Gjestbuåsen på mandagsturen |
I mitt forrige innlegg grublet jeg litt rundt det med kapasitet og staking, men allerede nå har jeg nyansert synet på det. Etter hvert som muskulaturen min begynner å bli tilvendt mht. teknikk og staver, merker jeg at jeg kan få sirkulasjon i blodpumpa med intens pigging også. Jeg staker lenger oppi bakkene også når jeg har feste under skiene, og på skøyteøktene merker jeg godt at jeg kan bruke dobbeltdansen mye mer. Det blir nok forhåpentligvis noen kvasse forseringer av bakker med ren stakekraft på trening utover. Sesongpremieren i Romjulsrennet på årets nest siste dag kommer nok rimelig sikkert til bli en "pigg opplevelse" - i all fall på en måte....
Samtidig med mye og rolig trening på ski i helgene, har jeg kommet i gang med de gamle, gode øktene i Stangehallen. Tilbudet har jo vært der hele tiden, men for meg har ikke knærne vært i en slik forfatning at jeg har hatt noe glede av det. I årene fra 2001 til 2013 var jeg imidlertid fast inventar i riksanlegget på onsdager og også delvis på lørdager, og det er ikke tvil om at det gjorde susen - spesielt når jeg ikke er særlig glad i å løpe på mølle. Derfor var det nesten ekstatisk å kjøre de første 50 rundene i hallen sist onsdag. Fort gikk det ikke, men jeg vet altfor godt at jeg har vært alt for snill med meg selv på intervalltreningene jeg har gjennomført sist sesong, og at gode treningskompiser gjør en forskjell. Sosialt og morsomt er det også! Med litt tilvenning og kontinuitet framover har jeg lovet meg selv at 1000 meterne skal gå ti sekunder raskere i snitt allerede før jeg skriver 2017. Her er det bare å hive seg på - men ikke hoppe av i svingene...
Her kommer noen bilder fra siste ukes fysiske utskeielser:
Med Rune, Tor Øivind (skjult), Thomas og Arild (fotograf) i et etterlengtet "comeback" i Stangehallen på onsdag. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar