torsdag 16. mars 2017

Står over Birken i år

Slått av skilpadda på lørdag?
"The point of no return!" Avgjørelsen er tatt etter at jeg torsdag ettermiddag inspiserte forholdene i Birken-løypa fra Skramstad til Dølfjellet og testet ski og kropp.  Bakkerolfen gjør som mange tusen andre og går ikke Birken i år - han står over! Tipper det slår ned som en bombe i det internasjonale skimiljøet på lik linje med at Martin ikke drar til World Cup-avslutningen i Cananda - or NOT?

Litt tabloid må jeg vel få lov å være, for som kanskje mange allerede har gjettet: Jeg er ikke av de som svikter Birken etter å ha vært påmeldt og klar hvert år siden 1995. Jeg skal skal stå over bare i bokstavelig forstand. Skigåing i ordets rette forstand blir det jo ikke - bortsett fra noen fiskebeintak i den siste bakken opp mot Midtfjellet da kanskje....

Tulla, satser på venstrefila!
Det blir altså definitivt staking på lørdag. Ingen vits å sesongdebutere med feste nå, når den eneste konkurransen jeg har gått på ski er et et 3 km langt lysløyperenn. Et  kretsrenn og seks turrenn har det blitt uten et eneste forsøk på å lete fram blå-swixen. Et godt argumentet mot feste er jo at hvis det skulle bli nødvendig med klister, så ville det bli for første gang på nøyaktig et år. "Dætta går bra, aldri i væla", ville Ludvig ha sagt da - og fått rett.

Torsdag ettermiddag var det fire varmegrader og frisk sørlig vind da jeg inspiserte forholdene i løypa på Skramstadsætra. Forholdene på fjellet på lørdag formiddag vil jo bli helt annerledes, så testing av glid var jo ikke noe poeng. Jeg måtte bare kjenne litt på stigningene opp mot Dølfjellet for å være psykisk forberedt også på å pigge det partiet. Dessuten var poenget å kjenne litt på forskjellen på stakeskia og det langt stivere alternativet på typisk sugeføre i motbakker.

Dølfjellet torsdag ettermiddag!


Heldigvis ser det ut til bli kuldegrader hele vegen på lørdag, og da blir valget enkelt siden Fischer Speedmax DP er klart å foretrekke oppover - og det er jo noen motbakker i Birken! Selv om jeg torsdag staket fra Skramstad til toppen av Dølfjellet med de stive klisterskiene på akkurat samme tid som i fjorårets konkurranse, buttet det merkbart samtidig som gliden i de blanke sporene følte ganske likt som med DP-skia.

Best å la noen andre få denne - dessuten har jeg 10 min. tillegg...
Etter en liten inspeksjon av startområdet, startnummerhenting, skryting til gamle kjente og innkjøp av litt godteri underveis, bar det så hjem for å finjustere utstyret og fylle lagre. Joda, det kjennes at Birken nærmer seg - selv om de siste forberedelsene byr på et dilemma mindre enn de 22 foregående årene....

Lykke til alle kjente birkebeinere både fredag og lørdag!

Porten til stakehelvete - eller lykkens portal?




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar