mandag 31. desember 2012

GODT NYTT ÅR!

Fortsatt julekortstemning siste dag av romjula på Sjusjøen.
Også årets 366 dag ble brukt med mening. Jeg hadde planlagt å avslutte året med en dobbel (ikke whisky, men formtest), men værgudene sørget for at det ble med en enkel. Det planlagte fristilrennet på Budor ble utsatt et døgn og måtte dermed gå uten meg dessverre.

I grålysningen mandag morgen var jeg allerede på plass på Sjusjøen og stilte uten konkurrenter i min private utgave av det 23 km lange Romjulsrennet. Løypa var kjørt opp etter nattens snøfall på anslagsvis 10 cm, med unntak av de 4 kilometerne fra Rømåsmyra over fjellet til Kopnagelen samt inne på selve stadion. Det var nok adskillige lettere å få feste for meg enn på selve renndagen, men med gliden var det nok motsatt - spesielt i løssnøen over fjellet. Det var -3 og greit feste med VR45 der det var faste spor. Jeg fikk likevel en god gjennomkjøring før Budorrennet kommende lørdag, selv om tida ikke ble all verden. Med 1t og 32 min på 23,5 km ble det ei (lav) I3-økt.


Det var ellers lett å se lyst på livet på årets siste dag. Alt var hvitt i tåka, og hadde det ikke vært for merkestaurene hadde jeg slitt med å finne traséen der det ikke var oppkjørt. Herlig likevel med følelsen av å brøyta løypa som i "gamle dager" selv om det ble bråstopp i flere usynlige fonner.

En lysende nyttårsaften - selv ut raketter! 
En kjapp opptelling i treningsdagboka, viser at det ble mitt mest meningsfulle år målt både i timer og km. Det ble drøye 520 treningstimer og nesten 6000 km fordelt på 3000 på beina, 2500 på ski og resten på sykkel. Det har vært et meget begivenhetsrikt år for treningsnarkomanen, konkurransefanatikeren, bloggeren, kondismedarbeideren og kroppsøvingslæreren. Hvis ikke januar blir FOR travel satser jeg på å komme tilbake til noen av bravadene ved en senere anledning.....
 
Fischer-skia trives på Fjellstua..
Treffende reklame, ikke sant?

Da gjenstår det bare å ønske alle et 
GODT NYTT ÅR!

lørdag 29. desember 2012

Sesongstart i fri teknikk

Porten til herligheten på hjemmebane:
Beverbrua over Stavåsbekken!
På årets nest siste dag starter skisesongen "på ordentlig" for meg. I år må Romjulsrennet vike for et etterlengtet turrenn i fri teknikk. Det er nesten litt harmelig å måtte velge bort rennet på Sjusjøen, men denne gangen passet det bedre å holde seg hjemme til over helga. Med omslag til plussgrader også i høyden, slipper jeg i alle fall unna mulige festeproblemer på bløt nysnø på søndag. Siden jeg selv har etterlyst skøyteturrenn i flere år, føler jeg meg dessuten nesten forpliktet til å delta i Svaenrunden.

Som navnet tilsier skulle egentlig rennet gå rundt Svaen på Budor, men frykt for mye og bløt nedbør har gjort at arrangøren har valgt å flytte både turrennet og det avsluttende rennet i den lokale Tour de Hedmarken til NM-løypene ved stadion. Det betyr at det blir tre runder á 8 km og trolig betydelig mer kupering, men til gjengjeld bredere og fastere traséer.

Etter en heller hanglete start på juleferien med nesten bare spising, soving - og "appetitt-trening", er kroppen definitivt på opptur og klar for hardkjør igjen. De fire dagene i romjula har blitt benyttet til skiturer fra trappa. Mye rolig siden gradestokken har ligget mellom 10 og 15 minus, men følelsen av å gå med spikerfeste og tenke teknikk er bare herlig. Enn så lenge føler jeg meg sterkere og at jeg går riktigere. Den følelsen blir fort glemt med startnummer på brystet, men det er i all fall "en romjulsdrøm" for meg å kjenne at kroppen fungerer igjen. Det er rett og slett moro å gå på ski om dagen!

