mandag 20. november 2017

Over og ut for løpesesongen

Julenissen var bare en skygge av seg selv på Jessheim
(Foto: Bjørn Hytjanstorp)
Søndag avsluttet jeg løpesesongen på Jessheim med en halv vintermaraton. Ikke noe sensasjonelt i det akkurat siden jeg har gjort det samme hvert eneste år siden 1996 med unntak av 2013 og 2014 da jeg slet med knærne. Denne gangen vet jeg ikke helt ha jeg sliter med, men jeg satte i alle fall nok en bunnnotering og sprengte 1.40-grensen på halvmaraton. Det kan være både hue, hjerte eller ræva (les: hamstringen) - eller alt på en gang? Av hensyn til deg som leser skal jeg ikke dvele lenge ved det. Kort sagt så funka det ikke i det hele tatt og jeg fikk åndenød og syra ved forsering av fartsdumpene til og med!

Det eneste å skrive hjem om er 20-års deltakelsen. Lenge varierte jeg mellom hel- og halvmaraton som sesongavslutning på Romerike, men de tre siste årene har det blitt bare halvmaraton. Totalt har det blitt 11 x 42 195 m + 9 x 20 097,5 m = 65 4022,5 m - eller drøye 65 mil...

I stedet for å sutre over egen fiasko, er det bedre å dvele ved mange av mine løperkollegaer som virkelig hadde god grunn til å å være fornøyd med den vinterlige og flotte dagen på Jessheim.


TURFØLGET: Ole Peter nådde meg men nesten igjen og tok en ny klasseseier på halvmaraton,
og Margrethe gjorde det samme på 10 km.

PAALLEN: To Pål-er på pallen i M50-54 - og jammen var det ikke en Pål som vant også...
HEIA, HEIDI! Heidi knep seieren på halvmaraton i K20-22.

SUB-HALVANNEN HEIDI: Det er nok ikke bare mamma-effekten som skal til for å løpe på 1.29.59 og ta 2. plass totalt, Heidi! 

ORION-SEIER: Uheldige Stine imponerte i comebacket med å vinne halvmaraton for K40-44 med hele ti minutter.
SHOWMANDEN (eller var det Sportsmanden): Henning leverte varene på Jessheim i år også med klasseseier i M35-39 og sterk 4. plass totalt på halv.
RÅTT, RONNY: Ingen tvil om hva Ronny føler etter å satt pers på halvmaraton på vinterføre. (Foto: Privat)
TJEJDENG: Dorte var et hyggelig selskap - så lenge det varte... (Foto: Kondis)

BUKKEROLFEN: Selv skuffa gutter bukker pent når det er trøstepremie å få.
(Foto: Pål-Erik Langøigjelten)







tirsdag 14. november 2017

Kick-off for skisesongen

Arild, Jørgen og Kvikklunsj-Rolfen ved Pellestova lørdag.
Den første lang(renns)helga på Sjusjøen på det hvite gullet er unnagjort, og det ga som vanlig en endorfinavhengig et realt kick - med mange fraspark.

Jeg var så heldig at jeg rakk en tur i dagslys fredag ettermiddag, og med oval week-end i begge ender ble det en tur også mandag morgen før hverdagen kallet. 5 økter, 9 timer og 13 mil med en variert miks av bevegelseformer var ganske deilig - det samme var været og snøforholdene alle  de fire dagene.

Med unntak av fredagens vakre staketur i solnedgangen i Nordseterrunden, sparket jeg ifra på ymse vis. Selvsagt blir det mye staking uansett i det snille terrenget i Ringsaker-, Lillehammer- og Øyer-fjellet, men både langturen om Pellestova og Hornsjø på lørdag og mandagmorra-bluesen i Gjesbuåsrunden gikk med blå-swix under skia.

Jeg skal variere mer mellom tradisjonell klassisk og ren staking i år, mest av hensyn til løpinga som jo har vært et sorgens kapittel resultatmessing også i år. Samtidig blir det mye mer skøyting, siden jo vinterens aller største mål er Nattavasan i tospann med Jan Erik. Du har kanskje ikke hørt om Team 57+ ennå? Det vil du nok få hvis du har interesse av å lese Bakkolfens tospora betraktninger utover vinteren...

Her kommer noen bildeglimt fra helgens skitouring som skulle gi et visst inntrykk av at det er ikke så verst å være meg likavæl:

Glødende kveldshimmel over Nysæterhøgda fredag ettermiddag
Påskestemning ved Reina lørdag formiddag.

Jørgen var også rimelig fornøyd med å få ei drøy femmil på Sjusjøen lørdag.

Premien for lørdagens innsats ble delt ut i Sjusjøen Fjellstuer.
Søndag morgen fikk skia fri.
Senere på søndag hadde Team 57+ sin første fellestrening fram mot Nattvasan fredag 2. mars 2018 - i Proffløypa selvsagt...
De 26 norske av  i alt 1500 par som er påmeldt til den 2. og fulltegnede Nattvasan 2018.
Det var ikke så vanskelig å få presse inn en skitur mandag morgen heller....

lørdag 4. november 2017

Trening etter innfallsmetoden

På "påsketur" på Stenfjellet i oktober

Oktober ble en herlig blanding av treningsformer og endte opp som årets minst systematiske treningsmåned. Mørkere og kaldere kvelder og bløte og småskumle veier gjør at det er lett å å komme ut av rytmen og planen som er satt opp. En periode etter innfallsmetoden er kanskje ikke er så dumt likevel når en er ganske strukturert ellers i året? Sesongpause er det imidlertid en overdrivelse å kalle det, siden det har blitt kvantitativt mer trening enn de to foregående månedene....


Planen etter maraton i Brussel var å holde det gående med løpetrening til Jessheim Vintermaraton. Det har jeg slått fra meg, dvs. Jessheim-tur blir det nok, men ikke maraton. Med to uker uten særlig løpetrening ble det tungt å motivere seg for langturene som må til for å få en god opplevelse gjennom fire runder på Vintermaraton. Hvis ikke det blir helt håpløse løpsforhold blir det nok to runder, altså halvmaraton den 19. november. I tillegg satser jeg på å få med meg begge vinterkarusellene både på Hamar og i Veldre før jul etter at jeg var nødt å holde meg unna asfalten i oktober.

Med SIL-gjengen på æljhufsing i Nordhuelia en søndag morgen.

Siden forrige rapport fra høstferieuka, har jeg likevel testet løpeformen et par ganger  i tillegg til variert trening med tanke på skisesongen som forsåvidt også er kommet i gang. Bare to ordentlige turer på Budor og Gåsbu foreløpig, men om en ukes tid håper jeg å kunne sette en god del skimil i banken med en langhelg på Sjusjøen.

Ganske fornøyd med forholdene på sesongens første ordentlige skitur på Budor 25. oktober

Jeg slengte meg med på en 3000 m-test  på bane noen dager for tidlig for den slitne leggen min, og det ble akkurat som for en drøy måned for tungt å holde 4-blank fart og jeg jogget inn med stiv legg på 12.24.

Siste helga i oktober var leggen friskmeldt og jeg prøvde meg på Ottestadstien Rundt for tredje året på rad. Jeg var egentlig godt fornøyd med det 16 km lange terrengløpet som ble gjennomført på 1.15.24 - helt til jeg sjekket opp tida mi fra i fjor som var to og et halvt minutt raskere.... Jeg får unnskylde meg med at den kraftige nordavinden utgjorde noe av tidsforskjellen. Løpet var nemlig ganske veldisponert, noe pulskurven også forteller. Jeg fikk nok ut det jeg er god for pr. dato med 92 % i snitt i 75 minutter. Hvorfor systemet jobber så himla tungt er fortsatt en gåte - men det akter jeg å finne ut av med det første. Her skal alle steiner snus - eller rettere sagt - alle årer sjekkes! Det skal jeg komme tilbake til i et eget innlegg senere denne måneden.

På tur Ottestadstien Rundt  med snø i Vangsåsen i bakgrunnen (Foto: Stein Arne Negård)

Snøen kom som sagt gledelig tidlig i høyden i år. Likevel regner jeg med at treningshverdagene i hovedsak blir på barmark minst en måned til og så får festlighetene i helgene foregå på snø. Jeg skal bruke stavene flittig på løpeøktene helt til snøen kommer og styrketreninga skal prioriteres. Viser det seg at det ikke er noe galt med blodpumpa, må det være totalt "muskelsvinn" som er årsaken til den tragiske arbeidsøkonomien. Det må det gå an å gjøre noe med i så fall!

Jeg var flink til å kjøre maksimal styrketrening på armene i fjor vinter, og det ga absolutt resultater i staking. Nå skal det kjøres knebøy, hamstringcurl, utfall og tåhev med større belastning enn tidligere for å se om jeg får vekket noen fibre til live igjen. Nye skøytesi er i hus, og drømmene veksler mellom hvite vidder og skøyting  i svarta natta mellom Sälen og Mora...

At høsten er trist er forresten bare tull - se her: 
Morgensol over Sagtjernet

Fullmåne over Sagtjernet

Glomma en novemberdag