinter. Jeg vil nok delta for å få godkjent karusell, men det blir nok ikke med med full gass. Jeg vil også kjøre et helt annet opplegg de to siste ukene fram mot Birken. Vasaloppet kommer jeg endelig å ta stilling til når værprognosene er relativt sikre, dvs. den siste uka. Jeg er foreløpig ikke påmeldt, men siden jeg allerede har sikret meg led 2 gjennom Trysil-Knut rennet og stakinga er i framgang, er det nok store sjanser for at jeg prøver meg igjen etter at jeg stod over i fjor.

Hvis det blir Mora-tur, er det ikke så lurt med så mange sprell de to påfølgende ukene. HalvBirken og StafettBirken får nok gå uten meg i år, og jeg skal nok greie å stå over et prestisjeoppgjør eller to i hodelyktrennene i Hernes også. Målet forherliger middelet, er det vel noe som heter?

Jeg har ambisjoner om å prøve meg på Hafjell Ski Marathon i år - kanskje i fristil?
Vinterens konkurranseplan inneholder også noen andre harde prioriteringer. Ved å konkurrere annenhver helg må det nødvendigvis bli noen av de fine, lokale turrennene som må kuttes ut. Jeg var også trigget av å prøve meg på den reale manndomsprøven fra Gjøvik til Oslo, Pendlerløpet på 135 km den 6. februar. Jeg føler at det kommer litt tidlig på i den litt forsinka vinteren også for mitt vedkommende, så det får bli et annet år. Apropos manndomsprøve: I år skal jeg nøye meg med 90 km i min faste sesongavslutning fra Venabygd til Sjusjøen.

Under har jeg uthevet de rennene som jeg prioriterer i vinter. De andre er mer "listefyll" i den forstand at jeg ser på de som mer usikre og ikke noe jeg vil legge så mye annet i enn god trening. På gjensyn i sporet!

Min terminliste vinteren 2016:
Dag Dato Arrangement Sted Distanse
Lør 9. jan. Skeikampenrennet Skeikampen 27
Ons 20. jan. Klubbrenn Hernes 7
Lør 23. jan. Trysil-Knut rennet         Flishøgda 37
Ons 3. feb. Nymorunden Varden 13
Lør 6. feb. Stenfjellrunden Gåsbu 42
Ons 10. feb. Nymorunden Hernes 13
Man 15. feb. Ørtjernrunden Stavåsen 16
Søn 21. feb. Hafjell Skimaraton Hafjell 44
Ons 2. mar. Nymorunden (fristil) Hernes 16
Søn 6. mar. Vasaloppet Sälen-Mora 90
Ons 9. mar. Nymorunden Hernes 13
Lør 19. mar. Birkebeinerrennet             Rena-Lillehammer 54
Tirs 22. mar. Narkuten Narbuvoll-Tufsingdalen 21
Tors 24. mar. Egebergrennet (fristil) Hodalen-Tolga 23
Lør 2. apr. Troll Ski  Marathon Venabygd-Sjusjøen 90
Ons 6. apr. Klubbmesterskap Hernes  13






















































































mandag 25. januar 2016

Helt på hjemmebane i Trysil-Knut rennet

Petter Otterstad med heng på Bakkerolfen på Flishøgda.
(Foto Sara K Olsen)
I motsetning sesongdebuten på Skeikampen for 14 dager siden gikk helgas turrenn på meget kjente trakter nesten på hjemmebane. Siden Trysil-Knut rennet måtte flyttes til Flishøgda, gikk nemlig 3/4 av rennet i Elverum kommune og vi var innom Trysil i snaut 5 km på hver av de to rundene. Viktigere enn hvilken kommune vi peset rundt i tåka, var det at jeg i motsetning til de fleste kjente løypene meget godt. Denne vinteren har det ikke blitt noen turer til det populære utfartsmålet for mange elverumsinger, men tidligere har det blitt hyppige turer dit i begge ender av sesongen.

