Mot bedre tider på 10 km?

Det har gått over to måneder siden Bakkerolfen ga lyd fra seg, og det er vel på høy tid å gi livstegn fra seg? En fin Strava- og karbonfri sommer er over, og høstsesongen med masse fine løp å se fram til er godt i gang.

Det er moro med variasjon, og i år har jeg gjort ting annerledes ved å få mer kvalitet inn i treninga. Med et solid unntak så har jeg ikke løpt noen langturer over to timer etter sommerferien. Jeg har i stedet lagt inn en del korte bakkesprinter og max-O2-økter for å se om det er mulig å komme ned mot 45 minutter på mila i løpet av høsten. Jeg har ikke vært under siden «Ti for Grete» for to år siden, men i høst skal jeg ikke løpe noen lengre distanser og bør dermed kunne heve meg litt på mila. Uansett om jeg når tidsmålet mitt eller ikke, så kan det faktisk bli et mål å løpe ti milløp i løpet av sesongen!

Objektivt sett er ikke denne kroppen «built for speed», og jeg vet jo godt at hvis det er prestasjoner og plasseringer jeg vil jakte bør jeg utvilsomt løpe mye lengre løp. En påminning på det fikk jeg i da vi inviterte til Kondistreningas 6-timers som en skikkelig «kick-off» på høstsesongen 10. august. Med unntak av en langtur med idémaker Line på 28 km en måned før, har jeg ikke løpt en eneste tur over to timer på hele sommeren. At jeg derfor helt greit holdt 6-blank fart i den én km lang runde runden i 6-timer var derfor en positiv overraskelse. Med en sosialt motivert gå-runde hver time ble det 58 runder uten å være i nærheten av kjelleren. Hvor lurt det var i forhold til å få opp farten på mila er en helt annen skål. Moro med variasjon i alle fall! Treninga gikk litt tungt et par uker etterpå må jeg innrømme, men ikke verre enn at jeg løp en 5 km i det nye Trysilløpet på 23:14 seks dager etter.

Med sveisen på snei i vinden i 5 km i Trysilløpet. (Foto: Amund Sigstad)

Som sagt satser jeg på å «samle» 10 km i år. Med fornuftig trening imellom er det ikke noe problem å løpe en i uka. Selv om fokuset var på halvmaraton tidligere i år med Grue Halvmaraton, Birkebeinerløpet og Kongsvinger Skogsmaraton, har jeg likevel rukket fem milløp, Grunnlovsmila, Hamarløpet, 10 000 m i Hamarkarusellen, Stavåsen Kvartmaraton før ferien og 11 km i Budor Løpefest i slutten august. Jeg tror jeg skal rekke fem til. Livet er utvilsomt morsommere med startnummer!

Klaseseier på halvmaraton med 1:49:35 på Kongsvinger var
tidssmessig en skuffelse. (Foto: Mikael Igelström)

De to kommende helgene bør jeg pynte på den moderate SB-en på 47.29 i «Ti for Grete» og den aller første Gruemila. En uke senere er jeg selvsagt påmeldt når Sjusjøløpet gjør comeback i yndlingsterrenget mitt. Med muligheter for en rask mil både i Hytteplanmila 18.oktober, vårt eget Kondisløpet langdistanse 1. november og Jessheim Vintermaraton 9. november, er det gode muligheter for at jeg når mitt kvantitative mål. Det kvalitative vil jeg bli langt mer overasket over hvis det går inn. Helt typisk Bakkerolfen det i så fall!

Sesongbeste på mila med 47:29 på Børstad med Line i hælene (så lenge det varte) må pyntes på i løpet av høsten. (Foto: Christoffer Hvammen)

Idéen med mange korte løp har blitt til etter hvert som sesongen har skredet fram, men dukket paradoksalt nok først opp i etterkant av 6-timers løpet. Tidligere har jeg levd i den overbevisning om at det er intervaller og korte løp som er grunnen til at jeg aldri blir helt kvitt mine såre hamstrings. I motsetning til at bakksprinter og 400 metere opp mot maks ikke har medført økt smerte, merket jeg det godt etter hvert som timene gikk på det mjuke underlaget i 10 km/t.

Kondistreninga vår i Elverum har «kondisjon med variasjon» som motto, men i sommer har jeg variert mye selv også. Som vanlig deltok jeg på Kondis’ kilometersanking i juli hvor det er lov å telle alle km på beina. Dermed ble det hyperaktiv logging av både stolpejakt, lufteturer med hund, shoppingturer osv. For å unngå å spamme følgerene mine, la jeg ikke ut noe på Strava på hele måneden. Jeg kan innrømme at det i tillegg også var for å se om det påvirket treninga mi også. Noen ganger har jeg nemlig lurt litt på hvorfor jeg gjennomfører diverse økter. Er det for å ha noe å vise fram på Strava eller har jeg et mer legitimt mål med økta? I ettertid har jeg nok blitt mer bevisst, og tenker mer over hvordan og hvorfor jeg trener. At bare et par-tre av mine 1300 Strava-følgere la merke til min Strava-tørke, tyder på at jeg ikke trenger å trene for Stravas skyld i alle fall....  

Høstens 3. klasseseier på rad i den nye morsomme løypa på Budor.
(Foto: Visit Budor)

I tillegg til Strava-fri juli ble den også helt karbon-fri. Jeg er overbevist om at jeg etter hvert som haugen med karbonsko har vokst, har jeg skjemt bort leggene mine med nesten bare å trene med «juksesåler». Fra 1. juli har jeg derfor kun benyttet de i konkurranser. Selvsagt er det en viss risiko plutselig å løpe alt fra bakkesprinter, kortintervaller på bane til lengre kvalitetsøkter med mindre responsive og dempa sko. Det har imidlertid gått helt smertefritt og noe jeg vil fortsette med i alle fall resten av sesongen – eller til det murrer i leggene. Om det etter hvert gjør noe utslag i et mer effektivt steg i konkurranser med «supersko» på gjenstår å se. Variasjon gir meg i alle fall motivasjon! Dessuten vil de åtte parene jeg har i skuffen vare lenger…..