Helt herlig høstferie!

Høstferievær alá 2013: Knallblå himmel, sol og vindstille.
Her fra fredagens utsikt fra Lunkefjell mot Nordseter

Mulig jeg begynner å få gammelmodige tendenser, men etter denne høstferieuka må også jeg prate om været. Det har jo vært en aldeles strålende sommer - og høsten har ikke vært mye dårligere. Med flott vær i uka før høstferien her i Hedmark, var tanken at finværet var "oppbrukt" før det var vår tur i uke 41. Men nei, da: Sol, frostfritt og med unntak av torsdagens sure nordavind, også vindstille i fjellet. Helt herlig! Med framgang med sjumilsteg mht. trening blir det ikke noe problem å belage seg på et par måneder med trening på kalde og mørke høstkvelder.

Første helga ble brukt til treningsamling på Sjusjøen i litt varierende vær, men resten av uka har det altså vært drømmeforhold. Jeg var litt spent på hvordan kneet ville takle sjokkbehandlingen i og med at det ble tre dager med løping. Selv om jeg ble usannsynlig støl etter søndagens langtur, gikk det seg fort til igjen - bokstavelig talt. Mandag var det godt med bare et par timers rolig fottur, men ellers har det vært bra trøkk på rulleskiøktene tirsdag, torsdag og lørdag. Jeg har fortsatt litt hevelse i kneet og har fornuftig nok ikke provosert det unødvendig etter forrige helgs sjokkbehandling. Det har blitt tre rolige fjellturer med Bjørg i tillegg til en moderat økt 4 x 4 minutter med staver.

Arnfinn brannhytte på Natrudstilen er nyoppusset og ble flittig besøkt av unge og gamle begge de to høstferieukene. Vaflene og kanelbollene kan herved anbefales på det varmeste - spesielt etter en rask opptur fra skisenteret.

Utsikt nordover mot Sjusjøen fra Natrudstilen.

Baris i buff i + 16  på fjellet lørdag!

Uka ble avsluttende på best tenkelige vis søndag med en ny sosial langtur på beina sammen med hardhausen Frode Holst som også har vært gjennom en meniskoperasjon i sommer. Turen gikk i pratetempo i eksakt samme halvmaratonrunde som under treningssamlingen sist søndag - og til og med i akkurat samme tempo. Det store forskjellen var beina mine som var verken støle eller vonde etterpå. Riktig nok tok vi det med ro i nedtrappingen fra Sollifjell og Mostefjell, men ellers glemte jeg helt at jeg løp slakt nedover fra Snørvillen, Gjestbodåsen og Storåsen. Da er det nok snart mulig å øke farten på mjuke, herlig stier hjemme på Løvbergsmoen. Det har jeg ventet på siden tidlig i vår!

Ellers blir det fokus på rulleski så lenge forholdene tillater det. Det jo godt hende at jeg kan gå rett over fra tørr asfalt til skiføre over natta på mine trakter Neste gang jeg har anledning til å ta meg en tur til Sjusjøen blir i november, og da ligger trolig løypene "mine" alt klare - i alle fall på kunstsnøen på Natrudstilen hvor det er World Cup i skiskyting 15. - 17.11. Og første helg i desember blir det en ny stor World Cup-helg med både, hopp, kombinert og ikke minst langrenn på Lillehammer og Sjusjøen. Det må en jo bare få med seg.

Torsdag i høstferien ble årets 3. rulleskitur fra Lillehammer sykehus opp på Sjusjøen unnagjort.

Garmin Connect: Sjusjøløp-traséen m/ tr.samling
Rulleskitest Mesnali - Storåsen
Sjusjøløp-traséen m/ Frode H.             Treningsdagbok:
Endomondo 

TRIPPEL formtest

Det begynner for alvor å nærme seg litt "seriøs moro" igjen, dvs. konkurranser av betydning, og jeg kjørte en dobbel test mandag og tirsdag denne uka for forhåpentligvis å styrke selvtilliten litt. Mandagens Elverum-trim var den første på 14 dager pga. pinsen, og jeg ble meget positivt overrasket over både følelsen og ikke minst tida som ble nesten halvminuttet bedre enn forrige test i 5,5 kilometeren. 21.14 uten å løpe meg stiv i det hele tatt er den beste tida på snart to år, og ga meg håp opp å bryte 20-talls forbannelsen som har hengt over meg i fem år nå. Hadde jeg kjørt maks. tror jeg det hadde vært mulig å se 20-tallet denne mandagen da beina var lette og fine til tross for årets lengste rolige langtur (26 km) på beina på lørdag. 

Terje Silihagen tester også formen på de brede, fine stiene i Elverum-trimmen hver mandag. 

LØPSLOGG - ELVERUM-TRIMMEN 4. JUNI 

Tirsdag gikk vårens utgave av Stavåsbratta Opp, det eneste motbakkeløpet jeg deltar i. Etter at skigruppa i Hernes og deretter i Strandbygda  begynte å kjøre testen høsten 2006, har jeg vært med minst en gang hvert år og har alltid brukt i underkant av 12 minutter. Fjorårets løp var unntaket med 12.17, og ambisjonene var å slå den tida. Jeg har trent mer i bakker, spesielt på mølla, og jeg har følt meg sterkere enn tidligere. Håpet om å sette pers, forsvant imidlertid allerede før start. De lette, fine beina fra dagen i forveien var ikke der, og jeg ble direkte "grusa" av nær sagt alle ungdommene oppover den slake grusvegen i starten. Jeg lå likt med fjorårets negative pers da jeg startet på selve bratta, men jeg greide å trippe meg helt opp i år. I fjor ble det mye gåing, selv om det nok ikke gjør så mye utslag på tida i så bratt terreng hvis en greier å gå med lange kliv. Jeg tok tre sekunder på skjemaet fra i fjor og kom opp på 12.14 - altså min nest dårligste motbakketest på ni forsøk. En liten nedtur!  Trolig satt mandagens løp mer i beina enn jeg var villig til å innrømme?

PS! Tittelen på dette blogginnlegget måtte i etterkant endres fra "Dobbel formtest" til "Trippel formtest". Her er grunnen: 

Torsdag fikk jeg tid til å trene med "Treningskara" igjen. Opplegget til Amund og Knut var Stavåsbratta opp (!) to dager etter min forrige. Ja-ja, re-test er viktig for å måle utvikling, så hvorfor ikke? Jeg hadde jo ikke akkurat rukket å gjøre noe i mellomtida som skulle tilsi et bedre resultat, men det er jo morsomt å prøve. Dagen i mellom de to testene inneholdt en liten fotballkamp med elever og en sykkeltur i "øs-pøs" regnvær på dagtid og times sirkeltrening til kvelds. Ikke akkurat noen hviledag, men faktisk variasjon nok til at beina var merkbart lettere enn på den første motbakke-testen. Resultatet ble også fem sekunder bedre - til tross for at jeg ikke hadde noen fartsholder i andre forsøk. Overraskende og positivt!  

REPORTASJE FRA STAVÅSBRATTA OPP

LØPSLOGG - STAVÅSBRATTA OPP 5. JUNI

Nordaas jr., Tor Solbakken, Bill Ove Bjørsland og sjef for det uhøytidelige motbakkeløpet, Rune Løchting, venter på at førstemann skal dukke opp. (Foto: Svein Nordaas)

Nå venter fire helger med konkurranser hvis alt går etter planen framover. Første utfordring er multisport-arrangementet Merell Challenge i Sørkedalen på lørdag med Team KjellA. Det blir garantert "seriøs moro" selv om været ikke lover det beste i øyeblikket. I år stiller vi i mix-klassen siden Margrete erstatter husbond Kjell-Petter fra laget som deltok i fjor. Opplegget er stort sett det samme, men kanoen er byttet ut med flytemadrasser. Så spørs det da om de tre "multi-talentene" kan flyte på gamle kunster eller om vi går ned med flagget til topps i Bogstadvannet.... 

Testløp på Gjøvik

Skjærtorsdag tok jeg turen til Gjøvik for å løpe 6 km test med mine (altfor) gode kompiser på andre sida: Rune, Jan Olav og Per. Det ble som ventet en omgang real juling.
         
