mandag 8. juli 2024

Glimt fra 30 års morsom mosjonering

I forbindelse med at jeg 1. juli hadde 30. årsjublieum som (hyper)mosjonist og blant annet rundet 1000 offiselle konkurranser, dykket jeg litt ned i arkivet og fant en del bilder som vekker minner om noen få av de utrolige mange gode opplevelsene som denne hobbyen har gitt.meg. Dette er ikke nødvendigvis de største prestasjonene men mer tilfeldige øyeblikk som har blitt foreviget. 

1995 - Debut på halvmaraton i Oslo - 1:27:16

1996 - Debut på maraton i Oslo - 3:22:33

1998 - Første merke i Birkebeinerrenet - 3:46:38

2004 - Totalvinner i Hallgeir Brenden-løpet

2005 - Nordisk Mesterskap for veteraner - sølv og bronse M45-49

2005 - VM Vintertriathlon - bronse M45-49

2009 - Mistberget Rundt dagen etter Kongsvinger Maraton!

2010 - Holmenkollen opp ned & ned - 2. plass totalt

2011 - NM halvmaraton - bronse M50-54

2012 - UltraBirken - 6:00:13

2012 - Frankfurt Marathon - 3:01:03 (siste sub-3 timer forsøk)

2013 - Statuetten for 50 maraton

2015 - UltraVasan med RULK - 8:53:22

2015 - Rakett åpning av Terningen Friidrettanlegg

2016 - Lillehammer Troll Ski Marathon - 7:17:28 (lengste skirenn)

2017 - Birkebeinerrennet - 3:24:12 (staking første gang)

2023 - Valencia Marathon - 3:32:27 (største løp)

fredag 5. juli 2024

Fire ganger rundt jorda på 30 år

Jeg har aldri feiret at jeg har blitt eldre. Det er ingen selvfølge lenger, men i stedet for å ha storslåtte markeringer f. eks. hvert 10 år prøver jeg egentlig å feire litt titt og ofte at jeg gjør noe mer enn å eksistere. Oftest er det i lag med den jeg trives aller best sammen med - nemlig meg selv. Veldig egoiststisk kanskje, men i den ytterste konsekvensen er vel all selvrealisering og tilfredstilles av egne behov egoisme?

Jeg skal ikke filosofere videre på det, men unnskylde meg med at et en må ta vare på seg selv for å ha overskudd til å bidra med noe i felleskapet. Det gjelder i jobb, familie og i samfunnet for øvrig. Det motsatte vil være selvutslettende over tid. Å vurdere seg selv i denne sammenhengen må jo bli subjektivt, men jeg både håper og tror at jeg har blitt mindre egoist med årene og delt mine små og store gleder i hverdagen med flere. 

Fra "60-årskalaset mitt" i 2020  da jeg gikk 60 km
i Løvbergsmorunden med Rune  - i regnvær.

Den siste dagen i juni ble en sånn dag hvor jeg delte mine sære gleder med flere. Flere tilfeldigheter gjorde at det passet å gjøre et unntak fra markering av en milepæl i ensom majestet. Etter at tallene ble såpass høye at det krevde noe mer enn en helt vanlig tur, har jeg lagt inn antall km tilsvarende antall år den 8. mars. Siden det alltid er skiføre der jeg befinner meg på bursdagen (og kvinnedagen), har ikke det vært spesielt vanskelig å få til foreløpig i alle fall. 

Som en direkte konsekvens av at jeg var på Sjusjøen og så på Birken for aller første gang rett etter OL i 1994, bestemte jeg meg for å delta året etter. 1. juli 1994 startet jeg derfor en ny tidsregning. Som 34-åring fant jeg ut at jeg ville trene mer når det passet meg i tillegg til fellestreningene med old-boys-laget som jeg fortsatte med i tre år til. Siden jeg var vant med å føre oppmøte på treninger, kamper, scoringer osv. fra fotballen, var det helt opplagt at også treninga mot Birken i 1995 måtte bokføres. 

Fra en min største dager da jeg tok mitt første merke i Birken i 1998. 

Jeg har alltid vært skomakertypen som har "blitt ved min lest", og dermed var jeg i gang med noe som ikke har blitt skoftet en eneste dag siden. Også treningfrie dager er loggført i tillegg til tid, km og puls når det ble mulig med min første pulsklokke ved milleniumskiftet. 

Etter at de fem første årene ble ført ryddig inn på ruteark og satt i permer, ble alt digitalisert og søkbart. Det eneste som gikk tapt er kommentarene til øktene i forrige århundre. De kunne også vært moro og hatt, men det tok jeg meg dessverre ikke tid til da alt ble lagt inn i treningsportalen STÅ-PÅ som jeg fortsatt bruker for å beholde historikken på et sted. 

Klare for 30 km, for noen for aller første gang.

I stedet for å feire jubiléet alene inviterte jeg til en 30 km løpetur i løypene i Elverumtrimmen som jeg også har brukt i akkurat 30 år. Også her er historikken ivaretatt med deltakerkort for alle utgaver med tider for alle løpene fra høstsesongen i 1994. 

I tillegg til å markere milepælen var intensjonen at noen skulle få oppleve at løperegleden faktisk blir større jo lenger man løper. 30 km er jo fullt mulig hvis man har litt grunlag og man vil nok. Hele 16 møtte opp på søndagsmorgen for å bli med på hele distansen, og før vi var ferdig med alle rundene var det ganske så treffende 30 medløpere med på moroa. Man bli ydmyk av sånt og det er jeg også for å hatt muligheten til å holde meg i form uten lengre avbrekk så lenge - og jeg tar gjerne 30 år til!

De fleste av de 30 som var med på hele eller deler av tremila 30. juni. 

Her kommer noen funfacts som kan leses ut av min trenings- og konkurrane-statistikk: 

Antall timer trening: 14 439 timer totalt (1 år og 237 døgn) 
Antall timer løping: 6 351 timer løping (264 døgn)
Antall km trening: 151 902 km (3,8 ganger rundt jorda) 
Antall km løping: 69 434 km løping (1,7 ganger rundt jorda)

Antall off. konkurranse: 1 000  (400 m - 120 km) 
Antall off. løp: 673 (400 m - 115 km) 
(Når det gjelder konkurranser så er ikke faste karuselløp, klubbrenn og virtuelle konkurranser tatt med.) 

Målfoto i mitt off. løp nr. 1000  på 10 000 m på Hamar 25. juli.

Her er tallene som ST
Å-PÅ gir meg etter å ha stått på i 30 år: