tirsdag 22. august 2017

Veldremil uten smil

På etterskudd ift. Bjørn på Sveum. (Foto: Terje Furuseth)
Tolv dager etter Kongsvinger Maraton fulgte jeg konkurranseplanen min og var sterk og klar i troen til runddansen på Sveums røde tartan i Brumunddal. 25 runder á 400 m - 10 000 meter  - 38 løpere  - "bare" kjentfolk - fartsholdere i fleng - medbrakt rundeteller - genialt løpsskjema - og perfekt løpsvær: Detta blir moro!

Fjorårets erfaring fra Sveum alá "opp som ei løve og ned som en skinnfell" var ikke glemt. Kort fortalt prøvde jeg på det umulige, nemlig sub-40 skjema dvs. 1.36 min/runde. Det holdt i fire under og jeg var helt oppe i 1.45 før jeg var ferdig med seigpininga som til tross for en krampeaktig spurt ga 43.03. Fjorårets rapport fra Veldremila: Runde på runde i Veldremila

Årets opplegg var like defensivt som det var "safe": Starte så rolig så jeg var helt sikker på å holde farten eller helst løpe lett progressivt selv om det kom til å bety at jeg ble bakerst i feltet fra start med 1.40-runder. To dager før Veldremila hadde jeg vekket beina etter maraton med 5 x 500 m og cruiset gjennom i 4-blank-fart. Bankers opplegg!

Blid før start sammen med Oddbjørg og Thomas. (Foto: Terje Furuseth)


Starten gikk med klart et større felt enn i fjor så her skulle det ikke være nødvendig med noe sololøp som sist, nei. Etter et par runders rolig sondering i feltet ble det Bjørn som holdt mitt skjema og jeg la meg pent og pyntelig bak og festa blikket i den røde singletten. Det varte ikke lenge selv om fartsholderen holdt et jevnt, fint sig. Èn meter ble fort til hundre og derfra inn ble det akkurat som i fjor - en ensom kamp mot meg selv. 5000 m ble passert på vel 21.40 og rundetidene slutta ikke å gå opp før jeg så 1.50-tallet - dvs. 4.30 min/km! Da ga jeg helt blaffen i sluttida siden jeg visste at det ville ble enda dårligere enn i fjor. Jeg kom ut av tellinga hvor mange ganger jeg var blitt runda av teten, men syntes jeg drev på en evighet etter at først Martin-Kjäll var utropt som vinner og Ida hadde satt ny løpsrekord for kvinner.

Beskjedent plassert på de første meterne. (Foto: Terje Furuseth)
Det eneste jeg hadde kontroll på var antall runder, dvs. pulsklokka hadde kontroll ved hjelp av autolap-funksjonen. Bjørn nådde meg igjen men en runde, og unge Wiktor som jeg hadde nådd igjen noen runder før mål, kom tilbake og slo meg på oppløpet. Jeg gadd ikke å spurte på sisterunden med stive bein, skvulping i magen (etter litt for sein og kraftig middag) og uforklarlig astmatisk pustebesvær i det ideelle løpsværet.  Kort sagt ikke noe som fungerte til tross for at jeg følte meg helt fin i oppvarminga sammen med de innfødte fønixerne langs Brumunda. Ikke en gang Arilds gode forsøk på oppbacking på oppløpet var morsomt. Bare å beklage til de mange som var godt førnøyd etter den sjeldne erfaringen som en 10 000 m på bane er. Ikke noe smil på årets Veldremil. I stedet så sve det på Sveum i år.


En mil - null smil! Sorry!
Umiddelbart var det bare en lettelse at arrangørene ikke hadde greid å ta tidene, men etter litt krisepsykiatri i ensomhet innså jeg at fiaskoen raskest måtte brukes til noe positivt. 44.18 på flatt og raskt underlag under tilnærmet ideelle forhold er bare flaut, men det var nok bare den dagen da det ikke var noe verken vilje, krefter eller pust å gå på. Jeg vet ikke hvorfor, men hovedårsaken er nok manglende overskudd etter mitt første ordentlig langløp på to år. 