Optimist som ser framover mot skisesongen
- med riktig sponsor!
Jeg har også hatt god progresjon i styrkeøktene i november og desember. Jeg har lagt inn øvelser som lavhopp og utfall med belastning for å orke å trykke mer til i mer krevende terreng. Skøyting har jeg imidlertid trent lite på siden det har vært så kurante smøreforhold, først på Sjusjøen og de siste to ukene hjemme i Elverum. Av de 500 km på ski hittil er bare en fjerdedel med skøyteski, og bare en av de åtte korte øktene som kan kalles kvalitetstrening. Svaenrunden blir altså den andre kvalitetsøkta og sesongens lengste i fristil. Deltakelsen er ikke all verden med knapt tredve forhåndspåmeldte, men forhåpentligvis vil det bli noen rygger å feste blikket på. Allerede neste helg går Budorrennet fra samme sted, og da får jeg nok det første svaret på hvordan jeg ligger an i forhold til både den ene og den andre. I fjor hadde sesongens aller første seedingsrenn over 400 deltakere, og med 368 påmeldte i skrivende stund blir den rekorden garantert slått.


Sesongplaner forøvrig kommer jeg tilbake til. De eneste rennene  jeg er påmeldt til foreløpig, er Trysil Skimaraton i februar og selvsagt Birken i mars. Det blir garantert mye improvisert moro før vi kommer så langt!

PS! Hvis kroppen og løypene tilsier det planlegger jeg min egen private test i Romjulsrennet på nyttårsaften. Den skal nemlig feires på Sjusjøen også i år, og hvorfor ikke avslutte 2012 med en dobbel?

Fra mitt forrige skøyterenn på Budor-Budorklassikeren (!) i 2011:
Her er det tettrioen Torgeir Bekkemoen, Lars Stenseth og
Torstein Vestli som runder på stadion. 
Da gjenstår i tillegg å ønske dere som har interesse av å lese mine "løpende oppdateringer fra en kondisjonists hverdag - og fest":


ET RIKTIG GODT OG KONDISJONSBRINGENDE NYTT ÅR!

mandag 24. desember 2012

Så ble det jul igjen...

Den siste tida før jul har som vanlig vært preget av stress med vurderinger og turneringer på jobbfronten. Det ble julelunsj i år også hvor det eneste unormale var at jeg fikk «mætt fanget» i blomster, gaver og godord for mine 25 år i Elverum kommune. Ikke helt typisk meg at jeg faktisk ikke var forberedt på det før det ble snakk om «en beskjeden tufsingdøl» som dukka opp på Elverum ungdomsskole i august 1987. Jeg som har stålkontroll på antall konkurranser, perser og treningstimer hadde imidlertid ikke tenkt over at det var denne høsten jeg  passerte en mannsalder i kommunen. Like fullt hyggelig å bli satt pris på.

Jeg fikk også i år med meg en annen god juletradisjon, nemlig julekaffen etter den siste onsdagstreninga i Stangehallen. Som vanlig var avslutningen i regi av ungdommelige Bjørn Tvedt. Etter bare to opptredener i høst var jeg i egne øyne knapt kvalifisert til julebrusen og godsakene denne gang, men etter 40 x 200 m sammen med et knippe ungfoler var jeg såpass fornøyd at jeg måtte jeg være sosial etter treninga også.

Unge og gamle samlet på galleriet i Stangehallen.
Nesten like sikkert som juleferien kommer hvert år, får jeg en førjulsnedtur i form av en forkjølelse – så også i år. Trolig pga. en kombinasjon av mye pipeblåsing, stress og mye ut og inn av hallen de tre dagene jeg er turneringssjef hvor det også er vinterlig temperatur på utsida. Heldigvis for meg tar ikke immunforsvaret juleferie, så etter et par dager med «liksom-trening» føles skrotten på det nærmeste normal. Juleaftenturen på beina på snødekte stier og veger om tre sjøer på Kongsvinger, ble i så måte den beste julegaven til meg sjølv noen timer på forskudd. Turen ble imidlertid «bare» 24.07 km – altså fem meter for kort…

Julerunden logget på Garmin Connect

God jul ønskes Bakkerolfens lesere med noen bilder fra tre sjøers-turen på Vinger:

Bæreia sett fra badeplassen


Fra sørenden av Bæreia
Vinteridyll langs veien mellom Bæreia og Sigernesjøen.
Sigernesjøen sett fra vegen opp til Speismark.
Både to- og firbeinte trente før julehøytiden satte inn.
Vingersjøen sett fra Skansgården på østsida
Helt nord i Vingersjøen.

torsdag 13. desember 2012

Katastrofal kuting og kakekos

Årets siste Snøkut må sportslig sett bare glemmes fortest mulig, mens kakekosen forhåpentligvis vil bli husket en god stund framover. Det siste først: På veg til Veldre og Snøkuten i november slo det meg akkurat litt for sent at Per Briskelund kunne greie å ta sin etterlengtede 50. totalseier i karusellen uten at jeg som Kondis-Hedmark representant hadde tenkt på det. Det var jo nesten like lite forutseende som om kongen skulle glemme å ta med seg kongepokalen til cupfinale!