Jan Olavs bilder på Nordsinni multisport & gym

Resultater og video fra løpet på gjovikidrett.no
            

Ikke overraskende ble abstinensene for sterke og den planlagte fjorten dagers sesongpausen fra konkurranser ble avblåst før selve påsken hadde begynt. Da minusgradene uteble på natta, var det ikke veldig fristende med vannskiturer på Sjusjøen. Det passet derfor bra at Nordsinni multisport & gym annonserte testløp på Gjøvik skjærtorsdag.

Det var en snau 6 km fra Gjøvik stadion nordover mot Bråstadbrua t/r som stod på programmet. Vel 50 m stigning på første halvdel, og ditto lettere på returen. Vi var fire mann som gjorde oss klare i ideelt løpevær hvor jeg var nykommeren i disse omgivelsene. Jeg har imidlertid utallige dueller med Jan Olav, Rune og Per fra Snøkuten, og visste at det ville bli tøft å henge med min minimale løpstrening i vinter. “Men den som intet våger, intet vinner!” Per og Jan Olav dokumenterte knallform senest på halvmaraton i Fredrikstad forrige helg, og Rune var rapportert med sterk løping på 1000 metere i samme trasé nylig.

Gutta som hadde tider å sammenligne med hadde klare mål, men jeg tok det som en test på hvor langt jeg kunne henge med. Per er eldstemann men likevel en divisjon over oss andre og valgte å starte ett minutt etter oss. Jeg for min del stilte ganske uforberedt mht. både skotøy og trening dagene i forveien. (Jeg skulle jo ha konkurranse-pause og nyte påskeferien.)  

Tre mann klare til start: Jan Olav, meg som kameramann og Rune (nærmest). Foto: gjovikidrett.no

Starten gikk og jeg hadde også fått kamera på hodet for å dokumentere begivenheten for det nye og interessante nettstedet gjovikidrett.no. Anbefales! Det passet forsåvidt bra siden jeg var ganske trygg på at de andre ville være foran meg store deler av løpet. Litt uvant, men ikke noe “heft” for meg denne dagen i alle fall. Den første kilometeren gikk greit i rygg på Jan Olav og Rune som dro opp. Passering rett over 3.30 var oppløftende, men jeg fryktet fortsettelsen. Deretter seig begge ifra, og Jan Olav tok også over kommandoen. Rett før vending hadde Per spist opp forspranget mitt og var på god vei mot målet om sub. 20 min. Med stipulerte mål på 22.00 var ikke jeg så langt unna heller. Vending ble gjort på 11.34 og med gamle, gode utfor-takter kunne dette bli bra. Fokuset ble dessverre raskt flyttet på høyre legg som ble stiv nederst i overgangen, og jeg greide ikke å ligge frampå nedover. Jeg holdt et jevnt sig i ingen-manns-land og klokket meg inn på 22.57, altså kun 13 sekunder raskere på andre halvdel.

Per ville helt sikkert brutt barrieren hvis han hadde fått litt mer pes, etter å ha notert 20.01. Jan Olav imponerte også med 21.10. Klar løypepers! Rune åpnet friskt men holdt nok omtrent samme fart som meg på vegen tilbake. Tid: 22.10. Med familien i fokus og mindre konkurransetrening har det sin fornuftige forklaring. Kjempegod kvalitetstid ble det uansett på alle fire, og til toss for litt føling med leggen er jeg helt sikker på at det var en god gjennomkjøring også for meg. Problemet skyltes nok først og fremst at jeg “måtte” bruke et par nedslitte terrengsko. Kroppen føltes ellers fin, og de siste dagers doble økter, hadde egentlig ikke satt særlig spor. Oppløftende! Problemet er at beina ikke er villige nok ennå, og det blir bare et jevnt sig. Kapasiteten er god, men jeg trenger helt klart fartstrening på beina.

Etter Gjøvik-guttas testløp er det premie til den som har størst framgang. Helt ufortjent ble jeg vinnere av en pose kaffe og en påskehare-melkesjokolade. Takker og bukker for den - med det var nok et par andre som hadde større grunn til å glede seg over reell framgang…..God påske!