 |
| Elverum Grandoldboys årgang 2026. |
Etter fire dager i Vasalopp-bobla kan jeg slå fast at det ikke er mye slinger i Vasaloppet som organisasjon uansett værforhold. Det samme gjelder også i gutteklubben min i Stafettvasan, Elverum Grandoldboys. Her er det nemlig også system i skisakene.
For første gang på 10 år stilte jeg igjen til start på Vasalopp-søndagen. Dette var mitt syvende ordentlige Vasalopp, men med Nattvasan i 2018 og Öppet Spår for tre år siden så nærmer jeg meg 10-årsmedaljen. Her i første del av «Sagaen om Vasaloppet 2026» konsentrer jeg meg om fredagens teamwork.
I fjor debuterte jeg på førsteetappen i Stafettvasene med det ikke helt purunge Elverum Grandoldboys. I snitt holder vi glatt AFP-alder selv om det bare er Ivar og jeg som aller eldste som er pensjonister. Med en justering på laget stilte jeg sammen med Trond, Ivar, Helge og Inge (i etapperekkefølge) til start for å prøve å kopiere fjorårets meget gode 18. plass.
Med base i Fageråsen i Trysil i fem dager kunne vi i ro og mak ta turen til startområdet allerede på torsdag for å hente startnummer til begge begivenhetene og besiktige de første kilometerne av «fäders spår». Med de mildt sagt vekslende værutsiktene så vi imidlertid ingen grunn til å teste ski dagen i forveien. Etter nesten to måneder med stabilt vintervær endret været som vanlig ved Vasalopptider seg fra dag til dag. Spesielt var prognosene for søndagens ni mil omtrent som et svensk blinklys de siste tre dagen: «Funkar – funkar inte».
Med unntak av Ivar stilte laget med blanke ski, og det var bare å avvente siste og sikre prognosene før rill og polering ble gjort. Jeg hadde på forhånd lagt Swix Marathon Hvit Pulver med bare PS6 som grunnlag og regnet med at det ville holde i 25 km. Med 2 mm rill på bakskiene i tillegg til 1 mm var eldstemann megaklar for de første 25 kilometeren med 275 høydemeter i første gruppe kl 0700. Som jeg skrev etter fjorårets debut, er ikke stresset med 1000 løpere på start sammenliknbart med maurtua på søndagsmorgen i samme tid. Starten er også delt i to slik at 1000 nye lag slippes av gårde to timer senere, og vi vet dermed ikke endelig plassering før to timer etter egen målgang.
Med fire lagkamerater tilknyttet Forsvaret var alt «timet og tilrettelagt» som Egon ville sagt, og gutta var på vei til sitt rett etter at vi ankom Sälen i 6-tida. Jeg kunne gjøre de siste forberedelsene i ro og mak, inkludert en peptalk med de gode konkurrentene – og ungdommelige kameratene i Elverum Allstars. Med skiene lagt ut i tredje rekke var jeg i mer enn god nok utgangsposisjon med Amund klar med festevoks under skiene et par rekker bak meg.
 |
| Klar til start. Foto: Amund Sigstad |
På startsletta gir mange jernet, og jeg ség som forventet litt bakover i feltet før den første bakken som likevel kunne stakes uhindret opp uten uhell av noe slag. Klokka ble sjekket på høyeste punktet etter 22 minutter som var i underkant av tre minutter saktere enn på fjorårets porselenføre da jeg brukte 1:21:41 på hele den drøyt 25 lang etappen. I ettertid ser jeg at jeg her var nr. 214 da begge puljene hadde passert før jeg akkurat som planlagt kunne begynne å avansere.
Etter et krus på Smågan etter 48 minutter og akkurat 150. plass, fortsatte jeg i motsetning til i fjor den raske frammarsjen med relativt gode ski i vekslende mot- og sidevind med ganske vekslende føre. Jeg oppdaget tildlig at det det var tendens til sug i sporet, så det ble sporløs pigging helt til venstre i traséen.
Allerede etter 11 km var jeg seks minutter bak fjorårets passering. Trond og jeg hadde anslått at føret ville utgjøre minst ti minutter på min etappe, men selv om jeg tok ytterligere 30 plasser ble det over et kvarter mer å vente for andremann da jeg vekslet som nr. 119, altså 95 plasser lenger fram enn etter topunktet på 526 moh.
 |
| Amund og jeg på Mangsboderna etter vel utført første etappe. |
I fjor var jeg litt skuffet etter å ha klappet Trond på skulder som nr. 125, men i år visste jeg at mange lag topper laget fra start slik at min plassering på etappen ikke er så svak som det isolert ser ut som. Vi fortsatte som i fjor fremmarsjen gjennom samtlige 92 km og var 18. lag i mål i første pulje med ti minutter og samme avstand til våre tjue år yngre sparringpartnere i «byens stjernelag». Da neste gruppe var i mål ble det 22. plass til slutt, men likevel godt innafor det vi kunne si oss fornøyd med.
Både Helge og Inge har skrantet store deler av vinteren men gjorde seg ferdig med årets Vasainnsats med solide etapper fredag, mens Ivar, Trond og jeg skulle på’n igjen på søndag.
 |
| Første etappr betyr også førstemann til Mora og kan ta imot ankermann. |
 |
| Inge hadde sisteetappen i år som i fjor. |
 |
| Kjetil staker Elverum Allstars inn til en flott 13. plass. |
I god tradisjon tok vi oss tid til en liten feiring på restauranten nesten på målstreken før vi vendte nesen mot basen i Fageråsen og forberedelser til det som vi på det tidspunktet trodde skulle bli drømmeforhold med kuldegrader etter mildtværet og en drømmereise til Mora…
Fortsettelse følger plutselig i del 2!
Mellantider
| Mellantid | Klockan | Tid | Sträcktid | min/ km | km/h | Plac. | Plac. Strä. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Högsta punkten (Rolf) | 07:21:00 | 00:20:53 | 20:54 | 06:58 | 8.61 | 214 | 214 |
| Smågan (Rolf) | 07:49:04 | 00:48:58 | 28:05 | 03:16 | 18.43 | 150 | 126 |
| Mångsbodarna(Rolf) | 08:37:29 | 01:37:23 | 48:25 | 03:33 | 16.92 | 119 | 96 |
| Risberg (Trond) | 09:11:34 | 02:11:28 | 34:05 | 03:13 | 18.75 | 58 | 37 |
| Evertsberg (Trond) | 09:56:21 | 02:56:14 | 44:46 | 03:32 | 17.05 | 48 | 41 |
| Oxberg (Ivar) | 10:44:54 | 03:44:47 | 48:33 | 03:19 | 18.17 | 31 | 38 |
| Hökberg (Helge) | 11:16:47 | 04:16:40 | 31:53 | 03:28 | 17.31 | 28 | 19 |
| Eldris (Inge) | 11:52:25 | 04:52:19 | 35:39 | 03:31 | 17.09 | 22 | 26 |
| Mål (Inge) | 12:23:47 | 05:23:41 | 31:22 | 03:30 | 17.22 | 22 | 36 |