Etter at n'Per hadde dratt den avgjørende seieren i land, måtte jeg jo bare love bot og bedring. Kake må til i sånne anledninger, og en måned forsinket stilte jeg med marsipankake dekorert med bilde av jubilanten selv tatt etter rekordløpet. Litt usikkerhet var det om seremonien kunne gjennomføres siden temperaturen sank faretruende og hovedpersonen både hadde var både skadet og sjuk i det siste. Ved hjelp av sikre kilder på andre sida av Mjøsbrua, kunne planen gjennomføres - akkurat som når Per ankommer Byflaten med en skokk av sterke Gjøvik-karer. Der er det nemlig alltid en lur plan på lur - gjerne for å hjelpe noen av kompisene til å knekke undertegnede....

Sammen med Snøkutsjef Oddbjørg fikk jeg ordnet til en seanse i gangen på skolen - ikke veldig formelt slik det skal være i "Kuten". Det var imidlertid synd ikke flere hadde fått det med seg og ventet litt med hjemreisen. Det ble nemlig masse kake igjen..... Oddbjørg hadde som vanlig orden på statistikken og overrakte Per en symbolsk gullmedalje og satte også pris på'n med et gavekort. Etter litt mimring om hvordan det hele startet for snart 35 år siden og Pers første møte med det lysende fenomen i Veldreåsen, ble det servert kake på en håndfull deltakere og deler av det trofaste arrangørkorpset. Koselig og ikke minst fullt fortjent honnør til en flott ambassadør for kondisjonsidrett generelt og Snøkuten spesielt.

Mitt eget løp var katstrofalt dårlig og burde vært forbigått i all stillhet. Kort fortalt var det mitt klart dårligste noen sinne i Kaashagarunden, som ble brukt i stedet for den vanlige Houmsrunden pga. at temperaturen var nær kuldegrensen på 16 grader. Det gikk akkurat to minutter saktere enn for to måneder seiden, og jeg skjønner ikke hvorfor. Temperaturen og føret var ingen unnskyldning, for de som deltok også i oktober gikk det til sammenlikning halvminuttet saktere i snitt. Det hjalp ikke at jeg var oppe og snuste på teten fra start sammen med en tungpustet Snøkutmajestet og "kom på pallen" totalt. Beina var tunge, pusten var tung og det var i det hele tatt et slit fra start til mål. Hvorfor vet jeg egentlig ikke. Ikke har jeg noen symptomer til gryende sjukdom og jeg har verken trent spesielt hardt eller rukket å slippe meg ned treningsmessig. Nøkternt sett burde jeg vært i stand til presse en sjuk Per som kom inn på samme tid som jeg hadde sist gang. Men den gang ei!

Nå er det derfor like greit at løpsåret 2012 er historie, og snøen bare kan lave ned slik at jeg kan få ordentlig vinter også på hjemmebane. Det er jo bare to uker igjen til konkurransesesongen starter på ski....



























tirsdag 4. desember 2012

Listefyll i turrenn

Startnummer fra Birken1995
Det er tid for å tenke turrenn igjen, og jeg har for moro skyld tatt et dykk helt nederst i arkivet for å mimre om gamle prestasjoner. Morsom lesing selv om egne bravader ikke var all verden - i all fall ikke det første året jeg konkurrerte med ski på beina. Det var det herrens år 1995 og det ble sju renn i løpet av vinteren - tre før og tre etter min Birkebeinerdebut i mars. Det aller første rennet jeg gikk, JH-rennet, er ikke å finne på terminlista lenger. Det samme gjelder to andre renn jeg deltok den første vinteren, Nøtbergsrennet i Sørskogbygda og Vinjeløpet i Stor-Elvdal.

Det ble med ett eneste unntak plasseringer på nedre halvdel av resultatlistene den første vinteren. I påskerennet Narkuten hjemme i Tufsingdalen fikk jeg min aller første premie i en konkurranse etter at det ble 3. plass av 9 løpere i klasse M8 (30-39 år). For ordens skyld kan det nevnes at jeg med 4.33.54 ble 303. mann i M30-34 i mitt alle første Birkebeinerrenn den 18.03.1995. (Aldersreglene var annerledes "i gamle dager" så jeg konkurrerte altså i 30-34-årsklassen selv om jeg var 35 år.)

Her er klasselistene fra et par av mine turrenn i 1995. Det skal vel være mulig å toppe dette i løpet av kommende sesong? Statistisk sett kan jeg kan vel love at Birken vil gå over en time raskere i 2013 enn i 1995....