tirsdag 30. mars 2010

Prestisjetap i Narkuten

Klar til start på Narsjøen for min Narkut nr. 19.

Påske-tourens andre skirenn er unnagjort. Etter ganske nøyaktig en times jobbing var den 20 km lange Narkuten fra Narbuvoll til Tufsingdalen unnagjort. Jeg er ikke så verst fornøyd med innsatsen egentlig, men et prstisjetap for fetter Jan Erik svir likevel litt. Jeg ble nesten to minutter bak og ligger under  1- 2 i duellene våre i år. Det betyr bare at motivasjonen er på topp foran Egebergrennet i fristil på Tolga skjærtorsdag.

Ikke spesielt stilren utforteknikk rett før krysning av riksvegen litt før midtvegs.

 Det er alltid litt nostalgisk når jeg stiller til start i dette rennet der jeg tråkket mine første skiløyper. Ved målgang i samfunnshuset fikk jeg opplyst at jeg hadde gått for 19. gang siden debuten i 1970 - 10 år gammel. Den gang var løypa mye hardere da den gikk motsatt veg, og jeg husker godt at det var noen som syntes at brutter'n (som er to år yngre) og jeg var i yngste laget til å gå denne turen alene. Så vidt jeg husker gikk det greit, og etter en slapp periode på 80-tallet har jeg fått med meg Narkuten jevnlig. Neste gang er det altså 20-årsfat å hente, og dette er også det løpet/rennet jeg har lengst "ansiennitet" i - naturlig nok.
Bakkerolfen med Bakkkletten i bakgrunnen på veg mot mål på 1.00.07 og 4. plass totalt.
Alle foto: Rune Gilde

søndag 28. mars 2010

Klar for Påske-Tour

Jeg har en fornemmelse av at mange synes det å gå skirenn etter Birken er som å hoppe etter Wirkola - dvs. en nedtur. Det gjelder ikke for meg. For det første så er det mange fine påskerenn i Nord-Østerdalen i den stille (?) uke, og dessuten er det jo klart at oppbygd skiform må brukes til noe! Siden jeg ikke merker forrige lørdagstur på kroppen, er det ingen grunn til å droppe den årlige høyst private "Tour de Påske":

eller: Tour de Påske

Prolog med det  10 km lange Munksjørennet i Tørberget palmesøndag er allerde unnagjort. Isete spor gjorde at jeg valgte å stake med glatte ski siden det bare er en ordentlig motbakke. Det ble ingen klaff i år heller, men takket være det kjappe føret ble det min nest beste tid på fem forsøk. Jeg ble da i alle fall et sølvmerke rikere etter 27 og et halvt minutts pigging. Tror jeg var 7. mann i mål.

Tirsdag er det klart for min 19. tur i Narkuten, 21 km fra Narbuvoll til min barndoms dal. Fetter Jan Erik stiller også, så da blir det prestisjeduell i år igjen. Jeg har faktisk et napp i pokalen, men jeg tror det er tre mann som har to napp så jeg har ingen forhåpninger i den retning. Jeg pleier å smøre meg bort - slik som i fjor da vinneren stod og staket på isføret

Torsdag er det klart for høydepunktet og finalen på min påsketour med Egebergrennet i fristil. Stigningen opp på fjellet er nok ikke riktig like bratt som i Val de Flemme, men jaggu er den lang nok. Dette blir også det første (og siste ?) rennet i fristil i vinter, så det blir ekstra spennende. Jeg har konsentrert meg mer om klassisken i år pga. skaden, slik at jeg nok ikke er riktig så sterk som vanlig i den teknikken nå. Tidligere har jeg vært vel så sterk til å "skræve" som i klassisk - målt opp mot andre veteraner.  Et annet lite poeng er at rennet teller med i Langdistansecupen som avsluttes på Tolga. I fjor vant jeg klassen min totalt, men i år må jeg satse på 2. plassen bak Rune Gilde som har en uinntagelig ledelse.

