mandag 1. august 2011

Vond start på høstsesongen

Siste fredagen i juli slengte jeg meg med på et løp igjen, en uke før planen. Jeg fikk et frilanser-oppdrag til Drevsjø under Femundrittet på lørdag, og fant brått ut at jeg ville teste beina i Malmvegen Minneløp i Folldal på samme turen. Løpet gikk fredag kveld helt uten forberedelser fra min side, men det ble en enda vondere opplevelse enn jeg hadde regnet med.

Juli måned  var preget av mye og alternativ trening både på sykkel og rulleski, siden leggene ikke har kommet seg ordentlig igjen etter overbelastningen i juni. Jeg er fortstt usikker på hva som egentlig var grunnen til plagene, men det er vel nærliggende å tro at det var totalbelastningen som ble for tøff.

Her er juli-statusen i treningsdagboka:

Aktivitet Timer  Km
Beveg     0,5    0
Løp      23,1  237
Rulleski  4,8   75
Stavgang  0,4    3
Styrk     2,2    0
Svøm      0,7    2
Sykl     13,7  313
Tur       4,0   23
Sum:     49,4  653
      
Det har altså blitt rundt 50 timer fordelt på 35 økter hvorav 80 % er i sone 1. Ikke så galt i juli det kanskje, men med bare 4 % i sone 3 eller 4 måtte det bli sjokk å prøve å løpe for fullt over tid.
 
   
Malmvegen er relativt kupert med en sammenhengende stigning på 170 høydemeter på første halvdel før det går 100 m ned igjen på slutten. Partiet på midten var dessuten bløtere enn jeg hadde regnet med. Rett og slettt ei løype du må være i støtet for å henge med i. Det var jeg definitivt ikke på fredag!

Vidar Åsly som fikk en saftig revansje for de 45 sekundene jeg var foran i mai.
      
Åpningen var ikke så verst, men sykkel-lårene ble fort tunge og på den bløte kjerrevegen ble det alt bare kjett da konkurrentene forsvant. Jeg holdt brukbar fart når det begynte å tippe nedover igjen, men begge leggene murret og jeg holdt 10. plassen av de 45 som løp denne 29. utgaven av minneløpet som. Jeg kom inn på 46.10 mens o-løperen som vant løp under 40 min.

Jeg varmet opp sammen med en klassekonkurrent, gudbrandsdølen Vidar Åsly, og hadde vel et lønnelig håp om å henge med han siden vi var ganske jevne i Sentrumsløpet i vår. Det ble med ganske fort bare med håpet, og i mål var han nesten tre minutter foran. Det var nok omtrent det jeg løp under pari i høstsesongens improviserte premiere. Nå kan det bare gå en vei - framover. Det betyr flere hviledager for leggene mine, og bare en kort terskeløkt for å prøve å få til noe som likner en halvmaraton på Kongsvinger på lørdag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar