Mange løp på en mil med brede smil

Årets korteste løp - Hakkihæl-stafetten på Rena 
med Team Kondis Elverum. 

Nå som jeg akkurat har tatt min første stavtak på hvitt underlag, er det på høy tid å evaluere sesongen i løpeskoene. Den vage sesongplanen fikk etter hvert både et kvalitativt og kvanitativt mål, nemlig å komme meg under 45 minutte på mila og gjennomføre ti 10 km-løp i løpet av sesongen.

Konkurranse-sesongen ble innledet med halvmaraton i Grue 1. mai og avsluttet med samme distanse - og nesten samme tid - på Jessheim andre helga i november. Med 14 løp har det blitt fire halvmaraton, ni 10 km og en 5 km. Sjusjøløpet på 10 km ble avlyst i begynnelsen av oktober så da rakk jeg ikke ti milløp siden jeg også av hensyn til Kondis-dekingen valgte å løpe 5 km i stedet for mila i det nye  Trysilløpet midt i august. Jeg har også i delltatt i et drøss med uoffisielle løp som 6-timers treningsløp, stafett, bedrifts-o-løp og duatlon (rulleski og løp). Et titalls karuselløp i  Elverumtrimmen og de virtuelle karusellene våre, Kondistrimmen og Kondis-11`ern, regner jeg ikke som konkurranser.

Resultatene på de fire halvmaraton legger jeg ikke så mye vekt på i år siden jeg ikke har trent for distansen, men jeg må innrømme at jeg hadde håpet å ligge nærmere 10 km-farten i min tradisjonsrike sesongavaslutning på Jessheim. Det var forøvrig min 25. Vintermaraton siden 1996 (13 hele og 12 halve). 

10 km-tidene har absolutt gått riktig vei, men jeg endte 45 sekunder bak sesongmålet i Hytteplanmila. Av de ni milløpene gikk sju i kontrollmålte løyper. Etter et par løp i 5-blankfart som fartsholder på våren har jeg forbedret meg fra 47:49 til 45:44. To minutter fram tyder på at trening heldigvis virker også på denne kroppen som kun har talent for å trene. 

Årets beste løp - Hyttplanmila på 45:44. 

Jeg er likevel ikke sikker på om fokus på mindre mengde i større fart er veien å gå i min streben etter å heve nivået, alderen tatt i betraktning. Den fysiske alderen er det som kjent lite å gjøre noe med, men i følge Garmin så øker også kondisjonsalderen med et år uansett hvordan jeg trener. Den har ligget 10 år under det fødselsattesten viser siden jeg fikk en klokke som estimerer slikt. Pr. dato sier den at min kondisjonsalder er 55 år.

Den viktigste parameteren for å prestere i løping er oksygenopptaket som jeg håpet å påvirke positivt ved å trene annerledes i sommer.  Jeg har ikke testet max-O2 på fem år, men stoler på at klokka er i nærheten av sannheten. Jeg har registert en marginal økning, men det vipper fortsatt litt tilfeldig opp og ned mellom 49 og 52 (ml O2/kg/min) slik den har gjort de tre siste årene. Da jeg var satt ut av spill i tre måneder høsten 2022 viste den 40, og det høyeste etter at Gramin begynte å predikere for meg i 2018 er 55. Til sammenligning så målte jeg 52,5 i laben i 2020 og 68 som høyest som 42 -åring. 

Vekta er paradoksalt nok noe som har slått negativt ut ift. kvaliteten på treninga. Samtidig som jeg la om treninga med kortere langturer for å få mer overskudd og kvalitet på max-o2-øktene, endret jeg også kostholdet. Det har som ønsket ført til at jeg veier ca. 3 kg mindre enn jeg har gjort de siste årene. Ikke noe hokus pokus annet enn skjerping av kostholdet ved å holde meg til fire ordentlige måltider i stedet for å småspise mer eller mindre hele døgnet som jeg har hatt for vane for.

Det overrasket meg at vektnedgangen har gjort det vanskeligere å få opp pulsen, men det er logisk det krever bedre evne til å pushe seg selv når en har mindre å dra på. Kvalitetsøktene har ikke helt fått ønsket kvalitet, og dermed har det blitt lite i rød sone i konkurranser  også. På en10 km skal man jo i snitt ligge over terskelpuls og nær makspuls i en spurt hvis en disponerer riktig. Det mentale har nok som det fysiologiske endret seg mye siden jeg satte mine siste perser for 20 år siden, ja.. 

Selv om heller ikke denne sesongen ble så bra resultatmessig som tidsoptimisten håpet på, skal jeg ikke klage for mye etter å ha gjennomført så mye variert og morsom trening. Jeg har også gjennomført like mange konkurranser som tidligere uten skader av noe slag. Jeg (subjektivt følt) hatt utallige gode intervalløkter gjennom sesongen og hatt stor glede av å konkurrere å vanke i det store løpsmiljøet. 

Årets erfaringer til tross er jeg trolig tilbake til gammel oppskrift igjen neste år med større mengde og mer rolig trening. Litt fordi jeg liker å variere, men også fordi jeg er motivert til å prøve meg på noen lengre utfordringer igjen etter et års "fri". At andre i godt voksen alder løper fort bare ved mye rolig  trening pirrer nysgjerrigheten min. 

Det eneste som er sikkert foreløpig er at hovedmålet for løpssesongen 2026 blir halvmaraton i København søndag 20. september eller "The World Athletics Road Running Championships Copenhagen 2026" for å være helt korrekt. Først blir det et par måneder med mye rolig trening fram mot turrennsesongen som tradisjonen tro starter ved årsskiftet. God førjulstrening!

Løpskonkurranser 2025: 

Alle løp 2025 i kronologisk rekkefølge: