Kanskje ikke perfekt timing for et innlegg om kosthold nå rett før alle skal kose seg med god samvitighet med jula som unnskyldning, men smørkrise, lavkarbo-fokus, mat- og diettprat og avansert matdandering provoserer meg så mye jeg må få det ut.Det går ikke an å se et underholdningsprogram på TV morgen middag eller kveld eller slå opp i et blad eller en avis uten at kosthold er tema.
Det passet derfor veldig bra at siste nummer av
Kondis hadde det som tema, for der fikk jeg endelig litt medhold: Mat er oppskrytt! I tillegg til en analyse av hva lav- og høykarbo-religionen går ut på, har Runar Gilberg en kronikk som tar galskapen på kornet under tittelen: "Hva slags kosthold har du?" Marius Bakken har også klare synspunkter om teamet som du her kan les en smakebit av på
kondis.no.
Jeg er vel heller konservativ i matveien, og bryr meg svært lite om hva jeg putter på tanken. Den største revolusjonen i mitt 30 år lange voksne liv når det gjelder kosthold har vært endringen for x antall år siden da jeg reduserte fra fire til tre brødskiver til lunsj - pga. at jeg fikk mindre matboks. En skive med brunost måtte ofres, men som på 80-tallet ligger først en med hvitost så en skive med kjøttpålegg og til den slutt den aller beste - den med Gudbrandsdalosten - G35 - klar til å nytes kl 1130.
Nå må jeg jo følge med i tide, og for å svare direkte på Runars spørsmål, har jeg lanseret et nytt og helt problemfritt kosthold: "AGIG-kostholdet" -Alt-går-i-grisen-kostholdet! Navnet skjemmer ingen heter det, og det er svært dekkende for det som funker aller best for meg. Jeg har riktig nok ikke like mye forskning som navnebror, Marius, å slå i bordet med, men basert på diverse eksperimeneter på egen skrott er det min klare konklusjon at det har relativt liten betydning hva en putter i seg og når. Jeg kan nok se langt etter sponsorstøtte fra produsenter og forhandlere av unnværlige sportsernæring etter dette, men det går faktisk like greit å yte uten å spise i det hele tatt også!!
Fakta fra et eget fem måneders mandagfaste-prosjekt er nemlig at det også går helt greit mht. trening uten å spise noe som helst et helt døgn pr. uke. Inspirert av en artikkel i "Vasaløparen" nr. 4/2010 (se faksimiler under), satte jeg i november i fjor i gang med å faste et døgn hver uke helt fram mot Vasaloppet i mars. For å teste det også under litt andre klimatiske forhold, gjentok jeg opplegget i en to måneders periode fra påske til sommerferien. Siden jeg har fri fra kroppsøvinglærer-jobben på mandager, var det naturlig å legge fasten til ukas første dag. Jeg spiste ikke noe fast føde på 22-24 timer mellom middag på søndag og middag på mandag. Jeg drakk vann og kaffe, men ikke noe drikke med næring. Regimet ble fulgt til punkt og prikke i 20 av de til sammen forhåndsbestemte 22 ukene. De to gangene jeg "sprakk" var ved en anledning da jeg var bedt på bursdag en søndagskveld, og en mandag jeg måtte på jobb pga. en planleggingsdag hvor det unntaksvis - og uheldigvis var bevertning. Begge untakene fra regimet ble gjort for ikke å "røpe" opplegget for andre enn de hjemme.
Det mest interssante for meg selv ved ekperimentet var hvordan treningen ville gå uten noe påfyll på tanken. Siden mandag er fridagen min, hadde jeg alltid en formiddagsøkt også i fasteukene og ved enkelte anledninger også to økter det aktuelle døgnet. Som jeg allerde har avslørt gikk dette veldig greit. Jeg opplevde ikke å gå tom eller å måtte redusere planlagt trening pga. mangel på næring. Det eneste ubehaget opplevde jeg hver mandag morgen i form av romling i magen ved frokosttider, men dette gikk raskt over utover formiddagen. Teoriene til Jonas Colting som referert i Vasaløparen, stemte i det hele tatt ganske bra. Jeg som ellers har problemer med magen (pga. AGIG-kostholdet ?), følte at den var mye mer i balanse og at kroppen var renset i dagene etter fastedøgnet.
Hvorfor i alle dager pine seg med slikt når en ellers kan ete det en har lyst på og kommer over? For det første tror jeg at det kan være gunstig for å trimme fettforbrenninga som forberdelser til lange løp. For det andre hadde jeg et mål om å bli mer displinert i matfatet, og for det tredje håpet jeg på et par-tre kilo lavere matchvekt.
Det første tror jeg absolutt på fortsatt, det andre beviste jeg at jeg kan greie når jeg hadde bestemt meg for det og det siste viste deg ikke å ha noen betydning. Selv om jeg prøvde å spise helt vanlig utover i uka, tok jeg nok igjen det tapte og beholdt samme vekta etter begge forsøksperiodene.
Her er alle Jonas Coltings begrunnelser for å faste og dens positive fysiske effekter:
- Jevnt energinivå hele døgnet
- Økt fettforbrenning pga. fravær av insulin
- Vektreduksjon
- Økt utskilling av veksthormonet HGH
- Bryte fikseringen på mat og spesiell ernæring
- Kjenne på sult og appetitt i stedet for rutinemessig spising uavhengig av metthet
- Fordøyelsen får hvile og blodtilstrømmingen kan dirigeres til andre deler av kroppen
- Produktiviteten forøvrig øker når alt ikke handler om mat og spising
GOD JUL ønskes alle Bakkerolfens lesere med en kjent strofe:
Nå er det jul igjen
og nå er det jul igjen.
Og jula varer helt til påske.
Nei, det er ikke sant,
for derimellom kommer faste.