PS! Hvis vi ser bort fra en vintertriatlon nettopp på Flishøgda i 2008 er det så vidt meg bekjent ikke arrangert et turrenn i Elverum kommune siden 2003 da Hernesrunden gikk for siste gang. Fram til årtusenskiftet var var også JH-runden i Heradsbygda og Nøtbergsrennet i Sørskogbygda faste innslag på terminlista.

Jeg har ikke akkurat følt meg helt på bortebane hvis vi hadde gått den originale TK-løypa heller. Dette var nemlig min 15. Trysil-Knut. Jeg har gjort noen gode renn der da det gikk en måned senere og jeg hadde rukket å konkurrere meg i form. Det beste var utvilsomt i historiens lengste Trysil-Knut renn i 2007 da jeg faktisk var med og kjempet med Ole Martin Nyberget og nåværende rennleder Ingar Kristiansen om totalseieren. Det skal sies at det det ene året var to distanser og konkurransen var mye hardere i den vanlige utgaven på 28 km, men 2. plass av 50 løpere var moro åkke som...


På lørdag valgte mange av de sterkeste av de 174 løperne å stake den 37 km langeløypa, men for meg var ikke det aktuelt. Jeg hadde preppa både glid og feste til forrige helgs renn i Nybygda, og la bare på litt mjukere feste. Ikke noe stress denne gangen med en snau halvtimes kjøretur til start, og skiene kjentes bra selv om det ble litt mildere enn meldt på forhånd. Ganske så avslappet kunne jeg spøke med de to presumptivt beste i klasse M56-60, Bjørn og Tore, om at jeg nå var på hjemmebane og at de måtte passe seg. De virket ikke spesielt skremt, men de sindige kara der har gått et skirenn eller to før og er ikke så lette å skremme....

Som vanlig gikk det litt tid før dieselmotoren kom i gang slakt oppover i retning det vanligvis så fine utsiktspunktet på Skallberget. Da vi bikket toppen, merket jeg gledelig nok at jeg gled rimelig bra. Trond Martin som staket fra meg oppover ble nemlig innkjørt før første drikkestasjon, og jeg fikk etter hvert følge bare av en annen kjenning, Petter, som gikk en av sine aller første ordentlige turrenn. Her lå det an til til kompiskjøring for å plukke et par løpere som vi skimtet foran oss på de grå-hvite viddene.

Med lua på snei og Petter'n  på bakskiene på Rogstadbakkvollen. 
(Foto: Øivind Larsen)
Ved runding halvveis sakket han dessverre litt akterut og dermed var det ikke annet enn å gjøre jobben selv. Trykket ble holdt bra oppe, men det er alltid litt vanskelig å vite helt objektivt uten noen i sikte verken foran eller bak. Før kneika opp til Rogstadbakkvollen for andre gang ante jeg at en liten gruppe nærmet seg bakfra. På toppen var det imidlertid bare en annen elverumsing, Maren, som kom opp. Med sekundering om at hun la som nr. to av damene, dro hun friskt og i akkurat passende fort nedover på de siste lette 5 kilometerne tilbake til Trysilvegen. 1 km før mål ble vi likevel tatt igjen av gruppe på fem yngre løpere, deriblant Petter, som selvsagt alle fikk slengt seg foran oss før vi suste forbi målskiltet.

Selv om jeg ble dyttet fem plasser ned på totallista helt på tampen, ble det da "førstesidestoff" (på resultatlista), og en ganske så kalkulert 3. plass i klassen bak Bjørn og Tore. Avstanden fram til de beste var også "innafor", og følelsen av å ha gjort et bra skirenn for andre gang i år er ikke å forakte for oss endorfinavhengige.

Det er alltid behov for litt praktisk repetisjon av pensum før eksamen som fortsatt er nesten to måneder unna. (Skal komme tilbake til semesterplanen med innlagte prøver ved neste anledning). Lørdag ble jeg f. eks. minnet på at jeg taper for mye i starten og mister den avgjørende muligheten for å utnytte medløpere. Litt enkelt sagt dro jeg første runden helt til jeg ble alene og måtte dermed gå den andre helt alene. Med riktig rygg tror jeg fort det kan være snakk om minutter ift. det ideelle løpsopplegget. Ellers merker jeg at jeg kan stake lenger opp i bakkene i år og sparer dermed pusten ift. å bruke beina. Det ville garantert gått saktere uten feste for meg på  Flishøgda, men dagen når jeg stiller med blanke ski på et ordentlig skirenn kommer nok snart...


torsdag 21. januar 2016

Nytt år - nye diagnoser

Ørtjern søndag: Sol, vindstille, - 12  og nykjørte spor.
Så ble det da endelig skikkelig vinter. Etter lite snø og lite kuldegrader ble det i alle fall litt snø og mer enn nok kuldegrader. Turrennarrangørene sliter med å få til fullgode løyper i terrenget, men jeg har i alle fall brukbare forhold for trening rett utenfor stuedøra. Treninga er ikke vesentlig hemma av at gradestokken har hengt seg opp mellom 15-20 kuldegrader de to siste ukene siden det har vært vesentlig mindre kaldt i høyden. Dessuten har jeg skaffet meg ellipsetrener/crosstrainer som har blitt brukt flittig de to første ukene når jeg ikke har hatt tid til å kle på meg.

Bevegelsene på ellipsestreneren er jo en mellomting mellom diagonalgang på ski, løping og sykling og er en like skånsom treningsform som spinning. I tillegg til rolige økter kan jeg ved å bruke armene/stavene få kjørt skikkelige kvalitetsøkter med langt høyere puls enn på sykkelen hvor jeg ikke har muskulatur til å nærme meg terskelnivået på ski eller beina. Jeg regner med at de 3000 kronene jeg ga for den nye treningskameraten på XXL blir vel anvendte penger nå når jeg etter hvert har innsett at jeg blir nødt til å tilpasse treninga til kneplagene som jeg nok aldri greier å løpe helt i fra.

Den første uka på nyåret fikk jeg endelig somlet meg til å bestille time hos spesialist ved Idrettens Helsesenter for å finne ut hva som egentlig feiler knærne, spesielt det høyre. Kort oppsummert har jeg levd og trent i snart i to år i den forvissning om at plagene skyldes manglende styrke i benmuskulaturen, og at ømheten på innsiden av høyre kneet var en kronisk betennelse i en av senene som fester den firehodede lårmuskelen. Jumpers knee-symptomene under kneet er det mange måneder siden jeg ble kvitt, men jeg har lest at plagene også kan sitte over kneet.
Diagnose?
Etter at det gikk fra vondt til verre i juleferien, kuttet jeg helt ut alle de spesifikke kneøvelsene jeg har bedrevet i snart tre år og lot knærne få litt ro før jeg troppet opp hos spesialisten i fysikalsk medisin. Det var egentlig ikke så smart. Det ble omtrent som å dra på verkstedet for å finne ut hva skranglelyden på bilen kommer fra - og så er lyden borte når mekanikeren skal stille diagnosen. Ved å fremprovosere plagen i forkant ville jeg trolig blitt klokere av skade. Et par ting kom likevel fram: Det ømme området er ikke noen betennelse i en sene, men en plica dvs. en hudfold på siden av kneskåla. For så vidt ett fett så lenge det er noe som er betent, men altså ikke relatert til svak muskulatur som forårsaker overbelastning på senene. For meg var plica syndrom noe helt ukjent, men ved selvstudium i etterkant er det ingen tvil om at det er syndromet jeg har lidd av hele det siste året. Vittige tunger med god kjennskap til Bakkerolfen vil kanskje mene at det her kan må være snakk om minst et syndrom til, men de om det...

Forholdene 150 m fra stuedøra.
Den andre diagnosen som jeg fikk svart på hvitt på nyåret, var for så vidt ikke noen overraskelse. Artrose i ledd er jo noe alle som har levd en stund blir utsatt for i større eller mindre grad. De til dels sprengende smertene som jeg i perioder har kjent ganske likt i begge knærne er utvilsomt det. Med bekreftelse også fra fysioterapeut på at det ikke er muskulaturen det er noen mangler med, bortsett fra at den er litt stram, har jeg droppet alle de spesifikke kneøvelsene med strikker, kettlebell, trapper osv. Det er heller ikke noe å legge skjul på at jeg etter tre års tålmodighet begynte å bli passende lei av å tøye strikken, bokstavelig talt. Strategien framover blir å trene funksjonell styrke, dvs. å opprettholde styrken i ved hjelp av den aktiviteten jeg ønsker å prestere i. I ettertid er det nok lett å se at  iveren etter å oppnå tilstrekkelig styrke har vært med på å belaste knærne for mye.

I samråd med spesialist og fysioterapeut skal jeg i første omgang trene det knærne tåler nå i skisesongen og så konsultere spesialist med fremprovoserte symptomer igjen ved påsketider. Derfra vil det bli vurdert om kirurgi er nødvendig. Prognosene ved operasjon av plica syndrom virker fra faglig hold svært gode, men det blir jo snakk om noen måneders rehabilitering.

Bottom line the Bakkerolfen way: Nytt år - nye diagnoser - nye muligheter!

Fra Tårnet på Hovindberget i Hernes søndag.

lørdag 16. januar 2016

Artig tvekamp på Skeikampen

Blide duellanter etter endt dyst!
Sesongstarten med startnummer har gått skeis to ganger hittil, men nå har jeg endelig kommet i gang. Etter at mine faste tidligrenn, Romjulsrennet og Budorrennet, ikke kunne avvikles som planlagt, tok jeg for første gang turen til Skeikampenrennet sist lørdag. Med 27 km er det en egnet innledning på sesongen, og Skeikampen er nok det stedet i hele Sør-Norge som har hatt best snøforhold denne spesielle førjulsvinteren.

Det kribler jo litt ekstra det aller første rennet, og i en helt ukjent trasé blir spenningsnivået automatisk skrudd opp et hakk. Med så mange faste innslag på terminlista som jeg "må" ha med meg, er det ikke så ofte jeg begir meg ut i ukjent terreng med startnummer egentlig. At fetter Jan Erik også sesongdebuterte på samme startstrek, gjorde det heller ikke mindre spennende i år. Han er jo for "statsproff" å regne med sin tilværelse som pensjonert militær med et seriøst team i ryggen og greier!

Det var skikkelig vinter og helt topp snøforhold i løypene rundt Skei. Litt kaldt og trått og ikke noen stakeforhold akkurat. Etter hvert så skjønte jeg at løypa heller ikke innbød til det for oss vanlige turløpere. Terrenget er langt mer kupert enn i min snille sesongdebut i Romjulsrennet på Sjusjøen, så det ble rikelig anledning til å trimme motoren i diagonal. Jeg ble for øvrig liggende bak en voksen kar som staket seg ut fra start, men jeg lurer på om han var en av de få som brøt....

Rennet utviklet seg  akkurat som jeg hadde regnet med. Litt trått før jeg kom i gang i retning Austlid. De første 5 kilometerne var veldig lange, mens jeg bare gikk og ventet på at Jan Erik snart skulle dukke opp på siden. I en lang nedoverkjøring kjente jeg noen som dyttet på stavene mine og jeg signaliserte "Der er'u , ja!", for så at sjekke med blikket at det var ikke den forventet gule konkurrenten.

Ikke lenger etterpå var den en i riktig farge og umiskjennelig lett krumming i ryggen som kom opp på siden - og kampen på Skeikampen var i gang. Vi var en liten gruppe, og jeg lot fornuftig nok andre gjøre jobben og la meg på halen og byttet på bruke de to sporene i takt med de fire-fem foran. Jan Erik lå langt framme og virket sprek. Dette kom til å bli et kjør! Ved først drikkestasjon strøk fetteren rett forbi i front og jeg gjorde instinktet det samme selv om planen var noe annet.