PS! Det gikk forøvrig "en liten faen" i meg på langturen to dager etter Veldremila, og etter 23 km med pen og pyntelig progresjon økte jeg farten og holdt større fart i lett, variert terreng den neste halve mila enn på siste halvdel av Veldremila. Så da er er trua tilbake på at Bakkerolfen nok er best i de(t) lange løp! (Fritt etter et gammelt  Kondis-slagord!) Jeg har fortsatt klokketro på opplegget de siste fem ukene før Brüssel, og jeg både håper og tror at jeg får bedre betalt for treninga på Furusjøen rundt (18 km) den 2. september og ikke minst på Oslo (halv)Maraton to uker senere. Smilet skal være på plass igjen i alle fall!



tirsdag 8. august 2017

Comeback med krampekos på Kongsvinger

Ola og en blid Bakkerolf knipset på den letteste km i hele
løpet - den 20. som gikk på 4.33 min. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)
Comeback liksom! Det første maratonløpet mitt på akkurat to år og det første på fem år som jeg har trent strukturert mot ble unnagjort på Kongsvinger på lørdag. Det ble mye kos - og litt smerte, og begge deler var deilig å kjenne på faktisk!

Det ble varmt som så mage ganger før på Sæter gård. Prognosene sa 14-16 grader og litt regn utover dagen. Det ble lettskyet, en del sol og "vel varmt" (20 ++) for maratonsysler.  Det er imidlertid sånn det skal være når Hedmarks eneste maraton går av stabelen den første lørdagen i august.


Lørdagens to mil lange biltur ble tatt sammen med Margrethe og Ole Peter som begge nøyde seg med halve distansen pga. langt lengre oppgaver i UltraVasan om 14 dager. Det ble god tid til alle rutiner, og beina kjentes fine på den siste joggeturen morgen i forveien. Dette skulle være en kosetur. Ingen tider jeg måtte slå, bare fokus på oppgavene: Løpe rasjonelt og fornuftig og disponere kreftene for å få en god løpsopplevelse.

Snapchaten før start ga beskjed om at jeg mente alvor med å kose meg...

Med to år siden forrige gang beina har vært utsatt for noe liknende på trening eller konkurranser, var det jo spennende å kjenne på hvordan de ville reagere etter hvert. Oppgave nummer én var å løpe jevnt i 5 blank-fart så lenge som mulig og forhåpentligvis løpe to like runder.

Det var 42 i feltet som la avgårde i klokka 11, i tillegg til en liten gruppe som hadde tjuvstarta med en time slik jeg gjorde for tre år siden. Jeg telte 12 stykker foran meg da feltet hadde strekt seg ut etter et par km. Det er mange gjengangere på Kongsvinger og alltid flere jeg kalkulerer med å få se en del underveis - og sånn ble det også i år.

Tidligstarten på maraton med åtte løpere på veg ut i det grønne.

Ola som nå har bikka opp i 60-årsklassen "var der han skulle" og Kjell og Kim som stort sett har vært et nummer for stor for meg i det siste var der framme. Jeg lot sosiale behov fare og la meg litt bak. Også Christoffer som jeg hadde utvekslet litt med på forhånd var i sikte, men jeg løp fornuftig mitt eget løp og valgte å gå i de tre bratteste kneikene før skihytta. Likevel ble det akkurat 50 minutter på toppen etter at 150 høydemeter og 10 km var forsert.

Ned mot runding er det betydelig lettere, og selv om jeg holdt litt igjen for ikke å få for mye bank, gikk den neste mila på under 48 minutter og runding ble gjort på 1.41.30 - tre og et halvt minutt fortere enn beregnet.

Da km-tida gikk opp allerede ved det første skiltet på andre runde, skjønte jeg at kampen om den negative splitten allerede var avblåst. Jeg konsentrerte meg om løpe rasjonelt, tenke teknikk og gå raskt på nøyaktig de samme tre stedene som på første runde. Jeg måtte slippe Ola ut av syne før toppen, men Kjell og en yngre kar ble passert.

Da jeg skulle slippe på igjen utover etter å ha toppet løypa ved Tjernsli for andre gang, hogg det plutselig til, først i den ene og så i den andre leggen. Jeg skvatt til siden det kom "som lyn fra klar himmel", men også fordi det er så lenge siden at jeg helt har glemt hva det var. Jeg har en følelse av at leggene ikke har vært i bruk på fem år. Jeg satte umiddelbart "nyoppdagelsen" i forbindelse med teknikk-fokuset mitt. Ikke at jeg jublet høylytt for krampe-trekningene, men jeg tror faktisk at det er et tegn på at jeg er i nærheten av en mer rasjonell teknikk igjen. Det var imidlertid ikke verre enn at det gikk greit bare jeg sørget for å lande mer på hælene slik at jeg fikk strekt ut i hvert steg.

Turen ned til Sæter var langt fra den verste av de 30 gangene jeg har gjort runden (12 hel og 6 halvmaraton), men det var vanskelig nok å holde fem minutter på km selv på de letteste kilometerne. Jeg hadde jo allerede tapt fire minutter i forhold til første runde opp, så jeg skjønte at det ville bli godt over 3.30 åkke som.

Etter noen få hundre meter på asfalt på løypas laveste punkt, kom krampene igjen i begge legger samtidig. Så latterlig vondt at jeg begynte å glise til Bjørn som stod der og tok både bilder og film. Tror ikke klippet med startnummer 18 bør brukes i instruksjonsøyemed, Bjørn... Jeg slapp full stopp, men runden på det mjuke, litt lange graset oppe på stadion var absolutt å foretrekke framfor asfalten, gitt.
Jeg var et hav av tid bak Håkon Bull som vant klassen min på sub. 3.10
 så 2. plass var godt betalt. (Foto: Chritoffer Ladstein)
Ole Peter vant som vanlig klassen sin i år også.
3.32.44 og så godt som ti minutter opp på runde to var ikke godkjent disponering, men det var da åtte minutter bedre enn forrige gang i ultravasa-modus i 2015. Riktignok min tredje svakeste tid på de klassiske 42 195 meterne "overall", men når jeg ut fra et dusin erfaringer vet at jeg kan slå av minst ti minutter i ei flat løype er jeg nærheten av noe "habilt" som jeg kalte det i mitt forrige innlegg....

Resultater M 55-59 år:
Plass
#
Navn
Tid
Etter
1
42
 NOR
Tjøme Løpeklubb 
03:09:50
00:00
2
18
 NOR
FIK Orion 
03:32:44
22:54
3
20
 NOR
Kondis 
03:36:30
26:40
4
11
 NOR
TYRISTRAND 
04:25:17
01:15:27
5
17
 NOR
Fagerli B.I.L. 
04:42:52
01:33:02
6
2
 SWE
ARVIKA 
05:23:24
02:13:34


fredag 4. august 2017

På tide å høste som jeg har sådd

Jeg har sådd mye på Sjusjøen i sommer - ikke på steingrunn, håper jeg!
Etter å ha trent helt etter planen og ikke deltatt i noen konkurranser i juli er det på tide å legge en plan for høstens konkurranser som starter med lørdagens Kongsvinger Maraton og forhåpentligvis kulminerer med en "habil" maraton i Brüssels søndag 1. oktober. Hva som er habilt kommer jeg til å vente med å definere til jeg har gjennomført den halve distansen i Oslo 14 dager før.

Først litt om treninga så langt i år. Under har jeg tatt med årsrapporten for antall timer og km fordelt på de sju første månedene. De tre siste månedene med løpefokus har jeg langt på veg oppnådd det kvantitative målet jeg hadde om 70 km i uka. Ukesnittet de 13 ukene fra 1. mai til 1. august ble 65 km løping, men hvis jeg regner med alle de halvlange gåturene blir det ganske nøyaktig 80 km pr. uke. Spenstprosjektet mitt i juli, Hopp og sprett og tjo og hei, er jo også veldig løpspesifikt og tilsvarer omtrent 30 km løping. Med en rulleskitur pr. uke siden 1. juni og enkelte sykkeløkter, kan jeg ikke klage på manglende grunnlag i alle fall.

En av mage gode økter - med Frode i Monsterbakken på Sjusjøen.

Antall timer trening pr. måned 2017:
Aktivitetsform
jan
feb
mar
apr
mai
jun
jul
aug
sep
okt
nov
des
Sum
Beveg
0,9
1,2
1,1
2,5
2
1,9
1,6





11,6
Løp
8,8
9,7
11,7
11,3
30,4
22,2
31,2





126,4
Rulleski-fri-tek
0
0
0
0
0
0
1,6





1,6
Rulleski-klass
0
0
0
0
2,4
10,3
3,9





16,6
Ski-fri-teknikk
0
2,2
4,6
7,7
0
0
0





14,5
Ski-klassisk
23,7
20,1
16,5
12,4
0
0
0





72,8
Spenst
0
0
0,7
0,1
0
0
3,9





4,6
Styrk
3,1
1,3
1,5
1,1
2,3
0,4
2,6





12,5
Sykling
0
1
0
2,1
3,8
0,6
7





13
Tur
3,5
3
1
4,8
9,5
8,3
17,2





47,4
Sum:
41
38,4
37,1
43,4
50,4
44,5
69





326,7

Antall km trening pr. måned 2017:
Aktivitetsform
jan
feb
mar
apr
mai
jun
jul
aug
sep
okt
nov
des
Sum
Løp
87,8
91,8
119
122
305
235
311





