torsdag 31. oktober 2013

Sommersesongen avsluttet


Elverumstrim-troikaen Tore,Gunnar og Svein Erik i kjent stil!
Denne siste uka i oktober har blitt brukt til et par sesongavslutninger. For egen del har ikke det vært så mye å feire, men det er alltid hyggelig og sosialt med en sammenkomst for å markere og hedre de som fortjener det. Samtidig som jeg går og tripper etter å ta fatt på vintersesongen håper jeg nå også at skadesesongen definitivt er over.

Mandag var det FIK Orion og Elverumstrimmen som feiret seg selv etter en meget vellykket sesong. De 15 mandagsløpene har som sommeren og høsten forøvrig, vært strålende med flere deltakere enn på nærmere 20 år. 365 unge og gamle har registrert seg, og 165 fikk sine synlige bevis for godkjent karuselldeltakelse på avslutningen i den svære kantina på Elvis som nesten var helt "mætt". Mett i magen ble nok også de fleste som kunne forsyne seg boller, brus og kaffe.

I tillegg til karusellsuksess kan klubben min se tilbake på en strålende sesong sportslig sett. Ja, framgangen, spesielt til de unge mannlige sprinterne har vakt oppsikt i hele friidretts-Norge. Som toppen av kransekaka kunne orionere og alle friidrettsvenner i Elverum juble etter at kommunestyret endelig vedtok å starte byggingen av et fullverdig friidrettsanlegg ved Terningen Arena. Det kommer til å få stor betydning for rekrutteringen og gir mulighet som vi aldri har hatt før.

Det var de unge som var i flertall også blant "Elverumststrim-eliten" som har deltatt på alle årets løp.
Onsdag stakk jeg en liten tur innom Møteplassen på Folkvang for å avhente Ti på topp-premien min. Også det trimtilbudet har hatt rekord-deltakelse i år, og er nok en veldig god motivasjon for mange til å ta seg noen ekstraturer i skog og mark. Jeg trenger for såvidt ikke noe spark bak for å overvinne dørstokkmila, men jeg har likevel hatt stor glede av opplegget i sommer da jeg var tvunget til å trene alternativt.
Bakkerolfen 17. juli: Topp med ti-dagers ti-på topp

Også i vinter var Ti på topp-opplegget et påskudd for å gjøre noe litt utenom det vanlige en dag i vinterferien:
       
Bakkerolfen 19. februar: Ti(rsdag) på Topp i Elverum 

Jeg har i løpet av 2013 tatt alle de 25 Ti på topp-postene, og 12 av disse var faktisk på steder som jeg aldri har besøkt tidligere i mine nesten 35 år som elverumsing. Og jeg har da vært utenfor stuedøra så vidt før om årene også.... Jeg håper at de dyktige arrangørene med Anita Østerhagen i spissen finner fram til noen nye, spennende steder til vinteren også.

Selv om de to lavterskeltilbudene i nærmiljøet har veldig mye til felles med stort folkehelsefokus, treffer de to vidt forskjellige målgrupper. Mens det store flertallet av registrerte deltakere i Elverumstrimmen er under 15 år, var gjennomsnittalderen for sommerens Ti på topp-deltakere nesten 50 år. 

Anne-Kath. Børresen har utrolige 520 turer til de 15 turmålene i Elverum i sommer.
Her blir årets turvinner overrakt premier av Preben Stai fra Bedriftsidretten i Hedmark.
Taigaen har benyttet håndballpausen godt til å trimme og vant lagkonkurransen også i år. 
Turi Midtlie Sandmoen tok årets turbilde.
I tillegg ble Erlend Stafset premiert som årets unge turgåer. 
Anita Østerhagen med årets "Ti-på-topp-kopp" som gikk til alle med 15 forskjellige turer.
Treningsmessig  ble oktober årets nest beste mht. kvanitet. Med 50 timer og 40 mil ganske jevnt fordelt på rulleski og forskjellige treningsformer på beina (løp, stavgang, trappeløp og fottturer) er det ingen grunn til å klage. Jeg må fortsatt styre mine lyster hva løping angår, men det går absolutt riktig veg. Jeg cruiset noen km i 4.30-fart i bratt sjø (dvs. mølle) i Skagerrak i helga og fikk se tall på pulsklokka som sa meg at et halvt års avbrekk nok ikke har gjort så mye skade på sikt. 

Hva jeg gjorde i Skagerrak? Nei, det vil jeg ikke gå i detalj på, men resultatet ble akkurat som Ole Ivars sang om ombord: "Nei, så tjukk du har blitt!" Jeg, er nemlig mett ennå selv om det har gått fire døgn, og vekta steg i all fall mer enn oksygen-opptaket - men moro var det i alle fall på dansebandcruise.....