Løypa i Skeikampenrennet går i et åttetall, og omtrent midtveis kommer det tyngste partiet med ca. 3 km sammenhengende mote. Jeg syntes det gikk litt rolig med den gule ledertrøya, så jeg la meg ut i sidesporet for å slippe å trampe på skiene til kara i mellom oss. Litt overrasket registrerte jeg at jeg ganske fort var alene, anslagsvis et halvt minutt foran gruppa. Jeg hadde en større pulje på tilsvarende avstand foran, og i forvisning om at jeg snart var på toppen la jeg inn litt ekstra for å få kontakt.

Det ble dessverre bare nesten, og før jeg fikk mer en etterlengtet drikke på samme stasjon midt i åttetallet, var jeg innhentet av den eneste konkurrenten jeg hadde i fokus. Jeg holdt så vidt følge i stigningene slakt oppover, men fikk vite etterpå at jeg nok hadde vært en god inspirasjon for opponenten ved å avsløre at jeg så sliten ut. På ei slak stakemyr virket skiene akutt tråe, og jeg måtte meget motvillig slippe den kjensspake ryggen. To andre av følgesvennene fra tidlig i løpet smatt også forbi i en liten kneik uten at jeg greide å henge meg på. Selv om jeg hadde øyekontakt og innbilte meg at jeg nærmet meg litt  tilbake mot utgangspunktet, gikk det som jeg både hadde fryktet og forventet i første runde i tittelkampen: 0-1 og 54 sekunders prestisjetap som normalt skulle holde både til salt i såret og gryta vi fikk servert etterpå!

Men skitt au! At Jan Erik foreløpig er i bedre rute enn meg virker bare motiverende. Få kvalitetsøkter på ski til tross, hang jeg godt med i en småtøff løype. Ekstra artig ble det når det stod 2 x Bakken på toppen av lista i M56-60 år. At jeg ble et kvarter etter Astrid Uhrenholdt Jacobsen og nesten 20 minutter etter den svenske totalvinneren får så være. Det går mange flere tog denne vinteren!

Totalvinnerne Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Stefan Sunnerberg.


søndag 3. januar 2016

Året 2015 i tall og bilder

Årets nedturer var 2 x Birken
2015 er historie og sportslig ikke helt det jeg hadde håpet på. Dette ble tredje året på rad hvor jeg ikke fikk prestert slik jeg ønsker i løpsammenheng. Skisesongen var imidlertid tilfredsstillende, selv om jeg også der "hang med geipen" etter det viktigste rennet.

Først har jeg sett på hva jeg har lagt ned av trening i året som har gått. Siden jeg også i år har drevet dobbel, ja, faktisk firedobbel bokføring, har jeg for moro skyld sammenliknet årsrapportene fra de fire digitale treningsdagbøkene som jeg logger øktene i. Det er imidlertid bare STÅ-PÅ som er 100% riktig. Alle de fancy app-ene Strava, Endomondo og Garmin Connect har sine mangler som jeg skal komme tilbake til.

Her er først fasiten når det gjelder tid og distanse fordelt på hver måned i rapportene fra Nye STÅ-PÅ som jeg nok vil fortsette å bruke også i 2016:

Timer:

Km:

Sammenlikning av årsrapportene for treningsdagbøkene:
Dagbok:
Antall økter
Tid
Distanse 
Endomondo:
514 
    595 t **
6127 km
Garmin Connect:
  414 *
  481 t *
      5830 km ***
Strava:
  430 *
  482 t *
      5935 km ***
STÅ-PÅ:
?
585 t
6395 km


Kommentarer til avvikene:

*     Økter/tid uten distanse er ikke registrert i Strava og Garmin Connect.
**   Endomondo regner også med pausetid.
*** Km som er "mistet" kan ikke legges inn manuelt i samme økta i Strava og Garmin Connect.