Påske er ferietid og god anledninger til å slappe av mellom slagene, så dette bli bare moro! Touren blir kombinert med noen dager hos a'mor, før selve påskehelga skal nytes med halvlate dager på Sjusjøen. God påske!

søndag 21. mars 2010

Birken-festen er over

Da er spenningen utløst, sommerfuglene sluppet ut, eksamen bestått -  eller festen over om du vil, Birken er på alles lepper, og fokuset nådde nye høyder i år. Sånn "dagen derpå" føles det nesten som 1. juledag i barndommen: Gavene er åpnet og det er et helt år til neste gang. I år ble jeg både skuffet og positiv overrasket over gavene ....

Det er  moro å være med på festen, men atter en gang ble jeg revet med i oppstyret og bommet  med det avgjørende smurningsvalget. Derfor utløste ikke ny pers med et par minutter på 3.21.17 den store feiringa i sjela. Sikkert litt sært og si det sånn når jeg gikk fortere en noen gang i mitt første år i 50-årsklassen, men det er spesielt ergelig med dårlige ski på en dag hvor jeg følte jeg kunne holdt trykket oppe helt til mål. Det ble i stedet luregåing  for å få tapen til å sitte i de blanke sporene samtidig som jeg ble regelett frakjørt i alle utforbakker.

Jeg valgte for enkelhets skyld den "sikre" løsningen og la tape under skiene fredagskvelden. Det er vel aldri så lett å være etterpåklok som rett etter Birken, men nå er det på tide å ta forberedelsene på smørefronten like grundig som treningsforberedelsene. Neste år skal jeg sette bort den jobben!

Bildet: På veg opp Kvarstadlia og ikke mer sliten enn at jeg var oppmerksom på Stein Arne Negård som var ute med kameratet sitt.

Nok av unnskyldninger! Det var ikke så mange som traff 100%, og det er tross alt han som er oppå skiene som har mest å si for resultatet. Jeg må si meg meget fornøyd med den delen. Jeg tror jeg kan jeg påstå at jeg traff med oppkjøringa og dagsformen. Spesielt stakinga gikk over all forventning. Jeg var ikke spesielt sliten i skuldre og armer og kunne bare kose meg innover fra Midtfjellet til Sjusjøen. Pussig, men trolig fordi nedsatt styrke i den skadde armen har gjort at jeg har lagt meg til en mer kraftbesparende og riktig teknikk. Planen om et comeback i Vasaloppet i 2011 etter ti års fravær, ble lansert allerde i Håkons Hall.

Mens alt styret på forhånd er et stress med smøring og andre nevøse forberedelser, er det destod hyggeligere med det yrende livet rett etter målgang. Selv for en som bor strategisk til og har optimal logistikk, tar det 12-15 timer "å ga Birken". Timene i målområdet og i Håkons Hall blir bare hyggeligere og hyggeligere for hvert år som går og en får stadig flere kjente som en må utveksle unnskyldninger med. Likevel er det alle de førnøyde ansiktene etter å ha gjennomført, uansett resultat, og de felles erfaringene som gjør nach-spielet like opplevelserikt som selve den 54 km lange festen.

Dette var 15. gang for min del,  og jeg tror jeg har alle de 15000 birkebeinerene med meg på at arrangemntet blir stadig mer strømlinjeformet. Flyten ute i løypa og både i for- og etterkant er merkbart bedre enn tidligere, til tross for en eventyrlig vekst disse årene. Botsett fra at en overivrig konkurrent hadde det litt travelt med å få tak i drikke på Skaramstadsætra, var jeg ikke i vegen for noen på hele turen. Det var heller ingen som hindret meg i min ferd over fjellet. Mens det i  mine to første år, 1995 og 1996, var ganske nøyaktig 7000 løpere som fullførte, var det akkurat dobbelt så mange i fjor. I år var det trolig nærmere 15000 som kom seg i mål i påskeværet. Birken-festen fortsetter garantert neste år - også for Bakkerolfen!
Startnr:    2048
Navn:    Rolf Bakken
Klubb:    Hernes IL
Klasse    Menn 50 - 54 år, M50
Plassering:    106
Tid i mål:    03:21:17
Makstid:    03:42:29
Mellomtider: Skramstad Kvarstad Sjusjøen
00:40:55     01:51:20    02:44:10
Antall merker:   12

