 |
| Ikke grunn til å legge seg ned med vond legg! |
Gubbelegg - eller tennislegg - som er riktig diagnose, vil si at det er noen muskelfibre som er revnet av. Jeg har fleipet med at jeg er så treig at jeg ikke er i stand til å bevege meg raskt nok til å pådra meg strekk, men siden det heter tennislegg så må det ha vært noen bevegelser som ikke har gått i slow motion.
Det er jo slett ikke første gang jeg har vært plaget med leggene, men det kom som lyn fra klar himmel denne gangen. Jeg kan ikke peke på en spesiell aktivitet eller økt som jeg kan "gi skylda". Jeg har jo intensivert styrketrening på leggene de siste månedene med 60-100 tåhev hver eneste kveld, så det var litt overaskende at det dukket opp igjen akkurat denne sommeren. Det er imidlertid helt vanlig at det dukker opp igjen gang på gang fordi arrvev blir mindre fleksibelt etter at det er grodd. Klok (?) av skade må jeg innse at akkurat leggene er blitt neglisjert i tøyingsregimet mitt det siste året. Fokuset har vært på å få skikk på hamstringene, og selv om jeg har brukt betydelig mer tid på tøying enn på mange år så gjelder det ikke leggene.
I etterpåklokskap kan jeg jo spekulere i hva som gjorde at belastningen ble for stor. Den velkjente følelsen som minner mer om kramper som har satt seg enn en strekk, kom snikende på en helt rolig joggetur som impulsivt ble noen km lenger enn planlagt fordi det føltes så lett. Forklaringene legger helt sikkert i flere faktorer dagene i forveien.
To dager før hadde jeg typisk årets desidert beste og lengst løpetur over alle hauger/topper rundt Sjusjøen. Fokus var på løpsteknikk og ha flyt over stokk og stein. Jeg var meget fornøyd under og etter tre-mils-/timers turen som som gikk non-stop oppom ti "topper". Altså en topp dag på alle måter!
 |
| Fra Natrudstilen med utsikt til "The View" på Sjusjøferiens beste - og eneste - skikkelig løpetur. |
Det "geniale" var nok aktivitetene de to dagene i etterkant, men trappesprint i komplekset på The View som det minst overveide dagen etter da vi også hadde en lang og bratt stolpejakt i Hafjell. Når en verken er sliten kroppslig eller muskulært er det ikke så lett å sette på bremsen.
En tredje faktor kan være endring av teknikk etter siste fysiokonsultasjon rett før ferien. Litt enkelt sagt fikk jeg i oppgave å tenke på å rette ute kneet i stedet for å løfte rumpa i styrkeøvelsene. Jeg er ganske sikker på at det har noe for seg mht. belastning av hamstrings, men det betyr at muskulaturen på baksiden av kneet aktiveres og belastes mer også i løp. Alt henger sammen med alt i disse komplekse ekstremitetene!
Som jeg var inne på i mitt forrige innlegg, "Endelig litt teknisk innsikt?", har mitt store problem over lang tid vært dårlig arbeidsøkonomien, spesielt i løping. Som alt annet som har med trening å gjøre, er det en kritisk fase etter endring av bevegelsesmønster. Selv små justeringer kan forplante seg og gi vondter på nye steder.
Aldri så galt så er det godt for noe! Det er n-te gang jeg sliter med leggene, men jeg vet at jeg har det under kontroll så lenge jeg har en porsjon tålmodighet og jobber med eksentriske leggøvelser og tøyinger. I tillegg har jeg som jeg innledet med, blitt tvunget til å trene mer variert enn jeg ellers ville gjort. Det er selvfølgelig ikke noen ønskesituasjon at jeg er inne i den tredje uka uten løpetrening foran en begivenhetsrik høstsesong, men det stresser meg ikke så mye som tidligere.
 |
| Fra en av mange Stolpejakt-turer. Her fra Venabygdsfjellet. |
 |
| Finværs-syklist i motsol på kveldstur rundt Melsjøen. |
 |
| På kosetur på rulleski fra Maihaugen til Sjusjøen. |
Det gjenstår å se hva nesten en måneds fravær vil bety for løpinga utover høsten. Første svar får jeg allerede om en uke når halvmaraton på Kongsvinger innleder en meget tettpakket høstsesong. Optimisten i meg sier meg at jeg stiller til start på Sæter med lavere skuldre - og rettere knær...
