Endelig såvidt i gang med skisesongen

Det drøyde lenge i år gitt, men nå er snøen innen rekkevidde i alle fall. Håpet om å lange ut innover fjellet på Sjusjøen sist helg regnet imidlertid vekk fredag, men takket være kunstsnøen på Natrudstilen fikk jeg logget to mil "på overtid" på årets nest siste måned.

På sedvanlig vis måtte årets magre skihøst settes inn i et historisk perspektiv, og etter et kjapt dykk i historisk materiale kan jeg slå fast at 30.11 er min seneste start på skisesongen på år og dag. Ikke siden 1999 har det drøyd så lenge før jeg har skrapet av lagringsvoksen og tatt mine første stavtak på hvitt underlag. Til sammenlikning hadde jeg 335 km da vi tente det første adventslyset i fjor....

Etter helgas to "prøvetimer" er jeg i alle fall glad for å være i gang. Mens jeg slukøret måtte ned i regnværet søndag ettermiddag, lavet "det hvite gullet" ned fra himmelen. Kontrastene blir store både visuelt og emosjonelt på sånne dager når du må dra i helt feil retning. Fra hvite snøfjoner og lyse omgivelser til svart skog og asfalt som gjør at du knapt finner vegen hem att mellom blendende  motlys. Godt at det nå tre dager ut i julemåneden ser ut til bli kort veg for oss klimaflyktninger med løyper klare både på Budor og Sjusjøen.

Helgas to "aperitiffer" kunne imidlertid smakt bedre. Med et par seige skøytemil fredag og et enda tyngre forsøk på å stake meg rundt i konkurranseløypene på Natrudstilen søndag, fikk jeg ikke akkurat godfølelsen fra første stund. Varmegrader kombinert med ellers kjærkommen nysnø gjorde at de to prologene gikk alt annet enn lekende lett. Det ga meg i alle fall påminnelser om at gamle gubber bør holde seg til god gammeldags skigåing når både løypeprofil og forhold ikke gir noe gratis.

Lett var det ikke - men fornøyd etter å ha forskræva meg siste novemberdagen. 

Forrige sesongs større fokus på skøyting er tonet ned, og jeg skal balansere variert klassisk teknikk med staketrening slik at jeg til enhver tid kan ta fornuftige valg ut fra rådende forhold den aktuelle renndagen. Dessuten er det "VM-sesong" for Bakkerolfen og Team 55+, og rennjuryen på Beitostølen står fritt til å innføre stakefrie soner. Da er det dumt ikke å ha trent på det du skal konkurrere i.

Påmelding til Masters World Cup 2019 er i alle sendt for alle de tre klassiske distansene, fredag 8., søndag 10. og onsdag 13. mars, selv om jeg nok kommer til å gå bare de to første (30 og 10 km). Den lengste distansen (45 km) tre dager før jeg skal ta gull(-statuetten) hjem fra Birken høres ikke så veldig fornuftig ut...

Da er det vel bare å slutte å danse regndansen og synge Margrethe Munthe: 

Jeg snører min sekk,jeg spenner mine ski,
nå lyser det så fagert i heien.
Fra ovnskroken vekk,så glad og så fri
mot store hvite skogen tar jeg veien.

På sporet av vinteren - i joggesko - rundt Sjusjøvannet lørdag morgen

Perlebryllup ble også feiret i helga - uten skutstyr...