Når enden er god......

"Så blid atte" over halvveis. (Foto og sitat: Heidi Syversen)

Jeg er litt frista til å fra fram ordtaket "når enden er god, er allting godt" etter lørdagens definitive sesongavslutning. Jeg bør selvsagt ikke glemme sju måneder med klundring, men det er lov å glede seg over at det går riktig veien igjen. Aller mest fornøyd er jeg med at jeg greier å motivere meg uansett resultater og faktisk lar motgang inspirere. Hvor lenge har jeg egentlig tenkt og skrevet at det bare kan gå en veg nå tro? Greit å få rett "til slutt"!

Årets sesong har vært todelt med mye lunken og nesten uspiselig lapskaus før sommerferien, og langt mer disiplinert trenings-regime og betydelig færre konkurranser i høst. Det ble likevel fem halvmaraton i 2018 med bra framgang fra et labert utgangspunkt utover året. Det startet med Birkebeinerløpet (som tidsmessig er for en halvmaraton å regne selv om det er 20 km) på 1.46.01 og endte med 1.35.55 på Jessheim. Ti minutters framgang er ikke dårlig uansett nivå. Tross klabbing under skoene hele sommeren har det gått nesten lineært framover. Med 1.42.25 på Hamar, 1.43.16 på Kongsvinger  (som  tilsvarer  sub-1.40 i en flat løype) og 1.38.31 i Oslo før helgas sesongfinale. Lørdagens lite vinterlige halvmaraton på Jessheim var også min 80. halvmaraton totalt siden debuten i Oslo i 1995. Feires det som feires kan!

Litt av grunnen til at det gikk såpass bra på søndag, var ironisk nok at jeg ikke var helt trygg på hvordan beina ville takle 21 km. Beina tålte bare en mil på distanseøkta helga i forveien, og hamstrings var ømmere enn på lenge etter duellen med fetter'n i bakkene i Snøkuten på tirsdag. Utstrakt tøying og daglige runder på massasjerulla til tross, så var det stramt på baksiden av begge lårene før start. Dermed ble det en fornuftig start på 4.30-skjemaet med fokus på puls og teknikk i stedet for stressing med km-tider.

Hei på deg Olav rett etter start! (Foto: Kondis/Olav Engen)

Passering ble gjort på 47.33 hørte jeg speakeren sekundere meg ved runding inne på stadion etter 10,5 km. Selv om det ble litt større forskjell på km-tidene på andre halvdel, gikk jeg ikke mer enn 49 sekunder opp totalt. Pulskurven hadde også en naturlig jevn stigning som den skal ha på en sånn distanse. Det er så lenge siden jeg har greid å disponere et løp at jeg nesten hadde glemt at det går an. Auto-lapen på klokka var på uten at det forstyrra løpet, og jeg ble gjentatte ganger overrasket over at km-tidene holdt seg såpass jevnt. Sånn blir det jo når jeg har vært vant til å subbe rundt og vente på å "få det".

At jeg allerede fra start kjente det i begge hamstrings gjorde at jeg hadde fokus på teknikken før det var for sent og sa til meg sjøl "fram ned hofta" og "spark opp bak" titt og ofte. Det hjalp tydeligvis og samtidig et tegn på at styrketreninga i høst har hatt noe for seg - og kanskje at jeg er i ferd med å løse "hamstringgåten" etter mye prøving og feiling.

Symptomatisk for sesongen og denne løpsanalysen - det aller viktigste til slutt: Terskeltrening funker. Det overrasker selvsagt ingen med peiling på trening, men som typisk realist liker jeg ikke å synse. Jeg må ha tall på det. Søndag løp jeg over en time i sone 4 (87 - 92 % av max-HF) og resten i sone 5, mens jeg i den første flate halvmaraton i år på Hamar orket 25 minutter i sone 4 og resten i sone 3. Selvsagt må man ta høyde for temperatur, løypeprofil osv. men løpsoppleggene var ganske like med forsiktig start. Dieselmotoren har rett og slett fått større slagvolum, og mens jeg i fjorårets Vintermaraton "fikk syra" i fartsdumpene på siste runden ( iflg. min et år gamle og meget kortpusta "race-report), hev jeg ikke etter pusten annet enn i spurten denne gang.

To gamle travere på Jessheim:  Bjørn Gjerde (bak) topper adelskalenderen klart med
32 Vintermaraton mens jeg jakter 2. plassen med mine 21. (Foto: Heidi Syversen)

PS! Forholdene var absolutt på vår side søndag, og med nesten ideelle forhold midt i november løp "alle" mye bedre enn i fjor og satte SB. Kun 3 sekundmeters nordavind var imot oss egentlig, og kanskje noen kunne tenkt seg mer enn de 4 plussgradene. For meg ble det ukas andre opptreden med kort tights og bredt smil. Jammen bra det ikke ble noen tur til Beito for å se på langrennsåning og teste VM-løyper i helga som planlagt.....

REPORTASJE OG MANGE BILDER PÅ KONDIS.NO

ALLE RESULTATER

Måtte ta en selfie med medaljen på Jessheim Stadion i år...