tirsdag 24. juli 2012

Nytt, tøft Birkebeinerløp

Birkebeinerløpet har i følge arrangørene fått sin endelig trasé som skal tåle over 10 000 deltakere i mange år framover. Starten på Sjusjøen er droppet av logistiske grunner og vil heretter gå på Birkebeineren Skistadion bare 4 km og 250 høydemeter unna målportalen ved Håkons Hall.
                
BIRKEBEINER.NO: LØYPEBESKRIVELSE - LØYPEKART - LØYPEPROFIL
  
MINE LØPSLOGGER: GARMIN CONNECT - ENDOMONDO
                  
Starten på Birkebeineren Skistadion.
            
Jeg har deltatt i samtlige løp, inkl. UltraBirken en gang, og har fulgt utviklingen fra starten i 1998 og idéen om et fjelløp til dagens rene skogsløp. Ankepunktet har alltid vært for mye nedoverløping med over 600 meter forskjell på start og mål. Som mange andre var også jeg nysgjerrig på den nye traseen - selv om jeg som Ultrabirkebeinere bare skal løpe den siste halvdelen av denne løypa 15. september. En dag midt i bløteste fellesferien løp fruen og jeg rolig igjennom løypa meter for meter. Her kommer mitt personlig inntrykk av det nye Birkebeinerløpet:


Den første bakken kommer etter 500 meter. 
                 
Årets trasé er nok kapasitetsmessig den tøffeste siden det skal løpes motsatt veg i OL-løypene i forhold til i den aller første utgaven da målgang var på Birkebeineren skistadion. De første 6,5 kilometerne er tøffe og vil "skille klinten fra hveten" med sugende bakker allerde opp fra stadion. Deretter går det meget kupert og oppover på fast, grasdekt underlag helt til Sjøsætra. Alle som deltok i de første utgavene av løpet, vil kjenne igjen bakkene som ble opplevd som sugende nok - motsatt veg. Nå er det i til tillegg 125 høydemeter som skal forseres før en runder oppe på løypas høyeste punkt 616 moh.

Kjent myr- og steingrunn fra de første utgavene av BB-løpet.
    
Rune og Magne Kvikstad i grønne, frodige - og krevende OL-løyper.
           
Løypas høyeste punkt.
       
Derfra går det ned igjen over Sjøsætervegen som passeres i Birkebeinerløypa etter 7,5 km, skjønt ikke like lett som på ski. Her må det slås om og jobbes hele vegen. På Sagmyra tar den nye Birkebeinerløp-løypa til venstre og følger Inga-Låmi-traséen forbi Mesnasaga. Her er det gjort utbedringer, og underlaget er litt variert med både grusvei, ny gruslagt sti og skogsti.
          
Passering Sjøsætervegen i renntraséen.
         
Bred, fin grustrasé ved Sagmyra.
        
Fra vel 10,5 km til 13 km er løpets tempo-etappe på relativt flat og lettløpt skogsbilveg - som også ble benyttet i fjorårets "krise-trasé". Som typisk gateløper er dette helt klart mitt favorittparti. Mange syntes det ble mye og kjedelig grusvei i fjor, og dette partiet er også betydelig kuttet ned. Er målet at løypa skal stille allsidige krav til løperne, mener jeg at et parti med raskt underlag uten store tekniske utfordringer også hører med - i alle fall hvis målet er å nå den store massen av "vanlige" mosjonister.
              
Brua over elva like ved Mesnasaga.
         
Nyanlagt sti fra Inga-Låmi-løypa opp på grusveien ved 10,5 km.
           
Lettløpt skogsbilvei mellom 10,5 og 13 km.
             
Fra 13 til 15 km løper vi igjen på sti med for meg overraskende mange bløte partier. Her møtte vi tilfeldigvis Tor Skraastad fra Birkebeinerstaben som var på befaring og kunne berolige oss med at det også her skulle legges på duk og kjøres på grus på samme måte som på Sagmyra og før Mesnasaga. Spørsmålet, som bare tida vil gi svar på, er om topplaget holder når noene tusen løperne har "disset" oppå myra under tilsvarende bløte forhold til høsten?
            
Bløt sti ved ca. 14 km.
            
Steinete sti mellom 13 og 15 km.
         
Disse bløthullene blir trolig fylt igjen.
          
Etter 15 km har vi kommet til nedturen - i dobbelt forstand. Traséen nedover lia lenger sør enn tidligere i retning Maihaugen er visstnok valgt av hensyn til løperne. Den er etter min menig mer krevende enn den gamle som gikk på gruslagt sti lenger nord. Den nye traséen faller nesten 200 m fra 15 til 17,5 km og er, i all fall foreløpig, mer knotete og farlig for slitne løpere enn den forrige. Her er det både steinete og svingete før det eventuelt blir gjort utbedringer med underlaget, men det er jeg i skrivende stund usikker på.
     
Inn i lysløypa ved Maihaugen.
   
Ned og over Mesnaelva 1 km før mål.
                
"Sjarmøretappen" på ca 2 km fra vi kommer inn på fast grusunderlag i lysløypa og løper nordover med variert kupering, er kjempeflott. Her løpes det gjennom boligområdet med gode muligheter for at oppløpet kan oppleves som en eneste stor tribune ved finvær. Vi kommer inn fra sør på oversiden av Håkons Hall og gjør de vanlige "leandersvingene" før vi kan sette inn de siste kreftene på grusen mellom hallene på Stampesletta etter knappe 20 km. (Jeg fikk 19,7 km, men med autopause på GPS-en vet jeg at det går noen meter hver gang jeg starter og stopper - og de ble det mange av på vår famlietur)
              
Konklusjon:
En krevende løype hvor mange høydemeter, steinrøyser, gjørmehull og andre "flaskehalser" er luket vekk. Minus for at det løpes "midt i svarten skauen" i 18 km hvis forventningene til å delta i et Birkebeinerarrangement er knyttet til å oppleve fjellet, da......

7 kommentarer:

  1. Veldig bra beskrivselse og ser ut som en fin løype. Men veldig puslete og lite krevende ift Birkebeinerarramgementet. Egentlig burde Birkebeinerløpet vare like lenge som rennet og rittet, så når det først skal være så kort burde det vært mye mer krevende. Første 6 km er greit, men derfra og inn burde det vært mye mer stier og teknisk krevende partier. Stemmer for at den nye traseen i Ultra Birken overtar plassen i trippelen.

    SvarSlett
  2. Enig med deg, Trond Inge, ang. lengden. Løpet blir lite avgjørende i en trippel når en løpstida er dobbel så lang i de to andre disiplinene. Arrangørene tenker selvsagt på deltakerantallet og da vil nok f. eks. en maratondistanse skremme vekk mange trippeldeltakere. Jeg har mer tro på vekting 1:1:2 (ski:sykkel:løp)
    Ang. underlag er det nok mange forskjellige meninger om hva som er best, men det er vel naturlig at et BIRKEBEINER-løp er et terreng-/fjelløp?

    SvarSlett
  3. Noen tanker om hvor mye mer tid en bruker på denne løypen enn f.eks. Oslo halvmaraton eller en annen asfalt maraton?

    SvarSlett
  4. Kvalifisert gjetting: 10 min lenger tid.

    SvarSlett
  5. Helt enig i beskrivelsen av løypa! Også enig i at dette ikke lenger er et fjell-løp og det blir mye tett skog. Men løypa er grei nok, og forhåpentligvis kan den nå beholdes slik den er i lang tid framover!

    SvarSlett
  6. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett