Tirsdag 27.12 ble definitivt løpsåret 2011 avsluttet for min del med Dalborgløpet, et drøyt 5 km langt løp på Gjøvik i regi av Jan Olav Endrerud. Sommerlig temperatur og Dagmars herjinger gjorde det lite sannsynlig at jeg ville fått noe ut av ei kvalitetsøkt på ski i kvisthaugen i nærområdet, så jeg tok turen over Mjøsbrua for å rette opp noe av selvtilliten etter den miserable Snøkuten for 14 dager siden. Jeg har planer om å holde beina i gang med karuselløp annenhver uke denne vinteren, så dette passet som hånd i hanske. Resten av vinteren er det nemlig Vinterjogg på Hamar midt i mellom de månedlige løpene i Snøkuten, og dessuten har jeg KM i Stangehallen i slutten av januar i kikkerten.
Det ble på sett og vis både "tap og vinn med samme sinn" for meg på Vind. (Foto: Jan Olav Endrerud)
Dalborgløpet skulle egentlig gått i en relativt lettløpt tur/retur løype fra Vind idrettsplass, men blåholke gjorde det umulig å bruke orginaltraséen som er brukt i de to foregående utgavene. Det ble derfor en ned-og-opp-rundløype med over 100 m høydeforskjell med lett første halvdel og tilsvarende hard avslutning. Med en positiv bakkeøkt i Vardåsvegen på Kongsvinger i beina fra 1. juledag, visste jeg at det i alle fall skulle være mulig å restaurere litt selvtillit etter Houmsrunden (les: Håpløsrunden) 13.12.
10 mann og ei dame var på plass i vinden på Vind midt på 3. dag jul. Jan Olav og Per var på plass og dermed var sammenlikningsgrunnlaget sikret. Her skulle forspranget fra den 11 km lange fornedrelsen mer enn halveres, og jeg la meg i rygg på Jan Olav med tre mann (Rune Kvikstad, Per Briskelund og Tor Atle Fuglerud) foran. Jeg viste at jeg kom til å komme til kort oppover igjen, men greide å rulle lett i hælene på den lommekjente makkeren så lenge det hellet merkbart nedover. Da det flatet ut ble det en liten luke som jeg i frykt for hva som ventet ikke våget å tette. Da vi etter 3 km tok fatt på den sammenhengende stigningen tilbake, var det bare å glemme det samløpet.
Jeg tok differensen til Per på løypas laveste punkt som etter 2,8 km nedoverløping var ca. 40 sekunder. På de siste 2,2 km med motbakkeløping tapte jeg til sammenlikning akkurat det dobbelte. Det ble nesten minuttet opp til Jan Olav, så jeg har fortsatt mye å hente på styrke i motbakkene. Ganske rart egentlig nå som jeg har gått såpass mye på ski! Lårene blir bare tunge. Etter at det tross alt "bare" ble henholdsvis ett og to minutter fram til Jan Olav og Per, gjorde at jeg sa meg fornøyd med Gjøvik-turen. På den drøyt doble distansen to uker tidligere var det henholdsvis fire og sju minutters fram til de to stabile målestokkene. En annen parameter er pulsnivået, som i snitt var 9 slag høyere denne gang, og jeg greide å holde meg i sone 4 i store deler av løpet.
Da har 2011 bokstavelig talt løpt fra meg, og status kan gjøres opp. Det får jeg prøve å komme tilbake til, for nå må batterienes lades med julemat og nok søvn. Godskiene må fram fra den mørke kroken i kjelleren og få seg en overhaling så de ikke tør annet enn å fyke av gårde på fredag. På årets nest siste dag skal nemlig en ny sesong stakes igang med Romjulsrennet på Sjusjøen, og så blir det harde stavtak til over påske.
Resultater på Jan Olavs blogg: Nordsinni multisport og gym
Takk for besøket, Rolf. Moro at du tok turen over!
SvarSlett