1287
Rulleski-fri-tek
0
0
0
0
0
0
24





24
Rulleski-klass
0
0
0
0
38
155
55





247,5
Ski-fri-teknikk
0
31,5
73
117
0
0
0





221,5
Ski-klassisk
351
305
244
180
0
0
0





1079
Sykling
0
0
0
44
86
2,5
147





279,5
Tur
19
16
6
27
50,5
41
83,5





243
Sum:
469
473
455
500
480
449
620





3471

De åtte ukene jeg har på meg fram til Brüssel-turen, blir mer dedikert til målet enn tidligere. Det betyr at jeg må velge bort en god del konkurranser for å få gjennomført de øktene jeg vet jeg på ha i beina. Langturen skal annenhver uke være over tre timer, mens den i ukene i mellom blir to timer med innslag av maratontempo. Denne økta vil bli byttet ut med konkurranser opp til halvmaraton to helger den siste måneden. Konkurranseplanen ser dermed sånn ut:

Konkurranseplan - høsten 2017





Uke
Dag
Dato
Løp
Distanse
31
Lørdag
05.aug
Kongsvinger Maraton
42,2 km
32




33
Torsdag
17.aug
Veldremila
10,0 km
34




35
Lørdag
02.sep
Furusjøen Rundt
17,3 km
36




37
Lørdag
16.sep
Oslo Maraton
21,1 km
38




39
Søndag
01.okt
Brüssels Marathon
42,2 km

Høstens gulrot!












Jeg planlegger to kvalitets-løpeøkter i de ukene det ikke er konkurranse, men ellers holder det lenge med en kvalitetsøkt på beina, en distanseøkt på 5 km på mandager og 6-81000 m på bane torsdag/fredag. I tillegg kommer korte rulleski-konkurranser hver onsdag som utelukkende vil bli gjennomført i staking. Sikkert heftig nok program, men jeg har i alle fall en plan med trening for første gang på fem år etter mye surr med skader av ymse slag.

Går det som jeg håper - og fysioen min tror - får jeg også bokstavelig talt løst opp i mitt håpløst stive løpesett ganske snart. Jeg har ikke vært plaget av det under løping, men sitteknuten på baksiden av begge lårene har vært veldig ømme i perioder. Faktisk et helt år, uten at jeg har reflektert over det annet enn at helger med 10-12 timer på ræva foran pc-en blir alt for mye. 

Resultatet har blitt kronisk betente fester for hamstring opp mot setet. Som sagt ikke smerter i det hele tatt ved løping eller annen aktivitet, men jeg løper opplagt veldig anspent. Jeg kjenner allerede forskjell når jeg prøver å løpe med en lengre pendel. Teorien er at jeg har løpt meg så fort stiv pga. at jeg ikke har avspenningsfase i steget i det hele tatt. Akkurat samme prinsipp som ved staking på ski. Der er også her viktig å reke å spenne av før neste tak.

Med bedre spenst og holdning er jeg i all fall på sporet av noe - teoretisk. Så får jeg se om jeg får satt det ut i praksis ved hjelp av et par spesifikke styrkeøvelser og mer effektiv tøying. Alternativet er trykkbølgebehandling, men jeg skal i første omgang prøve om det hjelper med spesifikke styrke-/beveglighetstrening. Jeg har i alle fall hatt noen økter hvor jeg har løpt med "nye bein" allerede, så jeg har trua. Noe er det støtt med gamle biler, også....

I skrivende stund venter Kongsvinger Maraton som en liten tentamen i maratonfaget. Det blir spennende å kjenne på om jeg greier å disponere et langt løp på beina igjen. Det er jo akkurat to år siden jeg prøvde sist - på samme sted. Både i 2014 og 2015 løp jeg gjennom som trening foran UltraVasan og hadde enda mindre tempo i kroppen.

Det blir internasjonalt skogsmaraton på Kongsvinger i år også.
Forrige "seriøse" forsøk på Kongsvinger var i 2012 da jeg kom inn rett under 3.18. Kommer jeg inn rundt 3.30 i min 55. maraton erklærer jeg meg i rute. Mine to forrige gikk forøvrig på 3.55 og 3.40 i hhv. 2014  og 2015, så jeg kan i alle fall love meg selv stigning i programmet. Det viktigste blir uansett å løpe to jevne runder. Som "i gamle dager" drømmer jeg om det optimale løpet - løpet der alt klaffer ut fra forutsetningene selvsagt. Drømmen denne gang heter "negativ splitt" - en drøm jeg har hatt 54 ganger tidligere.....

Uansett resultat, det blir alltid kos på Kongsvinger. Her med Harald etter løpet i 2012.