mandag 10. juni 2024

Tida løper ikke fra meg - jeg løper med i tida!

Det går ikke an å stoppe tida og løpe fra den...
(Foto: Amund Sigstad)
Jeg har lenge fleipet med pensjonister som synes de har så mye gjøre at dagene bare flyr. Nå er jeg i den kategorien selv, men har bestemt meg for aldri å bruke tida som unnskyldning for det jeg ikke får gjort. Min prinsipielle holdning er at alle får tid til det en vil nok. Tida skal i alle fall ikke gå - eller løpe - fra meg ennå.

Denne løpevåren har vært spesiell på mange måter, og det gjelder mitt engasjement for saken også. Det er mest moro å seile i medvind, og som 64-åring føler jeg at jeg nå er "in" som driver med løping. Jeg skal ikke gå mer enn et par tiår tilbake før jeg ikke var særlig frampå og så på meg selv som en særing. Misforstå meg rett, jeg hadde fortsatt å løpe selv om jeg var den eneste i verden som hadde gjort det, men som en beskjeden kar fra bygda var jeg ikke særlig offensiv i profileringen av hobbyen min. Går jeg tilbake til ungdommen så så jeg på løpere som noen som drev med det fordi de ikke hadde talent til annet.

I vår har flere lokale løp mer enn doblet deltakelsen, og trender i tiden vil jo media dekke. I forbindelse med at det største lokale løpet, Hamarløpet, nesten doblet deltakelsen, havnet jeg jeg i NRKs lokalsendinger både på tv og i radio på en og samme dag. Ingen ting er bedre enn å spre det glade budskap, så helt på sparket gjorde jeg mitt for å formidle hvor enkelt og effektivt løping er. Samtidig så ble jeg utfordret på hvordan man komme i gang med løping. Resultatet kan ses her: 

«Alle» har løpedilla: Slik får du også det

NRK var på besøk i slutten av mai. 

Eftan i Innlandet 23. mai


Det har vært bra trøkk på Kondistreningene våre i vår med rundt 40 innom de tre treningene i uka som Line, Christoffer og jeg deler på å ha ansvaret for. Selv er jeg vanligvis med på to av øktene, men det har hendt at jeg har lekt sjef på alle tre. Den samme lokale trioen arrangerte også Kondisløpets Global Running Day til inntekt for ALS-saken med totalt 40 med på løpet både for barn og voksne en heller utrygg onsdagskveld rent værmessig. Vi synes det ble bra vi, med premier til alle, grilling, drikke og stand med både ALS og Kondis-info. 

Line og Christoffer heier inn en av de yngste i Kondisløpet vårt.

Det begynner å bli en selvfølge at vi også arrangerer en Stravabasert karusell vår og høst, og vårens tilbud, Kondiskuten, har allerede slått tidligere rekorder. I løpet av to uker har 150 elverumsinger testet seg i den 3 km lange Morokuten. Nevnte jeg noe om at jeg var en særing som drev og løp alene rundt i skogen?

Like mange deltakere som varmegrader er ikke nødvendigvis positivt
 i Elverum, men denne torsdagen var det 25 av begge...

Denne våren har jeg på toppen av det hele tatt initiativ til å få oppgradert løypene i den 45 år lange og tradisjonsrike Elverumtrimmen med ordentlig skilting. Sånt gjør seg ikke selv, og etter en god del planlegging, papirarbeid og til slutt fysisk jobbing på lag med de virkelige Elverumtrim-ildsjelene, Svein Erik og Tore, er 100 skilt kommet på plass på 50 stolper i de fire løypene på til sammen 10 km. Som junior i dugnadstrioen var min jobb å å få stolpene ned i bakken med stolpeslegga. Jobben ble gjort i løpet av et par dager, og til min store overraskelse var jeg ikke støl en gang. Riktignok er det ikke så stor motstand i sanden på furumoen, men mangelen på stølhet er en fin premie i hverdagen, samtidig som det jo var veldig stake-spesifikk trening.

Det skulle vært morsomt å vite hvor mange timer Svein Erik og Tore har lagt ned for idretten generelt
og friidretten spesielt i Elverum de siste 50 årene. 

Nå er det slutt på at folk løper seg bort på alle stiene våre. (Foto: Tore Alme)

Engasjementet på kondis.no krever også sine timer, og enkelte uker blir det fire døgnvakter foran pc-en og gjerne noen turer ut for å dekke lokale arrangementer i medvind. Det blir nesten bare positive tilbakemeldinger fra arrangører og deltakere av slikt, og det artigste jeg fyller tida mi med - bortsett fra å delta i løp selv da selvsagt. Det har jeg bevisst gjort litt mindre av denne våren, 

Det har imidlertid ikke bare blitt jobbet i kulissene. Jeg har gjort de fem planlagte ukentlige løpeøktene nesten til punkt og prikke og de har gitt meg mange gode økter. Nå gjenstår det å se om det gjør seg utslag i bedre tider, men jeg har bestemt meg for å være tålmodig for en gangs skyld. Tanken underveis på nesten alle økter har vært at trening må da hjelpe, visst ikke er jeg talentløs eller har en kropp som har sluttet å respondere på trening. 

Vetle og Heidi ble for unge og spreke, men det var minst like moro for meg (Foto: Bjørg Enger).

Den største løpsopplevelsen denne våren var utvilsomt helga på Beitostølen den første helga i juni hvor vårens første halvmaraton ble gjennomført under drømmeforhold. Resultatmessig ble det et par minutter bak målsettingen med 1:36:49, men 2 plass i klassen og innenfor beste 1/4 totalt er jeg fornøyd med. Det var imidlertid opplevelsen av å løpe med tidligere elever som har funnet løpegleden som var aller størst. Jeg glemmer helt alderen når en jeg så heldig å være en løpende motivator for andre - og spesielt yngre likesinnede. 

Et godt eksempel på at jeg glemmer (eller har løpt fra) tida er at jeg umiddelbart ikke kunne skjønne hvordan jeg kan ha løpt 14 minutter  raskere i akkurat den samme løypa på Fjellmaraton ved to anledninger "for ikke så lenge siden". Heldigvis så var det noen som minte meg på at det er henholdsvis 16 og 26 år siden.....