"En får væra som er når en itte vart som en sku..."

tirsdag 22. oktober 2013

Sosial trening

Med unormalt få konkurranser på programmet det siste halvåret har jeg satt satt ekstra stor pris på de sosiale treningsøktene i høst. Det merkes godt over tid at konkurranser ikke bare tilfredsstiller konkurranseinstinktet, men også det sosiale behovet.  Det har vært ekstra godt å få trene hyppig sammen med andre i denne perioden.

Foruten treningssamlinger på Sjusjøen, har jeg også møtt opp på de felles langturene Trond Martin og Strandbygda IL har tatt initiativet til her i Elverum. Det ble en del rulleskiøkter på meg i første del av sommeren, og etter mange helger hjemmefra fikk jeg nå med meg min første langtur på beina i Stavåsen. Det var faktisk den tredje søndagen på rad med en sosial langtur, og denne gangen litt lenger enn de to første. Med drøye to og en halv time begynner det å nærme seg "det normale for årstiden" som meteorologene ville sagt.

Ulf Erik leder an på søndagens langtur!

Trond Martin noterte årets beste oppmøte på søndagslangturen med elleve tobeinte og sin egen firebeinte treningskamerat. 
Det har nå gått sju uker siden operasjonen, og kneet er naturlig nok ikke 100% restituert. Det er fortsatt en liten hevelse til stede uavhengig av aktivitet, men løpingen er altså gjenopptatt. Riktig nok litt hinkende i steget i følge mine medløpere, men stølheten blir stadig mindre og spensten i steget bedre fra tur til tur. Denne søndagen glemte jeg også helt at jeg løp nedover, og beina var ikke mer medtatt enn at de var klare for en real trappeøkt dagen derpå. 

Apropos, trappetrening og sosial trening: Trappa i Ydalir må vel snart være Elverums hotteste treningssenter? Hver gang jeg har vært der selv eller har fartet forbi på Trysilveien, er det en eller gjerne flere (jenter) i lag som spretter opp de 115 trinnene. Kult!

Intensiv løping velger jeg fortsatt å unngå, selv om jeg verker etter å løpe "fort". Jeg måtte imidlertid prøve et drag på akkurat 1 km på  på de mjuke stiene på Løvbergsmoen i forrige uke. Jeg syntes jeg løp "styggfort"  - helt til jeg sjekket klokka som sa 4.30 fart. Kvalitetstrening blir nok fortsatt i form av rulleski, elghufs og ellipsemaskin som jeg har testet ut med positive erfaringer så langt. Om 14 dager håper jeg også å få sesongens første skihelg, og dermed er moroa i gang. Joda, Bakkerolfen ser absolutt lyst på tilværelsen i høstmørket - i motsetning til på lyseste sommeren i år hvor det var bekmørkt i stund! 

mandag 14. oktober 2013

Helt herlig høstferie!

Høstferievær alá 2013: Knallblå himmel, sol og vindstille.
Her fra fredagens utsikt fra Lunkefjell mot Nordseter
Mulig jeg begynner å få gammelmodige tendenser, men etter denne høstferieuka må også jeg prate om været. Det har jo vært en aldeles strålende sommer - og høsten har ikke vært mye dårligere. Med flott vær i uka før høstferien her i Hedmark, var tanken at finværet var "oppbrukt" før det var vår tur i uke 41. Men nei, da: Sol, frostfritt og med unntak av torsdagens sure nordavind, også vindstille i fjellet. Helt herlig! Med framgang med sjumilsteg mht. trening blir det ikke noe problem å belage seg på et par måneder med trening på kalde og mørke høstkvelder.

Første helga ble brukt til treningsamling på Sjusjøen i litt varierende vær, men resten av uka har det altså vært drømmeforhold. Jeg var litt spent på hvordan kneet ville takle sjokkbehandlingen i og med at det ble tre dager med løping. Selv om jeg ble usannsynlig støl etter søndagens langtur, gikk det seg fort til igjen - bokstavelig talt. Mandag var det godt med bare et par timers rolig fottur, men ellers har det vært bra trøkk på rulleskiøktene tirsdag, torsdag og lørdag. Jeg har fortsatt litt hevelse i kneet og har fornuftig nok ikke provosert det unødvendig etter forrige helgs sjokkbehandling. Det har blitt tre rolige fjellturer med Bjørg i tillegg til en moderat økt 4 x 4 minutter med staver.

Arnfinn brannhytte på Natrudstilen er nyoppusset og ble flittig besøkt av unge og gamle begge de to høstferieukene. Vaflene og kanelbollene kan herved anbefales på det varmeste - spesielt etter en rask opptur fra skisenteret.
Utsikt nordover mot Sjusjøen fra Natrudstilen.
Baris i buff i + 16  på fjellet lørdag!
Uka ble avsluttende på best tenkelige vis søndag med en ny sosial langtur på beina sammen med hardhausen Frode Holst som også har vært gjennom en meniskoperasjon i sommer. Turen gikk i pratetempo i eksakt samme halvmaratonrunde som under treningssamlingen sist søndag - og til og med i akkurat samme tempo. Det store forskjellen var beina mine som var verken støle eller vonde etterpå. Riktig nok tok vi det med ro i nedtrappingen fra Sollifjell og Mostefjell, men ellers glemte jeg helt at jeg løp slakt nedover fra Snørvillen, Gjestbodåsen og Storåsen. Da er det nok snart mulig å øke farten på mjuke, herlig stier hjemme på Løvbergsmoen. Det har jeg ventet på siden tidlig i vår!

Ellers blir det fokus på rulleski så lenge forholdene tillater det. Det jo godt hende at jeg kan gå rett over fra tørr asfalt til skiføre over natta på mine trakter Neste gang jeg har anledning til å ta meg en tur til Sjusjøen blir i november, og da ligger trolig løypene "mine" alt klare - i alle fall på kunstsnøen på Natrudstilen hvor det er World Cup i skiskyting 15. - 17.11. Og første helg i desember blir det en ny stor World Cup-helg med både, hopp, kombinert og ikke minst langrenn på Lillehammer og Sjusjøen. Det må en jo bare få med seg.

Torsdag i høstferien ble årets 3. rulleskitur fra Lillehammer sykehus opp på Sjusjøen unnagjort.

søndag 6. oktober 2013

Med sans for samling

Denne første oktoberhelga ble høstens andre gratis treningssamling arrangert på Sjusjøen med Hilde Gjermundshaug Pedersen, Åge og Petter Skinstad som meget kyndige instruktører. Den første gikk for tre uker siden bl.a. med Sjusjøløpet som en av øktene. Med under to uker etter meniskoperasjonen måtte jeg nøye meg med to rulleskiøkter og en sykkeløkt i september, så denne gangen hadde jeg et sterkt ønske om å delta på hele helgesamlingen. Opplegget startet egentlig på torsdag pga. det var høstferie i mange fylker. Siden jeg har høstferie en uke senere, rakk jeg akkurat den siste økta på fredag.

Fredagsøkta ville også bli en avgjørende test på hvor mye jeg kunne belaste kneet etter fem ukers høyst variabel rekonvalesens. Jeg har praktisk talt ikke løpt i det hele tatt fordi jeg mer eller mindre har hatt hevelse og følt et spreng inni selve leddet. For øvrig har kneet vært veldig stabilt, og både gange, rulleski og sykling har vært uproblematisk. Midt i den femte uka fikk jeg derfor råd av legen min om å ta en tablettkur for å bli kvitt hevelsen som har vært der ganske uavhengig av trening.

Hilde instruerer spenst fredag kveld for bl.a. Frode og Hanne. Frode kommer nok også med sine inntrykk fra helga på SportsBloggen eller Sportsmanden
Første økt var avsatt til styrke, spenst og hurtighet. Hilde GP var ikke helt klar for hardkjør selv pga. forkjølelse, slik at det passet meg veldig bra med en rolig tur rundt Sjusjøvatnet med kun en  liten innlagt spenstsekvens. Ikke akkurat min øvelse på det nåværende tidspunkt, så det ble meget forsiktig fra min side selv om Hildes budskap var maks. innsats og gode pauser mellom. Den aller første joggeturen på to måneder ble på ei drøy mil på den flate grusvegen og gikk overraskende greit. Optimismen stod for første gang på de samme to månedene i stil med treningsviljen.

Hilde på farten opp skibakken i Natrudstilen for å gi positive og konstruktive tilbakemeldinger selv om egen form skrantet litt i helga. I månedskiftet november/desember er det på'n igjen for Hilde GP skiskole hvor litt øvete og viderekommende kan få hjelp til å forbedre teknikken og øke skigleden.
Hele 50 elghufsere på rekke og rad i Natrudstilen jaktet intenst på skiformen til vinteren. 
Lørdagens morgenøkt med staver opp skianlegget i Natrudstilen, var jeg rimelig sikker på ville la seg gjennomføre med bra trøkk. Med hele 50 elghufsende medløpere (tross regnvær og tåke) ble det trolig den mest effektive treningsøkta på et halvt års tid for mitt vedkommende. Etter et halvt oppvarmingsdrag, jaget Åge og Petter oss opp på 6 x 5 min. etter  å ha gitt nyttige tips om gjennomføringen. Her var det bare å glemme alt som har med løpsteknikk å gjøre, lande på hælen og henge i lufta for å gjøre bevegelsene så skispesifikke som mulig. En god halvtime med 88% av maks. HF ble loggført etter noen "syre-gledesutbrudd". Øktas største utfordring ble egentlig nedturen, og det var godt å ha stavene å støtte seg på med et utrygt kne og et sleipt underlag.

Vakre høstfarger langs Nordmessenvegen lørdag ettermiddag.
Lørdagens ettermiddagsøkt var restitusjonstur på rulleski på nylagt asfalt fra Mesnali. Sola hadde til og med kommet fram og tørket opp asfalten for oss. Bare kos i halvannen time, med unnatak av at det var noen av kara som dro på opp Nordmessenvegen slik at jeg ble "dratt med i dragsuget". Uansett var det jæv..... artig å merke at en virkelig har fått framgang på noe i sommer, selv om det fortsatt er mye å jobbe med teknisk. Rasjonell armbruk tror jeg er rimelig automatisert nå, men blikket og hofta må være i fokus hele tida for ikke å falle tilbake til gamle synder - bokstavelig talt.

Ca. 30 møtte opp ved Sport 1 og delte seg i tre grupper til en avsluttende kose-langtur i fjellet søndag formiddag.
  

Søndag var det langtur på beina med to valgfrie lengder. Hilde måtte bare ønske oss god tur, mens Åge og Petter proklamerte hhv. to- og tretimers helt rolig tur i det strålende været. Oppglødd av hele helgas opptur mht. kneet, ble jeg noe impulsivt med på det lengste alternativet siden det var fullt mulig kutte av en halv time på slutten. Kanskje å ga FRA sans og samling, enn å ha sans FOR (trenings)samling siden jeg ikke har løpt i det hele tatt på to måneder? Det har nesten gått fire måneder siden jeg greide å halte meg gjennom BB-løpet som var det siste som kan kalles en lengre tur på beina. 

Mostefjell
           
Turen gikk over toppene øst for Sjusjøen og fulgte halvmaratonløypa i det Sjusjøløpet som ble arrangert for første gang tre uker tidligere. En flott tur over gode utsiktpunkter, omgitt av flotte høstfarger og i nytt og trivelig selskap. For meg gikk tida bl.a. med til interessant utveksling av erfaringer med Per Christian, som var med for å restituerer seg etter seieren i det nye Skeikampen opp dagen i forveien.
           

Tid for å nyte utsynet vestover.
    
 På Kuåsen var det lagt inn banan- og bollestopp som i likhet med under begge lørdagsøktene var sponset av'n Jørn på Kiwi'n. Der merket jeg at beina hadde fått nok og droppet den siste runde om Lunkefjell sammen med gjengen. Lårene var rimelig mørbanket etter to og en halv times sjokkbehandling, og jeg tror ikke det hadde vært noe sjakktrekk å ta seg ned igjen på den bratte stien med slitne bein med tanke på kneet - selv om det ikke ga fra seg et eneste alarmerende signal på hele turen.

På rekke og rad over Snørvillen.
        
Som jeg høylydt erklærte på tampen av samlinga: Denne helga topper denne sommersesongen for meg. Jeg som ikke har vært i stand til å prestere noe som helst, satte ekstra stor pris på å kunne delta "i det gode selskap" selv om det var i treningssammenheng denne gangen. Det er uansett et meget positivt tiltak av far og sønn Skinstad og Hilde GP som stiller opp for å  skape aktivitet på Sjusjøen utenfor selve skisesongen. I det hele tatt synes jeg det skjer mye positivt utenfor stuedøra mi "i mitt andre hjem". Nå blir det en hel uke med høstferie på fjellet. Den skal brukes godt og fornuftig!
Tusen takk til Petter, Åge og Hilde for en nok inspirerende treningssamling!
Det var også betryggende å høre opplegget blir gjentatt ved en senere anledning. 

ALLE BILDENE  SAMLET I ET GALLERI

TRENINGSAMLINGER PÅ SJUSJØEN PÅ FACEBOOK

VISIT SJUSJØEN