Konkurranseliste 2015 (18 løp + 14 turrenn):  (I tillegg har jeg deltatt i 15 karuselløp og 7 klubbrenn som ikke er rangert)

Nr.
Dato
Øvelse
Konkurranse
Km
Tid
Plass
Delt
Kl-pl
Kl-delt
1
03.01
Ski-klassisk
Budorrennet
45
02:33:12
186
462
4
30
2
17.01
Ski-klassisk
Furnesåsen Rundt
21
01:12:38
40
108
3
9
3
24.01
Ski-klassisk
Trysil-Knut-rennet
37
02:22:50
69
281
10
37
4
01.02
Ski-klassisk
Slettåssprinten
17
00:54:43
21
61
4
9
5
14.02
Ski-klassisk
Trysil Skimaraton
42
02:23:05
63
679
7
68
6
07.03
Ski-klassisk
Knavelbergrennet
29
01:50:47
11
46
1
4
7
14.03
Ski-klassisk
HalvBirken
28
01:15:31
194
973
51
351
8
20.03
Ski-klassisk
StafettBirken
12
00:48:40
8
287
2
102
9
21.03
Ski-klassisk
Birkebeinerrennet
54
03:29:19
2431
10546
144
861
10
28.03
Ski-friteknikk
Sjusjøen Fri
28
01:38:29
58
118
3
8
11
29.03
Ski-klassisk
Munksjørennet
10
00:32:40
3
36
3
30
12
31.03
Ski-klassisk
Narkuten
19
01:05:13
11
26
9
18
13
02.04
Ski-friteknikk
Egebergrennet
23
01:24:08
46
78
5
6
14
11.04
Ski-klassisk
Troll Ski Marathon
120
07:45:21
123
265
33
82
15
02.06
Løp
Stavåsbratta Opp
2,5
00:13:22
15
18
14
14
16
11.06
Løp
Birkebeinerløpet
21,0
1:43:37

5388
89
281
17
27.06
Løp
Femundløpet
20,3
01:35:24
14
28
3
5
18
01.08
Løp
Kongsvinger maraton
42,2
03:40:03
19
52
2
5
19
08.08
Løp
Sjusjøløpet
22
02:03:25
31
56
6
9
20
22.08
Løp
UltraVasan
90
08:53:22
164
821
5
33
21
05.09
Løp
Grensetrimmen
9,3
00:41:08
5
17
5
14
22
12.09
Løp
Trysil 1132
5,7
00:46:12
36
90
22
53
23
15.09
Løp
Stavåsbratta Opp
2,5
00:13:15
7
10
7
7
24
27.09
Løp
Dølisjøen Rundt
12
00:52:21
4
20
4
11
25
30.09
Løp
Gå-jogg-Greveløkka
5
00:21:55
9
17
1
2
26
03.10
Løp
Østlendingenløpet
4,7
00:19:41
10
51
10
30
27
13.10
Løp
Testløp 3000 m
3
00:11:50
17
20
16
16
28
04.11
Løp
Vinterjoggen
4,1
00:16:24
10
20
1
3
29
10.11
Løp
Glestadrunden
7,3
00:31:03
11
18
2
4
30
15.11
Løp
Vintermaraton
21,1
01:31:40
84
292
7
22
31
02.12
Løp
Vinterjoggen
4,1
00:17:08
11
14
1
1
32
08.12
Løp
Kaashagarunden
6,6
00:29:41
16
26
2
2


Bildekavalkade måned for måned:

Januar - Furnesåsen Rundt (med Rune Gilde) - 3. plass i klassen:

Februar - Trysil Skimaraton - 7. plass i klassen 


Mars - Munksjørennet (med Morten Bekkevold) - 3. plass totalt:


April - Lillehammer Troll Ski Maraton - Fullføre 120 km


Mai - Holmenkollstafetten - første gang med EUS-lag


Juni - Femundløpet (med Ole Peter Bergaust) - 3. plass i klassen

Juli - mange ti-på-topp-turer med Bjørg

August - UltraVasan - 5. plass i klassen

September - Dølisjøen Rundt - 4. plass totalt

Oktober - Østlendingeløpet - pangåpning på den nye friidrettsbanen


November - Jessheim Vintermaraton - løpe en halvmaraton på asfalt

Desember - de få skiturene med fine forhold