tirsdag 16. mars 2010

Halvdaud i Halvbirken

Den nest siste uka i Birken-oppladninga har svingt en del hva fysisk form angår. Dvs. jeg har egentlig følt meg fin - med unntak av nå på søndag. Det passet jo dårlig siden jeg var på Sjusjøen og var påmeldt på Halvbirken! Velger derfor å tro at det bare skyldtes feil oppladning og mangel på oppvarming før start - igjen. Nå må jeg snart lære hvorfor en skal varme opp før konkurranser!

Onsdagen i forveien var jeg i Stangehallen igjen etter et fravær på en måned. Var spent på om beina lystra, men fikk meget positive svar. Kjørte de planlagte 5 x 1000 m med gode pauser på 3.30. Det er det lenge siden jeg har greid! Var egentlig ganske pigg resten av uka også, men med mye mas på jobb ble det ikke tid til annet en liten skøytetur på torsdag i tillegg til "fotosafari" i hælene på spreke damer på Inga-låmi på lørdag.

Søndag var det start på Ungdomsbirken en time før jeg skulle i aksjon i den lette Halvbirken ned fra Sjusjøen. Jeg tok altså lett på oppvarminga for å få knipset bilder av potensielle vinnerkandidater både til Østlendingen og Kondis. Resultatet ble fem minutter stressjogging det siste kvarteret før start.

Starten gikk og jeg ble stiv nederst i ryggen med en gang. Riktignok med sekk for første gang i år, men så tung er den da ikke. Måtte bare se fetteren forsvinne innover mot Kroksjøen. Bittert, siden det alltid er en porsjon uhøytidelig pretsije i bildet  der. Dette var også vår første duell i vinter. 1-0 til Jan Erik. Gjett nå jeg skal utlikne?


I stresset valgte jeg også å legge litt "lurium" over festet som fra før var OK, og kjente at det glapp litt i den eneste ordentlige moten over Gjestbuåsen. Dette var ikke min dag! Tror også at jeg rett og slett må holde trykket oppe med noen helt korte gjennomkjøringer i ren OL-stil for å være på hugget. Tre dager med litt halvhjertet trening i forkant av Halvbirken fungerte i alle fall ikke særlig bra. Dagen etter Halvbirken kjørte jeg 10 x 1 minutts drag i god fart og hadde en helt annen kropp. Dermed er planen å "blåse ut" annenhver dag fram til vinterens definitive høydepunkt på lørdag. Ingen grunn til å skrubbe siden det også er klubbmesterskap i Hernes på onsdag, mens det på fredag blir et kunststykke å rekke en halvtime på skiene.

Planen er klar, værutsiktene er høyst usikre og sommerfuglene er på plass - som normalt. Godt jeg gjorde unna alle de halvveise forbredelsene til Halvbirken. På lørdag blir det helhjertet innsats i Helbirken. Helt sikkert!

mandag 8. mars 2010

Bakkerolfens beste blåmandag!


Snakk om å ha dagen! Mandagens selvpålagte 50 km på ski ble en dans på roser. Føre, form og alt stemte samme dag. Tre runder på 17 km om Ørtjern kostet verken svette eller krefter og var gjort unna på 3 timer og 20 minutter i sone 1. Det skulle vært 20. mars i stedet.

Ble egentlig veldig overrasket over at kroppen fungerte så utrolig lett på mandagen etter 27 km i  Moraløpet lørdag - og en alt for lang restitusjonstur (17 km - 1 t 40 min) på beina på søndag. I Moraløpet fungerte det enda bedre oppover enn før i år, og jeg fikk nok tatt ut alt det jeg var god for etter en sedvanlig treg start. Det kalde føret ga spikerfeste og jeg følte kulevis at jeg kunne løpe oppover lia. Gikk bra teknisk selv om jeg sikkert kan gli bedre på skiene og være litt mindre "Duracell-kanin". Når jeg er i form og orker å holde frekvensen oppe, går jeg best på ski slik. Det er også litt overraskende at jeg ikke blir sliten i armene. Det må vel være fordi jeg ikke greier å mobilisere muskulaturen med bare å "pirke" med stavene? Noen minutter ble tapt på slutten denne gang også, men det går stadig framover, særlig i lette stakepartier. Skal kjøre to økter begge de resterende ukene fram mot Birken med max. 10 rep. på det bratteste på Brå-sterken - så får jeg se om jeg er ajoúr når jeg kommer innover mot Sjusjøen den 20.

Skal ellers kjøre ei økt med 5 - 6 x 1000 m (max. 02) på onsdag, stake det jeg er kar om på den meget lette Halvbirken på søndag og avslutte oppkjøringa med klubbmesterskap (3,3 km klassisk) i Hernes onsdagen før Birken. Utfordringen min blir helt klart å unngå å trene noe særlig utenom disse kvalitetsøktene. Ingen flere femmils turer nå, nei!

onsdag 3. mars 2010

Bare nesten...

Startnummeret mitt på onsdagens klubbrenn stemte som resultatene i ukens dobbel, bare nesten. Både tirsdagens Snøkut på 6,9 km og onsdagens 3,3 km i fri teknikk ble "stang ut" som det heter på fotballspråket. Det betyr likevel at jeg føler at jeg nærmer meg mål mht. formen, men mangler foreløpig det siste giret. Ikke så rart egentlig sett på bakgrunn av all treninga i februar. Nå har jeg tre uker på meg som skal brukes til korte, intensive økter - og ikke minst mer hvile.

Allerde fra start på den 6,9 km lange Kaashagrunden (Snøkuten) kjente jeg at dette ikke var dagen å leke med konkurrentene. (Akkurat som jeg har for vane å gjøre det! He-he!) Det ble fort luke til mine gode konkurrenter Per og Jan Olav som visst nok hadde en plan for dette løpet også. Per viste ny framgang etter Syden-permisjon fra forrige Snøkut og dro fra Jan Olav som jeg hadde øyekontakt med hele vegen. Det positive med løpet var at jeg greide å passere et par mann i den bratteste motbakken. At jeg mistet to plasser igjen på den siste lette kilometeren får så være. 25 sekunder bak Jan Olav var (nesten) godkjent.

Resultater Snøkuten 02.03.10

Årets karusellpremie i Snøkuten.

Fokuset for de fleste under vinterens siste Snøkut-kveld er nok mer på det sosiale enn det sportslige, og det er alltid hyggelig med kaffe, kaker, loddsalg og premieutdeling etter det samme mønsteret år etter år. Dette var den 13. vinteren for min del, og hver gang gir det meg litt følelsen av å være på en gammeldags juletrefest: Avslutningen på lokalet Veldrom har blitt en tradisjon som flere hundre vil ha med seg år etter år. Dette var den 31. i rekken.
Avhenting av 350 premier går unna på tre rekker i Veldrom.

Klubbrennet på Varden onsdag kveld var mitt andre for sesongen og det første i fristil. Forhåpningen hos meg er alltid litt større vs. de andre veteranene i den stilarten. Denne gang var bare Otto på startstrek og til og med  på startnummeret foran (49). Jeg fleipet med at vi burde byttet nr. så det stemte med alderen. Otto har nemlig akkurat rundet 50 fikk jeg vite etterpå, mens jeg fortsatt er i 40-åra.... Halvvveis var jeg nok ajour med rivalen, men skjønte på avstanden i de to siste motbakkene at dette ble bare nesten - igjen. 9 sekunder for å være helt nøyaktig.

Resultater klubbrenn 03.03.10

Pulsen under begge de to konkurransene, bekreftet følelsen at jeg har mye å gå på. Makspulsen var nemlig ikke over min normale terskel (156) noen av dagene. Kjente også litt rusk i halsen begge dager, antakelig etter at jeg ble stående å fryse på beina under observasjon av studeneter på skøytebanen på mandag.